SERES II-prosjektet - Brønnøysundregistrene

More documents

Recommendations

Info

Læren om meningsinnhold av enkeltord og sammenstilte ord i setninger kalles semantikk. Semantikken brukes som grunnlag for kategorisering og strukturering av informasjon. En informasjonsmodell er en strukturbeskrivelse av ulike typer ting/fenomener/objekter innenfor et valgt interessefelt og med en etablert semantikk. Informasjonsmodellen defineres ved bruk av et beskrivelsesspråk som kan være tekstlig, grafisk eller en kombinasjon av disse. Uttrykkskraften i språket varierer, og noen språk er spesielt utformet for en gitt bruk og derfor spesielt velegnet for dette. En informasjonsmodell kan også beskrive hvordan ting oppfører seg i bruk, og eventuelt hvordan tingene implementeres og presenteres på maskiner. Når to eller flere mennesker eller maskiner samhandler, utveksler de informasjon. For å lykkes i en slik informasjonsutveksling er det fundamentalt at partene har den samme forståelse av hva informasjonen betyr. Metadata brukes for å sikre at to samhandlende aktører (menneske/menneske, menneske/maskin eller maskin/maskin) har lik forståelse av det de samhandler om. Uten kjente definisjoner og oppfatninger av hva informasjonen betyr og brukes til, kan man ikke være sikker på riktig fortolkning av den. Dermed reduseres informasjonskvaliteten, selv om informasjonen i seg selv er riktig. Dette medfører gale beslutninger! I et samhandlingsperspektiv skilles det mellom følgende problemområder: organisatorisk, semantisk og teknisk interoperabilitet, hvor «Semantisk interoperabilitet» omfatter evne til samhandling basert på felles forståelse av prosesser, tjenester og presentasjon – i tillegg til lik forståelse av informasjon/data. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) sier i FAOS-rapporten 7 at felles metadatadefinisjoner for grunndata er et godt eksempel på tiltak for å etablere felles forståelse av data. For å tilby full interoperabilitet i elektronisk samhandling kreves mer enn å legge et stort datasett på en fil, tilgjengeliggjøre datasettet for de som måtte være interessert i innholdet, og tolke, oversette og kopiere innholdet lokalt. Når dataene inneholder feil rettes de oftest lokalt uten at rettelsen meddeles dataforvalter. Hvorfor kan man ikke hente akkurat de dataene man trenger når man trenger dem, samt tilbakemelde feil/mangler på en enkel og effektiv måte når man oppdager dem? Vrimmelen av lokale kopier av informasjon som ikke er innbyrdes «synkronisert» medfører at ukorrekte og foreldede data blir brukt i stor utstrekning. Dette er til stor ulempe for alle parter. En døgnåpen offentlig forvaltning forutsetter at informasjonen flyter effektivt mellom etater og brukere. Det er dessverre få av dagens løsninger som oppfyller slike krav. Tenkt eksempel: I forbindelse med en ulykke ringes det inn til en alarmsentral og det oppgis adresse, skadeomfang etc. Informasjonen videreformidles til ambulansen. Uheldigvis har det oppgitte gatenavnet endret seg nylig og kartgrunnlaget som brukes for navigering er ikke oppdatert med forandringen. Ambulansen finner ikke umiddelbart ut hvor de skal dra og livsviktig tid går tapt. SERES er til for elektronisk samhandling i offentlig sektor SERES er uavhengig av teknologivalg for samhandlingsløsningen, men skal tilby metoder og verktøy for å definere innhold og struktur på dataflyten i samhandlingen – uavhengig av om dataene f.eks. utveksles i en tjenesteorientert løsning, batchfilorientert løsning eller dataene leveres elektronisk på en CD. SERES bidrar til å høyne kvaliteten i samhandlingen ved å understøtte etableringen og bruken av metadata, og gjennom gradvis bedring av datakvaliteten som et resultat av en systematisk gjennomgang av de metadata som inngår i dagens rapporteringsløsninger. 7 FAOS= Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor SERES Begrepsdefinisjoner SERES meldingsspesifikasjoner (f.eks. SERES XSD) Til bruk i f.eks.: •Funksjonelle tjenestegrensesnitt • eBlanketter •eDialoger/eProsesser •dataleveranser som batchfil, på CD e.lign.
Ideen er at når en aktør tilgjengeliggjør elektroniske data for andre, skal denne være utformet på en standard måte i henhold til en meldingsspesifikasjon, og med forklarende metadata som del av dataene. En slik samling av data kalles som regel en melding, for eksempel melding som et XMLdokument. Metadataene må være beskrevet et sted hvor alle som utvikler og vedlikeholder datasystemer for å sende informasjon eller motta informasjon, kan hente de detaljene de trenger. SERES tilbyr støtte for å utvikle meldingsspesifikasjonene i sin løsning. Beskrivelsene er laget som informasjonsmodeller. Disse er laget for ulike formål og på ulike abstraksjonsnivåer avhengig av hva de skal beskrive; dvs. om de beskriver a) begreper og sammenhenger mellom dem, b) generelle og gjenbrukbare informasjonsstrukturer for domener og kjernen, eller c) om de beskriver konkret datainnhold og struktur på elektroniske dokumenter. Når det gjelder c), støttes for tiden XML-baserte meldingsspesifikasjoner i form av XSDdokumenter. Både XML og XSD er basert på åpne W3C 8 -standarder. Om fremtidige behov skulle tilsi at flere notasjoner/ standarder skal støttes så er løsningen utvidbar slik at en ny generator for disse kan inkluderes. Dette gjøres ved at det defineres et generelt grensesnitt som alle generatorer støtter, men hvor resultatet (output) er i henhold til valgt språk (XML Schema eller andre) (jf. adapter pattern). Neste figur viser ulike XSD-er som definerer lovlige struktur for meldinger som kan sendes til eller mottas fra aktørers systemer via såkalte funksjonelle tjenestegrensesnitt i en tjenesteorientert arkitektur. Ulike XSDer for ulike datautvekslinger XSD-er for elektronisk samhandling Samvirkende tjenester Melding inn Funksjonell tjeneste 1 Melding ut Melding inn Funksjonell tjeneste 2 Melding ut Merk at når en funksjonell tjenestes ut-melding ikke «matcher» neste tjenestes inn-melding, må bruker definere hvordan oversettelsen mellom ut- og inn-meldingene skal gjøres. Forskjellene kan gjelde hvilke begreper (termer) som er brukt, datastrukturer og formater på dataverdiene. SERES skal tilby støtte for å definere slike oversettelsesregler via en kjernebeskrivelse, jf. nav-eikeprinsippet. Slike modeller kan for eksempel utarbeides i samsvar med Object Management Groups (OMGs) standard Common Warehouse Metamodel (CWM). 8 W3C – World Wide Web Consortium, www.w3c.org
Page 1 and 2: SERES II-prosjektet SERES - Semanti
Page 3: 3. Konseptskisse for SERES II-løsn

SERES II-prosjektet - Brønnøysundregistrene

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?