Klikk her for å laste ned fagartikkelen fra kapittel 3 - Skretting

3.1.3 manuell veiing,
brukt På større fisk
Her senkes en ”glip”/stor håv på minst to meter i diameter
noen meter ned i ene kanten av nota, for så å bli dradd opp
gjennom fiskestimen. Her bør antallet være over 100 fisk.
Dette kan gjøres samtidig som en har lusetelling.
En annen metode er å henge en stor håv i kanten på
oppdrettsbåten for så å fire den ned i sjøen mens det fôres.
Her bør vi vente 10 til 15 minutter før vi hever håven, og
veie minst 200 fisk.
Det er mange som sulter fisken litt i forkant, slik at den
blir lett å fôre opp til overflaten. Dette gjør at vi får et
mer representativt utvalg av fisk med i håven.
Fisken blir så bedøvet, målt og veid. Jo oftere en veier,
jo mer nøyaktig blir estimatet av biomassen. Det er også
mulig å veie fisken i store stamper uten bedøvelse.
Nullåring blir som regel ikke veid før utpå våren, veiing
vinterstid er ikke bra på grunn av kulde og risptap.
3.1.4 fordeler og ulemPer
Fordeler:
• Metodene gir en god oversikt over hvordan smoltutsettet
ser ut, antall pinner.
• Man får om ønsket telt lus.
Ulemper:
• Operasjonen er arbeidskrevende. Må være minst minst
to personer, og man må ha båt med krane eller nokk.
• Fisk som ikke er bedøvd spreller mye, og det kan
forsvinne en god del vann. Det gir unøyaktig veiing.
• Antallet og utvalget av fisk blir relativt lite.
• Veiemetoden varierer mellom bulkveiing og individveiing.
3.2 biomassemålere
Det er i hovedsak to typer målere:
• Biomassemåler som tar tredimensjonale bilder.
• Biomasseramme som bruker en infrarød lysstråle
til å beregne størrelsen på fisken.
16 Fôring i dybden 2009
Det er mange eksempler på at oppdrettere oppnår meget
stor grad av nøyaktighet med å bruke rammer underveis i
produksjonssyklusen. Det kan virke som nøyaktigheten blir
best der interessen er stor.
Rammen plasseres der fisken står tettest. Målingene bør tas
på to dyp, for eksempel fire og åtte meter. Når det er kaldt i
sjøen, bør rammen stå dypere.
En lyssensor lager et bilde av fisken som svømmer gjennom
rammen, og en registrering blir gjort av lengde, høyde og
bredde. Desto jevnere fiskevekt det er i noten, desto færre
fisk må være med i veiingen, men det bør være fra 500 til
1500 fisk. For å få så riktig registrering som mulig bør ikke
rammen stå i noten lenger enn et par døgn, men dette er
avhengig av fisketettheten
Nøyaktigheten kan komme tett opptil 100 prosent, men
en kyndig bruker og god oppfølging er viktig. Når veiingen
er ferdig vil en i tillegg få grafer som viser vektfordeling
i noten.
Dette kan være med på å bestemme om ”Shetlandsrist”
kan være på sin plass for et slakteuttak.
3.2.2 fordeler og ulemPer
Fordeler:
• Krever lite arbeid, lettvint å utføre.
• Kan gjøres kontinuerlig.
• Kan hjelpe til at vi fôrer rettere, og at vi kan være sikrere
på at de forskjellige fôr yter det de skal.
• God kontroll av fiskens tilvekst.
• Nøyaktigere vektfordeling i noten, som igjen kan
være med på å bestemme slaktetidspunkt, justering
av vekstplan, sortering etc.
Uansett hvor gode veiemetoder vi bruker er det alltid lurt
å sammenholde biomasse mot utfôring. Bruk av flere
parametre gir et riktigere bilde.
Ulemper:
Det er ikke noen spesielle ulemper knyttet til biomassemålere,
men det kan til tider være vanskelig å få fisk til å gå gjennom