Overføringsflyktninger fra Irak - IOM Oslo Cultural Orientation

I noen mer konservativt religiøse familier, vil
jentene dekke håret tidligere. Det er flere kvinner
enn før som dekker håret fordi de er redde for
reaksjoner fra islamske fundamentalistiske grupper.
Dette gjelder også kristne irakiske kvinner. Generelt
sett går kvinnen mer tildekket på landsbygda enn i
urbane områder, og i større grad i sør enn i nord.
Irakiske menn kler seg vanligvis i vestlige klær.
Menn som bor på landsbygda eller som tilhører en
stamme, bærer ofte hodeplagget ghutra, som er et
firkantet stoffstykke som holdes på plass av et agal,
et tau som brukes til å feste ghutraen på hodet. Det
er vanlig å ha på seg et langt kjortelaktig klesplagg
som kalles dishdasha som har lange ermer og er
laget i bomull eller ull, avhengig av temperaturen i
området de bor.
Menn med typisk arabisk klesdrakt, Umm Qasr, Sør Irak ©
Jeff Labovitz/IOM 2003
Hus og hjem
Tradisjonelle arabiske hjem er veldig private sett i
forhold til hjem i Vesten. Gamle eneboliger i byene
ligger ofte bak tykke vegger, helt skjult for
forbipasserende. Denne private boformen er også
opprettholdt i urbane leiligheter. I et tradisjonelt
hjem er det vanligvis et rom, en type formell
dagligstue arrangert slik at menn og familien ellers
kan ta imot mannlige besøkende uten å komme i
kontakt med kvinnene i familien. Generelt sett bør
28
ikke en mann og en kvinne som ikke er i nær
familie være i samme rommet alene.
Navn
De fleste arabere bruker ikke etternavn på samme
måten som i Vesten. Det navnet hver familie har,
har i nyere tid imidlertid blitt brukt som et
etternavn. En vanlig måte å navngi en gutt er å kalle
han ”tjeneren til” fulgt av et av Guds mange navn.
Navnet kan for eksempel være ’Abdulla’ (Guds
tjener), ’Abdil-Aziz’ (den allmektiges tjener), eller
’Abdil-Hakiim’ (den vises tjener) osv. Det er også
vanlig å vise respekt ved å benevne den andre som
far eller mor til ……., som for eksempel ’Abu
Ahmed’ (Far til Ahmed).
Helse
I forhold til den generelle helsetjenesten i
Midtøsten, pleide Irak å ha veldig høy standard. I
dag er imidlertid infrastrukturen i helsetjenesten
ødelagt som følge av Iran-Irak krigen, Gulf krigen,
krigen som har pågått etter 2003, de økonomiske
sanksjonene og økte fattigdom. Helsetjenesten
befinner seg i dag i en krisesituasjon med mangel på
helsepersonale og medisinsk infrastruktur. Ifølge
Cultural Orientation Center (COR 2008), er kun 10-
20 prosent av den irakiske befolkningens
medisinske behov imøtekommet. Iraks
helseminister har beregnet at halvparten av Iraks
barn lider av en eller annen form for feilernæring
(COR 2008).
Utdanning
Ifølge FNs utdanningsprogram UNESCO, hadde
Irak et av de beste utdanningssystemene i Midtøsten
før Gulf krigen i 1991 (Wikipedia). Det finnes mer
enn femten offentlige universiteter og mange
private. Studenter fra andre arabiske land kom for å