– Får pasientene ekstra næring rett etter et ... - Sykehuset Østfold
– Får pasientene ekstra næring rett etter et ... - Sykehuset Østfold
– Får pasientene ekstra næring rett etter et ... - Sykehuset Østfold
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
faG slagpasienter og er<strong>næring</strong><br />
Nok <strong>næring</strong> gir<br />
bedre livskvalit<strong>et</strong><br />
<strong>–</strong> <strong>Får</strong> <strong>pasientene</strong> <strong>ekstra</strong> <strong>næring</strong> <strong>r<strong>et</strong>t</strong> <strong><strong>et</strong>ter</strong> <strong>et</strong> hjerneslag, blir de både sterkere og får<br />
bedre livskvalit<strong>et</strong> <strong><strong>et</strong>ter</strong>på, sier Lisa Ha, klinisk er<strong>næring</strong>sfysiolog i Sykehus<strong>et</strong> <strong>Østfold</strong>.<br />
I sin doktorgradsavhandling viser hun hvor viktig riktig er<strong>næring</strong> er for slagpasienter.<br />
Tekst og foto: Anne-Gr<strong>et</strong>e Melkerud<br />
Omtrent 15 000 nordmenn rammes årlig<br />
av hjerneslag, 85 prosent av disse er over<br />
65 år. D<strong>et</strong>te er en gruppe som på grunn av<br />
alderen, allerede er ganske sårbar.<br />
<strong>–</strong> Mål<strong>et</strong> med behandlingen er å begrense<br />
skadene <strong><strong>et</strong>ter</strong> <strong>et</strong> hjerneslag, slik at pasienten<br />
bevarer så mye som mulig av funksjonen<br />
pasienten hadde før hjerneslag<strong>et</strong>. Å klare<br />
seg selv er <strong>et</strong> stort ønske for alle mennesker.<br />
D<strong>et</strong> er en markør for livskvalit<strong>et</strong> for de<br />
fleste. Derfor henger livskvalit<strong>et</strong> og funksjonsnivå<br />
t<strong>et</strong>t sammen, sier Lisa Ha.<br />
Hun viser blant ann<strong>et</strong> til dagligdagse<br />
gjøremål. Om pasienten kan kle på seg, lage<br />
mat og pusse tenner.<br />
<strong>–</strong> Vi v<strong>et</strong> at d<strong>et</strong> er viktig for disse <strong>pasientene</strong><br />
å begynne å bevege seg så tidlig<br />
som mulig <strong><strong>et</strong>ter</strong> hjerneslag<strong>et</strong> og at de raskt<br />
begynner å trene på enkle gjøremål som<br />
Hjerneslag<br />
85 % av slagene er <strong>et</strong> hjerneinfarkt fordi en<br />
pulsåre er gått t<strong>et</strong>t. 15 % av slagene skyldes en<br />
hjerneblødning på grunn av at en blodåre i hjernen<br />
sprekker.<br />
Vanlige symptomer:<br />
Et hjerneslag medfører vanligvis lammelser i<br />
den ene kroppshalvdelen. Noen ganger svikter<br />
evnen til å snakke eller forstå språk (afasi),<br />
andre ganger blir talen utydelig (dysartri) eller<br />
man kan få plutselig synstap. Ofte opptrer<br />
vansker med å utføre enkle gjøremål, selv om<br />
man ikke er lamm<strong>et</strong> (apraxi). Man kan også få<br />
personligh<strong>et</strong>sforandringer som plutselig forvirring,<br />
sinne og irritabilit<strong>et</strong>, eller likegyldigh<strong>et</strong> og apati.<br />
(Kilde: Landsforeningen For Slagrammede)<br />
de kan ha glemt eller ikke klarer å utføre.<br />
Vårt ønske var å finne ut hvor viktig riktig<br />
er<strong>næring</strong> er i forhold til hvordan disse<br />
<strong>pasientene</strong> har d<strong>et</strong> <strong><strong>et</strong>ter</strong> <strong>et</strong> hjerneslag. Kan<br />
riktig er<strong>næring</strong> <strong><strong>et</strong>ter</strong> hjerneslag<strong>et</strong> påvirke<br />
funksjonsnivå<strong>et</strong> når vi måler d<strong>et</strong> <strong><strong>et</strong>ter</strong> tre<br />
måneder? Og hvor viktig er d<strong>et</strong>te for <strong>pasientene</strong>s<br />
livskvalit<strong>et</strong>?<br />
8<br />
ViKTig Med nÆring.<br />
<strong>–</strong> Pasienter som<br />
trenger <strong>ekstra</strong> <strong>næring</strong><br />
pga. svelgvansker,<br />
kan få resept på<br />
<strong>næring</strong>sdrikker, sier<br />
Lisa Ha.<br />
St<strong>et</strong>oSkop<strong>et</strong> juni 2011 13
faG slagpasienter og er<strong>næring</strong><br />
alle BØr VeieS. <strong>–</strong> Alle pasienter bør veies når<br />
de legges inn på sykehus, sier Lisa Ha. Vektstolen<br />
hun prøvesitter kan brukes hvis pasienten har<br />
vanskeligh<strong>et</strong>er med å stå.<br />
14 St<strong>et</strong>oSkop<strong>et</strong> juni 2011<br />
griPeSTYrKe. Med<br />
<strong>et</strong> enkelt apparat<br />
kan <strong>pasientene</strong>s<br />
muskelstyrke måles.<br />
Forskningsstudien<br />
En randomisert kontrollert studie av pasienter<br />
som ble gjennomført i perioden 2005-2008<br />
i Sykehus<strong>et</strong> <strong>Østfold</strong> Moss, ligger til grunn for<br />
Lisa Has doktorgradsavhandling «Energy- and<br />
protein supplementation to elderly stroke<br />
patients at nutritional risk in hospital». Studien<br />
tar for seg b<strong>et</strong>ydningen av er<strong>næring</strong> <strong><strong>et</strong>ter</strong><br />
<strong>et</strong> akutt hjerneslag i forhold til livskvalit<strong>et</strong>,<br />
muskelstyrke og antioksidantstatus.<br />
I forskningsstudien deltok 124 pasienter<br />
som var i risikosonen i forhold til er<strong>næring</strong>.<br />
Alle <strong>pasientene</strong> som deltok var over 65 år.<br />
Kontrollgruppe og testgruppe<br />
Gruppe 1, kontrollgruppen, besto av 66 personer.<br />
Denne gruppen fikk vanlig behandling<br />
og er<strong>næring</strong>.<br />
<strong>–</strong> Generelt er vi ofte litt forsiktige med<br />
er<strong>næring</strong>en til slagpasienter fordi svært<br />
mange av dem har spise- eller svelgeproblemer.<br />
De får gjerne supper som er enkle å<br />
svelge, men som dessverre ofte er fattige på<br />
<strong>næring</strong>, forklarer Ha.<br />
Gruppe 2, testgruppen (intervensjonsgruppen)<br />
besto av 58 personer. Disse <strong>pasientene</strong><br />
fikk er<strong>næring</strong> som var tilpass<strong>et</strong> hver<br />
og en individuelt. D<strong>et</strong> ble regn<strong>et</strong> ut hvor<br />
mange kalorier (energi) og hvor mye protein<br />
<strong>pasientene</strong> trenger daglig.<br />
<strong>–</strong> Som regel spiser disse <strong>pasientene</strong> dårlig.<br />
Derfor var d<strong>et</strong> viktig å passe på at d<strong>et</strong><br />
var mest mulig <strong>næring</strong> i hver munnfull de<br />
fikk i seg, forklarer Lisa Ha.<br />
For å sikre at <strong>pasientene</strong> fikk i seg riktig<br />
mengde kalorier, fikk de <strong>næring</strong>sdrikker<br />
og mellommåltider, i tillegg til at maten de<br />
fikk ble tilsatt <strong>ekstra</strong> kalorier og proteiner<br />
i form av for eksempel egg og fløte. Enkelte<br />
pasienter fikk også sonde<strong>næring</strong>.<br />
Bedre muskelstyrke<br />
Slag<strong>pasientene</strong> lå inne på sykehus<strong>et</strong> i 12 til<br />
14 dager, og <strong>pasientene</strong> i begge gruppene<br />
ble fulgt opp under hele sykehusopphold<strong>et</strong>.<br />
Intervensjonsgruppen fikk kostholdsråd og<br />
veiledning før hjemreise.<br />
For å kunne måle en eventuell effekt av<br />
tilførsel av <strong>ekstra</strong> <strong>næring</strong>, brukte forskerne<br />
flere m<strong>et</strong>oder. Pasientenes gripestyrke ble<br />
målt mens de var innlagt på sykehus<strong>et</strong>. Et<br />
enkelt apparat hvor <strong>pasientene</strong> strammer<br />
grep<strong>et</strong> med den friskeste hånden, måler<br />
styrken i kilo. Etter tre måneder ble gripestyrken<br />
målt på nytt. I testgruppen økte<br />
gripestyrken i gjennomsnitt med hele 2,4<br />
kilo. I kontrollgruppen var d<strong>et</strong> ingen økning<br />
i gripestyrken, d<strong>et</strong> vil si null kilo.<br />
<strong>–</strong> D<strong>et</strong>te er <strong>et</strong> tydelig tegn på at muskelstyrken<br />
påvirkes av er<strong>næring</strong>en <strong>pasientene</strong><br />
får, sier Ha.<br />
Økt livskvalit<strong>et</strong><br />
Livskvalit<strong>et</strong>en ble målt ved at <strong>pasientene</strong><br />
selv skulle svare på ulike spørsmål for å<br />
beskrive egen livssituasjon. D<strong>et</strong> ble stilt<br />
spørsmål om evnen til å utføre daglige aktivit<strong>et</strong>er<br />
som å kle på seg og gjøre husarbeid,<br />
samt om evnen til å gå. Pasientens egen<br />
oppfatning av hels<strong>et</strong>ilstanden ble gitt en<br />
score fra 0-100.<br />
Da <strong>pasientene</strong> var inne til kontroll <strong><strong>et</strong>ter</strong><br />
tre måneder, hadde personene i testgruppen<br />
i gjennom snitt bedr<strong>et</strong> sin score med 10. I<br />
kontrollgruppen var d<strong>et</strong> ingen forbedring.<br />
Mindre vekttap<br />
<strong>–</strong> I forhold til funksjonsnivå<strong>et</strong> er d<strong>et</strong> viktig<br />
at <strong>pasientene</strong> ikke går raskt ned i vekt <strong><strong>et</strong>ter</strong><br />
<strong>et</strong> hjerneslag. Et vekttap på mer enn 5<br />
prosent i løp<strong>et</strong> av tre måneder, er uheldig.<br />
Derfor var d<strong>et</strong> viktig å se om er<strong>næring</strong>en<br />
<strong>pasientene</strong> fikk de første to ukene, påvirk<strong>et</strong><br />
vekten når den ble målt tre måneder senere,<br />
sier Lisa Ha.<br />
Resultatene viser at er<strong>næring</strong>sbehandling<br />
gir færre pasienter med ufrivillig høyt vekttap.<br />
I korntrollgruppen hadde 36 prosent<br />
av <strong>pasientene</strong> gått ned mer enn 5 prosent i<br />
vekt <strong><strong>et</strong>ter</strong> tre måneder. I testgruppen hadde<br />
21 prosent av <strong>pasientene</strong> gått ned mer enn<br />
5 prosent.<br />
<strong>–</strong> D<strong>et</strong> finnes tydelige anbefalinger i<br />
forhold til er<strong>næring</strong> hos slagpasienter, men<br />
i praksis er vi ikke der ennå. Jeg håper at<br />
resultatene av studien jeg har gjort kan<br />
påvirke hvordan vi behandler pasienter<br />
med hjerneslag. Dersom vi klarer å se på<br />
er<strong>næring</strong> som en del av den medisinske behandlingen,<br />
vil d<strong>et</strong> være positivt for mange<br />
slagpasienter, sier Lisa Ha.<br />
Forskningen har ført til <strong>et</strong> større<br />
fokus på viktigh<strong>et</strong>en av riktig er<strong>næring</strong> i<br />
Sykehus<strong>et</strong> <strong>Østfold</strong>. Lisa Ha og nevrologisk<br />
avdeling samarbeider med kjøkken<strong>et</strong> for<br />
å forbedre kosten for personer med<br />
svelgevansker (dysfagi), og Ha er også med<br />
i akuttgeriatrisk team.
Change language