Overføringsflyktninger fra Irak - IOM Oslo Cultural Orientation

More documents

Recommendations

Info

Når Gulf krigen endte, opprettholdt UNSC våpenforbudet og de økonomiske sanksjonene mot Irak. En undersøkelse gjennomført av FNs barnefond (UNICEF) i 1999 viste at en halv million barn under fem års-alderen i sør har dødd som følge av ødeleggelsene av offentlige helsetjenester, feilernæring og knapphet på medisiner knyttet til sanksjonene etter krigen. I 1998 nektet Irak å samarbeide med FN inspektørene. Som gjengjeldelse, vedtok US kongressen Irak liberation Act med finansiell støtte til pro-demokrati grupper som arbeidet mot Bagdad regimet. Clinton administrasjonens Irak-politikk førte til regimeendring, og i desember 1998 lanserte amerikanske og engelske styrker Operation Desert Fox, en område-bombekampanje for å bryte ned Iraks forsvar og svekke Saddam Husseins regime ytterligere. 2003 invasjonen og dagens Irak Utviklingen av en amerikansk politikk for regimeendring i Irak akselererte etter George W. Bush ble president. Den republikanske partisammensetningen i 2000 var for styrting av Saddam Hussein, men det var ikke før etter terrorist angrepet i USA 11. september 2001, det Hvite Hus gikk til handling. 20. september 2001 annonserte president Bush starten på ”krigen mot terrorisme”, og i januar 2002 erklærte han Irak for å være en del av ”den onde akse”. Bush administrasjonen synes overbevist om at et regimeskifte i Bagdad var nødvendig. 12. september 2002 presenterte Bush USAs planer om å invadere Irak for UNSC, men etter en bitter debatt autoriserte UNSC kun en gjenopptakelse av våpeninspeksjonene. På hjemmefronten vedtok USAs lovgivende forsamling en forent resolusjon om å invadere Irak, og invasjonen begynte i mars 2003 med USA og England i spissen og med en ”koalisjon av frivillige” som inkluderte Australia, Danmark, 12 Polen og Spania. USA stod for det meste av militærstyrken. 2003 invasjonen fikk ikke den samme støtten fra FN og europeiske land som Gulf krigen hadde fått i 1990-1991. Bagdads fall 9. april 2003, resulterte i en bølge av herjinger og vandalisme. 9. april markeres i dag som en nasjonal frihetsdag. Kort tid etter invasjonen ble koalisjonen Coalition Provisional Authority (CPA) etablert som en overgangsregjering. Uformelle maktstrukturer vokste fram i byene i Sør Irak og i den utarmede byen Sadr i Øst Bagdad. Det oppstod kamper mellom lokale ledere og CPA-oppnevnte irakiske funksjonærer. Koalisjonen beholdt strukturen under Kurdistans regionale regjering i nord intakt. Kurderne, som så muligheten til å maksimere sin posisjon, forsøkte å utvide sin kontroll og autoritet. CPA formet et regjeringsråd for å forberede stortingsvalg og utkast til ny grunnlov. Sjiittiske ledere (og amerikanerne) ønsket å avslutte sunnidominansen og forsøkte å påvirke rekrutteringen slik at det nye styret skulle ledes så mye som mulig av sjiitter. CPA administrator Paul Bremer oppløste den irakiske hær, forbød Ba’ath partiet å delta i den irakiske regjeringen, og arbeidet for å privatisere økonomien. Utstøtte sunnier satte i verk et opprør som ble ledet av tidligere Ba’ath ledere og misfornøyde forhenværende funksjonærer fra det irakiske militære og etterretning. Sjia- og sunnipolitiske ledere forsøkte å manipulere befolkningen i favør av den ene eller den andre siden. Makten ble overført til en irakisk regjerning ved en UNSC resolusjon i midten av 2003, etter at det regjerende råd ble enig om en overgangs-grunnlov. Et nasjonalforsamlingsvalg ble holdt i januar 2004, men ble i stor utstreking boikottet av sunnittene.
Vandaliserte veggmalerier av Saddam Hussein © Marc Petzold/IOM, 2003 I mai 2005, ble overgangsregjeringen i Irak formet i tråd med resultatene fra januar-valget, med sjiastatsminister, kurdisk president, og én sjia og én sunni visepresident. En grunnlov ble godkjent ved folkeavstemming i oktober 2005, og det ble holdt en runde til med valg i desember samme året. Hovedvinnerne var den sjia-dominerte United Iraqi Alliance og de to kurdiske hovedpartiene. The Iraqi Accord Front, som er hovedpartiet for sunniaraberne, vant også et stort antall plasser. I mai 2006 ble et nytt kabinett formet under ledelse av den sjiittiske lederen Nuri al-Maliki. Irak har lidd under fraværet av lov og orden siden USA invasjonen i 2003. Al-Qa’ida fikk støtte i sin kamp av Abu Mus’ab al-Zarqawi, en terroristleder fra Jordan, som er kjent for å bruke 13 selvmordsbomber og angrep på sivile i sine kampanjer. Opprinnelig snakket sunni- og sjia-ledere om nasjonal forsoning og bagatelliserte de etniske og religiøse forskjellene, men konflikten mellom grupper som har ulike økonomisk-politiske interesser har fortsatt. Bombingen av imam al- ’Askaris helligdommen, en historisk sjia moské i 2006, bidro ikke minst til dette. Både sunni- og sjiamilitære tok del i etnisk rensing i Bagdad og andre steder. Nabolag som alltid hadde bestått av en blandet befolkning ble homogene. USA styrket sine tropper i Irak som et tiltak for å etablere trygghet og sikre områder i Bagdad mot opprør fra sjia-militsen. Tiltaket gjenopprettet stabilitet i noen områder av Bagdad. Amerikanske tropper formet også allianser med sunni- og sjialedere i det som for dem synes som en effektiv allianse mot al-Qa’ida. Politisk sett forble situasjonen usikker. Tidlig i februar 2008, etter flere ukers bitter debatt, tok det irakiske Storting viktige skritt i retning av politisk gjenmekling i det den godkjente tre sensitive tiltak: 2008 budsjettet, en lov med utforming av spillerom for politisk styring på distriktsnivå, og amnesti som vil omfatte tusener av varetektsfanger i irakiske fengsler. Ifølge Cultural Orientation Resource Center (2008) er stabiliteten framover avhengig av om irakiske ledere vil klare å samarbeide om å forme veien til sekterisk forsoning. I mellomtiden forsetter krig og lovløshet å tvinge irakere i de arabiske områdene på flukt.
Page 1 and 2: IOM International Organization for
Page 3 and 4: Innhold INTRODUKSJON ..............
Page 5 and 6: HVEM ER OVERFØRINGS- FLYKTNINGENE?
Page 7 and 8: Mangfold Holdninger, rasisme, toler
Page 9 and 10: 637, like etter profet Muhammeds d
Page 11: Iraks tekniske kompetanse. I 1972 b
Page 15 and 16: Al-Husseineyya, Karbala © AtlasTou
Page 17 and 18: Irakiske arabere, Umm Qasr, Sør Ir
Page 19 and 20: Yezidier Yezidiene er en religiøs
Page 21 and 22: Byen Dohuk, Nord Irak © Sherzad Ma
Page 23 and 24: Verdier Gamle kirker i Bagdad © At
Page 25 and 26: av barna. Et barns lojalitet til el
Page 27 and 28: Matretten ’Dolma’ © Chalank Ya
Page 29 and 30: studere i Irak. Utdanningen har i e
Page 31 and 32: de er sett som et godt mål for kid
Page 33 and 34: Flyktninger i Syria I følge UNHCR
Page 35 and 36: essurser tar slutt, og husleien for
Page 37 and 38: REFERANSER Al-Khalidi, A. Hoffmann,

Overføringsflyktninger fra Irak - IOM Oslo Cultural Orientation

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?