2006 KG 02.indd - Kystverket

More documents

Recommendations

Info

Nye polare utfordringer - oljeomlasting i Bøkfjorden Tekst og foto Tekst og foto Ole Arvesen Vi var med på den tredje omlastingen i rekken. I mange-og-tyve minusgrader og stiv kuling i polarnatta. - Det er artig å gjøre noe litt annet enn vi driver med til daglig, sier Kystverkets los Inge Sætrevik som er med. Etter en knakende tur ut i Varangerfjorden, gjennom is og bølger med losbåten ”Østvern”, ble den 228 meter lange Panama-registrerte tankeren ”Perseverence” synlig straks før midnatt. Vind, vann (som straks blir til is), kuldegrader og natte-mørke gjør landkrabber til machomenn, før vi etter noen hundre skritts vandring på dekk plutselig befi nner oss i en totalt annen verden – i varmen på broa på et nytt, topp moderne tankskip. ERFARING FRA TRONDHEIM OG DANMARK Mens statslos Inge Sætervik hilser på skipper Krzysztof Opiela fra Polen, setter opp medbrakt los-PC og peiler ut seilingskursen, siger Nytt opplæringsprogram for slepeberedskap Kystverket utformer nå, i samarbeid med sentrale maritime aktører, et kystberedskapskurs. Nå skal personell som inngår i slepeberedskapen kunne tørrtrene på en mengde slepescenarier, fra ”broa” i en simulator i Trondheim. Anne Grethe Nilsen Kurset tar sikte på å videreutvikle god praksis for gjennomføring av slepeoperasjoner under ekstreme værforhold. Den første simulatorøvelsen som skal inngå i kurset, ble utprøvd 5. april ved Ship Manoeuvering Simulator Center (SMS) i Trondheim. Kystvakta, Buksér og Berging og Knutsen OAS Shipping er involvert i prosessen og deltok i evalueringen av den første simulasjonen. Andre samarbeidspartnere er rederiet Østensjø og Landsdelskommando Nord-Norge. 6 KYSTGLIMT 2-06 ”Perseverence” rolig inn fjorden helt upåvirket av de polare omgivelsene. - Vi har skaffet oss erfaring gjennom besøk i Danmark utenfor Frederikshavn, der tilsvarende operasjoner foretas, samt gjennom trening i Manoeuvring Simulator Centre AS (SMS) i Trondheim, forklarer Sætrevik. Den rutinerte losen, med ni sesonger i disse farvannene bak seg, føler seg trygg i forhold til hvordan omlastingen og forutsetningene for denne jobben er tilrettelagt. En forutsetning er eskorte inn fjorden av tre slepebåter. Denne natta hadde ”Lupus” festa slep akterut mens ”Kraft Johanssen” og redningsskøyta ”Ulabrand” fulgte opp på nært hold. I tillegg vaket slepebåten ”Beta” på fjorden sammen med et Kystvaktskip. Etter å ha lagt ”Perseverence” trygt på plass sør for Reinøya i Bøkfjorden, er det ny tørn for Inge Sætrevik og losbåtførerne i ”Østvern” til ventende ”Riga” ute i Varangerfjorden. Om et døgns tid skal den ta gasskondensatet som nå er om bord i ”Perseverence” videre til Rotterdam. Formålet bak det nye undervisningsopplegget er å gripe fatt i forbedringspotensialer innen kompetanse og sikkerhet for slepeberedskapen i Norge. - Retningslinjene som har kommet på bordet er basert på erfaring fra slepebåtberedskapen siden oppstarten i 2003, opplyser losoldermann Ulf Klevstad. Kurset består av en teoretisk- og en simulatordel. Simulatortreningen sikter på å trene personell i best mulig slepebåtpraksis ved å demonstrere en rekke aktuelle slepebåtscenarier. Mens den teoretiske delen blant annet vil fokusere på regelverket for den nasjonale beredskapen, Kystverket og Statens Forurensningstilsyn har gitt tillatelse til 25 omlastinger i Bøkfjorden ved Kirkenes. Ny oljeomlasting i Arktis viser tydelig hvilken rolle nordområdene er i ferd med å få som et betydelig globalt energireservoar. ISUTFORDRING I polarskumringen glir latviske ”Riga” nesten umerkelig opp på siden av ”Perservence” under halvmånen. Det viser seg snart at isen skaper problemer for tilpasningen mellom de to skipene – og det går en ekstra time eller to før fartøyene kommer nær nok til å kunne koble seg sammen og starte omlastingen. - Noe kan man lære i simulatorer og i Danmark, praktisk erfaring for slike ting får vi bare her, sier Sætrevik etter vel gjennomfort oppdrag utpå neste formiddag. Høyteknologi gir mulighet til å trene på dramatiske scenarier uten båt. sikter den praktiske delen på å dra frem en rekke scenarier fra aktuelle hendelser for å legge opplæringen så godt som mulig opp mot virkelige aksjoner, og på sikker jobbanalyse. - Under simulatortreningen har du mulighet til å prøve og feile. Dette er noe en ikke har tid eller lov til å gjøre i en reell slepesituasjon, sier nautisk rådgiver i Kystverket, John Kristian Lønning, som ved fl ere anledninger har ledet øvelser innen slepeberedskap i Nord-Norge. For Kystverket vil et konkret opplæringsprogram føre til økt kunnskap om slepeberedskap for hele organisasjonen og de partene Kystverket samarbeider med. Kurset vil gi personell både med og uten detaljert kjennskap til slepeberedskap mulighet til å øve på kompliserte scenarier. Nytt posisjoneringsutstyr Opplysninger om den geografi ske posisjon til et navigasjonsobjekt er en av Kystverkets viktigste leveranser til brukerne. Nå skal det anskaffes nytt utstyr for å defi nere posisjonene. Tekst Petter Andersen / Gro Kibsgaard-Petersen FFM utlyser nå en anbudskonkurranse om levering av posisjoneringsutstyr til bestemming av dette. Utstyret skal basere seg på våre kjente satellittnavigasjons systemer som GPS og GLONASS samt det planlagte GALILEO. TIL ARBEIDSFARTØYENE Utstyret skal i første rekke nyttes på våre utførende enheter i deres arbeid på den maritime infrastrukturen. Slikt arbeid kan være skjerming av fyr og lykter og posisjonering generelt av navigasjonsobjekter. Utstyret vil også være til hjelp ved posisjonering av borerigg og andre enheter og fartøyer under arbeid i felten. ITS med maritimt fokus Tekst Gro Kibsgaard-Petersen SKAL GI BEDRE INFORMASJON Alle navigasjonsobjekter levert av Kystverket skal ha riktig posisjon i henhold til nasjonale og internasjonale bestemmelser. Kystverket har utført posisjoneringsarbeidet på en best mulig måte med det utstyr våre fartøy har vært satt opp med. Strengere krav om kvalitet gjør at Kystverket trenger å anskaffe mer tilpasset utstyr. Sjømerkene publiseres for brukerne i sjøkart, enten papirkart eller elektroniske. KVALITET Det er i dag ikke mulig å angi kvaliteten på de data vi har om posisjon på en tilfredsstillende måte. Nyanskaffelsen vil sikre kvalitet i dette arbeidet og Kystverket vil bli i stand til å kontrollere og dokumentere data på egne navigasjonsobjekter. Etter konferansen om Intelligente Transport Systemer (ITS) i Trondheim i mars, jobbes det nå med å etablere en egen Maritim gruppe i ITS Norway. - Spennende for Kystverket, sier styreleder Lidvard Måseide. 155 deltakere fra departementer, etater, forskningsinstitusjoner og næringsliv innen transportformene vei, bane, luft og sjø deltok på den årlige konferansen om Intelligente Transport Systemer (ITS). Foreningen ITS Norway, der Kystverket er en av ni stiftere, stod for arrangementet i Trondheim 8. til 9. mars.. Det var to egne parallelle sesjoner for bruk av IKT innen maritim ITS, og ca 35 deltakere fulgte disse. Dette har blitt fortsettelsen av den tidligere Fargis-konferansen, og har et potensiale til å utvikle seg videre. STIFTER MARITIM FAGGRUPPE ITS er et satsingsområde også i NTP sammenheng. En gruppe bestående av Kystverket, Fundator, SINTEF/MARINTEK og ITS-Norway fi kk i oppgave å planlegge et stiftelsesmøte for en egen Maritim Faggruppe innen ITS. Møtet blir 27. april hos ITS Norway i Oslo (i SFT’s lokaler på Helsfyr). - På denne måten håper vi også at interessen innen maritim sektor, til å bli medlem i ITS Norway øker, sier Lidvard Måseide, styreleder i ITS Norway. Kystverkansatte er velkomne til å delta! Trygve Roll-Hansen fra Samferdselsdepartementet mottar ITS Prisen 2005 av styreleder i ITS Norway, Lidvard Måseide. (Foto: ITSNorway) RASJONALISERING Det vil bli lagt vekt på at posisjoneringsutstyret skal være enkelt og fl eksibelt for operatøren. Interoperatibelt og lett kunne integreres i et nautisk fagsystem for planlegging, gjennomføring, kontroll og dokumentasjon av utført arbeid. Et integrert fagsystem skal nyttes til leveranser av kvalitetsdata direkte mot FDV – forvaltning drift og vedlikeholdssystem. Ved anskaffelse av slikt utstyr vil vi rasjonalisere arbeidet med skjerming og posisjonering betydelig. Dette vil også gi seg utslag hos distriktene, FFM og selvfølgelig i Sjøkartverket. Alle disse enheter utfører i dag et manuell arbeid på disse data. Dobbeltarbeid og tvilsom kvalitet fjernes. Anbudsfrist er satt til 24.04.06 NYTT, EGET FORSKNINGSPROGRAM Samferdselsdepartementet og Norges Forskningsråd arbeider nå med et forprosjekt for å få til et eget forskningsprogram for næringslivets transporter og ITS, der de foreslår å bruke 60 mill. kr. over 4 år. Det er spennende for Kystverket at man nå satser på et eget forskningsprogram innen økt bruk av IKT i transportsektoren. Mer fra ITS Konferansen 06: www.itsnorway.no KYSTGLIMT 2-06 7
Tekst Reidun Kjelling Nybø, utviklingsredaktør i Avisa Nordland «Farlig åpent la de byen» synger vi i Bodøsangen. Steinfyllingen skulle bøte på den åpne beliggenheten og skjerme byen fra storhavet. Arbeidet med Bodøs molo startet allerede i 1892 av Statens havnevesen. Vidunderet sto ferdig i 1904, og moloens 100-årsdag ble behørig markert høsten 2004. En tur på moloen er akkurat passe lang eller kort. Det kommer an på hvor du starter turen. Noen ganger går du kjapt for å holde varmen. I vinterkulde og kuling. Andre ganger går du i kø på moloen, nikker til høyre og venstre og stopper opp for å ta en prat. For kjærligheten til moloen er jeg slett ikke alene om. Du trenger ikke å oppholde seg lenge i denne byen før du oppdager byens mest populære turløype. Den tida vi går inn i nå er høysesong for molotilbederne. Nå varmer marssola akkurat sånn passe. Vi vender nesen bort fra fjellet og ned mot fjæra. Vi kan gå hele moloturen uten å måtte tråkke i søledammer og skli på isen. Vi kan gå Hyllest til moloen Øyvind Stene takker av... Kystdirektør Øyvind Stene har bestemt seg for ikke å søke ny åremålsperiode når den nåværende går ut i midten av oktober. Ære være Bodømarka. For alle de fl otte naturopplevelsene den gir oss. Men måtte jeg velge min favoritt-turløype i Bodø, ville likevel valget falt på betongunderlag og urbane omgivelser. Moloen. Hvilken genial oppfi nnelse! der en solblank søndag og møte hurtigruta. Det fl otte med moloen er at den passer for alle. For barnevognhjul, pappaføtter i goretex og stilletthæl-kledde dameføtter. For barnestøvler og kalosjer, for rullator og stokk. De aller sprekeste joggeskoene kan kanskje bli hindret av slentrende spasersko i kø på de mest populære turdagene, men hvis du vil være nesten alene på moloen, er det bare å ta en tur dit i den blå ettermiddagstimen en hverdag. Det er fl ott, det også, å ha hele moloen for seg selv. Å gå tur på moloen er muligens en klisjé. Men noen klisjeer lever vi godt med. Hvis Glasshuset og torget er Bodøs hjerte, så må moloen være den mest livgivende blodåra, selve aorta. Uten den, ingen levende by. Derfor er det så viktig at moloen og området rundt den blir tatt vare på. Moloveien må fungere som en inngangsport til moloen, ikke et stengsel. Og fortsatt er det et stykke vei å gå før vi har en havnepromenade å være stolt av, ved starten av moloen. Her kan vi lære litt av vår nabokommune på indre strøk. Fauske er i ferd med å få en fl ott havnepromenade, ei turløype midt i byen som sikkert vil bli mye brukt. Jeg har mange gode minner fra moloen. Bademinner. Nordlandspils-minner. Tropenattminner. Men også minner om regn og sørvestkuling og oljehyr. Jeg har danset på moloen, syklet, gått og stått helt i ro på moloen. Jeg har småløpt utover på vei til fi sketur og stått ytterst på moloen og hørt jubel helt fra Aspmyra. Når våren kommer skal jeg sitte helt i ro på den nye benken som er montert der ute på moloholmen, og nyte min private regnskur, takket være skulpturmaker Jeppe Hein. Moloen i Bodø er langt mer enn ei enkel steinfylling! Foto: Bodø havn, Bodø kommune og Kystverket - Det er vemodig. Jeg er glad i jobben og stolt over Kystverket og det vi har fått til. Men det er tøft og familiemessig vanskelig å ha famile og vennemiljø i Osloområdet, mens jobbstedet er Ålesund, sier Stene etter at han har tatt sin beslutning. Stillingen som ny kystdirektør lyses trolig ut om kort tid. Ny avdelingsdirektør – ny avdeling Han ble ansatt som avdelingsdirektør for Kystavdelingen, og begynte i stilingen 1. januar. Men allerede 15. mars var Arve Dimmen på plass i ny jobb; som avdelingsdirektør for Sjøsikkerhetsavdelingen. Tekst / Foto Pål Are Lilleheim / Steve Røyset Men endringene er ikke så radikale som de kan virke ved første øyekast. To enheter er nå skilt ut fra Kystavdelingen, og den gjenværende avdelingen har fått nytt navn: Sjøsikkerhetsavdelingen. - Vi har nå en organisering som gjør at avdelingen jeg sitter i kan ha økt fokus på sjøsikkerheten – en rendyrking av den operative kjernevirksomheten, sier Arve Dimmen. Sjøsikkerhetsavdelingen har ansvaret for lostjenesten, trafi kkontrolltjenesten, utbygging, navigasjonsinfrastruktur, navigasjons- og meldingstjenester samt kultur- og eiendomsforvaltning. FRA FORSVARET Den nye avdelingsdirektøren har en allsidig bakgrunn fra Forsvaret. I 1987 begynte han på studier ved NTH i Trondheim, der han gikk ut med sivilingeniørtittel i 1991. Fagområdene han tok utdannelse innen var elektronikk, radiokommunikasjon, radar og navigasjon. I 1992 avtjente han verneplikten ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og ble etter det sivilt ansatt som forsker. - Ved FFI jobbet jeg innen radar, elektronisk krigføring og overvåking, forklarer Dimmen. Etter at han var ferdig ved FFI i 1997 fortsatte han i Forsvaret. Utviklingsprosjekter, anskaffelsesprosjekter, operativ drift, utredninger, forskning og utvikling har i hovedsak vært områdene han jobbet med. Stillingene han har besatt har vært prosjektleder, kontorsjef, seksjonssjef og seniorrådgiver. De siste tre årene, frem til sommeren 2005, var Dimmen stasjonert i USA. Der jobbet han som liaisonoffi ser, og var kontaktpunktet mellom US Air Force og Forsvaret. MYE NYTT Dimmen har med andre ord mye med seg i bagasjen når han nå er i gang med sitt virke som avdelingsdirektør i Kystverket. Det har likevel vært mye nytt å sette seg inn i. - Erkjennelsen av at det er en enorm bredde innenfor de oppgavene som ligger til avdelingen, er vel det som befestet seg raskest. Men de første ukene fi kk jeg brukt en del tid til å reise rundt for å besøke forskjelle enheter og treffe folk, noe som ga meg mye, forteller Dimmen. - Rollemessig føler jeg meg ganske komfortabel. Jeg er vant til å jobbe innen strukturen som er i avdelingen, både med tanke på teknisk operativt grensesnitt og den desentraliserte struktur innen avdelingens ansvarsområde, sier han videre. TEORI OG PRAKSIS I SAMARBEID En av de viktigste erfaringene som Dimmen har gjort seg, føler han, er at han så langt i yrkeskarrieren ikke har vært avsondret i et miljø som utelukkende har vært akademisk. Hele tiden har det å jobbe tett sammen med operative miljøer vært viktige deler av arbeidet han har vært involvert i. Disse erfaringene ønsker han å videreføre i sin nye stilling. - De beste forutsetningene for videreutvikling har man når operative og tekniske miljøer møtes med gjensidig respekt for hverandres erfaringer og kompetanse. Jeg tror forholdene ligger til rette for dette i Kystverket, sier Dimmen. I begynnelsen vil det være nok av utfordringer knyttet til å fullføre allerede pågående arbeider. – Noen er i ferd med å sluttført fra vår side, som arbeidene med påbudte seilingsleder og farledsnormalen. Et fantastisk stykke arbeid er lagt ned. Vi har også mange større og interessante prosjekter som er midt i løpet, som jeg nå er en del av. Innenfor lostjenesten er det et stort arbeid i gang, og i løpet av året skal trafi kksentralen i Vardø bli operativ. Dette er viktige og spennende prosjekter, mener Dimmen, som med glede og entusiasme tar sin rolle i arbeidet. - Jeg er veldig imponert over det jeg har sett så langt. Entusiasmen er stor, og vi har mange dyktige personer som legger sin ære i arbeidet. Den største delen av personellet som jobber innen sjøsikkerhetsavdelingens ansvarsområde jobber i ”den spisse enden”, ute i felten, og gjør et imponerende arbeid. Det er disse - som opplever risiko, som står på i all slags vær langs hele vår unike kyst - som representerer det Kystverket som kystens folk verdsetter. Bak disse legger vi et støtteelement og et planleggingsarbeid som gjør oss i stand til å utføre oppgavene på beste måte, avslutter Dimmen. 8 KYSTGLIMT 2-06 KYSTGLIMT 2-06 9
Page 1 and 2: FOTOGLIMTET Skandi Beta vaker i Bø
Page 3: I løpet av dagsbesøket i Ålesund
Page 7 and 8: Torungen fyr blir sydligste turisth

2006 KG 02.indd - Kystverket

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?