Høyres alternative stat...(1219KB)

More documents

Recommendations

Info

Høyres alternative budsjett 2011, 18.11.2010 Med forbehold om endringer gang- og sykkeltiltak i storbyene. Vi foreslår derfor også statlige bevilgninger til separate superbusstraseer og bybaner. For å sikre de reisende et forutsigbart togtilbud av god kvalitet, mener Høyre at det er nødvendig men en omorganisering av Jernbaneverket. Det trengs en mer moderne struktur, bedre ledelse og en bedre utnyttelse av den private kompetansen innenfor sektoren. Jernbanen i Norge bør utbedres etter europeiske standarder og at dette gjøres på de måtene som gir mest Jernbane for pengene. Høyre har derfor blant annet foreslått å dele Jernbaneverket i to, med en del ansavrlig for infrastruktur og utbedringer, den andre delen med ansvar for gjennomføring av investeringer og vedlikehold i konkurranseutsatt drift. Høyre ønsker å avvikle togmonopolet for å sikre at togreisende får det best mulige jernbanetilbudet. For eksempel gav den økte konkurranse innen persontransport på Gjøvikbanen i de togreisende et bedre tilbud på strekningen. Bruk av anbud med kontraktsvilkår og sanksjoner kan være et effektivt verktøy for å sikre universell utforming. Sikkerhet skal fortsatt være et statlig ansvar og ha prioritet nummer én. Høyre foreslår konkurranseutsetting av persontransport på jernbane på flere strekninger som i dag drives av NSB. Eventuelt innsparte midler bør brukes til å styrke jernbanen. Trygg transport til sjøs og i luften For transport over lengre avstander og til mer spesialiserte oppgaver er luftfarten og skipsfarten viktig og nødvendig for nasjonen. Høyre vil bidra til at disse næringene får gode vilkår, slik at de reisende og all last skal kunne transporteres på en sikker og effektiv måte. Post og telekommunikasjon Gode og pålitelig post- og telekommunikasjonstjenester er av stor betydning for alle. Post i butikk har gjennom lokalisering og åpningstider gjort kjernetilbudet til Posten mer tilgjengelig for folk flest. Konkurranse mellom bedrifter innenfor tele- og datatjenester har gitt kundene stadig bedre og rimeligere tjenester. I Norge har vi solid faglig kompetanse innen IKT-næringen. Høyre ønsker å bidra til at denne sektoren består og videreutvikles, både ved å gi bedrifter lavere skatter og avgifter, og ved å stimulere til mer og bedre forskning. Høyres samferdselspolitiske prioriteringer Veiinvesteringer (midtdelere) 600 mill kr Planleggingsmidler for OPS-prosjekter 200 mill kr Fylkesveier, tilskudd til fylkeskommunene 200 mill kr Kollektiv, belønningsordning for intermodale løsninger 100 mill kr Tilskudd til bybane/superbusstraséer 100 mill kr Belønningsordning for gang- og sykkeltiltak i byene 50 mill kr Infrastrukturfond på 50 mrd kr 5.4 Arbeid og sosial – Det skal lønne seg å jobbe Høyres visjon i arbeids- og velferdspolitikken er et samfunn med muligheter for alle. Et samfunn hvor alle har frihet til å leve selvstendig og hvor alle som faller utenfor skal få en ny sjanse. 38
Høyres alternative budsjett 2011, 18.11.2010 Med forbehold om endringer Velferdsstaten skal ikke være alt for alle, men skal være sterk for den som har behov for hjelp. Derfor mener Høyre at det overordnede målet i arbeids- og sosialpolitikken er å bidra til at flest mulig kan få oppleve den trygghet det er å ha et inntektsgivende arbeid å gå til. ”Aktivitet og deltakelse skal være hovedprinsipp, og det må alltid lønne seg å jobbe.” Altfor mange mennesker i yrkesaktiv alder står i dag utenfor arbeidslivet. For Høyre er det helt grunnleggende at alle som kan jobbe, skal jobbe og få oppleve den frihet det gir å være selvforsørgende. De som befinner seg langt utenfor arbeidslivet og ikke har muligheter til å greie dette, skal ha en anstendig inntektssikring. Det må stilles individuelle krav til aktivitet. Det er ikke et velferdssamfunn verdig å gi opp mennesker. Velferdssystemet, skattesystemet og ansettelsesregelverket må derfor omformes slik at aktivitet og deltakelse blir et hovedprinsipp, og at det alltid skal lønne seg å jobbe. Vår tids største samfunnsutfordring er det høye antallet mennesker i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet. Basert på opplysninger i regjeringens eget forslag til statsbudsjett for 2011, kan antallet neste år komme opp mot hele 830 000 mennesker. Antallet vil variere, slik det også har gjort de siste årene, særlig i takt med svingende arbeidsledighet. Høyre mener likevel at utfordringen ikke først og fremst er knyttet til mennesker som mister jobben og er arbeidsledige i noe tid, men at antallet mennesker på helserelaterte ytelser og mer permanente trygdeordninger ser ut til å øke sterkt. I 2010/2011 vil det for første gang i historien være mer enn 600 000 mennesker utenfor arbeidslivet på helserelaterte ytelser alene – en milepæl som illustrerer at vi fremdeles har en lang vei å gå før vi når IA-avtalens målsetninger. I første og andre kvartal av 2010 har sykefraværet vist en gledelig nedgang. Høyre mener imidlertid at regjeringen ikke har dekning for å hevde at dette skal skyldes de nye tiltakene som kom inn i IA-arbeidet ved forlengelsen av IA-avtalen i februar 2010. Svært få av de tiltak som kom det ble enighet om i februar 2010 er ferdig utformet, behandlet og iverksatt. Høyre vil derimot peke på at det i regjeringens budsjettforslag ligger an til å komme en stor pågang av nye mottagere av arbeidsavklaringspenger i 2011, og at de samlede utgiftene til denne nye inntektssikringsordningen, nå vil være større enn for det folketrygdfinansierte sykefraværet. Der hvor sykefraværsnedgangen kan gi inntrykk av at utviklingen går i riktig retning, kan økningen i antallet mennesker som mottar arbeidsavklaringspenger og uførepensjon tyde på det stikk motsatte: De langtidssyke friskmeldes ikke, de forblir langtidssyke. Den eneste forskjellen er at de etter ett år med sykepenger får sin inntekt redusert kraftig, fra 100 pst. av tidligere inntekt, til ca. 64 pst. Høyre mener derfor det er avgjørende at det settes inn langt sterkere virkemidler overfor sykmeldte det første sykmeldingsåret, slik at en forhindrer at sykefravær skal innebære permanent utenforskap. Høyres målsetninger innenfor arbeids- og sosialpolitikken for 2009 – 2013 er: 1. Styrking av arbeidslinjen. Det skal alltid lønne seg å jobbe! 2. Liberalisering av arbeidsmiljøloven. Det skal alltid være lettere å komme inn i en ny jobb enn inn i en ny trygdeordning. 3. Mer målrettet fattigdomssatsning, som ikke bare gjør det bedre å være fattig, men som skal gjøre det lettere å komme ut av fattigdom. 39
Page 1 and 2: Bærekraftig vekst , varig velferd
Page 3 and 4: Høyres alternative budsjett 2011,
Page 37: Høyres alternative budsjett 2011,
Page 77: Høyres alternative budsjett 2011,

Høyres alternative stat...(1219KB)

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?