Protokoll for organdonasjon - Oslo universitetssykehus
Protokoll for organdonasjon - Oslo universitetssykehus
Protokoll for organdonasjon - Oslo universitetssykehus
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Protokoll</strong> <strong>for</strong> <strong>organdonasjon</strong><br />
1. INNLEDNING<br />
Den første nyretransplantasjon i Norge ble utført på Rikshospitalet i 1955. Fra 1969<br />
har vi hatt et nasjonalt program <strong>for</strong> nyretransplantasjon. Programmet ble i 1983-84 utvidet<br />
med transplantasjon av hjerte lever og pankreas og fra 1986 har også lungetransplantasjon<br />
vært et behandlingstilbud. De fleste transplantasjoner utføres med organer<br />
fra avdød, mens om lag 35 % av nyrene er fra levende giver. Organdonasjon<br />
fra avdød giver utføres ved 26 godkjente donorsykehus. Organdonasjon og transplantasjon<br />
er regulert i en egen lov som trådte i kraft 01.01.1974 (kapittel 2). Det er<br />
utarbeidet <strong>for</strong>slag til ny lov (NOU 2011:21), men denne er ikke vedtatt.<br />
Organtransplantasjon er etablert god behandling <strong>for</strong> pasienter med terminal organsvikt.<br />
Årlig transplanteres det nå om lag 450 organer i Norge. OUS Rikshospitalet er<br />
nasjonalt transplantasjonssenter med landsfunksjon <strong>for</strong> alle transplantasjoner. Dette<br />
medfører logistiske ut<strong>for</strong>dringer i et land som Norge, men et stort antall utførte transplantasjoner<br />
på samme senter gir høy kvalitet på virksomheten med resultater på internasjonalt<br />
toppnivå.<br />
Målet er å hjelpe flest mulig pasienter til bedre livskvalitet og et lengre liv. Det <strong>for</strong>utsetter<br />
en betydelig innsats både på donorsykehusene, på OUS Rikshospitalet og fra<br />
enkeltmennesker som er villige til å donere organer etter sin død.<br />
Antall donasjoner i Norge har økt de siste årene. Tilgangen på organer dekker likevel<br />
ikke dagens behov og alt tyder på at dette behovet <strong>for</strong>tsetter å øke.<br />
Antall personer som dør på grunn av total ødeleggelse av hjernen med opprettholdt<br />
organfunksjon antas å være relativt stabilt, men ingen kjenner det egentlige potensiale<br />
<strong>for</strong> <strong>organdonasjon</strong> i Norge. Til tross <strong>for</strong> økende antall donasjoner har vi grunn til<br />
å tro at potensialet ikke utnyttes optimalt. Alle donorsykehus må der<strong>for</strong> utarbeide rutiner<br />
<strong>for</strong> identifisering og behandling av potensielle organdonorer.<br />
Stortinget har pålagt sykehusene å prioritere <strong>organdonasjon</strong>. Helseministeren satte i<br />
2007 som mål at Norge skal nå 30 <strong>organdonasjon</strong>er per million innbyggere per år.<br />
Helsedepartementet har i styringsdokumenter <strong>for</strong> helse<strong>for</strong>etakene fra 2003 til 2010<br />
presisert at <strong>organdonasjon</strong> skal være en prioritert oppgave og bedt helse<strong>for</strong>etakene<br />
om å sette av tilstrekkelig midler til arbeidet med donasjon. Det er donorsykehusenes<br />
ansvar å ha systemer og rutiner som sikrer at <strong>organdonasjon</strong> alltid blir vurdert når det<br />
kan være aktuelt.<br />
Alle donorsykehus har nå en donoransvarlig lege. På mange sykehus er det i tillegg<br />
etablert tverrfaglige ressursgrupper. Gruppene fungerer som et bindeledd mellom<br />
donorsykehusene og OUS Rikshospitalet, og har ansvar <strong>for</strong> å utarbeide interne<br />
prosedyrer, samt undervisning av relevant personell.<br />
www.norod.no<br />
September 2012<br />
11