Høyres alternative stat...(1219KB)

Høyres alternative budsjett 2011, 18.11.2010 Med forbehold om endringer
2 HØYRES ALTERNATIVE BUDSJETT
2.1 Veivalg i den økonomiske politikken
Statsbudsjettet for 2011 viser at Stoltenberg II-regjeringen er Europas heldigste regjering. Mens
resten av Europa må gjennomføre store kutt, bidrar store olje- og skatteinntekter til at regjeringen
fortsatt kan øke utgiftene på mange områder.
Utsiktene for norsk økonomi i 2011 er bedre enn tidligere antatt. Det er imidlertid fortsatt stor
usikkerhet knyttet til anslagene. Veksten i fastlandsøkonomien for 2011 er nedjustert til 1,7 pst.,
fra 2,1 pst. i Revidert Nasjonalbudsjett. For en liten og åpen økonomi som vår, vil den
økonomiske situasjonen i landene vi handler med ha mye å si for utviklingen.
Høyre er tilfreds med at regjeringens oljepengebruk nærmer seg handlingsregelen.
Finansministeren har antydet at vi vil være tilbake til å bruke oljefondets forventede
realavkastning, satt til fire pst., allerede i 2012. Budsjettet for 2011 er svakt innstrammende,
tilnærmet nøytralt. Etter flere år hvor veksten i de offentlige utgiftene har bidratt til å svekke
konkurranseevnen til norsk næringsliv og gjøre folks arbeidsplasser mindre trygge, er dette svært
viktig.
Når regjeringen kommer så raskt tilbake til handlingsregelen, etter den ekstraordinære
pengebruken etter finanskrisen, skyldes det ikke først og fremst egen innsats, men vekst i
skatteinngangen og olje- og gassinntekter. I tillegg har nedgang i antall asylsøkere, redusert
sykefravær og høye utbytter fra statsselskapene bidratt. Regjeringen har derfor sluppet den
smertefulle kuttprosessen som mange av våre naboer og samarbeidsland nå står midt oppe i.
Høyre støtter regjeringens nivå for oljepengebruk for 2011, men minner om at regjeringen i årene
opp mot finanskrisen brukte for mye. Det har gitt press i økonomien, forsterket utfordringene
for norske bedrifter og svekket arbeidsplassene. Regjeringen har ikke gjort nok for å stoppe den
underliggende utgiftsveksten i offentlig sektor. Fra 2010 til 2011 er pengebruken økt med om lag
60 mrd kr.
Høyre er kritiske til at regjeringen ikke har klart å bruke det økte handlingsrommet i økonomien i
tråd med handlingsregelens intensjon om at oljepengene skal investeres for å bedre norsk
økonomis langsiktige bæreevne. Høyre har prioritert investeringer i kunnskap, infrastruktur og
vekstfremmende skatteletter. Regjeringen på sin side, har ikke prioritert disse feltene. NIFU Step
har vist at for 2011-budsjettet er det en reell nedgang på 0,2 pst. i forskningsbevilgningene – dette
er det svakeste prioriteringen på ti år.
Konkurranseevnen til norske bedrifter er blitt svekket under den rødgrønne regjeringen. Mange
av dem har fått kraftige skatteskjerpelser, grunnet økt skatt på arbeidende kapital. I tillegg har
produktivitetsveksten i næringslivet, sammenlignet med andre land, blitt kraftig svekket. Dette
bidrar til nedgang i sysselsettingen i privat sektor.
Vi har sett en massiv vekst i offentlige utgifter, på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå.
På en rekke områder har regjeringen brukt enorme summer, uten at kvaliteten på de offentlige
tjenestene har økt tilsvarende. Vi ser økende køer i helsevesenet, mangelfull service på NAVkontorene,
altfor treg veibygging og ingen kvalitetsheving i skolen.
6