MASTERGRAD I ASERBAJDSJAN Studentrapport fra Baku - Ansa

REPORTASJE: BAKU
OPPTØYER: I forbindelse med parlamentsvalget i begynnelsen av november var det blodige opptøyer
rundt omkring i hovedstaden. Valget ble ødelagt av fusk, og underkjent av det internasjonale samfunn.
ASERBAJDSJAN ER nok et
ukjent land for nordmenn fl est.
Dette er egentlig litt rart når
man tenker på hvor mye våre
to land har til felles. Begge har
store olje- og gassrikdommer,
begge er små land, og begge
har strategisk beliggenhet mellom
interessesfærene til fl ere
stormakter. Og den nest største
oljeoperatøren i Aserbajdsjan
er vårt eget Statoil!
ARVEN FRA SOVJETTIDEN
Det bor vel 8 millioner mennesker
i Aserbajdsjan, rundt
3 millioner av dem i hovedstaden
Baku. Navnet Baku betyr
TILBAKESATT: På landsbygda i Aserbajdsjan lever
folk som for 200 år siden. Her fra enklaven Naxchivan.
«Vindens by», og det passer
veldig godt – det blåser alltid
her.
Aserbajdsjan ble, sammen
med resten av Sør-Kaukasus,
uavhengig etter Sovjetunionens
sammenbrudd i 1991. Skjønt,
det er stort sett de samme pampene
som styrer i dag som da
landet var en del av den enorme
Sovjetunionen. En ødeleggende
krig med nabolandet
Armenia i 1991–1994 om enklaven
Nagorno-Karabakh, som
Aserbajdsjan tapte, førte til at
30 000 mennesker ble drept
på begge sider. Over 600 000
aserbajdsjanere ble fordrevet
fra sine hjem. Ennå i dag lever
de under svært vanskelige
kår rundt omkring i landet, så
mange år etterpå at krigen sluttet.
I fj or ble oljeledningen fra
Baku til Tyrkia ferdigstilt, og
enorme mengder olje har begynt
å fl omme ut på verdensmarkedet.
Alt dette, kombinert med et
gjennomkorrupt, autokratisk
og persondyrkende regime
har skapt en meget eksplosiv
cocktail i det vesle landet ved
Kaspihavet, og ulikhetene og
den sosiale nøden er stor. Det
sittende regimet har så langt
brutalt kvalt alle tilløp til sosial
uro, men det er åpenbart for de
fl este internasjonale observatører
at noe kommer til å skje
snart. Det ulmer i folkesinnet
i Aserbajdsjan. Folk vil ha del
i den gryende oljerikdommen,
de vil ha demokrati, borgerrettigheter
og et fullverdig, sivilt
samfunn.
MIDT I SMØRØYET
I fj or vår ble jeg tildelt bachelorgraden
min i journalistikk fra
Høgskolen i Bodø. Jeg hadde
allerede da planen klar for hva
jeg skulle gjøre videre. Masterstudier
i Baku, kombinert med
et engasjement for Flyktning-
FATTIGDOM: Tre generasjoner av familien Alijev lever på
13 kvadratmeter på 13. året i en forfallen kollektivbygning.
hjelpen som presse- og informasjonsmedarbeider.
Studiestedet mitt heter Khazar
University og er privateid.
Khazar var et av de første private
universitetene som ble
registrert i landet etter Sovjetregimets
sammenbrudd, og har
en internasjonal profi l. Universitetet
har fl ere fi lialer rundt om
i byen, og studenter fra mange
land. Det er ungt og ambisiøst,
tenker nytt og har mange dyktige
medarbeidere i staben sin,
fra fl ere land. Undervisningsmetodene
og materiellet er
moderne, og studiet spennende.
Jeg tar meg oft e i å tenke at
Khazar på alle vis minner meg
om min gamle utdanningsinstitusjon,
Høgskolen i Bodø,
selv om sistnevnte riktignok
har en del fl ere studenter.
Jeg tar en master i «International
relations» med fordypning
innen «Confl ict studies». Fokuset
jeg har valgt i fagkretsen
min, ligger på islam vs. kristendom,
øst vs. vest. Aserbajdsjan
skal visstnok være et av bare
to sjiamuslimske land i verden
(Iran er det andre), og selv om
landet er svært vestvennlig, er
kontrastene mange.
Det byr på interessante diskusjoner
i klassesammenheng
BEACH RESORT: Oljepumpene står tett både til lands og til
vanns i Aserbajdsjan. Enorm forurensing er blant resultatene.
og på diskusjonsforumene vi
studenter har på Internett. Det
byr også på nye perspektiver
for meg som vestlig student,
og det byr på utvidet forståelse
for mange av de verdensperspektivene
som man har her i
Kaukasus, som jo ligger som en
buff er mellom Europa i vest og
Asia i øst.
Ikke minst fi kk jeg se dette i
praksis nå i vinter. De mye omtalte
Muhammed-karikaturene
vakte også harme her i Aserbajdsjan.
Det ble gjennomført
enkelte gatedemonstrasjoner,
uten at det utartet. Men diskusjonen
gikk høyt både i media,
REPORTASJE: BAKU
i klassen min, på Internett og
rundt omkring i de tusen hjem.
Det var ikke det at man hadde
publisert disse tegningene som
var så galt. Det var måten profeten
var fremstilt på, blant annet
som terrorist. Og jeg var eneste
skandinav i de fl este situasjoner
der dette temaet kom opp. En
meget lærerik opplevelse for
meg, både som student og som
menneske.
SEKULARISERTE
Selv om aserbajdsjanerne anser
seg selv som muslimer, er de
svært sekulariserte etter 70 år
med kommunisme. På gaten
18 ANSAnytt 2006/2 ANSAnytt 2006/2 19