Barn og Ungdom - Cappelen Damm

«Bildene skal ikke bare
illustrere det som står i teksten,
men supplere og spille tilbake.»
EN REDAKTØRS BETRAKTNINGER
Aprilnummeret av LES presenterer fl ere av vårens bildebøker,
og ”fødselshjelperen” bak noen av disse heter Ellen Seip.
Ellen har jobbet som bildebokredaktør i 17 år og er en nestor på
området. Hun uttaler seg til LES om bildebokredaktørens rolle.
4 SJANGER
Det spesielle med bildebokredaktørens
rolle er å jobbe med møtet
mellom de to mediene tekst og
bilde.
Hvordan kan tekst og bilde utfylle
hverandre? Bildene skal ikke bare
illustrere det som står i teksten,
men supplere og spille tilbake,
som man gjør i en samtale.
Jeg synes at motsetninger og det
overraskende er spennende. Fam
Ekman er et eksempel på en forfatter/illustratør
som gir oss ord og
bilder man ikke venter seg.
Det er morsomt å finne riktig tegner
til teksten. Boka kan bli vidt
forskjellig hvis du bruker to forskjellige
tegnere. Det er viktig å
koble forfatter og tegner som
forstår hverandre og snakker
samme språk.
Se på Prikkesyken av Bjørn F. Rørvik
og Per Dybvig for eksempel, se på
uttrykkene, og se på de små tingene
som illustratøren legger til.
Dette er et veldig vellykket samspill
mellom tekst og bilde.
Etter hvert er det flere og flere som
både skriver og tegner. Det kan
være både fordeler og ulemper
med det. Men mange av våre aller
fineste bildebøker har samme forfatter
og tegner.
Å være bildebokredaktør er en
spennende jobb. Jeg er ganske sikker
på at jeg har den morsomste
jobben i hele forlaget.
Bildebokredaktøren er en slags
fødselshjelper. Når jeg sitter med
en tekst tenker jeg: Hvilken illustratør
kan forstå teksten? Jeg kan
komme med forslag, og samarbeider
med forfatteren om dette.
Et eksempel jeg kan nevne er
bøkene om Johannes Jensen. For å
finne en illustratør til disse bøkene
så vi på uttrykket til mange forskjellige
tegnere – hvem passet
best til denne figuren?
De første bøkene barn blir kjent
med er billedbøker. Foreldre leser
og peker. Bildeboka er også ofte
den første boka man leser på egen
hånd.
Bøkene om Fiat og farmor er et
godt eksempel på bøker man kan
lese selv ganske tidlig. Her er det
både humor, hverdag, fantasi og
ganske enkel tekst.
Bildebøkene kan lære barn å forstå
bilder og se ulike uttrykk, noe som
er viktig i vårt samfunn hvor vi forholder
oss til bilder hele tiden. Viktigst
er allikevel gleden, det å bli
glad i bøker og bilder.
Det er flott at et så lite land som
Norge kan gi ut så mange flotte
bildebøker. Det er imponerende
hvor mange dyktige bildebokkunstnere
vi har i Norge nå.
Et lite hjertesukk til slutt: Det er
synd at norske medier ikke fokuserer
like mye på denne type litteratur
som det for eksempel gjøres i Danmark
og Sverige. Jeg kan nevne
Stian Hole – en stor begavelse som
får langt flere presseoppslag i våre
naboland enn her hjemme.
«Jeg er ganske sikker på at jeg
har den morsomste jobben i
hele forlaget.»
«Bildebøkene Bil il ebøkene kan lære læ e bbarn
å fo forstå o tå bilder o og se u uulike liike
iike i
e uttrykk uttrykk»
5