2006 KG 02.indd - Kystverket

More documents

Recommendations

Info

Mer norsk-russisk samarbeid I forbindelse med den russiske statsminister Mikhail Fradkovs besøk i Norge i mars, ble det undertegnet avtale om styrking av det norsk-russiske samarbeidet for sjøsikkerhet i Barentshavet. Tekst Gro Kibsgaard-Petersen FELLES OVERVÅKING OG INFO Undertegningen av avtalen innebærer at det etableres et felles norsk-russisk overvåkings- og informasjonssystem, Barents VTMIS, for å sikre rammene for oljetransport i nord, sier fi skeri- og kystminister Helga Pedersen. Systemet har som mål å få bedre oversikt over hvilke fartøyer med hvilken last som trafi kkerer området, samt en gjensidig informasjonsutveksling for å sikre høyest mulig grad av sjøsikkerhet i Barentsregionen. Systemet baseres blant annet på utveksling av data om automatisk identifi sering av skip (AIS-data). Fra Kystverkets side har bl.a. Lidvard Måseide og John Erik Hagen bidratt til underlaget for avtalen; gjennom deltakelse i en norskrussisk arbeidsgruppe. - Underskrivingen av denne avtalen er en viktig begivenhet sett i forbindelse med trafi kksentralen som nå etableres i Vardø og de oppgavene den skal ha, kommenterer kystdirektør Øyvind Stene. KAN FOREBYGGE ULYKKER Kystdirektøren understreker også: - Et godt og nært samarbeid med Russland er helt nødvendig for å opprettholde sjøsikkerheten, forebygge ulykker og å kunne reagere raskt dersom ulykken er ute i de nordlige sjøområdene. Melbu havn skal ”bli ny” Tekst ole.arvesen@kystverket.no Innseilingen til Melbu havn ligger åpent til for påkjenning fra sørvest. For å gjøre det roligere og tryggere ved kaiene, skal det gamle innløpet nå lukkes og ny innseiling etableres på østsida av Svinøya. Tekst Gro Kibsgaard-Petersen Det ble nylig arrangert anbudsbefaring for Melbuarbeidet. En håndfull nordiske selskaper har så langt meldt sin interesse. Representanter for Boskalis Swe AB, Sjøentreprenøren AS, Skanska, Secora AS og Mesta AS var til stede under befaringen i Melbu i går. - Havnebassenget er tidligere, som første del av prosjektet, utdypet til 8 m med kostnad på ca 28 mill kr., forteller senioringeniør i Kystverket avd. utbygging, Tone Sivertsen. Den nye innseilingen skal ha varierende dybder mellom 8 og 9,6 meter. I tillegg skal ferdigsprengte masser fra tidligere sprengning tas opp i et begrenset område i indre del av innseilingen og i området innenfor. Det skal bygges sammenhengende dekningsverk fra vest mot øst, på utsiden av Svinøya. Dekningen ender i en ny molo som skal skjerme den nye innseilingen. Fristen for å komme med anbud er 2. mai. Entreprenøren som får tilslaget vil kunne starte arbeidet i juli. Man forutsetter en bevilgning over 3 år, men åpner for forskuttering. Oppmerkingsarbeid vil skje når anleggsarbeidet er avsluttet i 2007-2008. På bunnen av teksten: For mer om prosjektet se kystverket.no (Nyhetsarkiv) Fra anbudsbefaringen Verdiar på dagsorden Kva skal vere Kystverket sine grunnverdiar? Det var tema for årets mellomleiarsamling i Ålesund. Samlinga markerte starten på ein verdiprosess heile etaten skal ta del i. Tekst Gro Kibsgaard-Petersen Arbeidet med utarbeiding av overordna mål og strategiar for Kystverket vart nyss avslutta. Som ei forlenging av dette arbeidet vil leiinga no sette fokus på kva for grunnverdiar vi som enkeltpersonar og som etat til saman skal vere tufta på. FELLES HALDNINGAR Kva for felles oppfattingar og haldningar skal kjenneteikne Kystverket? I løpet av to dagar vart nærare 60 leiarar frå heile etaten utfordra til å tenke og meine noko om dette. Og dette er spørsmålet vi alle no bør stille oss. Temaet er satt på dagsorden, og skal utover våren bli ei nyttig meiningsbryting som kan ende i ei felles forståing i heile etaten vår. I løpet av samlinga tok dei opp etikkdilemma som vi kan oppleve i kvardagen – korleis kvar enkelt taklar kvardagsproblem på jobb. - Det er nyttig og lærerikt å sjå på korleis vi handlar i det daglege, som enkeltpersonar og som avdeling, sa mange av mellomleiarane i løpet av seansane. KVA NO? Kystdirektøren ønskjer at alle einingar skal ha ein lik prosess; sjå på dei nye etiske retningslinene for statstenesta, og jobbe med temaet verdiar og etikk både på personleg-, avdelings- og lokalt nivå. Målet er at alle i Kystverket gjennom denne prosessen skal bli bevisst på kva for verdiar som er viktige i jobben ein gjer, og at vi skal einast om eit sett med etiske retningsliner for korleis vi jobbar i det daglege. Slik vil vi fungere stadig meir som eitt lag, kjenne oss del av eit felles-skap og soleis framstå på lik måte - ein god måte - for verda utanfor. Glomma: olje og is Natt til 4. mars rant om lag 13000 liter tung fyringsolje ut fra industrianlegget Borregaar og ut i Glomma. Området opplevde temperaturer ned i – 19 grader den natta. Dermed ble en velkjent problemstilling aktualisert: oljevern og is. Tekst og foto Ane Eide Kjæraas Oljeutslippet i Glomma i mars utløste en lokal oljevernaksjon. Kystverket bidro med fartøyet Oljevern 03 og rådgivende personell. I tillegg ble Kystverkets overvåkningsfl y satt inn for å overvåke utviklingen fra lufta. VANSKELIG MED OPPTAK Det tok ikke lang tid før observasjonene av oljeskadet sjøfugl strømmet inn. Det antas at så mye som 1000 sjøfugl ble rammet av oljeutslippet. Derimot var det lite annen olje og oljefi lm som ble observeres på vannet og fra lufta. Et par steder ved Glommas utløp viste det seg en tynn, brun skorpe på isen og kun stedvis små klumper med olje innbakt i isen. Dermed ble det tidlig avklart at mekanisk opptak av olje ikke var hensiktsmessig. Bedre maritime tjenester Kystverket og Sjøkartverket utvider samarbeidet gjennom økt deling av sin maritime informasjon. Målet er mer effektivt arbeid med sjøsikkerhet og sjøtransport. Tekst Gro Kibsgaard-Petersen Det er en gjensidig erkjennelse fra Kystverket og Sjøkartverket at de to etatene må effektivisere sitt samarbeid for bedre å kunne møte brukernes krav til en effektiv og kvalitetssikret informasjonsformidling for kyst- og sjørelaterte spørsmål. NÆRE SLEKTNINGER Samlet fremstår Kystverket og Sjøkartverket med hvert sitt bidrag til den nasjonale infrastrukturen langs kysten. Kystverket og Sjøkartverket er i fellesskap de viktigste bidragsyterne av data som ligger til grunn for Sjøkartverkets produkter. Kystverket bidrar med opplysninger om fyr og merker (med mer), mens Sjøkartverket bidrar med opplysninger om dybder og kystkontur. - For å få opp én liter olje måtte vi minst ha tatt opp ett tonn med is, sier Arvid Reinertsen fra Beredskapsavdelingen. Reinertsen var én av fagrådgiverne som bistod det lokale IUA i Østfold under aksjonen. Arvid Reinertsen FÅ TEKNISKE LØSNINGER Problemet med is under oljevernaksjoner har lenge vært diskutert i fagmiljøet. I tillegg til å være til fysisk hinder under en aksjon, vil olje som fryses inn i isen være svært vanskelig å håndtere. Oljen kan også legge seg under isen og dermed bli utilgjengelig for opptak. Det fi nnes svært lite teknisk oljevernutstyr tilpasset SKAL DELE ALL MARITIM INFORMASJON Kystverket og Sjøkartverket skal gjennom et utvidet samarbeid tilby integrerte maritime tjenester som styrker sjøsikkerheten, og utvikler og effektiviserer samferdsel og forvaltning i norske kyst- og havområder. De to etatene arbeider med å etablere en felles infrastruktur for maritim informasjon, kalt INMAT-prosjektet (Integrerte Maritime Tjenester). Hensikten er å forbedre og effektivisere tjenestene i begge etater gjennom utvidet samarbeid. SAMARBEID PÅ MANGE FAGFELT Prosjektet er delt opp i ulike faser som til sammen tar for seg 10 ulike virksomhetsområder i Sjøkartverket og Kystverket. Hele Hele INMAT-prosjektet har en tidsramme har på 5-6 år. For mer om samarbeidet, se kystverket.no (Nyhetsarkiv – 10.03 2006) olje i is. Ved SINTEF i Trondheim har man også drevet noe forskning på området. Finland og Canada er blant nasjonene som har drevet mest med utvikling av mulige løsninger på denne problemstillingen. FREMTIDIG UTFORDRING Fredag 31. mars åpnet regjeringen opp for oljevirksomhet i Nordområdene. Samtidig har tankbåttrafi kken fra Russland langs norskekysten økt kraftig. Reinertsen ser viktige oppgaver og utfordringer for Kystverket i fremtiden med tanke på oljevern i kalde og isfylte strøk. - Vi vet en god del om olje og is, men det er helt klart behov for mer forskning og utvikling på dette området, avslutter Reinertsen. 10 KYSTGLIMT 2-06 KYSTGLIMT 2-06 11 Olje frosset på is Oljevern 03
Torungen fyr blir sydligste turisthytte Store Torungen er ikke lengre bemannet fyr. Nå blir fyrstasjonen Norges sydligste turisthytte. Åpningen ble gjort av Kristin Krohn Devold, generalsekretær i Den Norske Turistforening, 29. mars. Tekst / Foto Torstein Olsen / Ketil Johnsen Onsdag 29. mars åpnet Den Norske Turistforening den 13. hytten i Arendal og Oppland turistforening. Dette ble markert med arrangement på Store Torungen fyr. Fyrstasjonen blir nå leid ut til trekløveret Lille Torungens venner, Arendal og oppland turistforening (AOT) og Mørland & Karlsen (M&K). Det er nå mulighet for å leie både på Lille og Store Torungen. AVBEMANNET, MEN IKKE AVFOLKET! Godt samarbeid med leietakere er viktig for å få hjelp til å ta godt vare på kulturminnene. Nå når etter hvert alle fyrstasjonene blir avbemannet, er det viktig at vi får inn leietakere som kan hjelpe oss å ta vare på disse viktige kulturminnene, sa Frode Seiersnes under åpningen av turisthytta på Torungen. Den alternative forvaltningen skal sørge for at mange fl ere får glede av disse fl otte stedene, og det legges ned mye arbeid og innsats fra leietakernes side for at fyrstasjonene kan ta imot nye brukere. VERDIG MARKERING Den værmessig grå dagen ble et stort lyspunkt med et vellykket arrangement, etter hvert som tåka lettet og sola kikket fram. Turistforeningens generalsekretær Kristin Krohn Devold stod for den offi sielle åpningen av turisthytta. Innbudte gjester fra Kystverket, Arendal kommune, Aust-Agder Fylke, Sparebanken Sør, Mørland & Karlsen, Arendal og Oppland turistforening, Lille Torungens Venner, Hisøy Historielag samt media med aviser og lokal-TV, hadde et trivelig møte med Store Torungen. Mange godord ble Turistforeningens Kristin Krohn Devold og Svein Hjort Olsen er glad for å kunne ønske turglade nordmenn velkommen til Torungen fyr. 12 KYSTGLIMT 2-06 fremført, og vi tror mange så hvilken fi n turmulighet dette vil bli, nå som allmennheten har adgang til fyret. GLAD FOR ALLMENT BRUK Det var med stor glede Kystverkets representanter fi kk overvære åpningen av Store Torungen som turisthytte. Allmennheten er nå sikret tilgang til dette unike stedet helt ytterst i innseilingen til Arendal. Kristin Krohn Devold er kjent i området gjennom ferieopphold i seilbåt langs kysten. Hun åpnet stedet med å knyte opp en tau med knute som holdt inngangen symbolsk stengt. Som ivrig seiler hadde Kristin ingen problemer med knuten da symbolikken ved åpningen av hytta skulle gjennomføres. Hun sa i sin åpningstale at allemannsretten er viktig. Alle skal slippe til, uansett hvem som er eiere. SPLEISELAG Det er stor vilje til å støtte turisthytteprosjektet – både Arendal kommune, fylkeskommunen, Sparebanken SØR og leietakerne har bidratt med penger, og selvsagt dugnadsinnsats. Det legges opp til enkel turisthyttestandard i de to husene som skal benyttes. Hvert hus har 12 senger og to sofaer. Det er derfor snart mulighet for at skoleklasser kan overnatte. Uthuset skal nå renoveres og toalettforholdene skal bedres. Det er derfor god bruk for støtten som er gitt. Det ble åpnet for overnatting på Torungen allerede i juli 2005, og siden starten har det vært 277 overnattinger. Fyrentusiast Knut Mørland i M&K stiller opp som fyrvert og hjelper besøkende til alle årets tider. Det smakte godt med varm fi skesuppe servert i båtnaustet etter omvisning, åpning og taler. Overrakk kystperle Kystverket har den seneste tiden avhendet en rekke fyr- eiendommer. Da Odderøya fyrstasjon utenfor Kristiansand ble solgt til Vest-Agder fylkeskommune, stod selveste Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen for overrekkelsen. Tekst Knut Baar Kristoffersen Mange av Kystverkets kulturskatter har skiftet eier det siste året. En av de best bevarte juvelene er den fredede fyrstasjonen på Odderøya, som ligger ved innseilingen til Kristiansand. Fyrstasjonen har helt siden 1832 gjort tjeneste som ledfyr til den karismatiske sørlandsbyen. Da fyrstasjonen ble avbemannet i 1984, ble fyrlyset skilt ut som separat lykt, og derfor har ikke Kystverket hatt tjenestelig behov for den tradisjonsrike skjærgårdsidyllen. De siste årene har Vest-Agder fylkeskommune gjort en unik innsats for å restaurere Odderøya fyrstasjon, samtidig som fredningsbestemmelsene har blitt godt ivaretatt. Derfor var det ekstra hyggelig at det var fylkesordfører i Vest-Agder, Thore Westermoen, som stolt ny eier kunne motta skjøte fra Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. (bildet over) Statsråden benyttet anledningen til å takke for det fl otte arbeidet som fylkeskommunen har gjort – både på Odderøy, men også på fl ere andre fyrstasjoner i fylket. Hun understreket også viktigheten av å ivareta våre kulturminner langs kysten, som er en sentral del av den norske kulturarven. Merking i Hordaland i full gang Plassering av ”hurtigbåtmerker” utenfor Haugesund fullfører nymerkingsprosjektet for hurtigbåtleder i Rogaland, påbegynt i 2000. Nå står Hordaland for tur. Tekst Anne Grethe Nilsen For inneværende år har Kystverket Vest nærmest fått tildelt hele etatens nymerkingsmidler for å gjennomføre merking av farleder Laget i mitt hjerte Helt siden Kong Sverre på 1100-tallet ”talte Roma midt i mot”, beretter kilder at norsk historie er en evigvarende spenning mellom sentrum og periferi. Norge som en utkant i Europa har gått sine egne veier, og til dels stått i opposisjon til det kontinentale, som likevel har vært premissleverandør for våre verdier. Politikk, religion - vår vestlige tradisjon. Europa-spørsmålet er et stadig tilbakevendende stridstema her på berget. Konfl ikten mellom sentrum og periferi retter seg ikke bare utover landegrensene, men er like mye en indre spenning i det langstrakte landet vårt. I middelalderen stod kampene mellom ulike kongsslekter som ikke kunne enes om maktfordelingen, og folket led under det. Da resten av Europa skred inn i den såkalte høymiddelalderen og renessansen, sank Norge ned i en underordnet rolle - kontrollert av andre kongedømmer. Først som en dansk provins, senere som lillebror i en svensk union. For drøyt hundre år siden stod by og land, bonde så vel som embetsmann, sammen bak en felles fane: Norge sin selvstendighet! Det tok ikke lang tid før nye konfl ikter meldte seg; hvilket språk skal vi ha? Riksmål sa de i byen – landsmål ble ropt fra bygdene. Hvor skapes verdiene våre? På kysten skrek fi skerne – hos oss hoverte handelsstanden. Hvor skal makta ligge da? I direktoratet skrev byråkratene – da fl ytter vi dere til Ålesund, lo ”havrallerne” fra distriktet… Det er viktig å ha en åpen debatt, der ulike syn kommer frem. Likeså mye er det nødvendig å akseptere beslutninger som tas. Kystverket skal være ”Ett lag”, har det blitt understreket før. Kanskje kan vi skyte til ”Et inkluderende og tolerant lag”. Et lag som har rom og takhøyde for diskusjoner og endringer, men som har lojale medspillere som står bak den spillestilen som er valgt. For at laget vårt skal hevde seg lokalt, nasjonalt og sågar internasjonalt, trengs ulike roller og egenskaper, som i en viss forstand er like viktige. La oss med et bilde se på våre ledere i en 4-4-2 formasjon: for ferjer og hurtigbåter i Hordaland. Med en oppstart ved Espevær i sør-Hordaland i februar jobber Kystverket seg nordover i fylket, til Øygarden og Sotra i nord. Økte midler fra Fiskeri- og Kystdepartementet vil føre til at ”Hordalandsprosjektet” kan utføres på kortere tid og mer i samsvar med Kystverkets Handlingsprogram. Prosjektets omfang er basert på krav og behov innhentet fra brukerne over fl ere år. I denne spalten vil kystverkansatte med ulike ansvarsområder og verv få anledning til å komme med sine betraktninger. Knut Baar Kristoffersen er seniorrådgiver i Kyst- direktoratet. Han har arbeidet i etaten i 9 år, og har til daglig ansvar for Kystverkets eiendom- og kulturminneforvaltning. ... HAR ORDET Keeper: Ø. Stene – Tar sjanser i feltet, men er trygg på streken – den udiskutable lagkaptein. Høyre back: T. Lunde, - Tøff i taklingene, men holder seg innenfor regelverket og er sikker fra straffemerket. Sweeper: V.T. Bye – Sjeldent på scoringslisten, men administrerer den bakre fi reren med autoritet. Midtstopper: T.C. Sletner - Vil helst være igjen i angrep, men er alltid tilbake på plass i tide. Venstre back: A. Dimmen - Ung og uerfaren, men ballsikkert talent med stor fremtid. Midtbane def.: S.A. Hansen – Sliter seg sjeldent ut, men har utsøkt pasningsfot. Midtbane off.: J.E. Hagen – Går av og til på egen hånd, men med perfekt blikk for spillet (Kystverkets svar på David Beckham). Høyre kant: H. Tronstad – Prøver det umulige, men en ”staier” som aldri gir opp (Kystverkets svar på Kjetil Rekdal). Venstre kant: F. Wangsvik – Forsiktig i taklingene, men har hurtighet og er god med ballen. Spiss 1: J. Evensen – Stasjonær på topp, men en ekte tanksenter med goal-getterinnstinkt Spiss 2: O. Stenvågnes – Best uten ball, men den største stjerna. Jeg er en av mange stolte medlemmer i supporter-gjengen til dette laget. Vi kan ha sterke meninger om både laguttak og disponeringer, som vi av og til må tilkjennegi. Men til tross for ulike dialekter og gehør synger vi (lik et annet fremgangsrikt lag) ”You’ll never walk alone”! I neste Kystglimt vil kystdistriktssjef i Nordland, Fridtjof Wangsvik ”ha ordet”. NYUTVIKLET HURTIGBÅTMERKE Totalt skal 189 anlegg med lys bygges og installeres langs kysten. Nyutviklet nett-uavhengig hurtigbåtmerke skal blant annet settes ut. For mer om dette arbeidet, se kystverket.no Trekantmerket (prototype HIB/SC) vist her like utenfor Haugesund er et nytt tilskudd i kystlandskapet langs Rogalandskysten. Disse vil også prege Hordaland i tiden fremover. KYSTGLIMT 2-06 13
Page 1 and 2: FOTOGLIMTET Skandi Beta vaker i Bø
Page 3 and 4: I løpet av dagsbesøket i Ålesund
Page 5: Tekst Reidun Kjelling Nybø, utvikl

2006 KG 02.indd - Kystverket

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?