KyrKjeblAd - kyrkje... Austevoll

4 Austevoll kyrkjeblad nr 3/2011
Kjære sakkeus!
Jeg har kjent en fortelling fra livet
ditt så lenge jeg kan huske, men
jeg har lenge lurt på hvem du
egentlig var.
Du huskes for at du klatret opp
i et tre og satt der da Jesus gikk
forbi. Da jeg var liten sang vi en
utrolig dum sang der teksten var
noe slikt som ”Sakkeus var en liten
mann, en bitte, bitteliten mann.
Han klatret opp i et Morbertre for
han ville Jesus se.” Jeg tror ikke på
at du satt i det treet fordi du var
en nysgjerrig mann med en kort
kropp. Jeg tror du satt der fordi du
var drevet ut blant menneskene
av en brennende lengsel etter
kontakt med noe som var større
enn deg selv.
Du levde i Midtøsten for rundt
2000 år siden. Jeg lever i Norge
i en helt annen tid. Hvis jeg skal
forstå hvordan det var å være deg,
må jeg bruke fantasien min og
prøve å trekke linjer mellom min
virkelighet og det jeg tror kan ha
vært din virkelighet. Det fortelles
om deg at du var toller. Når jeg vet
det, vet jeg plutselig ganske mye.
Landet du levde i var okkupert av
den romerske stormakten som
dominerte Europa på den tiden.
Du jobbet altså med å kreve inn
penger på vegne av okkupantene.
Det må ha gjort deg til en person
mange så ned på. At du i tillegg
ble rik av denne virksomheten,
må ha vært provoserende for
landsmennene dine. Dette ligner
på noe som har hendt i mitt eget
land. Vi ble også okkupert av en
europeisk stormakt. Tyskland ville
styre hele Europa, og egentlig hele
verden. I fem lange år var Norge
okkupert av tyskerne. Dette hendte
lenge før jeg ble født, men jeg
har hørt mye om det. Noen nordmenn
gikk over på tysk side og
noen av dem igjen tjente gode
penger på dette eller fikk andre
fordeler av å gå tyskernes ærend.
De som var ”på feil side” var hatet
i det stille så lenge krigen varte
og ble for all ettertid foraktet og
ustøtt. Det er ikke vanskelig å forstå
at det ble slik. Mange mistet
noen de var glad i på grunn av
krigen, og Norge er i tillegg en
stolt, liten nasjon. Dessuten var
det store flertallet av nordmenn
sterkt uenige i nazistenes ideologi.
Jeg har hørt fortellingene om
landssvikerne hele mitt liv. Som
voksen har jeg imidlertid begynt
å tenke en del på disse menneskene
som ble fiendens venner.
Hvem var de egentlig? Hva fikk
dem til å gjøre det de gjorde?
Jeg tror at en del av dem som
gikk over på tysk side, gjorde det
fordi de allerede var utstøtt av
sine egne. De hadde ikke noe å
tape. De tyske okkupantene ga
dem en etterlengtet mulighet til
å oppleve fellesskap og tilhørighet.
Andre trodde på nazistene
og ville kjempe for deres ideologi.
Og atter andre fikk en mulighet
til å bety noe. De fant en plass der
de ble sett, etterspurt og verdsatt.
Noen lot seg friste av økonomiske
fordeler, og noen fikk utløp for
vold og hat mot noe eller noen.
Krigshistorien er blodig og vond
og kan aldri forsvares, men det
går an å forstå at alle aktørene i
en krig er mennesker som også
er preget av lengsler og behov vi
kan kjenne igjen som menneskelige.
Hvem var så du, Sakkeus? Hvorfor
var du toller? Hvorfor valgte du et
liv i konflikt med landsmennene
dine? Det kommer jeg aldri til å
få svar på. Jeg kan bare gjette.
Samtidig ser jeg noe som gjør
meg tankefull når jeg prøver å
gjette. Jeg ser at du var utenfor,
og jeg ser at lengselen etter å få
være innenfor ble så sterk at du
en dag ikke lenger kunne late
som om den ikke var der. Som jeg
alt har skrevet, tror jeg ikke på teorien
om at du satt i treet fordi du
var en liten mann. Jeg tror du satt
der fordi du lengtet etter kontakt
og fellesskap. Kanskje var du kjent
som en rik og arrogant mann,
som ikke trengte noe eller noen
ut over det du kunne skaffe deg
selv. Stille og taust gjemte du likevel
en voksende indre uro. Du var
ensom og rastløs. Du tenkte mer
og mer på hva som egentlig er
vitsen med å leve. Det gjorde mer
og mer vondt å oppleve alle som
ikke ville ha noe med deg å gjøre.
Du var hjemløs. Kanskje kjente
du skam over sviket ditt mot dine
egne landsmenn. Kanskje mislikte
du seg selv mer og mer. Så hørte
du ryktet om denne mannen fra
Nasaret som snakket om Gud
som søker fellesskap med menneskene.
Det du hørte traff noe
i deg. Du bare måtte høre mer.
Så får du høre at han er på vei til
din by, og du vet at du må se og
oppleve denne mannen. Sjenert
over din egen lengsel og plaget
over å være blant landsmenn som