2006 KG 02.indd - Kystverket

FOTOGLIMTET 

Skandi Beta vaker i Bøkfjorden. 

Båten Skandi Beta, som Kystverket har leid inn til å inngå i statens slepebåtberedskap i nord, blir tatt ut 

av tjenesten mellom 1. april og 1. oktober. Fiskeri- og kystdepartementet har bestemt at kun to båter skal 

utgjøre beredskapen i sommerhalvåret. Skandi Beta vil nå gå over til arbeid på sokkelen, og returnere i 

slepebåttjeneste i oktober. Leieavtalen med Kystverket utgår 31.12 i år. Det er ikke tatt stilling til ev. 

fornying av avtalen. (foto: Ole Arvesen) 

Endret ordning for beredskapsvaktlaget 

1. mai implementeres den nye vaktordningen for Kystverkets 

beredskapsvaktlag. Målsettingen er å utnytte Kystverkets 

samlede kapasitet og kompetanse på en bedre måte. 

Tekst og foto Ane Eide Kjæraas 

Kystverkets vaktlag vil nå 

bestå av fi re personer, hvorav 

én av disse nå er losoldermann. 

Beredskapsvaktlaget skal nå 

få alle nødvendige fullmakter 

til å iverksette nødvendige tiltak 

ved uønskede hendelser til 

sjøs innenfor Kystverkets ansvarsområde. 

Dette medfører 

også at sjøtrafi kkavdelingenes 

operative ressurser i slike situasjoner 

koordineres i beredskapsvaktlaget. 

- Vi får nå en bedre integrert 

beredskap med færre aktører 

og færre uklarheter rundt ansvarsområder, 

sier prosjektleder 

for den nye vaktordningen Ottar 

Longva. 

ALLEREDE EFFEKTIV 

Prosessen med å få på plass 

den nye vaktordningen startet 

ved nyttår. Samhandlingen 

mellom aktørene i førstelinjeberedskapen, 

trafi kksentralen, 

beredskapsvaktlaget og los- og 

losformidling fungerer bra. 

Prosjektleder Longva er svært 

fornøyd med utviklingen. 

- Videre informasjon og opplæring 

for den enkelte aktør 

i førstelinjeberedskapen er allikevel 

viktig i året som kommer, 

avslutter han. 

Beredskapsavdelingens Ottar Longva (t.v.) og losoldermann Tore Olsen har 

begge vært sentrale i utviklingen av ny beredskapsvaktordning. 

Adresse: 

Kystdirektoratet 

Serviceboks 2, 6025 Ålesund 

Internett: 

www.kystverket.no 

Tlf: 70 23 10 00 

Faks: 70 23 10 08 

Epost: post@kystverket.no 

Infoenheten: 

kommunikasjonsdirektør: 

ola.stenvaagnes@kystverket.no 

informasjonssjef: 

ole.arvesen@kystverket.no | Tlf. 70 23 10 19 

redaktør/informasjonsrådgiver 

gro.kibsgaard@kystverket.no | Tlf. 70 23 10 16 

informasjonsrådgivere: 

ane.eide.kjeras@kystverket.no | Tlf. 33 03 48 14 

pal.are.lilleheim@kystverket.no | Tlf. 70 23 10 00 

anne.grethe.nilsen@kystverket.no | Tlf. 52 73 33 16 

webmaster: 

steve.royset@kystverket.no 

Informasjonskontakter: 

Sørøst: 

oddvar.salomonsen@kystverket.no 

Tlf. 37 00 46 34, Faks 37 02 69 49 

Midt-Norge: 

Line-Cathrin Lyng; lclyng@kystverket.no 

Tlf. 70 16 01 00, Faks 70 16 01 01 

Nordland: 

atle.roenning@kystverket.no 

Tlf. 76 06 96 10, Faks 76 07 81 57 

Troms og Finnmark: 

kristina.hansen@kystverket.no 

Tlf 78 47 74 00, Faks 78 47 74 01 

Kystverket Rederi: 

grethe.fjoertoft@kystverket.no 

Tlf 70 23 11 77, Faks 70 23 10 08 

Utgiver: Kystverkets Infoenhet 

Design: www.bragd.no 

Trykk: Hatlehols AS 

Distribusjon: Fast ansatte 

Pensjonister 

Samarbeidspartnere 

Mer info: www.kystverket.no 

NESTE KYSTGLIMT: 

• KystverkUka 06 

• Fritidsbåtfl åten 

• Røsten fra Nordland 

ETATSAVIS FOR KYSTVERKET | Utgitt av Kystverkets Kommunikasjonsavdeling KYSTGLIMT 02 - 2006 

Nye polare 

utfordringer 

2 4 8 

Loshelikopter 

havarerte 

Statsrådbesøk i 

Ålesund 

Hyllest til moloen 

KYSTGLIMT 2-06 2

DIREKTØRENS HJØRNE 

Mer tillit - 

nye oppgaver 

I Kystverket har vi både et stort og mangfoldig 

ansvar. Mange har tillit til oss, og i det daglige 

vises det gjennom alt fra losing av fartøy på en 

krevende kyst, terrorsikring i havner, beredskap 

mot akutt forurensing, overvåking og at vi er de 

maritime næringers talsmenn i Nasjonal transportplan. 

I disse dager er det nordområdene som gjelder. 

Barenshavet er regjeringens satsingsområde, og 

vi står foran en spennende utvikling i nord. 

Samtidig skal det være en balansert utvikling, der 

hensyn skal tas til miljø, næringsliv, naturressurser, 

arbeidsplasser og bosetting. Fiske, skipsfart og 

petroleumsvirksomhet skal foregå trygt og sikkert 

i god sameksistens. 

I denne sammenheng og i den nylig framlagte 

forvaltningsplanen for Barentshavet framgår det 

tydelig både hvilket ansvar og hvilken tillit Kystverket 

er vist. Vi skal overvåke og drive trafi kkontroll, 

vi utarbeider seilingsregler og seilingsleder, 

vi driver en statlig slepebåtbered-skap, gir tillatelser 

til omlasting av olje i norske fjorder, skal 

samarbeide med Russland innen oljevernberedskap 

og trafi kkovervåking. Og når etableringer 

fra Melkøya gjennomføres, er det vår oppgave å 

trygge sikkerheten med seilingsregler, losoppdrag 

og trafi kk-kontroll. 

Forvaltningsplanen, som vi også har bidratt med 

faglige innspill til, gir oss også en ny oppgave. Vi 

får ansvar for å lage en bedre statistikk og fremskaffe 

et bedre datagrunnlag til bruk i framtidige 

risikoanalyser. Og datagrunnlaget skal blant 

annet baseres på AIS, SafeSeaNet, losdatabaser 

og satellittsporing av fi skefartøy. 

Det er hyggelig å se at vi får både ansvar og tillit i 

takt med at betydningen av kyst- og havområdene 

øker. Vi har god grunn til både å være stolte og 

ydmyke i forhold til det. Nå er det vår oppgave å 

fortsette med å løse oppgavene slik at vi er tilliten 

verdig. Det er veien til enda fl ere spennende 

oppgaver. Jeg ønsker oss alle lykke til. 

Øyvind Stene 

Kystdirektør 

Forsidefoto: Ole Arvesen 

Bakgrunnsbilde: Gro Kibsgaard-Petersen 

Helikopter havarerte 

under lostransport 

Torsdag morgen 30. mars kl. 03.50 gikk alarmen 

hos Hovedredningssentralen. Helikopteret 

som skulle frakte Kystverkets los til losoppdrag, 

havarerte ved Austre Bokn i Rogaland. De fi re 

ombord overlevde ulykken. 

Tekst Anne Grethe Nilsen 

Det gikk ingen liv tapt i helikopterhavariet 

hvor en los og tre besetningsmedlemmer 

var om bord. De fi re slapp 

unna ulykken med mer eller mindre 

alvorlige bruddskader. Kystverkets 

los Torger Tengs var siste mann som 

ankom Universitetssykehuset i Stavanger 

etter å ha ligget fastklemt under 

helikopteret i overkant av to timer. 

GRUNDIG OPPFØLGING 

Kystverket iverksatte en grundig oppfølging 

av losen og hans pårørende 

i etterkant av ulykken. Sammen 

med losoldermann Kristian Larsen 

og los Rolf Magne Hausken dro 

kystdistriktssjef John Erik Hagen 

på sykebesøk til sin skadde kollega 

ved Universitetssykehuset i Stavanger 

dagen etter ulykken. 

- Det var viktig for meg å være tilstede 

og hilse på losen og hans pårørende. 

Når slike ulykker skjer har vi tett oppfølging 

av losen, pårørende og også de 

andre ansatte, fortalte kystdistriktssjef 

John Erik Hagen. 

Torger Tengs slapp fra ulykken med 

en brukket arm. Han ble skrevet ut 

av sykehuset fi re dager etter. Alle de 

forulykkede er nå på bedringens vei. 

Losen er tilbudt et grundig opplegg 

for oppfølging fremover, utformet i 

samarbeid med Bedriftshelsetjenesten. 

Kollegastøtte vil også være et frivillig 

tilbud han vil kunne benytte seg av. 

Kona Karin Tengs ble kort tid etter 

ulykken brakt til Universitetssykehuset 

i Stavanger av Kystverkets egen losbåt. 

Hun ønsker å takke for støtten hun og 

Torger har fått etter ulykken. 

GI GOD INFORMASJON 

Åpne informasjonslinjer til de ansatte 

var en prioritet for Kystverket under 

denne hendelsen. I samarbeid med 

Lufttransport AS iverksatte Kystverket 

en rekke informasjonsmøter i 

Bergen, Haugesund og Stavanger for å 

følge opp og informere de ansatte om 

hendelsen. Loser og nære kollegaer 

til Torger Tengs fi kk her oppdatert 

informasjon om hendelsesforløpet til 

havariet og tilstanden til de som var 

om bord i helikopteret. 

IKKE REDD FOR Å FLY IGJEN 

Etter innspill fra losene vurderte 

Kystverket at bruk av helikopter ved 

losoppdrag er en effektiv og sikker 

arbeidsmåte. Losene har gitt uttrykk 

for at de fortsatt ønsker å fl y ut til de 

store skipene, og bruk av helikopter til 

transport av loser vil da fortsette som 

før i Rogaland. 

foto: Lufttransport og Anne Grethe Nilsen 

Torger Tengs var på bedringens vei da kystdistriktssjef John Erik Hagen var på besøk på sykehuset dagen 

etter ulykken. 

UKJENT ÅRSAK 

- Det vil alltid være en viss grad av usikkerhet Årsaken til ulykken er så langt ikke kjent. Dette 

i vårt arbeid og dette er losene klar over. Så er nå en sak for Politiet og Havarikommisjo- 

lenge vi føler at Lufttransport gjør en god jobb nene. Disse har allerede intervjuet de fi re som 

i forhold til sikkerhet har vi full tillitt til dem, var om bord da ulykken skjedde. Helikopteret 

forteller formannen i Norsk Losforbund Jan er av typen Agusta 109E og ble innkjøpt av 

Magne Fosse. 

Lufttransport AS i 2002. 

Ga AIS-demo til sjøfolket 

Kystverket viste frem sitt 

sjøsikkerhetsarbeid under 

rekordbesøkte Sjøen for alle. 

Tekst Gro Kibsgaard-Petersen 

Midt i mars gikk den 50. ”Sjøen for alle”messa 

av stabelen på Lillestrøm. Over 59 000 

båtinteresserte besøkte årets messe, som er 

den største båtutstillingen som noensinne har 

vært avviklet i Norge. I løpet av den drøye uka 

messa varte viste ca 250 utstillere frem alt fra 

fi skekroker og kanoer til hightech elektronikk 

og påkostete fl ybridgecruisere. Kystverket var 

på plass på Sikkerhetstorget, sammen med 

Brannvesenet, Politiet og Redningsselskapet. 

Ved å delta ønsket vi å presentere vårt arbeid 

med å trygge og utvikle kysten for alle. 

GODT BESØKT 

Kystverkets stand ble godt besøkt. Mange nysgjerrige 

stoppet for å få en livedemonstrasjon 

av Kystverkets eget Automatisk identifi kasjonssystem 

(AIS). Både journalister og båtentusiaster 

lot seg imponere over teknologien 

og mulighetene, og mange var utålmodige 

etter å få tilgang til systemet i sin egen småbåt. 

(Dette må de imidlertid vente en stund på, 

siden det foreløpig ikke er besluttet åpning av 

systemet for privatpersoner) 

KONTAKTPUNKT 

Messestanden fungerte også som kontaktpunkt 

for folk som lurte på Kystverk-relaterte ting. 

Ved direkte møte med båtfolket kunne Kystverkets 

folk både drive veiledning, diskutere 

problemstillinger og i mange tilfeller løse 

enkeltsaker allerede på standen. 

- Responsen var svært positiv, forteller to av 

de involverte for Kystverket, Martin Zeiffert 

og Ketil Johnsen. Alt i alt en svært positiv opplevelse, 

konkluderer de involverte fra etaten 

vår. Så håper vi at de båtinteresserte gikk hjem 

med en følelse av at det er noen som tar vare 

på sjøsikkerheten også. 

FAKTA 

bruk av loshelikopter 

Historikk 

Kystverket har siden 1994 benyttet 

helikoptertjeneste til transport av loser 

til og fra større tankskip. En avtale om 

transport av los ble inngått med Lufttransport 

AS i november 2001, og Kystverket 

har siden den gang benyttet seg 

av Lufttransports to helikoptre stasjonert 

ved Sola og Flesland fl yplass. Sistnevnte 

brukes kun til lostransport. 

Hvorfor loshelikopter? 

For å oppnå en mest mulig sikker seilas 

for store tankskip er disse pålagt å ta los 

om bord før de kommer inn til kysten og 

inn i smult farvann. Ved å nytte helikopter 

til transport av losen til og fra disse 

skipene unngår en den risiko en bordingsoperasjon 

med losbåt i åpent og værutsatt 

farvann ville representert. Helikoptertjenesten 

har videre bidratt til en bedret 

regularitet i tjenesten ved at bordingsoperasjonene 

er mindre væravhengige. 

Hvor benyttes loshelikoptertjenester? 

Kystverket Vest dekker lostjenester for 

Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, 

Skipstrafi kken til olje- og gassterminalene 

Kårstø, Mongstad og Sture er aktuelle 

brukere av loshelikoptertjenesten. I overkant 

av 1000 losoppdrag utføres årlig 

ved bruk av loshelikoptertjeneste. 

Egne krav til loshelikopter 

Kystverket har satt en rekke krav til 

leverandøren for helikoptertjenesten, 

deriblant krav til to motorer, besetningsantall 

på to piloter og en heisoperatør, 

minimumsstandard til fl ytid, i tillegg 

til de myndighetsregulerte kravene fra 

Luftfartstilsynet. I tillegg har Kystverket 

egne sikkerhetsrutiner i forhold til losene 

under opplæringen. 

Lufttransport AS har innfridd disse kravene 

og har i tillegg egne rutiner for jevnlig 

kontroll og kontinuerlig vedlikehold. 

Kystverkets AIS-system gir en forbløffende mengde informasjon om skipsfarten. Arne Sandvik (t.v) og 

Frank Lauritsen demonstrerer det topp moderne overvåkingssystemet. (Foto: Tore Øyvind Moen, Varden) 

2 KYSTGLIMT 2-06 KYSTGLIMT 2-06 3

I løpet av dagsbesøket i Ålesund ble det både 

tur med losbåt med demonstrasjon av los-pc, 

omvisning i direktoratet, og lunsj med presentasjon 

av Kystverkets entreprenørenhet 

Kystverket Rederi, ombord på stakefartøyet 

MS ”Villa”. Møter med de ansatte, med 

arbeidstakerorganisasjonene og kontaktmøte 

mellom Kystverkets ledelse og Fiskeri- og 

Kystdepartementet (FKD) ble også avholdt i 

løpet av dagen. 

INTERESSERT MINISTER 

Underveis i programmet bød anledningen 

seg også for kystministeren til å snakke med 

mange av Kystverkets ansatte, og ministeren 

var interessert og stilte nysgjerrige spørsmål. 

- Hyggelig å få møte statsråden vår, lød 

refrenget fra de ansatte. 

Ministeren selv benyttet anledningen til å suge 

til seg kunnskap om Kystverkets mange virkefelt, 

ansvar, oppgaver og utfordringer. I talen 

sin ved fellesmøtet i direktoratet understrekte 

hun viktigheten av arbeidet med sjøsikkerhet, 

kystinfrastruktur og beredskap langs den 

lange norskekysten. 

TALTE TIL ALLE I KYSTVERKET 

Med tilstedeværelse, engasjement og humør 

talte Helga Pedersen til alle 1000 kystverkan- 

”Full pakke” 

for Helga i Ålesund 

Statsråden hadde bedt om ”full pakke” for å få mest mulig ut av dags- 

besøket hos Kystdirektoratet i Ålesund mandag 3. april. Så har da også 

Kystverket stort ansvar og mange ulike oppgaver. Mye av dette fi kk 

hun innblikk i i løpet av det tette dagsprogrammet. 

Tekst og Foto Gro Kibsgaard / Ole Arvesen satte - noen til stede, resten med mulighet for om samarbeidsprosjektene som Kystverket 

å se videoopptak av seansen på Kystverkets 

internettsider etterpå. Hun benyttet anledningen 

til å takke alle kystverkmedarbeidere for den 

viktige jobben de utfører hver dag. 

- Vi blir ikke arbeidsledige med det første, sa hun 

med et smil. Og refererte bl.a. til Kystverkets 

gode bidrag til den nylig fremlagte Barentshavutredningen, 

og utfordringene med sjøsikkerhet, 

sjøtransport og oljevernberedskap 

som ligger foran oss, også i dette området. 

SPORTY 

Ministeren fi kk overrakt sin egen losjakke, og 

ryggsekk og caps med Kystverkets merke på i 

løpet av besøket. Hun var sporty nok til å ta 

på seg capsen med det samme. Og der ble den 

værende i fl ere timer. 

OGSÅ REGIONALT FOKUS 

Etter møter både med ledelsen i Kystdirektoratet 

og de ansattes organisasjoner, gikk turen 

til Kystverkets distriktskontor i Møre- og 

Romsdal, Kystverket Midt-Norge på Nørve 

i Ålesund. Kystdistriktssjef Harald Tronstad 

presenterte her distriktets arbeidsoppgaver 

generelt, men ikke minst la han vekt på utviklingen 

av nye staker, merker og lykter i det 

nye komposittmaterialet som nå er tilgjengelig. 

Til slutt hastet Fiskeri- og kystministeren og 

hennes følge videre til Høgskolen i Ålesund 

(HiÅ). Her ventet blant annet en orientering 

og HiÅ har satt i gang og andre visjonære 

innspill innenfor Helga Pedersens arbeidsfelt 

i departementet. 

Og sist men ikke minst fi kk Helga Pedersen 

prøvd seg ved spakene i en av de svært velutviklede 

simulatorene HiÅ har. Ved spakene 

på et supplyskip manøvrerte kystministeren 

relativt sikkert inntil en oljeplattform godt 

assistert av høgskolens beste lærekrefter 

ved simulatoren. 

KYSTDIREKTØREN: 

- VIKTIG AT STATSRÅDEN KOM 

- Vi satt stor pris på besøket. Det er tydelig 

at Helga Pedersen både er en interessert og 

engasjert statsråd. Det var heller ingen tvil 

om at hun visste mye om oss før hun kom, 

konkluderte kystdirektør Øyvind Stene etter 

besøket. 

Og kystdirektøren var også tilfreds med 

opplegget for dagen. 

- Det gir en fantastisk fi n følelse når jeg 

ser hvor godt forberedt våre ansatte er på 

et slikt besøk og hvilken trygghet de har til 

faget som de presenterer. Jeg er stolt når vi 

fremstår slik. Dette var en fi n dag! 

Kystdirektør Stenes velkomsttale og statsråd 

Pedersens tale til alle kystverkansatte kan du se 

på video, fra nettartikkelen om besøket (dato 

03.04 i Nyhetsarkiv), på kystverket.no. 

Vardø VTS i rute til oppstart 

Sjøtrafi kk i forbindelse med oljebasert virksomhet er i sterk 

utvikling i nordområdene. I januar 2007 vil Kystverkets trafi kksentral 

i Vardø være i operativ drift og stå for tilsyn og kontroll 

av sjøtrafi kken i dette området. 


Som myndighet innen sivil maritim trafi kkontroll 

og overvåking etablerer Kystverket 

trafi kksentral i Vardø. Trafi kksentralen blir 

bygd for å redusere ulykkesrisiko og potensiell 

forurensing til sjøs i forbindelse med transport 

av farlig last. Vern av menneskeliv og 

det marine miljøet er en grunnleggende målsetning 

for byggingen av trafi kksentralen i 

Vardø. Prosjektet har en prislapp på 134 mill. 

kroner. 

SIKKERHET OG BEREDSKAP 

Kjerneoppgavene til trafikksentralen vil 

være kontroll og tilsyn med seilasen til skip 

i transitt som fører farlig eller forurensende 

last. Dette tilsynet er basert på nasjonale og 

internasjonale forskrifter. Sentralen vil ved 

bruk av elektroniske systemer kunne oppdage 

potensielle avvik eller unormal atferd til sjøs, 

og kunne iverksette preventive tiltak for å 

unngå farlige situasjoner. 

Sentralen vil benytte Kystverkets AIS-kjede 

som nå dekker hele norskeky-sten, og vil i tillegg 

få tilgang til data fra Forsvarets radarkjede 

i Nord-Norge. Sentralen skal dekke skipstrafi 

kken i området Rørvik til grensen mot 

Russland. Ved hjelp av det nye meldings- og 

informasjonssystemet SafeSeaNet, som Kystverket 

har etablert i samarbeid med andre 

nasjonale etater, vil trafi kksentralen i Vardø 

få tilgang til informasjon om skipets last og 

relevante data om skipets planlagte reiserute. 

LOKALT SAMARBEID 

Nylig ble Norcontrol IT valgt som leverandør 

for trafi kkovervåkingssystemene til Vardø 

350 år med fyrlys 

27.februar var det 350 år siden Norges første fyr ble tent 

på Lindesnes. Begivenheten fi kk en verdig markering med 

Fiskeri- og kystministeren, så vel som kystdirektøren tilstede. 

Tekst Knut Baar Kristoffersen 

Hovedtrekkene i utviklingen ble fl ott illustrert 

under 350-års jubileet for fyrbelysning 

i Norge på Lindesnes. 70 inviterte gjester fi kk 

høre en begeistret Fiskeri- og kystminister, 

Helga Pedersen, som tydelig ga uttrykk for 

viktigheten med å ta vare på kystens kulturarv. 

Kystdirektør Øyvind Stene la i sin tale vekt 

på fyrenes rolle i norsk historie; ikke bare som 

trafi kksentral. Kystverket vil skape en direkte 

kobling mellom den dynamiske trafi kkovervåkingen 

og mer statiske skipsdata. Dette 

vil være første gang en slik kobling blir tatt i 

operativ bruk av Kystverket. 

- Kystverket ønsker å inngå et nært samarbeid 

med andre viktige aktører i den nordlige 

regionen, og ta nytte av Telenors eksisterende 

kystradiokjede. Samlokalisering med Vardø 

Radio åpner for spennende muligheter for 

begge parter, sier prosjektleder Terje Alling 

ved Sentral los/VTS avdeling i Kystverket. 

- I første omgang tar vi sikte på å samarbeide 

om bruk av kystradiokjeden, samt etablere et 

godt vaktfellesskap for operatørene. Etter hvert 

som vi er kommet i gang kan det bli aktuelt å 

utvide samarbeidet, fortsetter Terje Alling. 

nødvendige installasjoner for sjøsikkerheten, 

men også som del av en maritim infrastruktur 

som var forutsetninger for at Norge var rustet 

til selvstendighet. Dessuten understreket han 

Kystverkets utfordringer med å skape ny alternativ 

bruk ved fyrstasjonene. Etatsmuseet 

på Lindesnes vil gi muligheter til å vise 

frem Kystverkets virksomhet i et utviklingsperspektiv, 

der gammel og ny teknologi 

formidles til et bredt publikum. 

SATSER PÅ GOD IT-UTNYTTELSE 

Vardø trafi kksentral etableres som en del av 

en større satsing på sikkerhet og beredskap. 

IT-verktøyet som vil bli installert sikter på 

å veilede og avlaste trafi kklederne i situasjoner 

hvor sikkerhet står på spill. Kystverket 

satser videre på installering av databaserte 

støtteverktøy som forbedrer og sikrer fl yt av 

informasjon både på land og til sjøs. 

Bemanningen vil i første omgang bli åtte trafi kkledere 

og en operativ leder. I mai 2006 starter 

disse kandidatene en praksisperiode ved en 

av Kystverkets fi re andre trafi kksentraler. Det 

fi re måneder lange opplæringsprogrammet 

inkluderer en kursperiode i Haugesund, og en 

del orienteringer lokalt i distriktet. Operative 

tester og oppstart av trafi kksentralens systemer 

vil fi nne sted fra oktober i år. 

Sjøsikkerhetsavdelingen i Kystdirektoratet er 

oppdragsgiver og ansvarlig for styringsgruppen, 

mens Sentral los og VTS avdeling i 

Kystverket Vest har prosjektledelse og står for 

utbyggingen av trafi kksentralen. Kystverket 

Troms og Finnmark vil få ansvaret for den 

daglige driften når trafi kksentralen blir operativ. 


Nye polare utfordringer 

- oljeomlasting i Bøkfjorden 

Tekst og foto 

Tekst og foto 

Ole Arvesen 

Vi var med på den tredje omlastingen i rekken. 

I mange-og-tyve minusgrader og stiv kuling i 

polarnatta. 

- Det er artig å gjøre noe litt annet enn vi 

driver med til daglig, sier Kystverkets los Inge 

Sætrevik som er med. 

Etter en knakende tur ut i Varangerfjorden, 

gjennom is og bølger med losbåten ”Østvern”, 

ble den 228 meter lange Panama-registrerte 

tankeren ”Perseverence” synlig straks før midnatt. 

Vind, vann (som straks blir til is), kuldegrader og 

natte-mørke gjør landkrabber til machomenn, 

før vi etter noen hundre skritts vandring på 

dekk plutselig befi nner oss i en totalt annen 

verden – i varmen på broa på et nytt, topp 

moderne tankskip. 

ERFARING FRA TRONDHEIM OG DANMARK 

Mens statslos Inge Sætervik hilser på skipper 

Krzysztof Opiela fra Polen, setter opp medbrakt 

los-PC og peiler ut seilingskursen, siger 

Nytt opplæringsprogram for slepeberedskap 

Kystverket utformer nå, i samarbeid med sentrale maritime aktører, et 

kystberedskapskurs. Nå skal personell som inngår i slepeberedskapen kunne 

tørrtrene på en mengde slepescenarier, fra ”broa” i en simulator i Trondheim. 

Anne Grethe Nilsen 

Kurset tar sikte på å videreutvikle god praksis for 

gjennomføring av slepeoperasjoner under ekstreme 

værforhold. Den første simulatorøvelsen 

som skal inngå i kurset, ble utprøvd 5. april ved 

Ship Manoeuvering Simulator Center (SMS) i 

Trondheim. Kystvakta, Buksér og Berging og 

Knutsen OAS Shipping er involvert i prosessen og 

deltok i evalueringen av den første simulasjonen. 

Andre samarbeidspartnere er rederiet Østensjø 

og Landsdelskommando Nord-Norge. 

6 KYSTGLIMT 2-06 

”Perseverence” rolig inn fjorden helt upåvirket 

av de polare omgivelsene. 

- Vi har skaffet oss erfaring gjennom besøk 

i Danmark utenfor Frederikshavn, der tilsvarende 

operasjoner foretas, samt gjennom 

trening i Manoeuvring Simulator Centre AS 

(SMS) i Trondheim, forklarer Sætrevik. 

Den rutinerte losen, med ni sesonger i disse farvannene 

bak seg, føler seg trygg i forhold til hvordan 

omlastingen og forutsetningene for denne 

jobben er tilrettelagt. En forutsetning er eskorte 

inn fjorden av tre slepebåter. Denne natta hadde 

”Lupus” festa slep akterut mens ”Kraft Johanssen” 

og redningsskøyta ”Ulabrand” fulgte opp 

på nært hold. I tillegg vaket slepebåten ”Beta” på 

fjorden sammen med et Kystvaktskip. 

Etter å ha lagt ”Perseverence” trygt på plass 

sør for Reinøya i Bøkfjorden, er det ny tørn for 

Inge Sætrevik og losbåtførerne i ”Østvern” til 

ventende ”Riga” ute i Varangerfjorden. Om et 

døgns tid skal den ta gasskondensatet som nå er 

om bord i ”Perseverence” videre til Rotterdam. 

Formålet bak det nye undervisningsopplegget 

er å gripe fatt i forbedringspotensialer innen 

kompetanse og sikkerhet for slepeberedskapen 

i Norge. 

- Retningslinjene som har kommet på bordet 

er basert på erfaring fra slepebåtberedskapen 

siden oppstarten i 2003, opplyser losoldermann 

Ulf Klevstad. 

Kurset består av en teoretisk- og en simulatordel. 

Simulatortreningen sikter på å trene personell 

i best mulig slepebåtpraksis ved å demonstrere 

en rekke aktuelle slepebåtscenarier. Mens den 

teoretiske delen blant annet vil fokusere på 

regelverket for den nasjonale beredskapen, 

Kystverket og Statens Forurensningstilsyn har gitt tillatelse 

til 25 omlastinger i Bøkfjorden ved Kirkenes. Ny oljeomlasting 

i Arktis viser tydelig hvilken rolle nordområdene er i ferd 

med å få som et betydelig globalt energireservoar. 

ISUTFORDRING 

I polarskumringen glir latviske ”Riga” nesten 

umerkelig opp på siden av ”Perservence” 

under halvmånen. Det viser seg snart at isen 

skaper problemer for tilpasningen mellom de 

to skipene – og det går en ekstra time eller 

to før fartøyene kommer nær nok til å kunne 

koble seg sammen og starte omlastingen. 

- Noe kan man lære i simulatorer og i Danmark, 

praktisk erfaring for slike ting får vi bare her, 

sier Sætrevik etter vel gjennomfort oppdrag 

utpå neste formiddag. 

Høyteknologi gir mulighet til å trene på 

dramatiske scenarier uten båt. 

sikter den praktiske delen på å dra frem en rekke 

scenarier fra aktuelle hendelser for å legge opplæringen 

så godt som mulig opp mot virkelige 

aksjoner, og på sikker jobbanalyse. 

- Under simulatortreningen har du mulighet til 

å prøve og feile. Dette er noe en ikke har tid 

eller lov til å gjøre i en reell slepesituasjon, sier 

nautisk rådgiver i Kystverket, John Kristian 

Lønning, som ved fl ere anledninger har ledet 

øvelser innen slepeberedskap i Nord-Norge. 

For Kystverket vil et konkret opplæringsprogram 

føre til økt kunnskap om slepeberedskap 

for hele organisasjonen og de partene Kystverket 

samarbeider med. Kurset vil gi personell både 

med og uten detaljert kjennskap til slepeberedskap 

mulighet til å øve på kompliserte scenarier. 

Nytt posisjoneringsutstyr 

Opplysninger om den geografi ske posisjon til et navigasjonsobjekt er en 

av Kystverkets viktigste leveranser til brukerne. Nå skal det anskaffes nytt 

utstyr for å defi nere posisjonene. 

Tekst Petter Andersen / Gro Kibsgaard-Petersen 

FFM utlyser nå en anbudskonkurranse om 

levering av posisjoneringsutstyr til bestemming 

av dette. Utstyret skal basere seg på våre 

kjente satellittnavigasjons systemer som GPS 

og GLONASS samt det planlagte GALILEO. 

TIL ARBEIDSFARTØYENE 

Utstyret skal i første rekke nyttes på våre utførende 

enheter i deres arbeid på den maritime 

infrastrukturen. Slikt arbeid kan være skjerming 

av fyr og lykter og posisjonering generelt 

av navigasjonsobjekter. Utstyret vil også være 

til hjelp ved posisjonering av borerigg og andre 

enheter og fartøyer under arbeid i felten. 

ITS med maritimt fokus 


SKAL GI BEDRE INFORMASJON 

Alle navigasjonsobjekter levert av Kystverket 

skal ha riktig posisjon i henhold til 

nasjonale og internasjonale bestemmelser. 

Kystverket har utført posisjoneringsarbeidet 

på en best mulig måte med det 

utstyr våre fartøy har vært satt opp med. 

Strengere krav om kvalitet gjør at Kystverket 

trenger å anskaffe mer tilpasset 

utstyr. Sjømerkene publiseres for brukerne 

i sjøkart, enten papirkart eller elektroniske. 

KVALITET 

Det er i dag ikke mulig å angi kvaliteten på 

de data vi har om posisjon på en tilfredsstillende 

måte. Nyanskaffelsen vil sikre 

kvalitet i dette arbeidet og Kystverket vil 

bli i stand til å kontrollere og dokumentere 

data på egne navigasjonsobjekter. 

Etter konferansen om Intelligente Transport Systemer (ITS) i Trondheim 

i mars, jobbes det nå med å etablere en egen Maritim gruppe i ITS 

Norway. - Spennende for Kystverket, sier styreleder Lidvard Måseide. 

155 deltakere fra departementer, etater, forskningsinstitusjoner 

og næringsliv innen transportformene 

vei, bane, luft og sjø deltok på 

den årlige konferansen om Intelligente Transport 

Systemer (ITS). Foreningen ITS Norway, 

der Kystverket er en av ni stiftere, stod for 

arrangementet i Trondheim 8. til 9. mars.. 

Det var to egne parallelle sesjoner for bruk 

av IKT innen maritim ITS, og ca 35 deltakere 

fulgte disse. Dette har blitt fortsettelsen av 

den tidligere Fargis-konferansen, og har et 

potensiale til å utvikle seg videre. 

STIFTER MARITIM FAGGRUPPE 

ITS er et satsingsområde også i NTP sammenheng. 

En gruppe bestående av Kystverket, 

Fundator, SINTEF/MARINTEK og ITS-Norway 

fi kk i oppgave å planlegge et stiftelsesmøte 

for en egen Maritim Faggruppe innen 

ITS. Møtet blir 27. april hos ITS Norway i 

Oslo (i SFT’s lokaler på Helsfyr). 

- På denne måten håper vi også at interessen 

innen maritim sektor, til å bli medlem i ITS 

Norway øker, sier Lidvard Måseide, styreleder 

i ITS Norway. Kystverkansatte er velkomne 

til å delta! 

Trygve Roll-Hansen fra Samferdselsdepartementet mottar 

ITS Prisen 2005 av styreleder i ITS Norway, Lidvard 

Måseide. (Foto: ITSNorway) 

RASJONALISERING 

Det vil bli lagt vekt på at posisjoneringsutstyret 

skal være enkelt og fl eksibelt for 

operatøren. Interoperatibelt og lett kunne 

integreres i et nautisk fagsystem for planlegging, 

gjennomføring, kontroll og dokumentasjon 

av utført arbeid. Et integrert fagsystem 

skal nyttes til leveranser av kvalitetsdata 

direkte mot FDV – forvaltning drift og 

vedlikeholdssystem. Ved anskaffelse av slikt 

utstyr vil vi rasjonalisere arbeidet med skjerming 

og posisjonering betydelig. Dette vil også gi 

seg utslag hos distriktene, FFM og selvfølgelig 

i Sjøkartverket. Alle disse enheter utfører i 

dag et manuell arbeid på disse data. Dobbeltarbeid 

og tvilsom kvalitet fjernes. 

Anbudsfrist er satt til 24.04.06 

NYTT, EGET FORSKNINGSPROGRAM 

Samferdselsdepartementet og Norges Forskningsråd 

arbeider nå med et forprosjekt for å 

få til et eget forskningsprogram for næringslivets 

transporter og ITS, der de foreslår å 

bruke 60 mill. kr. over 4 år. Det er spennende 

for Kystverket at man nå satser på et eget 

forskningsprogram innen økt bruk av IKT i 

transportsektoren. Mer fra ITS Konferansen 06: 

www.itsnorway.no 

KYSTGLIMT 2-06 7

Tekst 

Reidun Kjelling Nybø, 

utviklingsredaktør i Avisa Nordland 

«Farlig åpent la de byen» synger vi i Bodøsangen. 

Steinfyllingen skulle bøte på den åpne 

beliggenheten og skjerme byen fra storhavet. 

Arbeidet med Bodøs molo startet allerede i 

1892 av Statens havnevesen. Vidunderet sto 

ferdig i 1904, og moloens 100-årsdag ble 

behørig markert høsten 2004. 

En tur på moloen er akkurat passe lang eller 

kort. Det kommer an på hvor du starter turen. 

Noen ganger går du kjapt for å holde varmen. 

I vinterkulde og kuling. Andre ganger går du 

i kø på moloen, nikker til høyre og venstre og 

stopper opp for å ta en prat. For kjærligheten 

til moloen er jeg slett ikke alene om. Du trenger 

ikke å oppholde seg lenge i denne byen før du 

oppdager byens mest populære turløype. 

Den tida vi går inn i nå er høysesong for molotilbederne. 

Nå varmer marssola akkurat sånn 

passe. Vi vender nesen bort fra fjellet og ned mot 

fjæra. Vi kan gå hele moloturen uten å måtte 

tråkke i søledammer og skli på isen. Vi kan gå 

Hyllest til moloen 

Øyvind Stene takker av... 

Kystdirektør Øyvind Stene har bestemt seg for ikke 

å søke ny åremålsperiode når den nåværende går ut i 

midten av oktober. 

Ære være Bodømarka. For alle de fl otte naturopplevelsene 

den gir oss. Men måtte jeg velge min favoritt-turløype i 

Bodø, ville likevel valget falt på betongunderlag og urbane 

omgivelser. Moloen. Hvilken genial oppfi nnelse! 

der en solblank søndag og møte hurtigruta. 

Det fl otte med moloen er at den passer for alle. 

For barnevognhjul, pappaføtter i goretex og 

stilletthæl-kledde dameføtter. For barnestøvler 

og kalosjer, for rullator og stokk. De aller 

sprekeste joggeskoene kan kanskje bli hindret 

av slentrende spasersko i kø på de mest populære 

turdagene, men hvis du vil være nesten 

alene på moloen, er det bare å ta en tur dit i den 

blå ettermiddagstimen en hverdag. Det er fl ott, 

det også, å ha hele moloen for seg selv. 

Å gå tur på moloen er muligens en klisjé. Men 

noen klisjeer lever vi godt med. Hvis Glasshuset 

og torget er Bodøs hjerte, så må moloen være 

den mest livgivende blodåra, selve aorta. Uten 

den, ingen levende by. Derfor er det så viktig at 

moloen og området rundt den blir tatt vare på. 

Moloveien må fungere som en inngangsport til 

moloen, ikke et stengsel. Og fortsatt er det et 

stykke vei å gå før vi har en havnepromenade 

å være stolt av, ved starten av moloen. Her 

kan vi lære litt av vår nabokommune på indre 

strøk. Fauske er i ferd med å få en fl ott havnepromenade, 

ei turløype midt i byen som sikkert 

vil bli mye brukt. 

Jeg har mange gode minner fra moloen. 

Bademinner. Nordlandspils-minner. Tropenattminner. 

Men også minner om regn og sørvestkuling 

og oljehyr. Jeg har danset på moloen, 

syklet, gått og stått helt i ro på moloen. Jeg har 

småløpt utover på vei til fi sketur og stått ytterst 

på moloen og hørt jubel helt fra Aspmyra. Når 

våren kommer skal jeg sitte helt i ro på den 

nye benken som er montert der ute på moloholmen, 

og nyte min private regnskur, takket 

være skulpturmaker Jeppe Hein. Moloen i 

Bodø er langt mer enn ei enkel steinfylling! 

Foto: Bodø havn, Bodø kommune og Kystverket 

- Det er vemodig. Jeg er glad i jobben og stolt over 

Kystverket og det vi har fått til. Men det er tøft og 

familiemessig vanskelig å ha famile og vennemiljø i Osloområdet, 

mens jobbstedet er Ålesund, sier Stene etter at 

han har tatt sin beslutning. Stillingen som ny kystdirektør 

lyses trolig ut om kort tid. 

Ny avdelingsdirektør 

– ny avdeling 

Han ble ansatt som avdelingsdirektør for Kystavdelingen, 

og begynte i stilingen 1. januar. Men allerede 15. mars var 

Arve Dimmen på plass i ny jobb; som avdelingsdirektør for 

Sjøsikkerhetsavdelingen. 

Tekst / Foto 

Pål Are Lilleheim / Steve Røyset 

Men endringene er ikke så radikale som de 

kan virke ved første øyekast. To enheter er 

nå skilt ut fra Kystavdelingen, og den gjenværende 

avdelingen har fått nytt navn: Sjøsikkerhetsavdelingen. 

- Vi har nå en organisering som gjør at 

avdelingen jeg sitter i kan ha økt fokus på 

sjøsikkerheten – en rendyrking av den operative 

kjernevirksomheten, sier Arve Dimmen. 

Sjøsikkerhetsavdelingen har ansvaret for 

lostjenesten, trafi kkontrolltjenesten, utbygging, 

navigasjonsinfrastruktur, navigasjons- 

og meldingstjenester samt kultur- og eiendomsforvaltning. 

FRA FORSVARET 

Den nye avdelingsdirektøren har en allsidig 

bakgrunn fra Forsvaret. I 1987 begynte han på 

studier ved NTH i Trondheim, der han gikk ut 

med sivilingeniørtittel i 1991. Fagområdene 

han tok utdannelse innen var elektronikk, 

radiokommunikasjon, radar og navigasjon. 

I 1992 avtjente han verneplikten ved Forsvarets 

forskningsinstitutt (FFI), og ble etter det sivilt 

ansatt som forsker. - Ved FFI jobbet jeg innen 

radar, elektronisk krigføring og overvåking, 

forklarer Dimmen. 

Etter at han var ferdig ved FFI i 1997 fortsatte han 

i Forsvaret. Utviklingsprosjekter, anskaffelsesprosjekter, 

operativ drift, utredninger, 

forskning og utvikling har i hovedsak vært 

områdene han jobbet med. Stillingene han 

har besatt har vært prosjektleder, kontorsjef, 

seksjonssjef og seniorrådgiver. 

De siste tre årene, frem til sommeren 2005, 

var Dimmen stasjonert i USA. Der jobbet 

han som liaisonoffi ser, og var kontaktpunktet 

mellom US Air Force og Forsvaret. 

MYE NYTT 

Dimmen har med andre ord mye med seg i 

bagasjen når han nå er i gang med sitt virke 

som avdelingsdirektør i Kystverket. Det har 

likevel vært mye nytt å sette seg inn i. 

- Erkjennelsen av at det er en enorm bredde 

innenfor de oppgavene som ligger til avdelingen, 

er vel det som befestet seg raskest. Men de 

første ukene fi kk jeg brukt en del tid til å reise 

rundt for å besøke forskjelle enheter og treffe 

folk, noe som ga meg mye, forteller Dimmen. 

- Rollemessig føler jeg meg ganske komfortabel. 

Jeg er vant til å jobbe innen strukturen som 

er i avdelingen, både med tanke på teknisk 

operativt grensesnitt og den desentraliserte 

struktur innen avdelingens ansvarsområde, 

sier han videre. 

TEORI OG PRAKSIS I SAMARBEID 

En av de viktigste erfaringene som Dimmen 

har gjort seg, føler han, er at han så langt i 

yrkeskarrieren ikke har vært avsondret i et 

miljø som utelukkende har vært akademisk. 

Hele tiden har det å jobbe tett sammen med 

operative miljøer vært viktige deler av arbeidet 

han har vært involvert i. Disse erfaringene 

ønsker han å videreføre i sin nye stilling. 

- De beste forutsetningene for videreutvikling 

har man når operative og tekniske miljøer møtes 

med gjensidig respekt for hverandres erfaringer 

og kompetanse. Jeg tror forholdene ligger til 

rette for dette i Kystverket, sier Dimmen. 

I begynnelsen vil det være nok av utfordringer 

knyttet til å fullføre allerede pågående arbeider. 

– Noen er i ferd med å sluttført fra vår side, som 

arbeidene med påbudte seilingsleder og farledsnormalen. 

Et fantastisk stykke arbeid er lagt 

ned. Vi har også mange større og interessante 

prosjekter som er midt i løpet, som jeg nå er 

en del av. Innenfor lostjenesten er det et stort 

arbeid i gang, og i løpet av året skal trafi kksentralen 

i Vardø bli operativ. Dette er viktige og 

spennende prosjekter, mener Dimmen, som med 

glede og entusiasme tar sin rolle i arbeidet. 

- Jeg er veldig imponert over det jeg har sett 

så langt. Entusiasmen er stor, og vi har mange 

dyktige personer som legger sin ære i arbeidet. 

Den største delen av personellet som jobber 

innen sjøsikkerhetsavdelingens ansvarsområde 

jobber i ”den spisse enden”, ute i 

felten, og gjør et imponerende arbeid. Det 

er disse - som opplever risiko, som står på i 

all slags vær langs hele vår unike kyst - som 

representerer det Kystverket som kystens folk 

verdsetter. Bak disse legger vi et støtteelement 

og et planleggingsarbeid som gjør oss i stand 

til å utføre oppgavene på beste måte, avslutter 

Dimmen. 


Mer norsk-russisk 

samarbeid 

I forbindelse med den 

russiske statsminister Mikhail 

Fradkovs besøk i Norge i 

mars, ble det undertegnet 

avtale om styrking av det 

norsk-russiske samarbeidet 

for sjøsikkerhet i Barentshavet. 


FELLES OVERVÅKING OG INFO 

Undertegningen av avtalen innebærer at 

det etableres et felles norsk-russisk overvåkings- 

og informasjonssystem, Barents 

VTMIS, for å sikre rammene for oljetransport 

i nord, sier fi skeri- og kystminister 

Helga Pedersen. 

Systemet har som mål å få bedre oversikt 

over hvilke fartøyer med hvilken last som 

trafi kkerer området, samt en gjensidig 

informasjonsutveksling for å sikre høyest 

mulig grad av sjøsikkerhet i Barentsregionen. 

Systemet baseres blant annet 

på utveksling av data om automatisk 

identifi sering av skip (AIS-data). Fra Kystverkets 

side har bl.a. Lidvard Måseide og 

John Erik Hagen bidratt til underlaget for 

avtalen; gjennom deltakelse i en norskrussisk 

arbeidsgruppe. 

- Underskrivingen av denne avtalen er 

en viktig begivenhet sett i forbindelse 

med trafi kksentralen som nå etableres 

i Vardø og de oppgavene den skal ha, 

kommenterer kystdirektør Øyvind Stene. 

KAN FOREBYGGE ULYKKER 

Kystdirektøren understreker også: - Et 

godt og nært samarbeid med Russland 

er helt nødvendig for å opprettholde sjøsikkerheten, 

forebygge ulykker og å 

kunne reagere raskt dersom ulykken er 

ute i de nordlige sjøområdene. 

Melbu havn skal 

”bli ny” 

Tekst ole.arvesen@kystverket.no 

Innseilingen til Melbu havn ligger 

åpent til for påkjenning fra sørvest. 

For å gjøre det roligere og tryggere 

ved kaiene, skal det gamle innløpet 

nå lukkes og ny innseiling etableres 

på østsida av Svinøya. 


Det ble nylig arrangert anbudsbefaring for Melbuarbeidet. 

En håndfull nordiske selskaper har 

så langt meldt sin interesse. Representanter for 

Boskalis Swe AB, Sjøentreprenøren AS, Skanska, 

Secora AS og Mesta AS var til stede under befaringen 

i Melbu i går. 

- Havnebassenget er tidligere, som første del av 

prosjektet, utdypet til 8 m med kostnad på ca 28 

mill kr., forteller senioringeniør i Kystverket avd. 

utbygging, Tone Sivertsen. 

Den nye innseilingen skal ha varierende 

dybder mellom 8 og 9,6 meter. I tillegg skal ferdigsprengte 

masser fra tidligere sprengning tas opp 

i et begrenset område i indre del av innseilingen 

og i området innenfor. Det skal bygges sammenhengende 

dekningsverk fra vest mot øst, på utsiden 

av Svinøya. Dekningen ender i en ny molo som 

skal skjerme den nye innseilingen. 

Fristen for å komme med anbud er 2. mai. Entreprenøren 

som får tilslaget vil kunne starte arbeidet 

i juli. Man forutsetter en bevilgning over 3 år, men 

åpner for forskuttering. Oppmerkingsarbeid vil 

skje når anleggsarbeidet er avsluttet i 2007-2008. 

På bunnen av teksten: For mer om prosjektet se 

kystverket.no (Nyhetsarkiv) 

Fra anbudsbefaringen 

Verdiar på dagsorden 

Kva skal vere Kystverket sine 

grunnverdiar? Det var tema 

for årets mellomleiarsamling 

i Ålesund. Samlinga markerte 

starten på ein verdiprosess 

heile etaten skal ta del i. 


Arbeidet med utarbeiding av overordna 

mål og strategiar for Kystverket vart 

nyss avslutta. Som ei forlenging av dette 

arbeidet vil leiinga no sette fokus på kva 

for grunnverdiar vi som enkeltpersonar 

og som etat til saman skal vere tufta på. 

FELLES HALDNINGAR 

Kva for felles oppfattingar og haldningar 

skal kjenneteikne Kystverket? I løpet av 

to dagar vart nærare 60 leiarar frå heile 

etaten utfordra til å tenke og meine noko 

om dette. Og dette er spørsmålet vi alle 

no bør stille oss. Temaet er satt på dagsorden, 

og skal utover våren bli ei nyttig 

meiningsbryting som kan ende i ei felles 

forståing i heile etaten vår. 

I løpet av samlinga tok dei opp etikkdilemma 

som vi kan oppleve i kvardagen 

– korleis kvar enkelt taklar kvardagsproblem 

på jobb. 

- Det er nyttig og lærerikt å sjå på korleis 

vi handlar i det daglege, som enkeltpersonar 

og som avdeling, sa mange av 

mellomleiarane i løpet av seansane. 

KVA NO? 

Kystdirektøren ønskjer at alle einingar skal 

ha ein lik prosess; sjå på dei nye etiske retningslinene 

for statstenesta, og jobbe med 

temaet verdiar og etikk både på personleg-, 

avdelings- og lokalt nivå. Målet er at alle i 

Kystverket gjennom denne prosessen skal 

bli bevisst på kva for verdiar som er viktige 

i jobben ein gjer, og at vi skal einast om 

eit sett med etiske retningsliner for korleis 

vi jobbar i det daglege. Slik vil vi fungere 

stadig meir som eitt lag, kjenne oss del av 

eit felles-skap og soleis framstå på lik måte 

- ein god måte - for verda utanfor. 

Glomma: olje og is 

Natt til 4. mars rant om lag 13000 liter tung fyringsolje ut fra industrianlegget 

Borregaar og ut i Glomma. Området opplevde temperaturer ned i – 19 grader 

den natta. Dermed ble en velkjent problemstilling aktualisert: oljevern og is. 

Tekst og foto Ane Eide Kjæraas 

Oljeutslippet i Glomma i mars utløste en lokal 

oljevernaksjon. Kystverket bidro med fartøyet 

Oljevern 03 og rådgivende personell. I tillegg 

ble Kystverkets overvåkningsfl y satt inn for å 

overvåke utviklingen fra lufta. 

VANSKELIG MED OPPTAK 

Det tok ikke lang tid før observasjonene av 

oljeskadet sjøfugl strømmet inn. Det antas 

at så mye som 1000 sjøfugl ble rammet av 

oljeutslippet. Derimot var det lite annen olje 

og oljefi lm som ble observeres på vannet og 

fra lufta. Et par steder ved Glommas utløp 

viste det seg en tynn, brun skorpe på isen og 

kun stedvis små klumper med olje innbakt i 

isen. Dermed ble det tidlig avklart at mekanisk 

opptak av olje ikke var hensiktsmessig. 

Bedre maritime tjenester 

Kystverket og Sjøkartverket utvider samarbeidet gjennom 

økt deling av sin maritime informasjon. Målet er mer 

effektivt arbeid med sjøsikkerhet og sjøtransport. 


Det er en gjensidig erkjennelse fra Kystverket og 

Sjøkartverket at de to etatene må effektivisere 

sitt samarbeid for bedre å kunne møte brukernes 

krav til en effektiv og kvalitetssikret informasjonsformidling 

for kyst- og sjørelaterte spørsmål. 

NÆRE SLEKTNINGER 

Samlet fremstår Kystverket og Sjøkartverket 

med hvert sitt bidrag til den nasjonale infrastrukturen 

langs kysten. Kystverket og Sjøkartverket 

er i fellesskap de viktigste bidragsyterne 

av data som ligger til grunn for Sjøkartverkets 

produkter. Kystverket bidrar med opplysninger 

om fyr og merker (med mer), mens Sjøkartverket 

bidrar med opplysninger om dybder 

og kystkontur. 

- For å få opp én liter 

olje måtte vi minst ha 

tatt opp ett tonn med is, 

sier Arvid Reinertsen fra 

Beredskapsavdelingen. 

Reinertsen var én av fagrådgiverne 

som bistod 

det lokale IUA i Østfold 

under aksjonen. 

Arvid Reinertsen 

FÅ TEKNISKE LØSNINGER 

Problemet med is under oljevernaksjoner har 

lenge vært diskutert i fagmiljøet. I tillegg til å 

være til fysisk hinder under en aksjon, vil olje 

som fryses inn i isen være svært vanskelig å 

håndtere. Oljen kan også legge seg under isen 

og dermed bli utilgjengelig for opptak. Det 

fi nnes svært lite teknisk oljevernutstyr tilpasset 

SKAL DELE ALL MARITIM INFORMASJON 

Kystverket og Sjøkartverket skal gjennom et 

utvidet samarbeid tilby integrerte maritime 

tjenester som styrker sjøsikkerheten, og utvikler 

og effektiviserer samferdsel og forvaltning i 

norske kyst- og havområder. De to etatene 

arbeider med å etablere en felles infrastruktur for 

maritim informasjon, kalt INMAT-prosjektet 

(Integrerte Maritime Tjenester). Hensikten er 

å forbedre og effektivisere tjenestene i begge 

etater gjennom utvidet samarbeid. 

SAMARBEID PÅ MANGE FAGFELT 

Prosjektet er delt opp i ulike faser som til sammen 

tar for seg 10 ulike virksomhetsområder i 

Sjøkartverket og Kystverket. 

Hele Hele INMAT-prosjektet har en tidsramme 

har på 5-6 år. For mer om samarbeidet, se 

kystverket.no (Nyhetsarkiv – 10.03 2006) 

olje i is. Ved SINTEF i Trondheim har man også 

drevet noe forskning på området. Finland og 

Canada er blant nasjonene som har drevet mest 

med utvikling av mulige løsninger på denne 

problemstillingen. 

FREMTIDIG UTFORDRING 

Fredag 31. mars åpnet regjeringen opp for 

oljevirksomhet i Nordområdene. Samtidig har 

tankbåttrafi kken fra Russland langs norskekysten 

økt kraftig. Reinertsen ser viktige oppgaver 

og utfordringer for Kystverket i fremtiden 

med tanke på oljevern i kalde og isfylte strøk. 

- Vi vet en god del om olje og is, men det er helt 

klart behov for mer forskning og utvikling på 

dette området, avslutter Reinertsen. 

10 KYSTGLIMT 2-06 KYSTGLIMT 2-06 11 

Olje frosset på is 

Oljevern 03

Torungen fyr 

blir sydligste turisthytte 

Store Torungen er ikke lengre bemannet fyr. Nå blir fyrstasjonen 

Norges sydligste turisthytte. Åpningen ble gjort av Kristin Krohn 

Devold, generalsekretær i Den Norske Turistforening, 29. mars. 

Tekst / Foto 

Torstein Olsen / Ketil Johnsen 

Onsdag 29. mars åpnet Den Norske Turistforening 

den 13. hytten i Arendal og Oppland 

turistforening. Dette ble markert med arrangement 

på Store Torungen fyr. Fyrstasjonen blir 

nå leid ut til trekløveret Lille Torungens venner, 

Arendal og oppland turistforening (AOT) og 

Mørland & Karlsen (M&K). Det er nå mulighet 

for å leie både på Lille og Store Torungen. 

AVBEMANNET, MEN IKKE AVFOLKET! 

Godt samarbeid med leietakere er viktig for å få 

hjelp til å ta godt vare på kulturminnene. Nå når 

etter hvert alle fyrstasjonene blir avbemannet, er 

det viktig at vi får inn leietakere som kan hjelpe 

oss å ta vare på disse viktige kulturminnene, sa 

Frode Seiersnes under åpningen av turisthytta 

på Torungen. Den alternative forvaltningen skal 

sørge for at mange fl ere får glede av disse fl otte 

stedene, og det legges ned mye arbeid og innsats 

fra leietakernes side for at fyrstasjonene kan ta 

imot nye brukere. 

VERDIG MARKERING 

Den værmessig grå dagen ble et stort lyspunkt 

med et vellykket arrangement, etter hvert som 

tåka lettet og sola kikket fram. Turistforeningens 

generalsekretær Kristin Krohn Devold stod 

for den offi sielle åpningen av turisthytta. Innbudte 

gjester fra Kystverket, Arendal kommune, 

Aust-Agder Fylke, Sparebanken Sør, Mørland 

& Karlsen, Arendal og Oppland turistforening, 

Lille Torungens Venner, Hisøy Historielag samt 

media med aviser og lokal-TV, hadde et trivelig 

møte med Store Torungen. Mange godord ble 

Turistforeningens Kristin Krohn Devold og Svein Hjort Olsen er 

glad for å kunne ønske turglade nordmenn 

velkommen til Torungen fyr. 

12 KYSTGLIMT 2-06 

fremført, og vi tror mange så hvilken fi n turmulighet 

dette vil bli, nå som allmennheten har 

adgang til fyret. 

GLAD FOR ALLMENT BRUK 

Det var med stor glede Kystverkets representanter 

fi kk overvære åpningen av Store Torungen som 

turisthytte. Allmennheten er nå sikret tilgang til 

dette unike stedet helt ytterst i innseilingen til 

Arendal. Kristin Krohn Devold er kjent i området 

gjennom ferieopphold i seilbåt langs kysten. Hun 

åpnet stedet med å knyte opp en tau med knute 

som holdt inngangen symbolsk stengt. Som ivrig 

seiler hadde Kristin ingen problemer med knuten 

da symbolikken ved åpningen av hytta skulle 

gjennomføres. Hun sa i sin åpningstale at allemannsretten 

er viktig. Alle skal slippe til, uansett 

hvem som er eiere. 

SPLEISELAG 

Det er stor vilje til å støtte turisthytteprosjektet 

– både Arendal kommune, fylkeskommunen, 

Sparebanken SØR og leietakerne har bidratt med 

penger, og selvsagt dugnadsinnsats. Det legges 

opp til enkel turisthyttestandard i de to husene 

som skal benyttes. Hvert hus har 12 senger og to 

sofaer. Det er derfor snart mulighet for at skoleklasser 

kan overnatte. Uthuset skal nå renoveres 

og toalettforholdene skal bedres. Det er derfor 

god bruk for støtten som er gitt. 

Det ble åpnet for overnatting på Torungen 

allerede i juli 2005, og siden starten har det vært 

277 overnattinger. Fyrentusiast Knut Mørland 

i M&K stiller opp som fyrvert og hjelper 

besøkende til alle årets tider. 

Det smakte godt med varm fi skesuppe servert i 

båtnaustet etter omvisning, åpning og taler. 

Overrakk kystperle 

Kystverket har den seneste 

tiden avhendet en rekke fyr- 

eiendommer. Da Odderøya 

fyrstasjon utenfor Kristiansand 

ble solgt til Vest-Agder fylkes- 

kommune, stod selveste 

Fiskeri- og kystminister Helga 

Pedersen for overrekkelsen. 

Tekst Knut Baar Kristoffersen 

Mange av Kystverkets kulturskatter har 

skiftet eier det siste året. En av de best 

bevarte juvelene er den fredede fyrstasjonen 

på Odderøya, som ligger ved 

innseilingen til Kristiansand. Fyrstasjonen 

har helt siden 1832 gjort tjeneste som 

ledfyr til den karismatiske sørlandsbyen. 

Da fyrstasjonen ble avbemannet i 1984, ble 

fyrlyset skilt ut som separat lykt, og derfor 

har ikke Kystverket hatt tjenestelig behov 

for den tradisjonsrike skjærgårdsidyllen. 

De siste årene har Vest-Agder fylkeskommune 

gjort en unik innsats for å restaurere 

Odderøya fyrstasjon, samtidig som 

fredningsbestemmelsene har blitt godt 

ivaretatt. Derfor var det ekstra hyggelig at 

det var fylkesordfører i Vest-Agder, Thore 

Westermoen, som stolt ny eier kunne 

motta skjøte fra Fiskeri- og kystminister 

Helga Pedersen. (bildet over) Statsråden 

benyttet anledningen til å takke for det 

fl otte arbeidet som fylkeskommunen har 

gjort – både på Odderøy, men også på fl ere 

andre fyrstasjoner i fylket. Hun understreket 

også viktigheten av å ivareta våre 

kulturminner langs kysten, som er en 

sentral del av den norske kulturarven. 

Merking i Hordaland i full gang 

Plassering av ”hurtigbåtmerker” utenfor 

Haugesund fullfører nymerkingsprosjektet 

for hurtigbåtleder i Rogaland, påbegynt i 

2000. Nå står Hordaland for tur. 


For inneværende år har Kystverket Vest 

nærmest fått tildelt hele etatens nymerkingsmidler 

for å gjennomføre merking av farleder 

Laget i mitt hjerte 

Helt siden Kong Sverre på 1100-tallet ”talte 

Roma midt i mot”, beretter kilder at norsk 

historie er en evigvarende spenning mellom 

sentrum og periferi. Norge som en utkant i 

Europa har gått sine egne veier, og til dels stått 

i opposisjon til det kontinentale, som likevel 

har vært premissleverandør for våre verdier. 

Politikk, religion - vår vestlige tradisjon. 

Europa-spørsmålet er et stadig tilbakevendende 

stridstema her på berget. 

Konfl ikten mellom sentrum og periferi retter 

seg ikke bare utover landegrensene, men er like 

mye en indre spenning i det langstrakte landet 

vårt. I middelalderen stod kampene mellom 

ulike kongsslekter som ikke kunne enes om 

maktfordelingen, og folket led under det. Da 

resten av Europa skred inn i den såkalte høymiddelalderen 

og renessansen, sank Norge ned 

i en underordnet rolle - kontrollert av andre 

kongedømmer. Først som en dansk provins, 

senere som lillebror i en svensk union. 

For drøyt hundre år siden stod by og land, bonde 

så vel som embetsmann, sammen bak en felles 

fane: Norge sin selvstendighet! Det tok ikke lang 

tid før nye konfl ikter meldte seg; hvilket språk 

skal vi ha? Riksmål sa de i byen – landsmål ble 

ropt fra bygdene. Hvor skapes verdiene våre? 

På kysten skrek fi skerne – hos oss hoverte 

handelsstanden. Hvor skal makta ligge da? I 

direktoratet skrev byråkratene – da fl ytter vi 

dere til Ålesund, lo ”havrallerne” fra distriktet… 

Det er viktig å ha en åpen debatt, der ulike syn 

kommer frem. Likeså mye er det nødvendig å 

akseptere beslutninger som tas. Kystverket skal 

være ”Ett lag”, har det blitt understreket før. 

Kanskje kan vi skyte til ”Et inkluderende og tolerant 

lag”. Et lag som har rom og takhøyde for 

diskusjoner og endringer, men som har lojale 

medspillere som står bak den spillestilen som 

er valgt. For at laget vårt skal hevde seg lokalt, 

nasjonalt og sågar internasjonalt, trengs ulike 

roller og egenskaper, som i en viss forstand er 

like viktige. La oss med et bilde se på våre 

ledere i en 4-4-2 formasjon: 

for ferjer og hurtigbåter i Hordaland. Med 

en oppstart ved Espevær i sør-Hordaland i 

februar jobber Kystverket seg nordover i 

fylket, til Øygarden og Sotra i nord. 

Økte midler fra Fiskeri- og Kystdepartementet 

vil føre til at ”Hordalandsprosjektet” kan 

utføres på kortere tid og mer i samsvar med 

Kystverkets Handlingsprogram. Prosjektets 

omfang er basert på krav og behov innhentet 

fra brukerne over fl ere år. 

I denne spalten vil kystverkansatte med ulike 

ansvarsområder og verv få anledning til å komme 

med sine betraktninger. 

Knut Baar Kristoffersen 

er seniorrådgiver i Kyst- 

direktoratet. Han har 

arbeidet i etaten i 9 år, og 

har til daglig ansvar for 

Kystverkets eiendom- og 

kulturminneforvaltning. 

... HAR ORDET 

Keeper: Ø. Stene – Tar sjanser i feltet, men er 

trygg på streken – den udiskutable lagkaptein. 

Høyre back: T. Lunde, - Tøff i taklingene, men 

holder seg innenfor regelverket og er sikker fra 

straffemerket. 

Sweeper: V.T. Bye – Sjeldent på scoringslisten, 

men administrerer den bakre fi reren med 

autoritet. 

Midtstopper: T.C. Sletner - Vil helst være igjen i 

angrep, men er alltid tilbake på plass i tide. 

Venstre back: A. Dimmen - Ung og uerfaren, 

men ballsikkert talent med stor fremtid. 

Midtbane def.: S.A. Hansen – Sliter seg sjeldent 

ut, men har utsøkt pasningsfot. 

Midtbane off.: J.E. Hagen – Går av og til på 

egen hånd, men med perfekt blikk for spillet 

(Kystverkets svar på David Beckham). 

Høyre kant: H. Tronstad – Prøver det umulige, 

men en ”staier” som aldri gir opp (Kystverkets 

svar på Kjetil Rekdal). 

Venstre kant: F. Wangsvik – Forsiktig i taklingene, 

men har hurtighet og er god med ballen. 

Spiss 1: J. Evensen – Stasjonær på topp, men en 

ekte tanksenter med goal-getterinnstinkt Spiss 

2: O. Stenvågnes – Best uten ball, men den 

største stjerna. 

Jeg er en av mange stolte medlemmer i supporter-gjengen 

til dette laget. Vi kan ha sterke 

meninger om både laguttak og disponeringer, 

som vi av og til må tilkjennegi. Men til tross for 

ulike dialekter og gehør synger vi (lik et annet 

fremgangsrikt lag) ”You’ll never walk alone”! 

I neste Kystglimt vil kystdistriktssjef i 

Nordland, Fridtjof Wangsvik ”ha ordet”. 

NYUTVIKLET HURTIGBÅTMERKE 

Totalt skal 189 anlegg med lys bygges 

og installeres langs kysten. Nyutviklet 

nett-uavhengig hurtigbåtmerke skal 

blant annet settes ut. For mer om dette 

arbeidet, se kystverket.no 

Trekantmerket (prototype HIB/SC) vist her 

like utenfor Haugesund er et nytt tilskudd i 

kystlandskapet langs Rogalandskysten. Disse 

vil også prege Hordaland i tiden fremover. 

KYSTGLIMT 2-06 13

KORTNYTT 

Nytt krus 

Etter ønske fra fl ere har vi fått utformet 

et kaffekrus i henhold til Kystverkets 

profi l. Kruset er fra samme 

produsent og samme kvalitet som 

øvrig dekketøy. Takk for oppfordringen 

fra John Christian Haavin i Kystverket 

Nordland. Kruset kan bestilles 

fra Kystverkets forsyningsenhet, ved 

Kystverket Midt-Norge. Prisen er 

115,-/stk uten, og 125,-/stk. med gavepakning. 

For ytterligere informasjon 

og bestilling: faks: 70 16 01 24, 

e-post: sentrallager@kystverket.no 

Anbudsrunde i ubåtprosjektet 

Kystdirektoratet anbefalte tidligere i år 

fl ere undersøkelser på og ved U- 864 

før det tas en beslutning om hvilket 

hovedtiltak man vil gjennomføre i 

2007. I disse dager går anbudspapirene 

for arbeidet som skal gjøres til sommeren 

ut. 

Kontraktsinngåelse vil skje i løpet av 

juni. Undersøkelsene gjennomføres 

i august og september. Kystverket 

ønsker å utføre en grundig kartlegging 

av omfanget av kvikksølvforurensingen 

rundt vraket. I tillegg ønsker man å 

kontrollere tilstanden til kvikksølvbeholderne 

inne i selve ubåten. Rapporten 

fra feltarbeidet skal være klar 

cirka 1. oktober. Endelig anbefaling 

om hovedtiltak ved U- 864 oversendes 

Fiskeri- og kystdepartementet i begynnelsen 

av november 2006. 

Birkebeinerlos 

18. mars gikk statslos ved Losformidlingen 

i Østfold, Karl Jacob Johansen, 

Birkebeinerrennet. 58 krevende kilometer 

var løypa. I tillegg var det denne 

dagen spesielt vanskelige smøreforhold. 

Allerede etter 5 kilometer hadde 

Johansen smurt skiene to ganger. 

Takket være god grunntrening gjennomførte 

han allikevel løpet med stil. 

Endringer i direktoratet 

Revisjonen av Kystdirektoratets organisasjon 

er gjort. Etter forhandlinger 

mellom ledelsen og arbeidstakerorganisasjonene 

ble det enighet om en rekke 

endringer. For detaljer og forklaringer 

bak endringene, se intranett – underside: 

direktoratet. 

Fartøy i trøbbel 1 

Kystverket fi kk formiddagen 24.03 

melding om at et Bahamas-registeret 

lastefartøy var i drift utenfor Grimstad. 

Rederiet tok selv umiddelbar kontakt 

med en lokal slepebåtaktør i Arendal, 

som kom lasteskipet til assistanse. 

Lasteskipet ble raskt satt under slep. 


Den litauske reketråleren ”Polaris” 

gikk på grunn i Kaldfjorden nord for 

Tromsø torsdag 30. mars kl. 17:55. 

Etter fl ere forskjellige forsøk ble båten 

endelig trukket av grunn dagen etter 

ved 14-tiden av MS ”Skandi Beta”, 

Kystverkets innleide fartøy i slepeberedskapen 

i nord. 


Natt til 23.mars fi kk Kystverket melding 

om en grunnstøting ved Bragen 

nord for Stavanger. Det danske fartøyet 

M/S ”Supporter” var gått på et 

skjær og et tynt oljeslør ble observert 

på vannet. Fartøyet som hadde 103 

tonn diesel om bord, fi kk fort slagside 

og begynte å ta inn vann. Trafi kksentralen 

på Kvitsøy beordret straks 

to taubåter og to losfartøyer ut i området 

der havaristen lå. I samarbeid 

med Interkommunalt utvalg mot akutt 

forurensing i Rogaland og Kystverkets 

Beredskapsavdeling ble så andre nødvendige 

ressurser satt i beredskap. 

Fire timer senere var M/S Supporter 

trukket av skjæret og kunne gå inn 

mot kai for egen maskin. Det er ikke 

observert noen oljelekkasje fra fartøyet. 

Kystverkuka 06 

KystverkUka skal arrangeres i Svolvær 

2. - 5. mai og formålet med arrangementet 

er å: Styrke Kystverket som ett 

lag. Kystverket holder hvert år en rekke 

fagsamlinger og deler av disse legges nå 

til KystverkUka. KystverkUka fi nner 

du på intranett. 

ISPS-kurs for kystverkansatte 

13-16. mars ble det avviklet ISPS-kurs 

i Bodø, om ISPS-regelverk og revisjonsteknikk. 

Kurset hadde som målsetning å utdanne 

fl ere medarbeidere til å kunne 

gjennomføre revisjoner av ISPSterminaler 

samt planbehandling av 

ISPS-søknader. Siste kursdag ble avsluttet 

med en eksamen, som alle 

deltakerne måtte bestå for å få kursbevis. 

Kurset ble avhold i Kystdirektoratets 

regi og forelesere var rådgiver 

Andreas Breivik og overingeniør 

Jan-Arild Jenssen. Kurset innbefattet 

også befaring av ISPS-terminalene 

”Bodø-terminalen og NBI havneterminal”. 

Ny losbåt 

Kystverket har skrevet avtale om 

levering av ny losbåt, los 115, til bruk 

i Kirkenes. Dette er første skritt i en 

fornyelsesprosess på losbåtsiden. Det 

er satt av ca. 15 mill. kroner pr. år til 

nye losbåter. Kontrakten for Los 115 

har en verdi på om lag 9.2 millioner 

kroner pluss moms. 

NYTT PÅ INTRA: 

• oversikt over våre hotellavtaler 

• om elektronisk reiseregning 

• om skanning av store dokumenter 

hos arkiv 

• om pensjonsordninger 

• og mye mer. 

Intranettets innhold og struktur 

forbedres stadig. Følg med, og kom 

med innspill til de ulike ansvarlige for 

sidene. Bare slik blir vi bedre! 

Nye fjes i 

Kystdirektoratet 

Navn: Ola Stenvaagnes 

Kommunikasjon- og 

informasjonsdirektør 

Startet: 01.04.2006 

Oppgave: Lede Informasjonsavdelingen. 

Bakgrunn: Har vært i 

NRK siden 1970. Har 

hatt et bredt spekter av 

oppgaver innen radio, TV og administrasjon. 

Både for riksnettene og lokalt. Mesteparten 

av tiden stasjonert ved NRKs kontor i Ålesund, 

men har også arbeidet i Dagsnytt. 

Fra: Ålesund Alder: 59 år 

Navn: Jorunn Havnegjerde 

Startet: 3. april. 

Oppgave: Jobber ved 

sentralt arkiv, vanlige 

arkivoppgaver. 

Fra: Født, oppvokst og 

bosatt i Langevåg i Sula 

kommune. 

Bakgrunn – Utdannelse: Handelsskole – og 

eksamen fra arkivakademiet i 1997. 

Praksis: Arkivar i Sula kommune fra 1982 

– 1995 og arkivar i Ålesund kommune fra 

1996 til no. Alder: 41 år 

Navn: Per Odd Krystad 

Alder: 51 

Fra: Svolvær, har bodd i 

Bodø i 25 år 

Utdanning/bakgrunn: 

Sjøkrigsskolens operative 

KA-linje (1.årlig), Bodø 

Lærerhøgskole, allmennlærerlinja, 

Sivilforsvarets 

stabsskole, BI, og en lang rekke fagkurs, oa. 

Tilsatt: 01.04.06 

Jobber med: Seksjonssjef for operasjon og 

trening med ansvar for statens beredskapsorganisasjon, 

kurs, øvelser, beredskapsplaner, 

vaktsystem, internasjonale avtaler, fl y- og 

satellitt overvåking, HMS og infotjeneste ved 

aksjoner. 

Beklagelse – feil postutsending 

Av ukjente grunner brukte trykkeri feil utsendingsliste 

til Kystverkets pensjonister under 

sist utsending. Derfor ble en del magasin 

sendt feil. Vi kan bare beklage dette, og har 

bedt om dobbelsjekking av oppdatert liste før 

utsendelse av dette nummeret går ut. 

Vi gratulerer - 50 ÅR 

Bjørn Roar Berge maskinist Rederi – M/S Ona 03.03.06 

Terje Kittelsen fagarbeider Rederi – M/S Vestfjord 04.03.06 

Gunnvald Masternes losbåtfører Tromsø losstasjon 16.04.06 

John Evensen kystdistriktssjef KV Troms og Finnmark 04.05.06 

John Erik Hagen kystdistriktssjef Kystverket Vest 24.04.06 

Snorre Lian statslos Trondheim Losstasjon 12.04.06 

Harald Tronstad distriktssjef KV Midt-Norge 04.05.06 

Kjetil Myklebust økonomisjef KV Midt-Norge 11.05.06 

Lars Ove Goksøyr losbåtfører Ålesund Losstasjon 15.05.06 

Vi gratulerer - 60 ÅR 

Eivind Arctander styrmann Rederi - M/S Vestfjord 23.04.06 

Jan Inge Rabås statslos Lødingen losstasjon 28.04.06 

Leif Eirik Wagelid losbåtfører Kirkenes losstasjon 23.03.06 

Herdis Berg førstesekretær KyD, beredskap 13.03.06 

Johansen Tore fyrbetjent Fyrlag KV Sørøst 04.03.06 

Borgen Lisbeth førstekonsulet Oslofjorden Sjøtrafi kkavd. 26.03.06 

Torunn Stennes konsulent KV Midt-Norge 16.05.06 

Terje Kvam driftstekniker KV Midt-Norge 24.05.06 

Velkommen til nye ansatte 

Svein Tømmervik statslos Sandnessjøen losstasjon 01.02.06 

Dagfi nn Olsen statslos Bodø losstasjon 01.02.06 

Eirik J. Engen losbåtfører Lødingen losstasjon 01.04.06 

Ramonito P. Palugod losbåtfører Sandnessjøen losstasjon 01.04.06 

Roald Bjørn Abrahamsen avdelingsingeniør KV Troms og Finnmark 01.04.06 

Eirik Hågensen trafi kkleder Vardø VTS 15.05.06 

Steve Hansen trafi kkleder Vardø VTS 15.05.06 

Arild Ludviksen trafi kkleder Vardø VTS 15.05.06 

Rune Hansen trafi kkleder Vardø VTS 15.05.06 

Ståle Sveinungsen trafi kkleder Vardø VTS 15.05.06 

Jorunn Havnegjerde arkivmedarbeider KyD, avd.ØA 01.04.06 

Ola Stenvaagnes kommunikasjonsdir. KyD, kommunikasjonsavdelingen 01.04.06 

Per Odd Kristad seksjonssjef KyD, beredskap. 01.04.06 

Anne Grethe Nilsen informasjonsrådgiver Kystverket Vest 28.02.06 

Jarl Stig Molnes rådgiver KV Midt-Norge 01.03.06 

Vi takker - pensjonister 

Kristian Hansen losbåtfører Honningsvåg losstasjon 01.04.06 

Knut Andersen fyrmester Tilsynslag 01.04.06 

Ingeborg Sørebø konsulent KyD, beredskap 01.04.06 

Henry Bertheussen førstekonsulent KyD, beredskap 30.04.06 

Strand Bjørn fyrmester Fyrlag KV Sørøst 31.05.06 

Ole Helgesen losbåtfører Karmøy Losstasjon 05.04.06 

- 

John Erik Hagen 

50 ÅR 

Henry Bertheussen 

pensjonerer seg 

Harald Tronstad 

50 ÅR 

Ingeborg Sørebø 

pensjonerer seg 

Torunn Stennes 

60 ÅR 

Herdis Berg 

60 ÅR 

Eivind Arctander 

60 ÅR 

Rettelse 

I forrige utgave av Kystglimt kom KV Sørøst 

i skade for å presentere Alf Brynjulfsen, losbåtfører 

ved Hvasser losstasjon, som ti år 

eldre enn han virkelig er. Han var kommet med 

under gratulering med 60 år, mens han vitterlig 

feiret sitt 50-års jubileum den 17. januar i 

år. Vi beklager feilinformasjonen og gratulerer 

jubilanten så mye med overstått dag. 

Foto: Gro Kibsgaard-Petersen, Bjørnsund. 

14 KYSTGLIMT 2-06 KYSTGLIMT 2-06 15 

PERSONALIA

2006 KG 02.indd - Kystverket

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?