SERES II-prosjektet - Brønnøysundregistrene

Læren om meningsinnhold av enkeltord og sammenstilte ord i setninger kalles semantikk.
Semantikken brukes som grunnlag for kategorisering og strukturering av informasjon. En
informasjonsmodell er en strukturbeskrivelse av ulike typer ting/fenomener/objekter innenfor et
valgt interessefelt og med en etablert semantikk. Informasjonsmodellen defineres ved bruk av et
beskrivelsesspråk som kan være tekstlig, grafisk eller en kombinasjon av disse. Uttrykkskraften i
språket varierer, og noen språk er spesielt utformet for en gitt bruk og derfor spesielt velegnet for
dette. En informasjonsmodell kan også beskrive hvordan ting oppfører seg i bruk, og eventuelt
hvordan tingene implementeres og presenteres på maskiner.
Når to eller flere mennesker eller maskiner samhandler, utveksler de informasjon. For å lykkes i en
slik informasjonsutveksling er det fundamentalt at partene har den samme forståelse av hva
informasjonen betyr. Metadata brukes for å sikre at to samhandlende aktører (menneske/menneske,
menneske/maskin eller maskin/maskin) har lik forståelse av det de samhandler om. Uten kjente
definisjoner og oppfatninger av hva informasjonen betyr og brukes til, kan man ikke være sikker på
riktig fortolkning av den. Dermed reduseres informasjonskvaliteten, selv om informasjonen i seg selv
er riktig. Dette medfører gale beslutninger!
I et samhandlingsperspektiv skilles det mellom følgende problemområder: organisatorisk, semantisk
og teknisk interoperabilitet, hvor «Semantisk interoperabilitet» omfatter evne til samhandling basert
på felles forståelse av prosesser, tjenester og presentasjon – i tillegg til lik forståelse av
informasjon/data. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) sier i FAOS-rapporten 7 at
felles metadatadefinisjoner for grunndata er et godt eksempel på tiltak for å etablere felles forståelse
av data.
For å tilby full interoperabilitet i elektronisk samhandling kreves mer enn å legge et stort datasett på
en fil, tilgjengeliggjøre datasettet for de som måtte være interessert i innholdet, og tolke, oversette og
kopiere innholdet lokalt. Når dataene inneholder feil rettes de oftest lokalt uten at rettelsen meddeles
dataforvalter. Hvorfor kan man ikke hente akkurat de dataene man trenger når man trenger dem,
samt tilbakemelde feil/mangler på en enkel og effektiv måte når man oppdager dem? Vrimmelen av
lokale kopier av informasjon som ikke er innbyrdes «synkronisert» medfører at ukorrekte og
foreldede data blir brukt i stor utstrekning. Dette er til stor ulempe for alle parter. En døgnåpen
offentlig forvaltning forutsetter at informasjonen flyter effektivt mellom etater og brukere. Det er
dessverre få av dagens løsninger som oppfyller slike krav.
Tenkt eksempel: I forbindelse med en ulykke ringes det inn til en alarmsentral og det oppgis adresse,
skadeomfang etc. Informasjonen videreformidles til ambulansen. Uheldigvis har det oppgitte
gatenavnet endret seg nylig og kartgrunnlaget som brukes for navigering er ikke oppdatert med
forandringen. Ambulansen finner ikke umiddelbart ut hvor de skal dra og livsviktig tid går tapt.
SERES er til for elektronisk samhandling i offentlig sektor
SERES er uavhengig av teknologivalg for samhandlingsløsningen, men
skal tilby metoder og verktøy for å definere innhold og struktur på
dataflyten i samhandlingen – uavhengig av om dataene f.eks. utveksles i
en tjenesteorientert løsning, batchfilorientert løsning eller dataene leveres
elektronisk på en CD. SERES bidrar til å høyne kvaliteten i
samhandlingen ved å understøtte etableringen og bruken av metadata, og
gjennom gradvis bedring av datakvaliteten som et resultat av en
systematisk gjennomgang av de metadata som inngår i dagens
rapporteringsløsninger.
7 FAOS= Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor
SERES
Begrepsdefinisjoner
SERES meldingsspesifikasjoner
(f.eks. SERES XSD)
Til bruk i f.eks.:
•Funksjonelle tjenestegrensesnitt
• eBlanketter
•eDialoger/eProsesser
•dataleveranser som batchfil,
på CD e.lign.