Høyres alternative stat...(1219KB)

Bærekraftig vekst , 

varig velferd 

Høyres alternative budsjett 2011 

18/11/2010 

Med forbehold om endringer

Høyres alternative budsjett 2011, 18.11.2010 Med forbehold om endringer 

Innhold 

1 Resultatene teller ................................................................................................................................. 5 

2 Høyres alternative budsjett ................................................................................................................ 6 

2.1 Veivalg i den økonomiske politikken .......................................................................... 6 

2.2 Høyres viktigste prioriteringer ..................................................................................... 8 

2.3 Utfordringer mot 2020 ............................................................................................... 10 

2.3.1 Økende utgifter, forsvinnende handlingsrom ..................................................... 10 

2.3.2 Sviktende investeringer i fremtiden ................................................................... 12 

2.3.3 Vekst i næringsstøtten ........................................................................................ 13 

2.3.4 Det overadministrerte Norge .............................................................................. 15 

2.3.5 Arbeidslinjen må reddes ..................................................................................... 16 

3 Høyre mot 2020................................................................................................................................. 19 

3.1 Strategi for bærekraftig vekst .................................................................................... 19 

3.1.1 Sterkere bedrifter, trygge jobber ........................................................................ 19 

3.1.2 Fremtidsrettet næringsliv .................................................................................... 20 

3.1.3 Investeringer i kunnskap .................................................................................... 21 

3.1.4 Tidenes samferdselsløft ...................................................................................... 22 

3.1.5 Bærekraftig energipolitikk ................................................................................. 23 

3.1.6 Lønne seg å jobbe ............................................................................................... 23 

3.2 Strategi for velferd ..................................................................................................... 25 

3.2.1 Arbeidslinja ........................................................................................................ 25 

3.2.2 Nye løsninger ..................................................................................................... 26 

3.2.3 Velferd til dem som trenger det mest ................................................................. 27 

3.2.4 Forbedring av offentlige tjenester ...................................................................... 28 

4 Øvrige satsninger ............................................................................................................................... 30 

4.1 Distriktspolitiske satsninger ...................................................................................... 30 

4.2 Trygge lokalsamfunn ................................................................................................. 31 

5 Satsninger på de enkelte fagområder .............................................................................................. 32 

5.1 Helse - Raskere og bedre helsehjelp .......................................................................... 32 

5.2 Utdanning - Høye ambisjoner for elevene og for skolen ........................................... 34 

5.2.1 En bedre skole .................................................................................................... 34 

5.2.2 Et løft for høyere utdanning og forskningen ...................................................... 35 

5.2.3 Kirke ................................................................................................................... 36 

5.3 Transport – Flere, bedre og tryggere veier ................................................................ 36 

5.4 Arbeid og sosial – Det skal lønne seg å jobbe ........................................................... 38 

5.5 Justis – Et tryggere samfunn ...................................................................................... 41 

5.6 Energi og miljø – Mer bærekraftig vekst ................................................................... 43 

2


5.6.1 Energi ................................................................................................................. 43 

5.6.2 Miljø ................................................................................................................... 44 

5.7 Familie og kultur – Mangfold og valgfrihet .............................................................. 47 

5.7.1 Barn og familie – Barnets beste i sentrum ......................................................... 47 

5.7.2 Kultur – Et mangfoldig kulturliv for alle ........................................................... 49 

5.8 Kommunal og integrering .......................................................................................... 50 

5.8.1 Kommuneøkonomi ............................................................................................. 50 

5.8.2 Integrering .......................................................................................................... 51 

5.9 Forsvar – Et sterkt forsvar for Norge hjemme og ute ................................................ 53 

5.10 Utenriks – mest mulig utvikling, ikke mest mulig bistand .................................... 54 

5.11 Næring – et verdiskapende næringsliv over hele landet ........................................ 56 

5.11.1 Næringsliv – å skape verdier .............................................................................. 56 

5.11.2 Konkurransepolitikk og offentlige innkjøp ........................................................ 57 

5.11.3 Landbruk ............................................................................................................ 57 

5.11.4 Fiskeri ................................................................................................................. 59 

5.12 Finans – Vi må skape mer, ikke skatte mer ........................................................... 60 

5.12.1 Skatt .................................................................................................................... 60 

5.12.2 Avgifter .............................................................................................................. 66 

5.12.3 Høyres samlede finanspolitiske prioriteringer ................................................... 68 

6 Inndekningsforslag ............................................................................................................................ 69 

6.1 Reduserte utgifter ...................................................................................................... 69 

6.2 Skatte- og avgiftsveksling ......................................................................................... 76 

6.3 Andre forslag ............................................................................................................. 76 

3


4


1 RESULTATENE TELLER 

Høyres alternative budsjett for 2011 viser løsningene som kan sikre bærekraftig vekst og varig 

velferd for Norge. 

Dette budsjettet viser at det er forskjell på Høyre og regjeringen. Det spiller en rolle hvilken regjering 

Norge har – for bedriftene, for familiene og for menneskene som bor her. Høyre vil ha en ny kurs for 

Norge. 

Norge står overfor store utfordringer i årene som kommer. Vi er et godt land å bo i, med en sterk 

økonomi og velferdsordninger som skaper trygghet. Dette kan ikke tas for gitt. Næringslivet opplever økt 

press, og det samme gjør offentlig sektor. Stadig flere nordmenn skyves ut av arbeidslivet, og over på ulike 

stønadsordninger. 

Utfordringene er håndterbare i dag, men om ikke kursen legges om, vil de ikke være det i fremtiden. De 

neste ti årene blir viktige for Norge. Arbeiderpartiet har pratet mye om 2029, men har selv ikke noen 

politikk for å løse utfordringene i 2020. 

Problemet med regjeringens politikk er ikke hvor mye penger den bruker eller ikke bruker, problemet er 

hva pengene brukes på. Rammevilkårene for næringslivet er svekket, og rekordmange nordmenn i 

arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Gjennom fem år har offentlige utgifter skutt i været, uten at vi 

har sett tilsvarende resultater av pengebruken. 

Det er disse utfordringene Høyres alternative budsjett skal svare på. Det er disse utfordringene regjeringen 

ikke klarer å svare på. Derfor trenger vi en ny kurs for Norge. 

”Høyres visjon er et samfunn med muligheter for alle. Det er politikken vår som kan bringe oss dit.” 

Velferdsordningene kan aldri bli bedre enn hva vi klarer å finansiere. Og det er arbeidet vårt, verdiene vi 

skaper og veksten i bedriftene våre, som står for finansieringen. Vi må skape mer, ikke skatte mer. 

Derfor er det dette Høyre satser på i vårt alternative budsjett. Vi kutter skatteregningen for bedriftene, slik 

at verdiskapning belønnes. Minstefradraget økes, slik at arbeidsinnsats belønnes. Sammen med en rekke 

andre tiltak vil dette gjøre det mer lønnsomt å jobbe og å skape, samtidig som vi fremmer en rekke forslag 

for å inkludere flere og åpne portene inn til arbeidslivet. 

Vi foreslår en reell kunnskapssatsing, ved å gi forskningen et løft, og bevilger store summer til 

kvalitetsheving og lærerløft i skolen. Gjennom tydelige prioriteringer og nye løsninger vil vi foreta krafttak 

for veibygging. I helsevesenet tar vi i bruk ledig kapasitet hos private og hever kompetansen for de ansatte, 

for å gi alle en god behandling når de trenger det. 

Det er under ett år til kommunevalget. Arbeiderpartiet har startet den lange valgkampen ved å lage 

skremmebilder av Høyre. I dette heftet ser du hva Høyres politikk faktisk er, og du finner offensive 

argumenter for Høyres prioriteringer. 

Skal vi sikre vekst og varig velferd i Norge, trenger vi en ny regjering. Det er det bare Høyre som kan 

sikre. Vi er klare for 2011, vi er klare for 2013 og slik kan Norge bli klart for 2020. 

Erna Solberg Jan Tore Sanner 

Leder i Høyre Nestleder og finanspolitisk talsmann 

5


2 HØYRES ALTERNATIVE BUDSJETT 

2.1 Veivalg i den økonomiske politikken 

Statsbudsjettet for 2011 viser at Stoltenberg II-regjeringen er Europas heldigste regjering. Mens 

resten av Europa må gjennomføre store kutt, bidrar store olje- og skatteinntekter til at regjeringen 

fortsatt kan øke utgiftene på mange områder. 

Utsiktene for norsk økonomi i 2011 er bedre enn tidligere antatt. Det er imidlertid fortsatt stor 

usikkerhet knyttet til anslagene. Veksten i fastlandsøkonomien for 2011 er nedjustert til 1,7 pst., 

fra 2,1 pst. i Revidert Nasjonalbudsjett. For en liten og åpen økonomi som vår, vil den 

økonomiske situasjonen i landene vi handler med ha mye å si for utviklingen. 

Høyre er tilfreds med at regjeringens oljepengebruk nærmer seg handlingsregelen. 

Finansministeren har antydet at vi vil være tilbake til å bruke oljefondets forventede 

realavkastning, satt til fire pst., allerede i 2012. Budsjettet for 2011 er svakt innstrammende, 

tilnærmet nøytralt. Etter flere år hvor veksten i de offentlige utgiftene har bidratt til å svekke 

konkurranseevnen til norsk næringsliv og gjøre folks arbeidsplasser mindre trygge, er dette svært 

viktig. 

Når regjeringen kommer så raskt tilbake til handlingsregelen, etter den ekstraordinære 

pengebruken etter finanskrisen, skyldes det ikke først og fremst egen innsats, men vekst i 

skatteinngangen og olje- og gassinntekter. I tillegg har nedgang i antall asylsøkere, redusert 

sykefravær og høye utbytter fra statsselskapene bidratt. Regjeringen har derfor sluppet den 

smertefulle kuttprosessen som mange av våre naboer og samarbeidsland nå står midt oppe i. 

Høyre støtter regjeringens nivå for oljepengebruk for 2011, men minner om at regjeringen i årene 

opp mot finanskrisen brukte for mye. Det har gitt press i økonomien, forsterket utfordringene 

for norske bedrifter og svekket arbeidsplassene. Regjeringen har ikke gjort nok for å stoppe den 

underliggende utgiftsveksten i offentlig sektor. Fra 2010 til 2011 er pengebruken økt med om lag 

60 mrd kr. 

Høyre er kritiske til at regjeringen ikke har klart å bruke det økte handlingsrommet i økonomien i 

tråd med handlingsregelens intensjon om at oljepengene skal investeres for å bedre norsk 

økonomis langsiktige bæreevne. Høyre har prioritert investeringer i kunnskap, infrastruktur og 

vekstfremmende skatteletter. Regjeringen på sin side, har ikke prioritert disse feltene. NIFU Step 

har vist at for 2011-budsjettet er det en reell nedgang på 0,2 pst. i forskningsbevilgningene – dette 

er det svakeste prioriteringen på ti år. 

Konkurranseevnen til norske bedrifter er blitt svekket under den rødgrønne regjeringen. Mange 

av dem har fått kraftige skatteskjerpelser, grunnet økt skatt på arbeidende kapital. I tillegg har 

produktivitetsveksten i næringslivet, sammenlignet med andre land, blitt kraftig svekket. Dette 

bidrar til nedgang i sysselsettingen i privat sektor. 

Vi har sett en massiv vekst i offentlige utgifter, på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. 

På en rekke områder har regjeringen brukt enorme summer, uten at kvaliteten på de offentlige 

tjenestene har økt tilsvarende. Vi ser økende køer i helsevesenet, mangelfull service på NAVkontorene, 

altfor treg veibygging og ingen kvalitetsheving i skolen. 

6


Norge klarte å komme gjennom finanskrisen med en lav arbeidsledighet – slik vi også hadde før 

den økonomiske krisen. Men vel så viktig som ledighetstall, er sysselsettingen. Med unntak for 

aldersgruppen unge, er det ingen OECD-land med lavere ledighet enn oss – men, flere land har 

likevel høyere eller nær lik sysselsetting som oss for bestemte aldersgrupper. 1 Selv om ledigheten 

er lav står et stort og økende antall nordmenn helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Totalt anslås 

828 079 mennesker i arbeidsfør alder å stå uten arbeid i 2011 – en økning på 3,94 pst. fra 2010. 

Dette voksende utenforskapet, der stadig flere plasseres på ulike stønadsordninger, fremfor å 

komme seg ut i jobb, er en av de største utfordringene for velferdssamfunnet vårt. Resultatet er 

at vi står dårligere rustet for fremtiden. 

I Perspektivmeldingen fra 2009 ble det anslått at Norge ville oppleve en stor økning i det 

økonomiske handlingsrommet frem mot 2050. I Statsbudsjettet 2011 er dette handlingsrommet 

dramatisk redusert. Likevel forblir regjeringens politikk den samme. Anslagene er usikre og 

skiftende, men viser at vi ikke kan vente med å investere i den veksten som skal bære velferden 

etter oljen. 

”Oljepengene løser ikke problemene våre, de utsetter dem.” 

Våre naboland og handelspartnere står overfor store økonomiske utfordringer. De regjeringene 

som har lykkes best i å takle den internasjonale finanskrisen, er de som har klart å skape en 

forståelse i befolkningen sin for nødvendigheten av det de gjør. Det var tilfelle både for 

motkonjunkturpolitikken som ble iverksatt i finanskrisens første fase, og det er tilfelle i de 

innstramninger og effektiviseringstiltak i offentlig sektor som mange land nå må iverksette. Disse 

utfordringene har ikke presset Norge i like stor grad. Det er takket være oljepengene våre. Mange 

land måtte første låne, deretter spare seg ut av krisen. I Norge har vi kunnet forbruke oss ut av 

krisen. Oljepengene gjorde det mulig å sette i gang omfattende stimulansetiltak da finanskrisen 

slo innover landet, og opprettholde en høy pengebruk også i etterkant. Det er imidlertid viktig å 

huske på at oljepengene ikke løser problemene våre, de utsetter dem. 

Norges utfordringer må adresseres allerede nå, om vi skal legge et grunnlag for en bærekraftig 

vekst og varig velferd. Høyres alternative budsjett utarbeides av Høyres stortingsgruppe mellom 

fremleggelsen av regjeringens budsjett 5. oktober, og vår avgivelse i midten av november. I løpet 

av disse ukene kan man ikke endre alt man skulle sett annerledes i norsk politikk, men man kan 

vise en annen kurs for Norge. 

Høyres samlede finanspolitiske opplegg 

Reduserte offentlige utgifter, bokført 10 110,8 mill kr 

Inntekstøkning, inkl. skatteveksling 4 412,1 mill kr 

Skattereduksjoner, bokført 8 228,0 mill kr 

Skattereduksjoner, påløpt 12 076,4 mill kr 

Utgiftsprioriteringer 5 973,2 mill kr 

1 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011, tabell 3.10 Sysselsettingsfrekvenser og arbeidsledighet for ulike OECD-land. 

7


2.2 Høyres viktigste prioriteringer 

For 2011 legger Høyre frem et budsjett som bidrar til å sikre de viktigste målsetningene 

politikken kan ha: Å gi flest mulig en sikker jobb å gå til, samt å sikre alle trygghet for at 

velferdsstaten vil være der når du trenger den, og gir økonomien vår styrken til å bære denne 

velferden. 

I dette kapittelet presenterer vi et kort sammendrag av de viktigste satsningene Høyre gjør i 

budsjettet vårt. For en nærmere beskrivelse av våre helhetlige satsninger, vises det til senere 

kapitler. 

En bedre skole 

Høyre prioriterer det som er viktig i skolepolitikken: Elevenes læringsutbytte. Derfor styrker vi 

satsningen på basisfag og investerer i gode lærere, fremfor dyre tiltak med liten effekt på elevenes 

læring.. Gode lærere og fokus på og elevenes ferdigheter er nøkler om vi skal heve kvaliteten på 

norsk skole. 

Post 

Lærerløft, etter- og videreutdanning 400 mill kr 

2 nye undervisningstimer på barnetrinnet (matematikk og norsk) 136 mill kr 

Et løft for forskning og miljøteknologi 

Det er hva vi har i hodene våre Norge skal leve av i fremtiden. Skal Norges økonomi og velferd 

styrkes, er det kunnskap, forskning og innovasjon som det må satses på. Høyre gir også et løft til 

miljøforskningen, for å lette overgangen til et mer bærekraftig samfunn. 

Post 

Øke forskningsfondet 10 mrd kr 

Opprette fond for vitenskaplig utstyr 5 mrd kr 

Øke basisbevilgning for universiteter og høyskoler 150 mill kr 

Økte bevilgninger til Forskningsrådet 

250 mill kr 

Næringsrettet forskning 

350 mill kr 

Climit.CO2 håndering, kapitalinnskudd 1 mrd kr 

Fond for miljøvennlig teknologi, fondskapital 5 mrd kr 

Tidenes samferdselsløft 

Norske veier og kollektivtilbud er for dårlige. Høyre vil bygge flere, bedre og tryggere veier og 

skaffe et bedre, mer tilgjengelig og mer pålitelig kollektivtilbud. Dette er nødvendig for at varene 

skal komme raskere frem - og folk tryggere hjem. Mange tragiske ulykker kunne vært unngått 

med en skikkelig prioritering av trafikksikkerhet. Vi kan bygge mer ny vei raskere ved å satse på 

moderne byggemetoder, som offentlig-privat samarbeid. 

Post 

Veiinvesteringer (midtdelere) 600 mill kr 

Planleggingsmidler OPS 200 mill kr 

Fylkesveier, tilskudd til fylkeskommunene 

200 mill kr 

Økt satsing på kollektivtransport 

250 mill kr 

Infrastrukturfond 50 mrd kr 

8


Lønne seg å jobbe og satse 

Skal vi skape bærekraftig vekst må vi gjøre det mer lønnsomt å jobbe, mer lønnsomt å skape 

verdier og mer lønnsomt å satse. Høyre reduserer skatten for både arbeidsfolk og bedrifter. 

Skattelette til folk med lave og vanlige lønnsinntekter gjør det mer lønnsomt å jobbe, og redusert 

formuesskatt som gjør det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser. Da skaper vi 

trygghet for jobbene. 

Post Påløpt Bokført 

Redusert formuesskatt (satser ned 0,1 pst., økt bunnfradrag fra 

700’ til 1000’, redusert taksgrunnlag for boligskatt fra 25 til 20 

pst.) Nesten 215 000 vil med dette slippe formuesskatt. 

3280 mill kr 2 620 mill kr 

Arveavgiften fjernes helt 1230 mill kr 370 mill kr 

Øke innslagspunkt i trinn 1 toppskatten fra 471’ til 480’ 660 mill kr 528 mill kr 

Øke minstefradraget med 5 000 kr for lønnsinntekt, og øke sats 

til 37 pst. 

3030 mill kr 2430 mill kr 

Lavere skatt for pensjonister 600 mill kr 500 mill kr 

Innføre investeringsfondsordning for enkeltpersonforetak, 

begrenset til 10 pst. av årets overskudd og begrenset til 100 000 

kr 

250 mill kr 

Velferd med valgfrihet og verdighet 

Høyre vil utvikle et velferdssamfunn der du får hjelpen du trenger, når du trenger den. Derfor 

investerer vi i kompetanse og dyktighet i velferdssektoren, og øker kvaliteten for brukerne ved å 

tillate mangfold og valgfrihet. Ved å bedre samhandlingen, sikre kvalifisert personell og bruke 

ledig kapasitet hos private, lar vi resultatene for folk være det viktigste i velferdspolitikken. 

Post 

Økt kjøp av helsetjenester fra det private – gir behandling til 

20 000 flere 

330 mill kr 

Etablering av kvalitetsregistre i helsevesenet 50 mill kr 

Rentekompensasjon for nye sykehjemsplasser og bofellesskap 

35 mill kr 

for demente, 2,5 mrd kr investeringsramme 

Kompetanseløft i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 150 mill kr 

Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige 400 mill kr 

9


2.3 Utfordringer mot 2020 

Skal Norge som velferdssamfunn stå sterkt i møte med fremtiden, er det nødvendig med nye 

løsninger og vilje til å prioritere. Frem mot 2020 vil utgifter til pensjoner og helsevesenet fortsette 

å øke, mens inntektene fra petroleumssektoren vil synke. Deler av utgiftsveksten kan vi gjøre 

mindre med. Derfor er det desto viktigere å handle der vi kan gjøre en forskjell. 

De totale utgiftene på statsbudsjettet har økt med 40 pst. i perioden 2005 til 2010. Utgiftene til 

folketrygden øker, og vil fortsette å øke. Under den rødgrønne regjeringen har viljen til å bruke 

mer og mer penger langt overgått resultatene som er oppnådd. 

Nøkkelen er å sikre økonomisk vekst og at vi får mer igjen for pengene i offentlig sektor. Slik at 

vi kan bære utgiftene til velferdstjenester av fortsatt høy kvalitet. 

Dette mener Høyre er de største utfordringene Norge står overfor: 

Frem mot 2025 vil inntektene fra olje- og gassvirksomheten gå ned, mens utgiftene til 

helse, eldreomsorg og alders- og uførepensjoner vil gå kraftig opp. 

Budsjettpolitikken er ikke bærekraftig, de offentlige utgiftene vokser for kraftig og den 

økonomiske veksten er for lav. 

Det investeres for lite i kunnskap, miljøteknologi, vekst og infrastruktur, som er det som 

kan sikre økonomiens bærekraft. 

Vi ser et voksende utenforskap, der stadig flere står utenfor arbeidslivet. 

Norge er blitt et overadministrert land med et voksende byråkrati, og en offentlig sektor 

som vokser på bekostning av privat sektor. 

2.3.1 Økende utgifter, forsvinnende handlingsrom 

Budsjettpolitikken er ikke bærekraftig. Dette knytter seg særlig til reduksjon i de forventede 

petroleumsinntektene og de økte utgiftene knyttet til den kommende eldrebølgen. 

Figur 2.1. Forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland og pensjonsutgifter i folketrygden. Prosent av 

trend-BNP for Fastlands-Norge. Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011 

10


Modellen under viser hvordan vi i forrige tiår opplevde en stor vekst i petroleumsinntektene, og 

lav utgiftsvekst til alders- og uførepensjoner. I det kommende tiåret vil inntektsveksten avta, 

mens utgiftsforpliktelsene forventes å øke. Figuren viser hvor mye inntekter og utgifter øker i 

snitt per år, som andel av trend-BNP. Den illustrerer godt hvordan handlingsrommet i 

økonomien vil påvirkes det kommende tiåret, kontra det foregående. 

Figur 2.2. Bidrag til endring i handlingsrommet i budsjettpolitikken. Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011. 

I figuren under illustrerer negativt gap mellom graf og 0-nivå et økende handlingsrom i 

økonomien (høyere forventede inntekter enn utgifter), og et positivt gap viser behovet for 

innstramning som følge av at utgiftene vokser mer enn inntektene gjør. Vi ser at der 

Perspektivmeldingen fra 2009 anslo et handlingsrom helt frem til nesten 2050, viser de 

oppdaterte tallene fra Nasjonalbudsjettet for 2011 at handlingsrommet vil forsvinne allerede godt 

før 2030. 

Selv om merbruken av oljeinntektene reduseres fra 2010 til 2011, er inndekningsbehovet mot 

2060 økt fra 3 ¼ pst i 2009, via 6 ¼ pst i 2010 til 7 ¼ pst i 2011. Anslaget for avkastning av 

pensjonsfondet i 2020 ligger knapt 53 mrd kroner over oljepengebruken for 2011. 

Figur 2.3. Endringer i netto skatte- og avgiftsnivå sammenliknet med utgangsåret. Prosent av BNP for 

Fastlands-Norge. Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011. 

11


Perspektivmeldingen fra 2009 viste et stort handlingsrom i økonomien frem mot 2050 – dvs. et 

gap mellom våre forventede økte inntekter og forventede økning i utgiftsforpliktelser. Årets 

anslag viser at handlingsrommet er dramatisk redusert. Med dagens forutsetninger vil det økte 

økonomiske handlingsrommet innenfor handlingsregelen begrense seg til 53 mrd kr i 2020. 

Den viktigste grunnen til at det forventede handlingsrommet er redusert fra anslagene i 2009 til 

årets anslag, er nedjustering av forventede inntekter fra petroleumsvirksomheten. Det 

understreker viktigheten av å åpne nye felt og investere mer i forskning og teknologi som kan 

sikre at vi får mer ut av de enkelte funn. 

Det er alltid usikkerhet knyttet til anslag om økonomiens utvikling. Likevel illustrerer det 

nedjusterte handlingsrommet nettopp at anslagene for vårt økonomiske handlingsrom i fremtiden 

nettopp en usikkerhet som er for stor til at vi kan utsette nødvendige reformer. 

Selv om det antatte handlingsrommet i økonomien er redusert, viser alle fremskrivninger at det 

vil være større i dette tiåret enn i neste. Derfor må vi bruke vårt handlingsrom i dag til å bedre 

vekstevnen i økonomien for å få en ”myk landing” når oljens betydning for økonomien avtar. 

Fordi utgiftene vil fortsette å vokse, blir det enda viktigere å gå løs på oppgaven med å 

modernisere offentlig sektor og skape mer vekst i økonomien. 

2.3.2 Sviktende investeringer i fremtiden 

Den rødgrønne regjeringen har ikke evnet å bruke det økte handlingsrommet i økonomien til å 

sørge for at vekstevnen øker. Dette er i strid med det som lå til grunn da handslingsregelen ble 

vedtatt i 2001. Både regjeringen og Stortinget var klare på hvordan pengene burde prioriteres til å 

investere for fremtidig vekst. 

”I stedet for vekstfremmende skatteletter har de 

rødgrønne innført veksthemmende skatteøkninger.” 

Handlingsregelen er slått tydelig fast i St. meld. nr. 29 (2000-2001), lagt frem av Stoltenberg Iregjeringen. 

Der het det: ”Regjeringen legger derfor vesentlig vekt på at handlingsrommet som økt bruk av 

oljeinntekter gir, skal brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen til norsk økonomi. Lavere skatter og 

avgifter kan gi næringslivet bedre arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen styrkes. Tilsvarende vil tiltak for en 

bedret infrastruktur, samt tiltak for å bringe fram ny kunnskap gjennom forskning og utvikling, bidra til å styrke 

vekstevnen.” 

Figuren under viser at det handlingsrommet som oljepengene gir, ikke er prioritert til 

vekstfremmende formål. Når kunnskap og samferdsel nedprioriteres i gode tider, når skal 

regjeringen finne rom for å investere i morgendagens velferd? 

Selv om bevilgningene til samferdsel har økt har kostnadene vokst enda raskere. Det betyr at 

resultatene uteblir. Regjeringens manglende vilje til å åpne for samarbeid med private og andre 

utbyggingsmetoder bremser nødvendige investeringer i infrastrukturen. Med 2011-budsjettet har 

regjeringen utvidet hvileskjæret innen høyere utdanning til også å omfatte forskningen. I 

skattepolitikken den rødgrønne regjeringen annullert vekstfremmende skatteletter som politisk 

12


virkemiddel. Tvert i mot, de har skjøvet en større byrde over på bedriftene. I stedet for 

vekstfremmende skatteletter har de innført veksthemmende skatteøkninger. 

Figur 2.4. Anvendelse av økt handlingsrom i den økonomiske politikken 

Kilde: NHO 

Statsministeren lovte tidlig å bruke de store pengene på de store oppgavene, men den største 

oppgaven av dem alle – å sikre velferdssamfunnets bærekraft – har de rødgrønne ikke klart å 

prioritere. Da Høyre regjerte klarte vi dette. Analyser fra NHO viste at da Høyre satt i regjering 

fra 2001-2005 gikk nesten 9 av 10 kroner i økt handlingsrom til å investere i kunnskap, 

samferdsel og vekstfremmende skatteletter. 

Høyre vil holde fast ved denne prioriteringen, men mener at miljøinvesteringer som kan bidra til 

å skape bærekraftig utvikling også må prioriteres innenfor det økte handlingsrommet. 

Høyre mener at det bør etableres et særlig rapporteringssystem i de årlige budsjettdokumentene 

for hvordan veksten i oljepengene disponeres. 

I vårt alternative budsjett for 2011 viser Høyre igjen at vi vil prioritere investeringer for 

fremtiden, ved å sette kunnskap, samferdsel og bærekraftig vekst i sentrum. Fordi den beste 

velferdspolitikken er den som skaper trygghet for velferden, også i fremtiden. 

2.3.3 Vekst i næringsstøtten 

I perioden 1995 til 2005 gikk de statlige næringsoverføringene ned. Etter at den rødgrønne 

regjeringen tiltrådte, har de derimot begynt å stige igjen. Dette er en uheldig utvikling for Norge. 

Den beste næringspolitikken skaper arbeidsplasser og lønnsomme bedrifter ved å ha gode 

rammebetingelser, stimulerer til innovasjon og ikke straffer suksess. Dette fungerer langt bedre 

enn statlig næringsstøtte. Fremfor å øke den direkte næringsstøtten vil Høyre bedre 

rammebetingelsene for næringslivet. 

13


Figur 2.5. Utviklingen i statlige næringsoverføringer 

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011 

Balansen mellom offentlig og privat sektor endres med rødgrønt styre, der førstnevnte har vokst 

på bekostning av sistnevnte. For 2008 og 2009 mistet privat sektor 31 000 årsverk, mens offentlig 

sektor økte med 17 000 nye årsverk. Skal vi sikre varig velferd er det viktig at det skjer en vekst i 

privat sektor som er i stand til å bære veksten i offentlig sektor. For å få en bærekraftig utvikling 

må derfor trenden snus. Selv om det må tas høyde for at det sterke utslaget i 2009 er en 

konsekvens av finanskrisen og dens etterspill, viser dette like fullt en utvikling som ikke er 

bærekraftig over tid. 

Figur 2.6. Årlig endring i utførte timeverk 

14


2.3.4 Det overadministrerte Norge 

Høyre er opptatt av at Norge skal ha en god og sterk offentlig sektor, som er en spennende 

arbeidsplass med gode utviklingsmuligheter for de ansatte. En god offentlig sektor er også viktig 

for næringslivet. Samtidig ser vi nå at Norge er i ferd med å bli overadministrert – og det på 

stadig flere nivåer. 

Høyre mener at en viktig måte å bremse kostnadsveksten i offentlig sektor handler om å begrense 

byråkrati og redusere den stadig økende administreringen av samfunnet. Et for stort offentlig 

byråkrati drar ressursene bort fra velferd og kunnskap, men kan også bidra til å øke kostnader, 

strø sand i maskineriet og gjøre Norge mer komplisert å drive. 

”Økende byråkratiseringen av Norge kan true mulighetene for å sikre en trygg velferd.” 

Fra 2002 (det året SSB har tall fra) til 2009 har antallet høyere saksbehandlere i offentlig sektor 

mer enn doblet seg, fra 19 000 til 39 000. Denne utviklingen gir et bilde på utviklingen innen 

administrasjon og byråkrati i det offentlige. 

Bare fra 2005, da den rødgrønne regjeringen tiltrådte, har de offentlige utgifter vokst med nesten 

femti prosent, mens statens driftsutgifter har økt enda mer. 

Tabell 2.1. Vekst i driftsutgifter i offentlig sektor. Kilde: Statsbudsjettet 2011, gul bok 

2005 2011 Vekst 

Utgifter i alt 650 053 960 089 48 % 

Statens egne driftsutgifter 91 767 142 179 55 % 

Nybygg, anlegg 40 227 51 902 29 % 

Overføringer 518 059 766 008 48 % 

Beløp i antall mill kr. 

Figur 2.7. Utvikling i antall høyere saksbehandlere i offentlig administrasjon 

15


Tabell 2.2. Utviklingen i kommunesektorens administrasjonsutgifter fra 2001 til 2009. 

År Kommuner Fylkes- Totalt Endring fra året 

kommuner 

før 

2001 14 463 289 4 143 833 18 607 122 

2002 15 008 320 2 363 825 17 372 145 -6,7 % 

2003 15 277 695 2 228 348 17 506 043 1,0 % 

2004 15 040 036 2 166 749 17 206 785 -1,7 % 

2005 14 336 514 2 106 377 16 442 891 -4,4 % 

2006 15 948 836 2 192 391 18 141 227 10,3 % 

2007 16 666 036 2 310 036 18 976 072 4,6 % 

2008 18 066 225 2 528 417 20 594 642 8,5 % 

2009 19 293 006 2 773 850 22 066 856 7,1 % 

Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet. 

Veksten i byråkratiet, manglende effektivisering og tungvinte prosesser i offentlige institusjoner 

er en enorm belastning på våre felleskapsressurser, som truer mulighetene for å sikre en trygg 

velferd. 

2.3.5 Arbeidslinjen må reddes 

Velferden vår finansieres av skattene vi betaler inn. Skal velferden i Norge sikres, må vi sørge for 

at alle som kan og vil jobbe, gis muligheten til det. Når flere mennesker faller utenfor arbeidslivet, 

senkes inntektsgrunnlaget for staten samtidig som utgiftsforpliktelsene øker. Bare økningen på 

helserelaterte ytelser fra 2008 til 2010, utgjør 7,5 mrd kr. Utgiftene til folketrygden anslås å ville 

øke med i snitt 9 mrd kr årlig fremover. 

”Under den rødgrønne regjeringen er arbeidslinjen svekket, og stønadslinjen styrket.” 

Et av de mest skremmende utviklingstrekkene i velferdsstaten er det økende antallet mennesker 

som varig havner utenfor arbeidslivet. Det er urovekkende at mange unge som faller utenfor - 

ikke på grunn av sykdom, men på grunn av manglende basiskunnskaper. Mange som står utenfor 

arbeidslivet er ikke i stand til å jobbe. Men, de som både kan og vil jobbe, skal få muligheten til 

det. Slik kan man gå fra å være netto stønadsmottakere til netto bidragsytere, samtidig som norsk 

næringsliv kan sikres kompetent og nyttig arbeidskraft. 

Under de fem årene med rødgrønn regjering er arbeidslinjen gradvis svekket, og stønadslinjen 

gradvis styrket. Derfor ser vi nå en urovekkende utvikling i antallet personer i arbeidsfør alder 

som står utenfor arbeidslivet. Høyre vil snu denne utviklingen. 

16


Tabell 2.3. Mennesker i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet, ulike stønadsordninger 2010-2011 

Stønadsordning Antall 2010 Antall 2011** 

Sykepenger 125 100* 125 100 

Arbeidsavklaringspenger 172 300 184 100 

Uførepensjon 301 980 307 020 

Dagpenger ved arbeidsledighet 73 000 77 000 

Økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt 50 000 50 000 

Overgangsstønad 23 164 23 859 

Ventelønn/ventestønad 1 120 1 000 

Avtalefestet pensjon 50 000 60 000 

TOTALT 796 664 828 079 

* Basert på 2. kvartal 2010 ** Anslag 2011 

Kilde: Tall hentet fra SSB, NAV og rapportering i statsbudsjettet for 2011 

Som figuren under viser er det ikke bare antallet som øker, men også andelen av befolkningen 

utenfor arbeidslivet har økt. Mange er selvsagt ikke varig falt utenfor. For mange er det ikke 

helserelaterte problemer som er utfordringen, men manglende basiskompetanse. Utfordringen 

for politikken er å finne løsninger som letter inngangen til arbeidsmarkedet for alle som kan og 

vil jobbe. 

Figur 2.8. Andel av befolkningen i arbeidsfør alder på trygdeordninger. 

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011 

Den store økningen blant unge er særdeles bekymringsverdig (se figur 2.9). Det er blant de under 

24 år at økningen i antall uførepensjonister er størst. Å hindre utstøting i denne aldersgruppen 

handler særlig om å utvikle en god skole, ordninger for å skape arbeidsplasser til unge og sikre at 

ungdom oppnår tilstrekkelig kompetanse. 

17


Figur 2.9. Utviklingen i andel uførepensjonister etter alder. 

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2011, indeks 1995 = 100. 

18


3 HØYRE MOT 2020 

Velferden er under press. Byråkrati og manglende effektivitet i offentlig sektor, økende antall 

nordmenn utenfor arbeidslivet, eldrebølgen og ikke tilstrekkelig vekst i næringslivet er alle trender 

som kan undergrave velferden. Dersom vi ikke mestrer disse utfordringene, vil valget stå mellom 

å øke skattene eller redusere velferdstilbudet. 

Det finnes et bedre alternativ: Å skape vekst i økonomien, og modernisere velferden. Derfor 

presenterer Høyre i dette kapittelet vår strategi for bærekraftig vekst og strategi for varig velferd. 

Dette er politiske løsninger vi mener må til for å snu kursen Norge er inne på, forberede oss for 

fremtiden og legge til rette for et bedre, tryggere og mer bærekraftig velferdssamfunn. 

Stillstand er en oppskrift på stagnasjon. Når den rødgrønne regjeringen har gjort seg selv til 

selvutnevnte voktere av alt bestående, er det Høyres oppgave å bidra til nødvendige endringer 

som kan gjøre den norske modellen trygg også for fremtiden. 

3.1 Strategi for bærekraftig vekst 

Varig velferd hviler på et solid økonomisk grunnlag. Velferd avhenger av at det skapes verdier. Høyre 

mener vi må skape mer, ikke skatte mer. Den sikreste måten å hindre at det skapes mer, er å skatte for 

mye. Når vi sier vi må gi skattelette som trygger arbeidsplassene er det for å skape verdier som kan bære 

velferden vår. Skal velferden bli bedre, må vi styrke de som bærer den. 

Derfor presenterer Høyre her det som er starten på en helhetlig strategi for å skape trygg og langsiktig 

økonomisk vekst for Norge, som både tar hensyn til vår unike næringsstruktur, våre naturlige fortrinn og 

behovet for å sikre miljømessig bærekraft. 

Ingen tiltak kan kompensere for en feilslått økonomisk politikk. Høyre vil holde orden i økonomien og 

sikre at finanspolitikken ikke øker presset på kronen og renten. Handlingsregelen skaper forutsigbarhet i 

den økonomiske politikken og vil ligge til grunn for Høyres vekststrategi. Men like viktig som en diskusjon 

om hvor mye penger som brukes, er beslutningene om hvordan pengene brukes. 

Dette er hovedelementene i Høyres strategi for bærekraftig vekst: 

Det skal bli lettere og enklere å skape verdier, nye bedrifter og trygge arbeidsplasser 

Vi skal legge til rette for et fremtidsrettet, miljøvennlig og innovativt næringsliv 

En storsatsning på forskning og utdanning skal sikre vår kompetanse 

Et krafttak for infrastruktur med tidenes samferdselsløft 

Sikre kompetent arbeidskraft til bedriftene, og sikre at det alltid lønner seg å jobbe 

Åpne nye områder for petroleumsvirksomhet og utnytte Norges naturgitte fordeler 

3.1.1 Sterkere bedrifter, trygge jobber 

Norge har falt og falt på Verdensbankens ”Doing Business”-rapporter, som rangerer hvor gode 

land er å drive næringsvirksomhet i. Faktisk forverres næringsklimaet vårt. Der 85 pst. av land ser 

en forbedring, er Norge, i følge den ferske 2011-rapporten 2 er Norge et av de få land i den 

2 http://www.doingbusiness.org/~/media/fpdkm/doing%20business/documents/annual-reports/english/db11- 

fullreport.pdf 

19


uheldige klubben over land det er blitt vanskeligere å drive næringsvirksomhet i de siste fem årene. 

Blant alle målte land ligger vi på 11. plass over landene med verst utvikling siden 2006. 

”Blant alle målte land ligger Norge, ifølge Verdensbanken, på 11. plass over landene med verst utvikling siden 

2006.” 

Den beste næringspolitikken handler om å legge til rette for bedrifter, gründere og innovatører 

gjennom gode, generelle rammebetingelser. Høyre vil fjerne den jobbfiendtlige og særnorske 

formuesskatten, og starter nedtrappingen i budsjettet for 2011. Arveavgiften foreslår vi å fjerne 

helt. Dette er ikke minst viktig for de familieeide små- og mellomstore bedrifter som utgjør den 

største delen av bedrifts-Norge. 

”Høyre vil fjerne den jobbfiendtlige og særnorske formuesskatten.” 

Norske bedrifter sliter også med et enormt skjemavelde, som koster både tid, krefter og penger. 

Norske bedrifter bruker tre ganger så mye penger på byråkrati som på forskning og utvikling. I 

2009 brukte bedriftene over 54 mrd kr på byråkrati, men bare 19 mrd kr på FoU. Høyre vil bl.a. 

fjerne revisjonsplikten for små bedrifter og forenkle både bokføringsregler og aksjelovgivning for 

små selskaper. 

Høyre vil også belønne kommuner som legger til rette for arbeidsplasser og verdiskapning, ved å 

la kommunene beholde en del av selskapsskatten lokalt. At kommunene selv får høste 

belønningen av vellykket innsats, vil være en viktig gulrot for å stimulere til lokal verdiskaping. 

Forslag fra Høyres 2011-budsjett: Påløpt Bokført 

Redusert formuesskatt 3 3280 mill kr 2 620 mill kr 

Innføre 30 pst. startavskrivingssats for investeringer i maskiner 

og utstyr 




kr 

250 mill kr 


3.1.2 Fremtidsrettet næringsliv 

Skal norske bedrifter lykkes i konkurransen globalt, må vi ligge et hestehode foran våre 

konkurrenter. Norges fremtid ligger i de kreative, teknologiske og kunnskapsintensive næringer. 

Mye av grunnen til at norsk industri fortsatt lykkes, er at den ligger i front når det gjelder 

effektivitet og teknologi. Bare dersom vi klarer å være de mest innovative, vil vår 

konkurranseevne være sikret. Derfor er det viktig at staten klarer å utforme gode ordninger som 

stimulerer til gründerskap og innovasjon, og som belønner forskning og utvikling i det private 

næringslivet. 

3 Satser ned 0,1 pst., økt bunnfradrag fra 700’ til 1000’, redusert taksgrunnlag for boligskatt fra 25 til 20 pst. 

20


SSB innovasjonsundersøkelsen fra 2008 viser at innovasjonen i norsk næringsliv har gått ned 

siden 2006. 4 Fra 2008 til 2009 har NIFU STEPs tall pekt på at utgifter til FoU økte med 1,6 mrd 

kr. Til tross for den tilsynelatende høye summen, utgjør dette en realvekst på kun 0,4 pst. I 

næringslivet sank nivået med 3 pst. For 2011-budsjettet er det en reell nedgang på 0,2 pst. for 

forskningssatsningen – dette er den svakeste satsningen på ti år. Den langsiktige trenden for 

innovasjonsaktivitet i norsk næringsliv er negativ. 

Forslag fra Høyres 2011-budsjett: 

Sterk forbedring av Skattefunn 5 190 mill kr 

Økte rammer for Innovasjon Norge, den landsdekkende 

innovasjonslåneordningen med 100 mill kr 

33 mill kr 

Petroleum i Nord 200 mill kr 6 

Direkte fradragsføring av FoU-kostnader for næringslivet 

FoU-kontrakter 25 mill kr 

Nettverk, profilering og reiseliv 10 mill kr 

Innovasjon Norge, kategori ”Innovasjon møbel” og satsing på 

miljøteknologi 

Se også kap. 3.1.3 Investeringer i kunnskap 

25 mill kr 

3.1.3 Investeringer i kunnskap 

En bedre utdanning, fra grunnskole til universitet og høyskole er helt nødvendig. Ikke bare fordi 

det er hva vi har i hodene våre vi skal leve av i fremtiden. Det er også fordi Høyres visjon er et 

samfunn med muligheter for alle. En bedre skole sikrer alle det beste utgangspunkt for å kunne 

leve et selvstendig liv gjennom å legge grunnlaget for å delta i arbeidslivet. 

Den rødgrønne regjeringens hvileskjær i forskningspolitikken ble gjeninnført med deres 2011 

budsjett. Viktige områder nedprioriteres av regjeringen. Høyre vil ha slutt på hvileskjæret, og 

foreslår en storsatsning på kunnskap. Forskning som legger grunnlaget for verdiskapning er et av 

de viktigste bidragene til den veksten Norge skal leve av i fremtiden. 

Et område der Norge har et fortrinn som energinasjon er i satsningen på miljøvennlig teknologi. 

Som et rikt land og en stor eksportør av fossile brensler har vi både et ansvar og en mulighet til å 

bli et foregangsland i satsningen på miljøteknologi, som kan lette overgangen til et mer 

bærekraftig samfunn. 

4 Rapporten er en utvalgsundersøkelse, med den usikkerhet som følger av det. 

5 Øke beløp til 8 mill kr og 12 mill kr for hhv. egen FoU og samarbeid med offentlig godkjent FoU-institusjon. 

Reversere rødgrønne angrep på timesats og antall timer mv. 

6 Regional utvikling og nyskaping 

21



Øke forskningsfondet med 10 mrd kr 

Opprette fond for vitenskaplig utstyr på 5 mrd kr 

Øke basisbevilgning for universiteter og høyskoler 150 mill kr 

Økte bevilgninger til Forskningsrådet 250 mill kr 

Climit.CO2 håndering, kapitalinnskudd på 1 mrd kr - 

Fond for miljøvennlig teknologi, fondskapital 5 mrd kr - 

Energiforskning, Norges Forskningsråd: PETROMAKS 

70 mill kr 

(Petroleumsforskning) 

RENERGI (fornybar energi) 10 mill kr 

Climit (CO2-håndtering) 10 mill kr 


2 nye timer på barnetrinnet, bevilget under kommunal 136 mill kr 

Ungt Entreprenørskap 10 mill kr 

BIA – Forskningsrådet, satsing på næringsrettet, brukerstyrt 

forskning og innovasjon 

25 mill kr 

Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats gjennom skattefunn 40 mill kr 

3.1.4 Tidenes samferdselsløft 

Effektive transportløsninger er både god distriktspolitikk og god næringspolitikk. 

God infrastruktur er viktig både for bedriftene og arbeidstakerne. Et godt veinett gjør det lettere 

å drive bedrift og å få varene ut på markedet. Bedre veier er også avgjørende for å komme videre 

mot visjonen om null drepte og alvorlig skadde i trafikken. 

”Ved å bruke nye og moderne byggemetoder, kan vi bygge mer vei raskere enn regjeringen.” 

Høyre foreslår tidenes løft for samferdselssektoren. Ved å bruke nye og moderne byggemetoder, 

kan vi bygge mer vei raskere enn regjeringen. Erfaringer med OPS-bygging av vei viser at vi kan 

bygge veier på halvparten av tiden, samtidig som vi sikrer vedlikehold av veiene. Høyre vil fase 

inn 3-5 nye OPS-prosjekter per år. 

Etterslepet på norske veger og jernbane har økt betydelig fra år til år. Høyre mener derfor at det 

er nødvendig å etablere et vedlikeholdsfond til samferdselsformål for å møte utfordringene med 

det store etterslepet på vedlikehold av veg- og jernbanenettet. 



Planleggingsmidler OPS 200 mill kr 

Fylkesveier, tilskudd til fylkeskommunene 

200 mill kr 

Infrastukturfond 50 mrd kr - 

Kollektivtransport 250 mill kr 

22


3.1.5 Bærekraftig energipolitikk 

Med våre rike naturressurser, både innen olje, gass og fornybar energi, har Norge et særlig ansvar 

for å møte verdens økende energibehov. Samtidig har vi et ansvar for å sørge for at dette gjøre på 

en bærekraftig måte, som tar hensyn til miljøet og trusselen fra klimaendringene. 

Norge har verdens mest miljøvennlige petroleumsnæring, og dette er et godt utgangspunkt som 

vi vil bygge videre på. Høyre mener at Norges petroleumsforekomster bør utnyttes på en god og 

bærekraftig måte, for å legge til rette for verdiskaping, arbeidsplasser og velferd i Norge. Derfor 

vil Høyre både at vi skal åpne for nye felt, og øke utvinningsgraden. Åm-utvalget har estimert 

bruttoverdien av å øke utvinningsgraden i eksisterende felt til 70 prosent til å være 7000 milliarder 

kroner. 

Norge har verdens mest miljøvennlige petroleumsindustri, og er en viktig energileverandør 

internasjonalt. De viktigste miljøgrepene på energiområdet handler om energieffektivisering, 

erstatte kullkraftverk med gasskraft, utvikle teknologi for fangst og lagring av CO2 fra store 

punktutslipp og en overgang til mer fornybar energi. Det er ingen motsetning mellom å føre en 

bærekraftig miljøpolitikk, og å benytte oss av petroleumsressursene våre på den gode måten 

Norge gjør. Over tid vil bruk av olje og gass måtte erstattes av fornybare energikilder, men enn så 

lenge er norsk petroleum en viktig ressurs for å dekke verdens energibehov. 

Nøkkelen til en god og miljøvennlig energipolitikk er å styrke satsningen på miljøteknologi. Slik 

kan vi høste mest mulig energi ut av våre ressurser, med minst mulig utslipp. Derfor vil Høyre 

investere tungt i forskning innen energisektoren. Det er innovasjon og teknologiutvikling som er 

den sikreste veien mot en mer bærekraftig fremtid. 

Høyre vil legge til rette for en god og effektiv utnyttelse av også våre fornybare energiressurser, 

ikke minst vannkraften vår. Et fond for miljøvennlig teknologi vil også bidra til en mer 

bærekraftig miljøpolitikk. 


Petoro 50 mill kr 

Energiforskning via NFR, PETROMAKS (petroleumsforskning) 70 mill kr 



Climit (CO2-håndtering), kapitalinnskudd 1 mrd kr 

Petroleum i Nord 200 mill kr 

Heve innslagspunktet på grunnrenteskatt på kraftverk til 10 mW 

Fond for miljøvennlig teknologi 5 mrd kr 

3.1.6 Lønne seg å jobbe 

At over 800 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet, er et problem både for 

den enkelte, og for Norge. Mange kan ikke jobbe, og de skal være sikret gode offentlige ytelser. 

Samtidig vet vi at mange både kan og vil jobbe – om enn i reduserte stillingsbrøker eller med 

spesiell tilrettelegging. 

23


Det sentrale i en god arbeidsmarkedspolitikk er at det alltid skal lønne seg å jobbe. Regjeringen 

selv skriver i sine budsjettdokumenter at det for mange ikke vil lønne seg økonomisk å gå fra 

trygd til arbeid. Et system som opprettholder stønadslinjen, fremfor arbeidslinjen, undergraver 

velferden og tilliten til systemet. 

”Det skal alltid lønne seg å jobbe.” 

Analyser gjort av SSB og internasjonale studier viser at folk med lave og middels inntekter velger 

å jobbe mer når de får beholde mer av egen inntekt. Høyre prioriterer derfor skattelettelser for 

lavtlønnede, slik at de kan beholde en større andel av egen inntekt. Det er en videreføring av 

linjen Høyre førte i regjering. Da økte vi minstefradraget så mye, at det alene ga hver enkelt en 

senket skatt med 5 500 kr. Høyre mener at de som går fra trygd til arbeid skal få beholde enkelte 

tilleggsytelser i en overgangsperiode, for å lette overgangen fra trygd til arbeid, og sikre at ikke 

folk taper på å jobbe. 

I neste tiår vil vi i Norge oppleve en økende mangel på arbeidskraft. For å sikre vekstevnen til 

bedrifter som trenger arbeidstagere er det viktig at vi klarer å få flere fra trygd til arbeid, beholder 

flere eldre arbeidstakere i jobb og utvikler en strategi for å tiltrekke oss relevant og kompetent 

arbeidskraft fra utlandet. 


Tilretteleggingsgaranti for funksjonshemmede 20 mill kr 

Program for Basiskompetanse i arbeidslivet 40 mill kr 

Øke innslagspunkt i trinn 1 toppskatten fra 471’ til 480’ 660 mill kr 

Øke minstefradraget med 5000 kr for lønnsinntekt, og øke sats 

til 37 pst. 

3030 mill kr 

Halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1.7 135 mill kr 

24


3.2 Strategi for velferd 

Høyres mål er at alle skal få gode velferdstjenester når de trenger det. Høyre vil kutte i køer og 

ventetider for offentlige tjenester, ved å ta i bruk nye løsninger. Vi vil føre en politikk som gir 

flere en mulighet til å mestre hverdagen, og delta i samfunnet og i arbeidslivet. Høyre vil sørge for 

bedre hjelp til de som trenger det mest. 

For Høyre er det resultatene som teller i velferdspolitikken. Vi er opptatt av løsninger som gjør 

en forskjell for folk, ikke hvor mye penger som brukes eller hvilke fine prinsipper man kan hvile 

på. En god velferdspolitikk er den som sikrer at folk får gode tjenester, når de trenger dem. 

Dette er hovedpunktene i Høyres strategi for god og varig velferd: 

Det skal bli lettere å klare seg av egen kraft i et mer inkluderende arbeidsmarked med 

plass til alle. 

Offentlig sektor skal bli mindre byråkratisk, mer fleksibel og brukerrettet. Resultatene skal 

telle. 

Ta i bruk nye løsninger, øke kompetansen i omsorgssektoren og sikre mangfold for å gi 

bedre kvalitet på velferden. Å bruke ledig kapasitet hos private gir bedre og mer tilpassede 

tilbud. 

Velferden skal styrkes for dem som trenger den mest, med satsning på 

fattigdomsbekjempelse og bedre integrering 

3.2.1 Arbeidslinja 

”For Høyre er det resultatene som teller i velferdspolitikken.” 

Det viktigste grunnlaget for velferd både for den enkelte og for samfunnet er arbeid. Arbeid gir 

en mulighet for å forsørge seg selv og familien, og det har en positiv effekt for helse og trivsel. 

Om lag 800 000 står utenfor arbeidslivet, hvorav ca 600 000 har helserelaterte ytelser. Dette er et 

betydelig problem for dem som står utenfor, og det er en utfordring for velferdssamfunnets 

bærekraft. Mange både vil og kan jobbe, men systemet legger ikke godt nok til rette for dette. 

Ventetiden for arbeidsrettede tiltak har økt til 270 dager, og det er kø og kaos i NAV. Med 

regjeringens forslag til statsbudsjett gjøres det ikke noe for at det skal lønne seg å gå fra trygd til 

arbeid. Regjeringen styrker stønadslinjen og svekker arbeidslinjen. Dette vil på sikt true 

velferdsordningene. 

Svikt i habiliterings- og rehabiliteringstilbudet fører til at mange ikke får hjelp til å trene seg opp 

etter sykdom, skade eller funksjonshemming. Høyre vil sikre et bedre tilbud om habilitering og 

rehabilitering, for å gi flere en mulighet for å mestre hverdag og jobb, og å delta i samfunnet. 

Dette vil gi den enkelte bedre livskvalitet, og er samtidig en god samfunnsmessig investering ved 

at behovet for omsorgstjenester og trygdeytelser faller bort. 

Høyre foreslår derfor en rekke tiltak som skal gjøre inngangen til arbeidsmarkedet lettere for 

utsatte grupper. Ikke minst er dette god velferdspolitikk, ved at hverdagen til personer som står 

utenfor arbeidslivet blir mer meningsfull, sosial og aktiv. 

25


Høyre foreslår også egne støtteordninger for ungdom i barnevernstiltak som får arbeidstrening i 

bedrift. Dette gir disse ungdommene bedre mulighet for å lykkes i arbeidslivet. 


Lavterskel arbeidstilbud 10 mill kr 

Snu i døra 15 mill kr 

3000 flere tiltaksplasser for arbeidssøkere med nedsatt 

arbeidsevne 7 

Innenfor 

ramme 

Forsøksordning med tilrettelagt transport for 

funksjonshemmede 

13 mill kr 

Hjelpemidler under arbeid og utdanning 20 mill kr 

Fjerne regjeringens kutt i tiltak for personer med nedsatt 

funksjonsevne, 

2,26 mill kr 8 

Fjerne regjeringens kutt i tiltak og å øke tilgjengelighet og 

1,64 mill kr 9 

universell utforming 

Tilskuddsordningen for barnevernsbarn med tiltak i bedrift 20 mill kr 

Satsing på habilitering og rehabilitering 400 mill kr 

3.2.2 Nye løsninger 

Fellesskapet og velferdssamfunnet i Norge er mer enn bare staten. Derfor vil Høyre slippe alle 

gode krefter til og ta i bruk ledig kapasitet hos private aktører og ideelle organisasjoner og legge 

bedre til rette for sosiale entreprenører. Velferden må bygges og skapes i et samarbeid mellom det 

offentlige og private. 

En nøkkel for å sikre god kvalitet i velferdstjenestene våre er kompetansen til de som jobber der. 

Derfor ønsker Høyre å satse på et kompetanseløft i helse- og omsorgssektoren, og har også 

foreslått en kompetansepott som belønner utdanningsgruppene i offentlig sektor generelt. 

Et offentlig monopol setter brukerne i en sårbar og maktesløs situasjon. I dag må mange som 

trenger helse- og omsorgstjenester innrette seg etter kommunale turnusplaner, eller et offentlig 

system som ikke er tilpasset deres behov. Mange opplever at de har minst valgfrihet på de 

viktigste områdene i livet, som hvor de skal bo, og hvem som skal hjelpe dem med personlig 

pleie. 

Frivillige organisasjoner gjør en uvurderlig innsats for velferd, trygghet og verdighet i vårt 

samfunn. Samtidig har frivillighet en betydelig egenverdi. Høyre vil derfor sikre de frivillige og 

ideelle organisasjonene gode rammevilkår. 

Høyre ønsker et større mangfold av helse- og omsorgstilbud, som gir brukerne mer valgfrihet og 

større makt over eget liv. Det er et offentlig ansvar å sikre gode tjenester for alle, men private 

aktører kan gjerne utføre tjenestene på oppdrag for det offentlige. Høyre vil gi flere 

7 Følges av 3000 færre tiltaksplasser til arbeidssøkere med moderat bistandsbehov 

8 Informasjons-, forskning- og utviklingstiltak. Nuller ut kuttet fra regjeringen. 

9 Nuller ut kuttet fra regjeringen. 

26


funksjonshemmede mulighet til å styre eget liv gjennom en personlig assistent. Dette gir mange 

funksjonshemmede en mulighet for å være i jobb, noe som er positivt både for den enkelte og for 

samfunnet. Høyre vil slippe til kvinnelige gründere og andre private aktører i helse- og 

omsorgstjenesten. Dette vil også bidra til bedre kvalitet, og mer effektiv bruk av samfunnets 

ressurser. Høyre mener at brukernes behov skal være avgjørende for hvilke tilbud som benyttes, 

ikke ideologiske vrangforestillinger. Når barn trenger et omsorgstilbud utenfor hjemmet skal det 

beste tilbudet foretrekkes, uavhengig av om dette er offentlig eller privat. 


Økt kjøp av helsetjenester fra det private – vil gi behandling til 

20.000 pasienter 

330 mill kr 

Etablering av kvalitetsregistre i helsevesenet 50 mill kr 10 

Rentekompensasjon for nye sykehjemsplasser og bofellesskap 

for demente, 2,5 mrd kr investeringsramme 

35 mill kr 11 


Bedre finansieringsgraden i private barnehager (øke fra 88 pst. 

121 mill kr 

til 91 pst. fra 1.1) 

Kjøp av private barnevernstjenester 140 mill kr 

Bruk av private ved DNA-prøver på justissektoren -15 mill kr 

(innsparing) 

Mer effektiv statlig bygge- og eiendomspolitikk -200 mill kr 

Bedre statlige innkjøp, samt innføre ordning med momsnøytrale 

innkjøp i staten. Kutt tilsvarende 0,3 pst. reduksjon i 

innkjøpskostnader 12 

3.2.3 Velferd til dem som trenger det mest 

27 

(innsparing) 

-500 mill kr 

(innsparing) 

Høyre vil ha et samfunn med muligheter for alle. Velferdsstaten bør særlig måles på om den 

klarer å løfte dem som sitter nederst ved bordet. Høyre foreslår derfor en målrettet satsning på 

gode og konkrete tiltak som både letter livssituasjonen for fattige, og som tilbyr en vei ut av 

fattigdommen. 

”Mange av de dårligst stilte i Norge har fått det verre mens de rødgrønne har styrt.” 

Under den rødgrønne regjeringen har det blitt flere fattige og bostedsløse. Rusavhengige er blant 

de som opplever sterkest økning i ventetiden for behandling. Køen av barnevernsbarn som 

venter på fosterhjem øker. Mange av de dårligst stilte har med andre ord fått det verre under 

rødgrønt styre. 

10 Øremerker 50 mill kr av helseforetakenes midler 

11 Bevilges under kommunal 

12 Ber regjeringen i iverksettingsbrevene å pålegge underliggende etater å skjerpe rutinene, samt ber regjeringen 

skjerpe rutinene i departementene.


Høyre vil styrke tilbudet om rusbehandling, slik at flere kan få raskere hjelp. Vi vil utnytte ledig 

kapasitet i institusjoner som har god kvalitet. Høyre vil gi kommunene større mulighet for å gi 

rask og god hjelp til barn som opplever omsorgssvikt, og benytte private tilbud dersom det er det 

beste for barnet. Høyre foreslår en ombudsordning for mennesker med dårlige levekår, som kan 

gi bistand i hverdagen og hjelp til å holde kontakt med ordinære hjelpeinstanser. Vi foreslår økt 

støtte til ”ferie for alle”, prosjekter som gir barn i familier med lav inntekt en mulighet for ferie 

og fritidsaktiviteter. Høyre går inn for gratis barnehage for alle som deltar i 

introduksjonsprogrammet, og lavere foreldrebetaling for familier med lav inntekt. Vi prioriterer 

også språkkartlegging og språkopplæring for førskolebarn. Disse tiltakene vi gi barn fra 

minoritetsfamilier bedre norskkunnskaper, og dermed bedre muligheter til å mestre skolen og 

delta i samfunnet. 

Fordi det store sosiale skillet Norge går på om man er i arbeid eller ikke, må disse tiltakene også 

sees i sammenheng med vårt arbeid for å skape et mer åpent og inkluderende arbeidsmarked og 

vår politikk for å skape flere trygge arbeidsplasser. 

3.2.4 Forbedring av offentlige tjenester 

I Norge er vi verdensmestre i pengebruk, men har langt fra gode nok resultater på mange 

områder, for eksempel i helsesektoren og i skolen. Svaret er ikke mer sløsing med 

skattebetalernes penger, men nye løsninger. 

I offentlig sektor gjøres det hvert år innkjøp for 380 milliarder kroner. Direktoratet for 

forvaltning og IKT anslår nøkternt at 5 prosent, eller 20 milliarder kroner årlig kunne vært spart 

ved bedre innkjøpsstrategier. 

”Norge er verdensmester i pengebruk, men vi ser langt fra gode nok resultater.” 

Statens lånekasse evnet å effektivisere driften sin, og reduserte kostnadene sine med om lag 50 

mill kr fra et budsjett på rundt 300 mill kr. De reduserte bemanningen med 70 årsverk, og klarte 

likevel å halvere saksbehandlingstiden og redusere henvendelsespresset med over 60 pst. 

En rapport utarbeidet av Frischsenteret viser at om alle sykehusene var like effektive som det 

mest effektive sykehuset hadde 8 av 57 milliarder kroner blitt frigjort til andre oppgaver. I politiet 

kunne tilsvarende 2 000 av 10 000 årsverk blitt frigjort til å skape et tryggere samfunn og redusere 

og forebygge kriminalitet. I universitets- og høyskolesektoren kunne 6 000 av 29 000 årsverk blitt 

frigjort i følge samme rapport, dette kunne gitt svært mye fremtidsrettet forskning og satt Norge i 

førersetet på innovasjon. 

Vi må også få på plass systemer som belønner etater som effektiviserer. Høyre ønsker en 

helhetlig gjennomgang av statlige direktorater og tilsyn, med mål om å redusere antallet, unngå 

dobbeltarbeid og sikre mer effektiv drift. Vi vil stoppe veksten i offentlige administrasjon, og 

mener at nye oppgaver heller bør løses gjennom omprioriteringer enn tilførsel av nye midler. 

Ved å gjennomføre en omfattende oppgave- og kommunereform kan vi få bedre tjenester, og 

større og mer robuste kommuner. Høyre vil legge ned fylkeskommunen fra 2012. 

28


Høyre har foreslått å innføre en nøytral momsordning i staten, også under helseforetakene. Det 

vil bidra til økt konkurranse og reduserte kostnader i staten. Erfaringer fra svenske sykehus viser 

at bruken av eksterne leverandrører har ført til besparinger på mellom 20 og 25 pst. Mer 

konkurranse om renhold og kantinedrift i sykehus kan på sikt frigjøre om lag 3 mrd kr, som kan 

brukes til behandling av ca 150.000 pasienter. 

Høyre vil stimulere konkurranse om innkjøp og tjenester innen offentlig sektor. I dag er det ofte 

billigere for staten å produsere tjenesten selv, enn å kjøpe av private fordi statens egne tjenester er 

fritatt for moms, mens private tjenester betaler moms. Derfor vil Høyre etablere et system med 

”nøytral moms” i staten. Det kan frigjøre mange milliarder kroner som blant annet kan 

omprioriteres til behandling av flere pasienter. Kjøp av helsetjenester kan redusere kostnadene 

ved behandling, slik at flere kan få hjelp raskere. Bruk av private barnevernstilbud kan gi gode 

tjenester som er bedre tilpasset barnets behov. 


Lokale barne- og ungdomstiltak 20 mill kr 

Gradert barnehagepris i flere kommuner 150 mill kr 

Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengigge 400 mill kr 13 

Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant 

minoritetsspråklige barn i barnehage 

10 mill kr 

Kommunalt barnevern 160 mill kr 

Støtteordninger til betaling av kontingent til deltakelse i 

fritidsaktiviteter for barn fra fattige familier (via NAV) 

20 mill kr 

Gratis barnehage for de på INTRO-ordningen 25 mill kr 

Styrket norskopplæring, særskilt pott til norskopplæring i 

samarbeid med frivillige organisasjoner for folk som ikke har 

rett og plikt til norskopplæring 

30 mill kr 14 

Personlig ombud til mennesker med dårlige levekår 2 mill kr 

13 Øremerket innenfor helseforetakenes rammer 

14 Hentes fra besparelsen fra færre asylsøkere 

29


4 ØVRIGE SATSNINGER 

4.1 Distriktspolitiske satsninger 

Den beste distriktspolitikken er å føre en politikk som legger til rette for lokal verdiskaping, 

lønnsomme bedrifter og gode vilkår for arbeidsplassene. Da sikrer man sysselsetting, vekst og 

investeringsvilje i hele landet. 

”Høyres satsning på veibygging vil bidra til å gjøre det 

lettere å bosette seg og etablere bedrifter i distrikts-Norge.” 

Mye av den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv ligger i distrikts-Norge. Høyre fører 

derfor en politikk for å gi bedre vilkår til konkurranseutsatt sektor. Regjeringens politikk har gjort 

det stadig mer utfordrende for denne delen av norsk næringsliv. Skatteskjerpelser har bidratt til at 

at norsk konkurranseevne er redusert hvert år under rødgrønt styre. 

Høyre fremmer en rekke forslag som innebærer forenklinger for små og mellomstore bedrifter. 

Forslagene vil redusere bedriftenes kostnader, og øke deres vekstevne og levedyktighet. Det 

legger grunnlaget for nye jobber. 

Høyre vil gi bedre muligheter for fremtidsrettet satsing og lønnsom drift i landbruket. Vi vil 

deregulere, avbyråkratisere og forenkle. Det vil gi grunnlag for et redusert støttenivå. 

Særreguleringer av eiendomsretten i landbruket må reduseres og oppheves. Det gjelder boplikten, 

priskontrollen på landbrukseiendommer og delingsforbudet i jordloven. I tillegg vil Høyre 

modernisere odelsloven. Slike endringer vil gi økte eiendomsverdier, noe som vil øke 

investeringsevnen og samtidig bidra til modernisering og strukturrasjonalisering i norsk landbruk. 

Av samme grunn er det nødvendig å styrke det kommunale selvstyret og særlig reversere de 

innstramminger i Plan- og bygningsloven som er gjort i senere år. Innstramminger som har vært 

uheldige for eieres disponering av egen eiendom, særlig i distrikts-Norge. 

Høyres forslag til satsning på reiselivsnæring, møbelindustri og fiskerinæringen vil også bidra til å 

skape arbeidsplasser som styrker lokalsamfunnene i distriktene. 


Generell bedring av rammebetingelsene for bedriftene – 

veiinvesteringer, forskning og skattereduksjoner 


Markedsføring av fisk som mat i Norge 10 mill kr 

Flom- og skredforebygging 10 mill kr 

Petroleum i Nord 200 mill kr 15 

Forvaltning av friluftsområder 5 mill kr 

Direktoratet for naturforvaltning, nytt skogvern 30 mill kr 

Direktoratet for naturforvaltning, tilskudd kalking 5 mill kr 

Lokal næringsutvikling 400 mill kr 

Tilsagnsfullmakt, kommunesammenslåing, på 250 mill kr - 

Innovasjon Norge, ”Innovasjon Møbel” 10 mill kr 

15 Regional utvikling og nyskaping 

30


4.2 Trygge lokalsamfunn 

Høyre vil skape trygge lokalsamfunn, der folk trives og er trygge, og hvor sivilsamfunn og 

kulturliv blomstrer. 

Styrking av politiet bidrar til mindre kriminalitet, og utbedring av veinett og bygging av tryggere 

veier med flere midtdelere, vil redusere antallet ulykker og dødsfall på veiene. 

Høyres politikk for å minske byråkratisering, sentralisering og statlig overstyring av 

lokalpolitikken gir kommunene bedre mulighet til selv å styre sine prioriteringer og legge til rette 

for gode lokalsamfunn. 


Total styrking av politiet 300 mill kr 

Oslo Politidistrikt 80 mill kr 

Tilbakeføringsarbeid av tidligere kriminelles tøtte til frivillige 

5 mill kr 

organisasjoner 

Norsk kulturminnefond, fondskapital 100 mill kr - 


Kultur- og næringsprosjekter 3 mill kr 

Diverse kulturtiltak 26 mill kr 

Musikkskoler 10 mill kr 16 

Innføre regnskapsligning for fredede bygninger 48 mill kr 

Frita fredede bygninger fra eiendomsskatt 0 

Høyre foreslår også et løft for det frivillige Norge og kulturlivet. Et godt samfunn vokser frem 

nedenfra, fra engasjement og innsatsvilje i det sivile samfunn, blant enkeltmennesker og familier. 

Å få et sterkt og varmt velferdssamfunn handler også om hva som skjer utenfor det offentlige. 

Frivillige organisasjoner gjør en fantastisk innsats i det norske samfunnet, og Høyre ønsker å 

støtte opp om dem og gjøre deres hverdag enklere. Derfor fremmer vi en rekke tiltak som skal 

lette de økonomiske og administrative byrdene på frivillige organisasjonene, og støtte dem i det 

viktige arbeidet de gjør. Blant annet foreslår Høyre å bedre ordningen med momskompensasjon 

for frivillige organisasjoner. 

Satsninger for å bedre vilkårene for frivilligheten i Norge 

Øke skattefradragsbeløp ved gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 kr 25 mill kr 

Heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kr 13 mill kr 

Øke grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 kr per ansatt og 500 000 kr per 

organisasjon 

8 mill kr 

Bedre ordningen med momskompensasjon for frivillige organisasjoner 50 mill kr 

16 Bevilget under kommunal 

31


5 SATSNINGER PÅ DE ENKELTE FAGOMRÅDER 

5.1 Helse - Raskere og bedre helsehjelp 

Den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal sørge for at alle får gode helse- og 

omsorgstjenester når man har behov for det. Høyre vil redusere helsekøen og ventetidene. Vi vil 

sikre bedre hjelp til opptrening, slik at flere kan mestre hverdag og jobb. Høyre vil også prioritere 

tiltak som styrker kvaliteten og pasientsikkerheten, og innføre nye behandlingstilbud. 

Satsingsforslagene finansieres gjennom effektiviseringstiltak som frigjør midler til 

pasientbehandling. 

”Høyre vil kutte helsekøen og sikre at pasienter for raskere helsehjelp 

for statens regning, gjennom økt samarbeid med private..” 

Kutte i helsekøene og ventetidene 

Til tross for en formidabel vekst i bevilgningene til helse, har helsekøen økt med ca 77 000 

pasienter under den rødgrønne regjeringen. 277 416 ventet på helsehjelp andre tertial 2010. 

Ventetidene for diagnostikk og behandling er også økende. Dette skyldes særlig de rødgrønnes 

ideologiske motstand mot bruk av private aktører, som har ført til at det er vanskeligere å få 

behandling i private klinikker dekket av det offentlige. Pasientene betaler en høy pris for denne 

politikken gjennom unødvendig ventetid for nødvendig behandling. Samtidig fører dette til økte 

utgifter for samfunnet og næringslivet knyttet til sykemeldinger. De rødgrønnes begrensninger i 

bruk av private tilbud har også ført til en klassedelt helsetjeneste der bare de pasientene som har 

god økonomi kan kjøpe seg plass i private tilbud, mens de som har dårlig økonomi må stille seg 

bakerst i den offentlige helsekøen. 

Det er meningsløst at pasienter venter på behandling i uker og måneder, når de kunne fått hjelp i 

private klinikker på dagen. Høyre vil kutte helsekøen og sikre at pasientene får raskere helsehjelp 

for statens regning gjennom økt samarbeid med private aktører som har ledig kapasitet. Dette vil 

bidra til at pasientene får raskere helsehjelp og større valgfrihet. Vi foreslår å øremerke 330 mill kr 

innefor helseforetakenes ramme til behandling av minst 20 000 flere pasienter i regi av private 

aktører, innenfor både psykisk helsevern og somatiske tjenester. Bevilgningen finansieres 

gjennom kutt i administrasjon og effektivisering av ikke-medisinske støttefunksjoner, se eget 

punkt under. 

Bedre hjelp til å mestre hverdag og jobb – satsing på habilitering og rehabilitering 

Høyre mener at den neste helsepolitiske hovedsatsingen må være innenfor habilitering og 

rehabilitering. Et bedre opptreningstilbud vil sikre at flere mennesker får mulighet til å mestre 

hverdagen og delta i arbeids- og samfunnsliv. Denne satsingen er en investering i mer frihet og 

bedre livskvalitet for mange mennesker. Samtidig er dette god samfunnsøkonomi fordi det gir 

flere mennesker mulighet for å delta i arbeidslivet og reduserer behovet for omsorgstjenester. 

Høyre vil øremerke 400 mill kr av bevilgningen til økt aktivitet i helseforetakene til bedre tilbud 

om habilitering og rehabilitering. Dette vil blant annet bidra til etablering av flere lærings- og 

mestringssentre, som kan drives sammen med frivillige organisasjoner. Innenfor satsingen på 

rehabilitering vil Høyre særlig styrke tilbudet til funksjonshemmede barn og deres familier, for å 

sikre bedre støtte til opptrening og mestring i hverdagen. 

32


Ventetiden for rusbehandling har økt betydelig siden 2006, og mer enn 4000 rusavhengige venter 

på behandling. Innenfor satsingen på rehabilitering vil Høyre øremerke 100 mill kr utover 

Regjeringens forslag til å sikre raskere og bedre behandling for rusavhengige, samt bedre 

oppfølging av barn som pårørende til rusavhengige og psykisk syke. Vi foreslår å etablere en 

ordning med personlig ombud for rusavhengige, psykisk syke og andre med dårlige levekår. 

Bedre eldreomsorg, kvalitet og pasientsikkerhet 

Regjeringen Stoltenberg har lovet full sykehjemsdekning, men er langt fra målet om å bygge ut i 

snitt 1500 sykehjemsplasser pr år. Selv om boligbyggelag og andre ønsker å bidra, har Regjeringen 

satt ned foten for samarbeid mellom kommunene og private aktører om bygging av 

omsorgsplasser. Høyre vil samarbeide med private om å sikre bedre sykehjemsdekning, slik vi 

samarbeidet om å bygge ut barnehagetilbudet. Samtidig vil vi styrke tilskuddsordningen for 

bygging av sykehjemsplasser, for å gi kommunene bedre muligheter for faktisk å bygge flere 

plasser. Høyre foreslår samme ordning for bygg av sykehjemsplasser som for skolebygg. Dette 

betyr at kommune kan få fem års rentefrie lån til bygging av sykehjemsplasser, i tillegg til 

tilskuddet fra staten. Det foreslås en egen satsing på 2 mill kr til et nasjonalt kompetansesenter 

for bedre eldreomsorg ved Røde Kors sykehjem i Bergen. 

Høyre vil styrke kvaliteten i omsorgstjenesten både for unge og eldre, gjennom å gi de ansatte 

bedre kompetanse. Dette er viktig for å ruste kommunene til å ta et større ansvar for helse- og 

omsorgstjenesten i tråd med samhandlingsreformen. Høyre starter et kunnskapsløft for ansatte i 

omsorgstjenesten, som skal sette kommunene bedre i stand til å gi eldre og andre verdig omsorg. 

Videre setter Høyre av midler til å styrke helseforetakenes arbeid med kvalitet og 

pasientsikkerhet. 

Nye behandlingstilbud 

Den norske helsetjenesten er på mange områder i verdensklasse, men på andre områder henger vi 

etter utviklingen av nye behandlingstilbud. Høyre mener at norske pasienter må få raskere tilbud 

om nye behandlingstilbud som er dokumentert trygge og kostnadseffektive. Statens 

Legemiddelverk har vurdert at en rekke nye legemidler bør omfattes av refusjonsordningene. 

Høyre går inn for å gi offentlig støtte til ny behandling for pasienter med mage/tarmkreft, 

beinskjørhet, Kols og schizofreni. Dette vil både bedre pasientenes livskvalitet, og samtid gi en 

bedre bruk av helsetjenestenes resurser ved å redusere behovet for annen behandling. 

Kutt i administrasjon og effektivisering av støttetjenester 

”Beregninger fra NHO viser at det kan frigjøres om lag 3,2 mrd kr for helseforetakene gjennom 

konkurranseutsetting av støttetjenester.” 

En arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra de regionale helseforetakene mener at bedre 

samordning av stab og støttefunksjoner kan gi netto kostnadsreduksjoner med om lag 1 mrd kr 

årlig. Høyre forutsetter fortgang i arbeidet, og legger til grunn at det kan realiseres et 

effektiviseringspotensial tilsvarende 100 mill kr i 2011. Videre foreslår Høyre at det innføres 

nøytral momsordningen for staten, herunder helseforetakene. Beregninger fra NHO viser at dette 

kan frigjøre om lag 3,2 mrd kr for helseforetakene gjennom konkurranseutsetting av 

støttetjenester. Ut fra et nøkternt anslag forutsettes det at dette tiltaket vil frigjøre 325 mill kr til 

økt pasientbehandling og bedre helsetjenester. I følge Helse- og omsorgsdepartementet opplyser 

33


brukte de regionale helseforetakene om lag 713 mill kr årlig på kjøp av konsulenttjenester i 2009. 

Høyre mener det er nødvendig å redusere bruk av slike tjenester og andre administrative utgifter, 

og forutsetter at dette kan frigjør 150 mill kr. Til sammen forutsetter Høyre at det gjennom 

overnevnte tiltak kan frigjøres om lag 575 mill kr, som skal sikre raskere helsehjelp og reduserte 

helsekøer, samt innføring av nye behandlingsmetoder og tiltak for å styrke kvalitet og 

pasientsikkerhet. 

Høyres helsepolitiske prioriteringer 

Økt kjøp av helsetjenester fra private gir behandling til 20.000 flere pasienter 330 mill kr 

Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige 17 400 mill kr 


Etablering av kvalitetsregistre 18 50 mill kr 

Refusjonsordning for legemidler mot kols, diabetes, angst og benskjørhet 64,5 mill kr 

Rentekompensasjon for nye sykehjemsplasser og bofellesskap for demente 19 35 mill kr 

5.2 Utdanning - Høye ambisjoner for elevene og for skolen 

5.2.1 En bedre skole 

Norge har et godt utgangspunkt for å sikre en skole av høy kvalitet. Likevel er det slik at 

resultatene ikke står i forhold til ressursinnsatsen. Sammenlignet med sine jevnaldrende i mange 

europeiske land underpresterer norske elever i sentrale fag. Frafall i videregående skole er et stort 

problem både for den enkelte og for samfunnet. Skolen må møte norske elever med minst like 

høye forventninger som elevene har til seg selv. God tilpasset opplæring og mer fleksible løp i 

videregående opplæring er viktig for å gi flere elever muligheten til å nå sitt potensial. 

”Gjennom kompetanseløft for lærerne og økte investeringer i forskning, 

legger Høyre grunnlag for morgendagens vekst og velferd.” 

Høyre har høyere ambisjoner for norsk skole enn regjeringen. For å bedre elevenes læringsutbytte 

og få ned frafallet må det satses på en serie tiltak; flere skoletimer, mer yrkesrelevant teori og 

praksis i videregående opplæring, målrettede tiltak for å rekruttere flere lærebedrifter og 

opptrapping av etter- og videreutdanning for lærere. Høyre vil innføre omlag 4 uketimer 

leksehjelp på ungdomstrinnet og tilskudd til PC for dyslektikere foreslås gjeninnført fra nyttår. 

Høyre vil sette inn kreftene i skolepolitikken der de vil gi mest resultater for elevene. Derfor 

nedprioriterer vi regjeringens frukt og grønt-ordning, og en lite målrettet leksehjelpsordning. Vi 

vil heller prioritere å styrke det læringsutbyttet man får gjennom obligatorisk skoletid for alle 

elever under ledelse av kvalifiserte lærere. 



19 Bevilget under kommunal, se kap. 5.8 

34


Det viktigste ved leksehjelpen må være å nå de elevene som har størst behov for læringsstøtte. 

Derfor er det lite treffende å begrense leksehjelpen til kun å gjelde 1.-4. årstrinn. Høyre vil derfor 

avvikle regjeringens opplegg for frivillige leksehjelp og frukt og grønt - ordningen, og heller 

prioritere mer treffsikre tiltak for å heve kvaliteten i grunnopplæringen. To nye 

undervisningstimer de første årene etter skolestart skal brukes til ytterligere trening i 

grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. 

Høyre vil ha en skole som gir elevene skikkelige kunnskaper, kombinert med kreativitet og 

valgfrihet. I skolen er den viktigste prioriteringen å sikre alle barn et best mulig utgangspunkt for 

videre skolegang og for å kunne delta for fullt både i samfunnet og arbeidslivet. 

Kompetanseløft for lærerne 

Forskningen er entydig med hensyn til sammenhengen mellom godt kvalifiserte lærere og 

elevenes læringsutbytte. Høyre vil trappe opp innsatsen knyttet til etter- og videreutdanning av 

lærere radikalt, og foreslår en økning på 400 mill for å sikre at norske elever kan møte faglig 

kompetente og motiverte lærere. 

Grunnleggende ferdigheter er avgjørende 

Det er bekymringsfullt at mange voksne sliter med sviktende grunnleggende ferdigheter og 

opplever det som utfordrende å mestre jobb og hverdagsliv. Høyre foreslår derfor en ytterligere 

styrking av program for Basiskompetanse i arbeidslivet med 40 mill. Det vil sikre at mange flere 

får tilbud om å utvikle bedre grunnleggende ferdigheter gjennom opplæringstilbud i arbeidslivet. 

Høyres skolepolitiske prioriteringer 

2 nye timer på barnetrinnet i norsk og matematikk 20 136 mill kr 

Innføre leksehjelp på ungdomstrinnet (om lag 4 uketimer) 21 100 mill kr 


Hjelpemidler til elever med dysleksi 20 mill kr 

Program for basiskompetanse i arbeidslivet 40 mill kr 

Musikk- og kulturskoler 10 mill kr 

5.2.2 Et løft for høyere utdanning og forskningen 

Det er avgjørende for verdiskaping og velferd at Norge satser mer på kompetanse, høyere 

utdanning og forskning. Regjeringen tar ikke tilstrekkelig hensyn til de utfordringer sektoren har 

påpekt. Høyre vil styrke Norges posisjon slik at både utdanning, forskningsmiljøer og næringsliv 

kan hevde seg i den voksende globale konkurransen om talenter, ideer og innovasjon. 

At forskningen ikke gis realvekst i budsjettet for 2011 er alvorlig. Med 2011-budsjettet har 

regjeringen utvidet hvileskjæret innen høyere utdanning til også å omfatte forskningen. Høyre vil 

ha slutt på hvileskjæret, og foreslår en storsatsning på kunnskap. Forskning som legger grunnlaget 

for verdiskapning er en av de viktigste bidragene til den veksten Norge skal leve av i fremtiden. 

Høyre har større ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon enn det regjeringen viser i sitt 

budsjett. Det er gjennom å være blant de beste på kompetanse, forskning og innovasjon at norsk 



35


næringsliv kan kompensere for et særnorsk høyt kostnadsnivå. Høyre prioriterer kunnskap og 

forskning i alternativt med over en milliard kr. Høyre fremmer også forslag som vil gi 

næringslivet sterkere insentiver til å investere mer i forskning og utvikling. 

Høyres milliardsatsning på kunnskap sikrer kvalitet i utdanningen og oppfølging av studentene. 

Høyre vil styrke fri grunnforskning, instituttsektoren og Norges deltakelse i internasjonale 

forskningsprosjekter. Høyre styrker også privat-offentlig forskningssamarbeid og tiltak for 

rekruttering av de beste hodene til forskningsfeltet. For å sikre avkastning på samme nivå fra 

Forskningsfondet i fremtiden vil Høyre foreslå en økning på fondets kapital med 10 mrd kroner, 

blant annet for å sikre investeringer i vitenskapelig utstyr. 

Høyres forskningspolitiske prioriteringer 

Øke forskningsfondet med 10 mrd kr 

Opprette fond for vitenskaplig utstyr på 5 mrd kr 

Økt bevilgning til universiteter og høyskoler 150 mill kr 

Økte bevilgninger til Forskningsrådet 250 mill kr 

Næringsrettet forskning Skattefunn med mer 350 mill kr 

Støtte til freshman år i USA eller 1. år av bachelorgrad i ikke-vestlige land 5 mill kr 

5.2.3 Kirke 

Høyre vil legge til rette for at kirken kan ta på alvor oppgaven med å være en folkekirke for 

innbyggerne. Det innebærer mange oppgaver, og i en hverdag med mangel på prester er det et 

stort arbeidspress på dem som er i tjeneste. Høyre foreslår å øke bevilgningene til prestestillinger 

sammenlignet med regjeringens forslag. Høyre vil spesielt vektlegge seniortiltak som legger til 

rette for at eldre prester kan stå lenger i tjeneste og dermed avhjelpe mangelen. Høyre vil 

tilgodese Oslo domkirke for sine nasjonale oppgaver, og styrker den viktige demokratireformen i 

kirken med midler til sentralkirkelige råd. 

Høyres kirkepolitiske prioriteringer 

Flere prestestillinger 8,2 mill kr 

Demokratireformen, Den norske Kirke 0,8 mill kr 

Oslo domkirke, ivaretakelse av nasjonale funksjoner 1 mill kr 

5.3 Transport – Flere, bedre og tryggere veier 

Effektive kommunikasjonsløsninger er både god distriktspolitikk og god næringspolitikk. Bedre 

veier er også avgjørende for å følge opp visjonen om null drepte eller alvorlig skadde i trafikken. 

Skal visjonen tas på alvor, krever det en sterkere satsing på midtrekkverk og andre 

trafikksikkerhetstiltak, enn det regjeringen legger opp til i sitt forslag til statsbudsjett for 2011. 

Høyre mener at den statlige andelen av vei-, bane- og kollektivinvesteringer må økes. Høyre 

ønsker å følge opp vedtatt Nasjonal transportplan (NTP) og vil derfor øke bevilgningene til 

samferdselsinvesteringer med hele 1 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag. 

36


I følge tall fra Statens vegvesen har det de siste ti årene vært 11 000 frontkollisjoner, hvor 1050 

menneskeliv har gått tapt. 600 mill kr av de økte midlene foreslår Høyre at bevilges til 

trafikksikkerhetstiltak og særlig midtrekkverk på de strekningene dette vil gi størst effekt. 

Etter gjennomføringen av forvaltningsreformen har fylkene opplevd å få tildelt eierskapet for 

milevis med dårlig vedlikeholdt vei. Høyre var i mot denne ansvarsfraskrivelsen fra de 

rødgrønnes side. Som et minstekriterium burde etterslepet vært tatt igjen før overføringen. 

Regjeringens bevilgninger til fylkene for 2010 har ikke vært nok til å dekke inn dette etterslepet. 

Høyre ønsker derfor å opprette en egen vedlikeholdspost for fylkesveier, og foreslår derfor å 

bevilge 200 mill kr til dette formål i 2011. 

Nye løsninger 

”Den rødgrønne regjeringen nekter å ta i bruk nye og mer effektive metoder. 

Resultatet er tregere og mindre fornuftig veibygging.” 

Høyre vil bruke nye løsninger som kan gi raskere og mer rasjonell utbygging, samt mer effektiv 

drift og vedlikehold av anlegg innenfor samferdselssektoren. Den rødgrønne regjeringen nekter å 

ta i bruk nye og mer effektive modeller for organiseringen av samferdselssektoren. Resultatet er 

tregere og mindre fornuftig veibygging. 

Etterslepet på norske veier og jernbane har økt betydelig fra år til år. Høyre mener derfor at det 

er nødvendig å etablere et vedlikeholdsfond til samferdselsformål for å møte utfordringene med 

det store etterslepet på vedlikehold av vei- og jernbanenettet. Dette fondet skal være på 50 mrd 

kr, og den årlige avkastningen skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger. 

Det er nødvendig med en sterkere satsing på fleksible samferdselsløsninger, som gjør det enklere 

å kombinere ulike transportmidler. Høyre foreslår derfor å opprette en egen belønningsordning 

for kommunene, som en insentivordning for mer aktiv tilrettelegging for sømløse overganger 

mellom kollektivløsninger, både for passasjerer og gods. 

Erfaringene fra de første prosjektene med offentlig-privat samarbeid (OPS) er så gode, bl.a. med 

halvert byggetid og bedre kostnadskontroll, at Høyre mener modellen bør videreføres på egnede 

strekninger innenfor vei- og jernbaneutbygginger. Høyre ønsker at det skal iverksettes 3-5 OPSprosjekter 

årlig. 

Høyre ønsker å igangsette følgende vegstrekninger som OPS-prosjekter i 2011: E39 Bergen - Os, 

E18 Østfold, og E6 hensiktsmessige parseller mellom Trondheim og Lillehammer, RV 2 Nybakk 

– Kongsvinger og E6 vest for Alta. For jernbane ønsker Høyre å vurdere igangsetting av 

følgende strekninger i 2011: Eidangerparsellen og Meråkerbanen. 

Bedre kollektivtilbud 

Gode kollektivløsninger er viktig både for miljøet og for et smidig transportsystem. Det er 

nødvendig med en sterkere satsing på sykkel- og kollektivtrafikk i de store byene, for å redusere 

bilbruk og øke kollektivandelen. Derfor foreslår Høyre å opprette en egen belønningsordning for 

37


gang- og sykkeltiltak i storbyene. Vi foreslår derfor også statlige bevilgninger til separate 

superbusstraseer og bybaner. 

For å sikre de reisende et forutsigbart togtilbud av god kvalitet, mener Høyre at det er nødvendig 

men en omorganisering av Jernbaneverket. Det trengs en mer moderne struktur, bedre ledelse og 

en bedre utnyttelse av den private kompetansen innenfor sektoren. Jernbanen i Norge bør 

utbedres etter europeiske standarder og at dette gjøres på de måtene som gir mest Jernbane for 

pengene. Høyre har derfor blant annet foreslått å dele Jernbaneverket i to, med en del ansavrlig 

for infrastruktur og utbedringer, den andre delen med ansvar for gjennomføring av investeringer 

og vedlikehold i konkurranseutsatt drift. 

Høyre ønsker å avvikle togmonopolet for å sikre at togreisende får det best mulige 

jernbanetilbudet. For eksempel gav den økte konkurranse innen persontransport på Gjøvikbanen 

i de togreisende et bedre tilbud på strekningen. Bruk av anbud med kontraktsvilkår og sanksjoner 

kan være et effektivt verktøy for å sikre universell utforming. Sikkerhet skal fortsatt være et statlig 

ansvar og ha prioritet nummer én. Høyre foreslår konkurranseutsetting av persontransport på 

jernbane på flere strekninger som i dag drives av NSB. Eventuelt innsparte midler bør brukes til å 

styrke jernbanen. 

Trygg transport til sjøs og i luften 

For transport over lengre avstander og til mer spesialiserte oppgaver er luftfarten og skipsfarten 

viktig og nødvendig for nasjonen. Høyre vil bidra til at disse næringene får gode vilkår, slik at de 

reisende og all last skal kunne transporteres på en sikker og effektiv måte. 

Post og telekommunikasjon 

Gode og pålitelig post- og telekommunikasjonstjenester er av stor betydning for alle. Post i 

butikk har gjennom lokalisering og åpningstider gjort kjernetilbudet til Posten mer tilgjengelig for 

folk flest. Konkurranse mellom bedrifter innenfor tele- og datatjenester har gitt kundene stadig 

bedre og rimeligere tjenester. I Norge har vi solid faglig kompetanse innen IKT-næringen. Høyre 

ønsker å bidra til at denne sektoren består og videreutvikles, både ved å gi bedrifter lavere skatter 

og avgifter, og ved å stimulere til mer og bedre forskning. 

Høyres samferdselspolitiske prioriteringer 


Planleggingsmidler for OPS-prosjekter 200 mill kr 

Fylkesveier, tilskudd til fylkeskommunene 200 mill kr 

Kollektiv, belønningsordning for intermodale løsninger 100 mill kr 

Tilskudd til bybane/superbusstraséer 100 mill kr 

Belønningsordning for gang- og sykkeltiltak i byene 50 mill kr 

Infrastrukturfond på 50 mrd kr 

5.4 Arbeid og sosial – Det skal lønne seg å jobbe 

Høyres visjon i arbeids- og velferdspolitikken er et samfunn med muligheter for alle. Et samfunn 

hvor alle har frihet til å leve selvstendig og hvor alle som faller utenfor skal få en ny sjanse. 

38


Velferdsstaten skal ikke være alt for alle, men skal være sterk for den som har behov for hjelp. 

Derfor mener Høyre at det overordnede målet i arbeids- og sosialpolitikken er å bidra til at flest 

mulig kan få oppleve den trygghet det er å ha et inntektsgivende arbeid å gå til. 

”Aktivitet og deltakelse skal være hovedprinsipp, og det må alltid lønne seg å jobbe.” 

Altfor mange mennesker i yrkesaktiv alder står i dag utenfor arbeidslivet. For Høyre er det helt 

grunnleggende at alle som kan jobbe, skal jobbe og få oppleve den frihet det gir å være 

selvforsørgende. De som befinner seg langt utenfor arbeidslivet og ikke har muligheter til å greie 

dette, skal ha en anstendig inntektssikring. Det må stilles individuelle krav til aktivitet. Det er ikke 

et velferdssamfunn verdig å gi opp mennesker. Velferdssystemet, skattesystemet og 

ansettelsesregelverket må derfor omformes slik at aktivitet og deltakelse blir et hovedprinsipp, og 

at det alltid skal lønne seg å jobbe. 

Vår tids største samfunnsutfordring er det høye antallet mennesker i yrkesaktiv alder som står 

utenfor arbeidslivet. Basert på opplysninger i regjeringens eget forslag til statsbudsjett for 2011, 

kan antallet neste år komme opp mot hele 830 000 mennesker. Antallet vil variere, slik det også 

har gjort de siste årene, særlig i takt med svingende arbeidsledighet. Høyre mener likevel at 

utfordringen ikke først og fremst er knyttet til mennesker som mister jobben og er arbeidsledige i 

noe tid, men at antallet mennesker på helserelaterte ytelser og mer permanente trygdeordninger 

ser ut til å øke sterkt. I 2010/2011 vil det for første gang i historien være mer enn 600 000 

mennesker utenfor arbeidslivet på helserelaterte ytelser alene – en milepæl som illustrerer at vi 

fremdeles har en lang vei å gå før vi når IA-avtalens målsetninger. 

I første og andre kvartal av 2010 har sykefraværet vist en gledelig nedgang. Høyre mener 

imidlertid at regjeringen ikke har dekning for å hevde at dette skal skyldes de nye tiltakene som 

kom inn i IA-arbeidet ved forlengelsen av IA-avtalen i februar 2010. Svært få av de tiltak som 

kom det ble enighet om i februar 2010 er ferdig utformet, behandlet og iverksatt. Høyre vil 

derimot peke på at det i regjeringens budsjettforslag ligger an til å komme en stor pågang av nye 

mottagere av arbeidsavklaringspenger i 2011, og at de samlede utgiftene til denne nye 

inntektssikringsordningen, nå vil være større enn for det folketrygdfinansierte sykefraværet. 

Der hvor sykefraværsnedgangen kan gi inntrykk av at utviklingen går i riktig retning, kan 

økningen i antallet mennesker som mottar arbeidsavklaringspenger og uførepensjon tyde på det 

stikk motsatte: De langtidssyke friskmeldes ikke, de forblir langtidssyke. Den eneste forskjellen er 

at de etter ett år med sykepenger får sin inntekt redusert kraftig, fra 100 pst. av tidligere inntekt, 

til ca. 64 pst. Høyre mener derfor det er avgjørende at det settes inn langt sterkere virkemidler 

overfor sykmeldte det første sykmeldingsåret, slik at en forhindrer at sykefravær skal innebære 

permanent utenforskap. 

Høyres målsetninger innenfor arbeids- og sosialpolitikken for 2009 – 2013 er: 

1. Styrking av arbeidslinjen. Det skal alltid lønne seg å jobbe! 

2. Liberalisering av arbeidsmiljøloven. Det skal alltid være lettere å komme inn i en ny jobb 

enn inn i en ny trygdeordning. 

3. Mer målrettet fattigdomssatsning, som ikke bare gjør det bedre å være fattig, men som 

skal gjøre det lettere å komme ut av fattigdom. 

39


Disse målsetningene gir seg uttrykk i følgende konkrete satsninger: 

1. Det skal alltid lønne seg å jobbe. For å øke de økonomiske insentivene for å gå fra 

stønad til jobb foreslår Høyre å senke inntektsskatten for de som har lave og middels 

inntekter, i tillegg til forslag som gjør overgangen mer smidig for dem som går fra stønad 

og ut i arbeid. 

2. Sterkere virkemidler i sykefraværsarbeidet. Høyre foreslår tiltak som gir tidligere 

inngripen, bedre individuell oppfølging av den enkelte sykmeldte og bedre 

omskoleringsmuligheter for den som ikke vil komme tilbake til den jobben en er 

sykmeldt fra. 

3. Aktivitetsplikt i alle ordninger. Høyre mener at veien tilbake i arbeidslivet går gjennom 

aktivitet og arbeid, og vil derfor at alle stønadsmottakere som er i fysisk stand til det skal 

ha rett og plikt til aktivitet på veien tilbake i arbeid. 

4. Strategi for å hjelpe flere funksjonshemmede ut i jobb. Høyre foreslår en dreining av 

arbeidsmarkedstiltakene til de med størst hjelpebehov, bedre og forenklede rutiner for 

tilrettelegging og styrking av konkrete tiltak som gjør det lettere for funksjonshemmede å 

være i jobb. 

5. Målrettet fattigdomssatsning. Høyres fattigdomssatsning har to hovedlinjer; 

understøtting av arbeidslinjen og særskilte tiltak overfor barn og unge som lever i 

fattigdom. 

Høyres arbeids- og sosialpolitiske prioriteringer 

Styrke Trygdelegeordningen 10 mill kr 

Tilretteleggingsgaranti for funksjonshemmede 10 mill kr 

Fattigdomssatsning: Lavterskel arbeidstilbud 10 mill kr 

Fattigdomssatsning: Snu i døra 15 mill kr 

Fattigdomssatsning: Lokale barne og ungdomstiltak 20 mill kr 

Fattigdomssatsning: Gradert barnehagepris i flere kommuner, utvidelse av 

Se note 

ordning 22 

Arbeidsmarkedstiltak, 3000 flere tiltaksplasser til arbeidssøkere med nedsatt 

arbeidsevne 23 

40 

Se note 

Forsøksordning med tilrettelagt transport for funksjonshemmede 13 mill kr 

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv., Hjelpestønad. 

Fordeling: Servicehund (4 mill kr), Tolkehjelp til døve (2 mill kr), Lese- og sekretærhjelp (4 mill kr) 

10 mill kr 

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv., Hjelpemidler under arbeid og 

10 mill kr 

utdanning. Fordeling: Arbeids- og utdanningsreiser (5 mill kr), Funksjonsassistent (5 mill kr) 

Arbeidstilsynet, tiltak mot sosial dumping og svart arbeid 5 mill kr 

Fjerne regjeringens kutt Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne, 24 2,26 mill kr 

Fjerne regjeringens kutt Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne, tiltak 

for å øke tilgjengelighet og universell utforming 25 

1,64 mill kr 

Tolkeutdanning 0,5 mill kr 

22 Bevilget under kommunal, 150 mill kr 

23 Justert innenfor ramme, 3000 færre tiltaksplasser for arbeidssøkere med moderat bistandsbehov 

24 Regjeringens kutt nulles ut 

25 Regjeringens kutt nulles ut


5.5 Justis – Et tryggere samfunn 

Trygghet er et grunnleggende velferdsgode og viktig for den enkeltes livskvalitet. Høyres mål i 

justispolitikken er å skape et samfunn der alle kan føle en grunnleggende trygghet for seg og sin 

familie i hverdagen. 

Politiets viktigste oppgave er å sikre befolkningens trygghet. Et nært, tilstrekkelig bemannet og 

kompetent politi er helt avgjørende for å sikre trygge lokalsamfunn. Fravær av lokalt politi gir 

grobunn for kriminalitet. Høyre godtar ikke at det utvikler seg lovtomme rom i samfunnet, hvor 

vår evne til å slå ned på kriminalitet reduseres. Risikoen for at kriminelle blir tatt blir mindre og 

sannsynligheten for kriminalitet øker. 

”Høyre har et mål om en massiv økning i politikraften frem mot 2015, 

med totalt 2000 nye polititjenestemenn.” 

Derfor foreslår Høyre å styrke politiet, slik at de får de nødvendige finansielle muskler for å 

utøve sitt samfunnsmandat. Slik sikrer Høyre at den helt nødvendige IKT-oppgraderingen ikke 

går på bekostning av politiets evne til å forebygge, forhindre, etterforske og påtale kriminalitet. 

Som hovedstad har Oslo kriminalitetsutfordringer som resten av landet i liten grad møter, og 

derfor foreslår Høyre en særskilt satsning på Oslo politidistrikt. 

Høyre har fremmet en lang rekke forslag som i sum viser hvordan Høyre fører en helhetlig 

justispolitikk som er et reelt alternativ til regjeringens linje. Høyre fremmet før sommeren et 

omfattende forslag som viste hvordan den organiserte kriminaliteten kan bekjempes bedre enn i 

dag. Forslaget følges nå opp med forslag om egne midler til fordeling blant politidistriktene og 

særorganene, for at innsatsen på dette feltet skal kunne økes ytterligere. 

En stor andel av årets uteksaminerte fra Politihøgskolen har fremdeles ikke fått jobb i politiet, og 

mange av dem som er tilsatt er i kortere vikariater. Sommeren 2011 uteksamineres ytterligere ca 

430 nye polititjenestemenn fra Politihøgskolen. Et samlet Storting står bak den økningen i 

opptaket til Politihøgskolen som startet under Sentrum/Høyre-regjeringen, og er videreført av 

dagens regjering. Vi kan miste den historiske muligheten vi nå har til å få et massivt løft i antallet 

ansatte i politiet hvis ikke politiet har driftsbudsjetter som gjør det mulig å ansette de 

nyutdannede i politiet. Høyre frykter en stor overgang fra politiet til andre yrker som et resultat 

av dagens underbudsjettering av politiet. Høyres alternative budsjett gir politiet anledning til å 

ansatte de nyutdannede polititjenestemennene. 

Høyre har et mål om en massiv økning i politikraften i Norge frem mot 2015, med totalt 2000 

nye polititjenestemenn. Dette krever klare politiske prioriteringer, og er gjennomførbart hvis 

viljen til å bevilge midler er tilstede. 

Innen justissektoren er det store innsparings- og effektiviseringspotensial. Drift og vedlikehold av 

bygningsmasse og materiell utgjør store kostnader for de enkelte politidistriktene. Det må stilles 

klare krav til håndtering av anskaffelser, energiforbruk og rutiner for enheter som skal skaffe nye 

lokaler. En felles innkjøpsstrategi for sektoren, med samhandling mellom etatene og 

standardisering av prosessene, kan også frigjøre betydelige ressurser. Sett i lys av politiets totale 

investerings- og driftsbudsjetter bør innsparingene kunne bli store på disse områdene. 

41


Det er et akutt behovet for å oppgradere politiets IKT-systemer, et behov som har vært kjent i 

lang tid. Regjeringen har allikevel bevisst valgt å utsette de nødvendige oppgraderingene. Det er 

utilfredsstillende for Stortingets budsjettarbeid at så omfattende kostnader ikke synliggjøres. I 

tiden etter at statsbudsjettet ble lagt frem har det fremkommet at regjeringen forventer at 

anslagsvis 250 mill. kroner vil holdes tilbake fra politidistriktenes driftsbudsjetter for å finansiere 

den delen av IKT-oppgraderingen som skal gjennomføres i 2011. 

Høyre vil understreke behovet for rask og rettssikker analyse av DNA-. Ved en hurtig avklaring 

om DNA-prøver tilhører personer i DNA-registeret vil politiet kunne arbeide mer effektivt og 

målrettet enn i dag. Både for ofrene for kriminalitet, mistenkte og siktede har redusert analysetid 

og økt kvalitet stor betydning. Med dette som bakteppe er det med undring Høyre registrerer at 

regjeringen nok en gang avviser å la private akkrediterte analyseinstitutt analysere politiets DNAprøver. 

Fra Høyres side har det gjentatte ganger vært fremmet forslag om dette i Stortinget, og et 

tilsvarende antall ganger har regjeringen stemt forslaget ned. 

Høyre har i lang tid har lagt vekt på balanse i straffesakskjeden i sine alternative statsbudsjett. 

Midlene til politi og påtalemyndighet, domstolene, kriminalomsorgen og forebyggende arbeid må 

være tilpasset de stadig nye utfordringene sektorene møter. 

Høyre vil støtte det viktige arbeidet frivillige organisasjoner gjør med tilbakeføring av tidligere 

innsatte til samfunnet. For mange av løslattes evne til å tilpasse seg livet etter soning er det av 

stor betydning at de har mulighet til kontakt med andre enn ansatte i kriminalomsorgen som 

alternativ til sitt kriminelle nettverk. 

Høyre har tro på at konfliktrådene spiller en viktig rolle i det forebyggende arbeidet og har en 

konfliktreduserende effekt i mange situasjoner. Konfliktrådenes meglere arbeider i det vesentlige 

på frivillig basis, med en nær symbolsk godtgjørelse. Høyre vil derfor øke meglernes godtgjørelse. 

Ulike naturkatastrofer de siste årene har vist et prekært behov for investeringer i Sivilforsvaret. 

Sålene på vernesko har smeltet under brannslukking og brannslangene er morkne. Etaten har 

stort behov for investeringer i nytt utstyr. kroner. Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs 

for nød- og beredskapsetatene ved håndtering av store og spesielle hendelser, og er en viktig 

aktør i den norske redningstjenesten. Høyre ønsker å styrke Sivilforsvaret og foreslår økte 

bevilgninger til investeringer i nytt utstyr. 

Høyres justispolitiske prioriteringer 

Politiets driftsbudsjett 205 mill kr 

Oslo politidistrikt 80 mill kr 

Bedre samarbeid om bekjempelse av organisert kriminalitet 10 mill kr 

Økokrim 5 mill kr 

Tilbakeføringsarbeid av straffedømte gjennom frivillige aktører 5 mill kr 

Sivilforsvaret 15 mill kr 

42


5.6 Energi og miljø – Mer bærekraftig vekst 

5.6.1 Energi 

Høyre vil føre en fremtidsrettet energipolitikk som gir en bærekraftig og sikker energiforsyning til 

akseptable priser. Vi prioriterer forskning og utvikling for økt verdiskaping og sysselsetting 

gjennom en offensiv utnyttelse av våre naturressurser og kompetanse. 

Norge må ta de globale klimautfordringene på alvor. Energiproduksjon og forbruk globalt sett er 

den viktigste kilden til utslipp av klimagassutslipp. Skal vi unngå en økning i de globale 

klimagassutslippene, samtidig som utviklingsland og nyindustrialiserte land får dekket sine 

energibehov for å løfte sin befolkning ut av fattigdom, er det nødvendig med en kraftig satsing på 

fornybar energi så vel som CO 2-håndtering fra fossile energikilder. Klimautfordringen må møtes 

med tiltak både nasjonalt og internasjonalt. Høyre sette inn tiltak som gir mest mulig klimagevinst 

per investert krone. 

”Løsningen på klimautfordringen er å satse på forskning og teknologi.” 

Verdens energibehov er økende. Sikker tilgang til energi er en avgjørende forutsetning for fortsatt 

økonomisk vekst og velstandsutvikling i u-landene. 1,6 milliarder mennesker mangler i dag tilgang 

på elektrisk kraft. Hvis den fattige delen av verden skal oppnå økonomisk utvikling og komme 

seg ut av fattigdom, så er sikker tilgang på energi til overkommelige priser en forutsetning. Selv 

om fornybare energikilder kan og må spille en viktigere rolle i verdens energiforsyning, så slår det 

Internasjonale Energibyrået (IEA) samtidig fast at de tradisjonelle fossile energikilder som kull, 

olje og gass vil fortsatt være klart de viktigste forsyningskildene. 

Med våre rike naturressurser, både innen olje, gass og fornybar energi, har Norge et særlig ansvar 

for å møte verdens økende energibehov. 

Nesten all norsk kraftforsyning er basert på fornybar vannkraft. Norge har i tillegg et stort 

ressursgrunnlag innen fornybar energi som fortsatt ikke er utnyttet. Det gjelder både innen 

vannkraft, vindkraft, bioenergi og teknologier som foreløpig er mer umodne. Dersom vi skal få 

utnyttet vårt potensial når det gjelder disse energikildene vil det være nødvendig å styrke 

overføringskapasiteten for elektrisk kraft innenlands, samtidig som hensynet til sårbare 

naturområder ivaretas. Om våre fornybare energikilder skal bidra til bedre forsyningssikkerhet i 

våre europeiske naboland og til reduserte klimagassutslippene gjennom å erstatte konvensjonell 

kullkraft, er det nødvendig med en kraftig styrking av overføringskapasiteten mellom Norge og 

det øvrige Europa. Dette vil også være nødvendig for å ha et marked for det kraftoverskudd som 

blant annet følger av å innfri Stortingets målsettinger om økt produksjon av fornybar energi og 

energieffektivisering. 

Klimaendringer vil medføre at vi etter all sannsynlighet vil oppleve mer nedbør og ekstremvær i 

årene fremover. Det er derfor viktig å etablere forebyggende tiltak mot flom. Høyre vil derfor 

styrke satsningen på flomsikring. 

43


Høyre vil legge til rette for at norsk kontinentalsokkel forblir et attraktivt område for 

verdiskaping og investeringer for norske og utenlandske selskaper i petroleumssektoren. Vi 

ønsker å øke produksjonen ved å få mer olje og gass ut av hvert felt, og utvide olje- og 

gassaktivitetene til nye lovende områder. Skal man oppnå dette på en bærekraftig måte er det 

nødvendig å satse offensivt på forskning og utvikling. Under sentrum-/Høyre-regjeringen ble de 

årlige bevilgningene over statsbudsjettet til petroleumsforskning økt fra 145 mill. kroner i 

statsbudsjettet for 2001 til 412 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006. Sentrum-/Høyreregjeringen 

hadde et uttalt ambisjonsnivå om å øke de årlige bevilgingene til petroleumsforskning 

til 600 mill. kroner årlig innen 2009 – Høyre mener dette var et riktig ambisjonsnivå. Skal norsk 

olje- og gassindustri hevde seg i internasjonal konkurranse, er evnen til å ligge i forkant med ny 

teknologi og kunnskap helt vesentlig. Dette er også viktig for å sikre grunnlaget for at næringen 

skal være konkurransedyktig i et langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk 

kontinentalsokkel faller. Vi må bygge videre på det internasjonale fortrinn vi har innenfor denne 

sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med 

sterke internasjonale posisjoner og vekstpotensial. 

Regjeringen har foreslått å redusere bevilgningene til petroleumsrettet forskning i statsbudsjettet 

for 2011. Høyre ønsker heller å styrke satsningen på petroleumsforskning. 

Som stor ressurseier påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge for tilstrekkelig 

kompetanseutvikling, forskning og utvikling, slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. 

Høyre mener at staten bør bidra med betydelige forskningsmidler til næringen, siden størstedelen 

av inntektene fra petroleumsvirksomheter tilfaller staten. Staten bør investere i økt 

utvinningsgrad og mer effektiv drift, ikke minst fordi dette betyr særdeles mye for statens 

inntektsside. 

Det er en klar sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til forskning og utvikling, 

utviklingen av petroleumsnæringen som vår fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og 

størrelsen på dagens petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger av 

hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst. av ressursene på sokkelen. 

Høyre mener at der er viktig med mangfold og konkurranse på sokkelen der flere uavhengige 

miljøer i lisensene kan utfordre hverandre med ulike faglige løsninger. Fusjonen mellom Statoil 

og Hydro har medført at Statoil har blitt en meget dominerende aktør på norsk sokkel. Mangfold 

og konkurranse på sokkelen er viktige prinsipper for en god utvikling i petroleumsnæringen. I 

dagens situasjon er det viktig å styrke Petoro, slik at de kan holde et sterkt fokus på utviklingen i 

de ulike lisensene, ikke minst når det gjelder å sørge for en høyere utnyttelsesgrad i eksisterende 

felt. Åm-utvalget har estimert bruttoverdien av å øke utvinningsgraden i eksisterende felt til 70 

prosent til å være 7000 milliarder kroner. Det er viktig at Petoro har mulighet til å bygge opp 

nødvendig kompetanse for å være en aktiv deltager i de ulike lisensene. Derfor vil Høyre fortsette 

å styrke Petoro, og vil vurdere om Petoro i fremtiden bør finansieres direkte over 

kontantstrømmen fra sokkelen fremfor bevilgninger over statsbudsjettet. Dette vil kunne gi 

selskapet større muskler og fleksibilitet i forhold til de viktige oppgaver Petoro har ansvar for. 

5.6.2 Miljø 

Miljøutfordringene og generasjonsperspektivet må tas alvorlig av alle. Høyre vil prioritere tiltak 

som gir reell miljøforbedringer, og vil ha effektive og treffsikre miljøtiltak. Respekt for privat 

eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene. 

44


Den antageligvis største utfordringen verden står overfor er trusselen om alvorlige 

menneskeskapte klimaendringer. FNs klimapanel slår fast at dersom vi skal unngå at 

klimasituasjonen kommer ut av kontroll, og gjennomsnittelig temperaturøkning begrenses til 2 – 

3 grader over før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp av klimagasser stanses, og snus 

til en nedgang innen 2015 og reduseres med 50 - 80 prosent av dagens nivå innen 2050. Det er 

derfor avgjørende at det oppnås enighet om en internasjonal avtale om reduksjon i utslippene av 

klimagasser. Samtidig er det nødvendig med nasjonal innsats for å redusere klimagassutslippene i 

tråd med klimaforliket. 

Løsningen på klimautfordringen ligger i å utvikle ny teknologi som gir lavere klimagassutslipp. 

Bl.a. Stern-rapporten slo fast at investeringer i mer klimavennlig teknologi antageligvis er den 

mest lønnsomme investering vi kan gjøre. Det er derfor viktig at det offentlige legger til rette for 

at det blir lønnsomt for private å utvikle miljøteknologi gjennom økonomiske rammebetingelser 

som kvotehandel eller CO 2-avgift som setter en pris på klimautslipp og som gjør det lønnsomt å 

investere i teknologi som gir utslippsreduksjoner, samt setter utslippskrav. 

Høyre mener det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi. Tiltak som 

behøver statlig medfinansiering er forskning og utvikling av ny teknologi, samt investeringer i å ta 

ny teknologi i bruk i industrielle prosesser. Det bør brukes betydelige midler også over 

statsbudsjettet de nærmeste ti årene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi. Høyre vil 

at miljøteknologi bør bli et fjerde satsingsområde for avkastningen av Statens Pensjonsfond – 

utland, ref. omtale av handlingsregelen i kapittel 2. 

Høyre foreslår derfor at det opprettes et nytt fond som skal gi investeringsstøtte til investeringer i 

ny klimavennlig teknologi i norske bedrifter, med 5 mrd kr i fondskapital fra neste år. Dette 

kommer i tilegg til de foreslåtte bevilgninger til forskning og utvikling, fangst og lagring av CO 2 

og ny fornybar energi. 

Vi har budsjettert med om lag 100 mill. kroner mindre enn regjeringen til salg av klimakvoter. 

Dette ville med den kvotepris som nå ligger til grunn ha gitt nesten 900 000 tonn CO 2ekvivalenter 

lavere klimagassutslipp i EU / EØS-området. 

Et mangfold av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens, livskvalitet og velferd. Det 

biologiske mangfoldet er utviklet naturlig over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Vi vil ta 

vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner, og mener at det gjøres best 

gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig bruk. Vern av skog er viktig for å bevare 

naturmangfoldet. Samtidig skal den private eiendomsretten vernes. Grunneiere som får sin grunn 

vernet bør få full erstatning for de økonomiske konsekvenser av vernevedtaket 

Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på den nordatlantiske villaksen. Villaksen er i dag truet 

fra en rekke kanter, blant annet fra lakseparasitten Gyrodactylus Salaris, lakselus og genetisk 

innblanding fra rømt oppdrettslaks. Høyre vil styrke innsatsen for å ta vare på villaksen. 

Satsing å friluftsliv er viktig i det forebyggende helsearbeid. Å legge til rette for at flere tar del i 

friluftslivet, kommer seg ut i frisk luft og får mosjon kan gi betydelige innsparinger i forhold til 

senere behandling i det psykiske og somatiske helsevesenet. Høyre vil derfor øke bevilgningene til 

tiltak i friluftsområder. 

45


Miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye 

konsentrasjoner av miljøgifter, er bekymringsverdig. Mye av dette er historisk forurensning som 

representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats for å 

rydde opp i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke opp. I stedet foreslås det i 

statsbudsjettet for 2011 nesten å halvere bevilgningen i forhold til året før. Regjeringens forslag til 

reduserte bevilgninger på denne posten vil medføre at det tar lengre tid å rydde bl.a. norske 

fjorder og havner for farlige miljøgifter. 

Vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Vern 

gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. 

Høyre foreslår derfor å øke støtten til vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og 

kulturmiljø. 

Høyres energi- og miljøpolitiske prioriteringer 

Flom- og skredforebygging 10 mill kr 

Energiforskning, Norges Forskningsråd: PETROMAKS (Petroleumsforskning) 70 mill kr 



PETORO 50 mill kr 

Internasjonalisering 8 mill kr 

Climit. CO2-håndtering, kapitalinnskudd 1 mrd kr. 

Petroleum i Nord 200 mill kr 

Bekjempelse av Gyro 7 mill kr 

Forvaltning av friluftsområder 5 mill kr 

Direktoratet for naturforvaltning, nytt skogvern 30 mill kr 

Direktoratet for naturforvaltning, tilskudd til kalking 5 mill kr 

Riksantikvaren, vern og sikring av fredede og verneverdige kulturminner og 

3 mill kr 

kulturmiljø 

Norsk kulturminnefond, fondskapital 100 mill kr 

Klif opprydningstiltak 20 mill kr 

Fond for miljøvennlig teknologi, fondskapital 5 mrd kr 

Sletting av klimakvoter, ca. 900 000 tonn CO2-ekvivalenter - redusert inntekt: 100 mill kr 

Mineraloljeavgift økes med 10 øre, 10,2 pst. – økt inntekt 140 mill kr 

46


5.7 Familie og kultur – Mangfold og valgfrihet 

5.7.1 Barn og familie – Barnets beste i sentrum 

Hensynet til barnets beste er Høyres utgangspunkt for barne- og familiepolitikken. Alle barn har 

krav på trygghet og god omsorg. Barndommen er med på å forme oss som mennesker og 

samfunnsborgere. Barn er sårbare mennesker og har behov for å bli ivaretatt av gode og trygge 

voksne. Høyre vil fremheve hvor viktig det personlige ansvaret hver enkelt av oss har for å varsle 

fra om barn som på ulike måter lider. Det offentlige støtteapparatet omkring barn må også funger 

godt. Særlig gjelder dette barn som blir utsatt for omsorgssvikt. 

”Høyre vil sikre familienes trygghet og valgfrihet for å skape 

en best mulig ramme for seg selv og sine barns oppvekst.” 

Familien er samfunnets viktigste felleskap. Gode familier gir trygghet og tilhørighet, det skaper 

også rom for utvikling. Høyre mener familien skaper og sikrer en trygg ramme om barns 

oppvekst, og vil derfor sikre at familien gis mulighet til ansvar og valgfrihet i oppdragelse, omsorg 

og utdanning. 

Likestilt foreldreskap 

Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger. Det er viktig for å sikre at barna får 

en trygg og god start på livet og at foreldrene får ta del i denne verdifulle tiden sammen med 

barnet. Regjeringen har økt fedrekvoten til 12 uker under påskuddet av at de med det bidrar til at 

far og mor blir mer likestilt. Høyre vil reelt anerkjenne far som likeverdig omsorgsperson ved å gi 

foreldre mulighet til å dele hele permisjonstiden mellom seg og gi alle fedre selvstendig 

opptjeningsrett til fedrekvoten så fremt mor oppfyller kravene til aktivitetsplikt når far tar ut 

fedrekvoten.. 

Barnehage – kvalitet og mangfold 

Høyre vil at alle barn skal ha et tilbud om en trygg og kvalitetsmessig god barnehageplass. Over 

270 000 barn går i barnehage og vi har nå borimot full dekning, takket være en felles dugnad 

mellom private og offentlige aktører. Høyre mener det er problematisk at ikke private og 

offentlige barnehager likebehandles økonomisk, og kommer derfor til å trappe opp 

likebehandlingen raskere enn regjeringen. 

Regjeringen legger opp til at kommunene skal ta over hele det økonomiske ansvaret for 

barnehagene fra 1. januar 2011. Dette er Høyre imot fordi vi mener at finansieringsplanen til 

regjeringen forfordeler enkelte kommuner slik at det kan gå ut over kvaliteten i 

barnehagetilbudet. I tillegg er rammevilkårene for de private barnehagene fortsatt uavklart. 

Derfor foreslår vi å utsette innlemmingen av støtten til barnehagene i de generelle 

kommuneoverføringene inntil dette er tatt hensyn til. 

øyreH 

Høyre er bekymret over at rask utbygging kan ha fått konsekvenser for kvaliteten på 

barnehagetilbudet. Stadig flere får dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdannet personale og 

det meldes om få søkere til ledige stillinger. Dette har konsekvenser for barna, de ansatte og 

sektoren for øvrig. Vi ønsker å satse på etter- og videreutdanning av de ansatte i barnehagen. 

47


Høyre foreslår å lage en rekrutteringsstrategi for førskolelærere. Det er de ansatte som er 

nøkkelen til god kvalitet. 

Høyre ønsker også å styrke arbeidet med språkstimulerende tiltak for barn med annet morsmål 

eller forsinket språkutvikling samt styrke forskningen på barnehagefeltet. 

Et barnevern for barnets beste 

Barnevernet gjør en viktig jobb for mange barn og unge, men fortsatt er det dessverre mange 

barn som ikke får den hjelpen de trenger. Barn som utsettes for omsorgssvikt eller har behov for 

profesjonell hjelp av andre årsaker må fanges opp tidlig. Derfor er kommunene, 

førstelinjetjenesten, det viktigste leddet i kjeden. Høyre velger også i år å styrke det kommunale 

barnevernet. 

Alle barn er forskjellige og trenger tilpassede tiltak. Derfor er det viktig at vi verdsetter all den 

ulike kompetansen som finnes på barnevernsfeltet, og mangfoldet av institusjoner og hjelpetiltak. 

Regjeringen har en uttalt målsetting om å redusere bruken av private barnevernsinstitusjoner. For 

Høyre er det viktigste å sikre at alle barn får det beste tiltaket for seg raskest mulig, ikke tiltak 

tilpasset ideologiske hensyn. Høyre vil derfor stanse de rødgrønnes reelle kutt i kjøp av private 

institusjonsplasser, og øke veilgningene fordi de gir et større mangfold av barnevernstjenester til 

det beste for barnet. 

Utdanning og jobb er blant de viktigste arenaene for å utvikle oss som mennesker. For barn i 

barnevernet er det spesielt viktig å inkluderes i disse fellesskapene for og ta del i denne 

utviklingen. Derfor forslår vi en ordning med utplassering i bedrift for barn i barnevernet. 

Ferie og fritidsaktiviter for alle 

Barn i familier med trang økonomi har begrenset mulighet til å delta på aktiviteter i fritiden og å 

reise på ferie. Høyre foreslår å innføre en tilskuddsordning hvor det gis støtte til betaling av 

kontingenter ved deltagelse i frivillige organisasjoner for barn og unge fra ressursvake hjem. I 

tillegg foreslår vi å øke tilskuddet til barne- og ungdomstiltak slik at Røde Kors frivillige tiltak 

”Ferie for alle” skal kunne gi alle barn som har behov, ferie i 2011. 

Krisesentre 

Regjeringen foreslår å overføre ansvaret for krisesentrene til kommunene fra 1. januar 2011. 

Dette skjer samtidig med at krisesentrene har fått nye oppgaver i form av nye grupper som skal 

gis et tilbud (menn, personer med annen kulturell bakgrunn og barn). Dette arbeidet er 

omfattende og viktig nybrottsarbeid for sektoren. Høyre er imot en overførsel av ansvaret for 

krisesentertilbudet til kommunene før tilbudet ivaretar de funksjoner som loven setter. Derfor 

kommer Høyre til å gå imot en overføring finansieringsansvar av krisesentrene fra 2011. 

48


Høyres familiepolitiske prioriteringer 

Utsette innlemming av tilskuddet til barnehager i kommuneoverføringene: 

Driftstilskudd til barnehager, skjønnsmidler til barnehager og tilskudd til tiltak 

for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage 26 

Utsette innlemming av tilskudd til krisesentre 27 

Særskilte driftsutgifter, kvalitet i barnehagen 30 mill kr 

Forskning, kvalitet i barnehagen 10 mill kr 

Økt finansieringsgraden i private barnehager fra 88 pst. til 91 pst. fra 1.1.11 121 mill kr 

Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i 10 mill kr 

førskolealder som går i barnehagen 

Kommunalt barnevern 160 mill kr 

Støtteordninger til betaling av kontingent til deltakelse i fritidsaktiviteter for 20 mill kr 

barn fra særlig ressurssvake hjem (Via Nav) 

Kjøp av private barnevernstjenester 140 mill kr 

Tilskuddsordningen for barnevernsbarn med tiltak i bedrift 20 mill kr 

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn for å muliggjøre ferie for alle 2 mill kr 

Selvstendig opptjeninsgrett for far 

5.7.2 Kultur – Et mangfoldig kulturliv for alle 

Høyre ønsker en kulturpolitikk som bygger på kunsten og kulturens egenverdi for det enkelte 

menneske. Vi vil derfor jobbe for et mest mulig mangfoldig kulturliv der alle skal ha tilgang til 

opplevelser og hvor alle skal kunne delta. Høyres forslag på kulturfeltet vil bidra til å styrke 

skaperkraften og mangfoldet i kulturlivet samtidig som vi vil arbeide for en større maktspredning. 

Høyre vil blant annet derfor satse på det frie feltet og lokale initiativ. 

I et lite marked som det norske mener Høyre at et godt, bredt og mangfoldig kulturtilbud bør 

styrkes og støttes av en offensiv kulturpolitikk. 

Mediepolitikken 

Høyre ønsker en gjennomgang av mediepolitikken da virkemiddelapparatet i liten grad er tilpasset 

dagens utfordringer. Mediestøtteutvalgets forslag kommer først i 2011 og Høyre vil da ta stilling 

til hvilke økonomiske bidrag som er nødvendige for å få et system tilpasset den medieverden vi 

lever i. Inntil utvalgets innstilling er lagt frem, kommer Høyre som tidligere til å foreslå kutt i 

produksjonstilskuddet til papiravisene. 

Bedret momskompensasjon for idrettsanlegg 

Regjeringens nye rammestyrte ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av 

idrettsanlegg har vekket bekymring i idrettskretser. Ordningen er ment å imøtekomme behovet 

for lik avgiftsmessig behandling av frivillige organisasjoner og kommuner når det gjelder 

utbygging av idrettsanlegg. 

26 Motpost under kommunal, kap. 5.8 

27 Motpost under kommunal, kap. 5.8 

49


Høyre frykter at den knappe bevilgningsrammen regjeringen har foreslått vil innebære at flere 

kvalifiserte søkere ikke vil få kompensasjon, eller at mange vil oppleve en avkorting som kan sette 

prosjektet i fare og ønsker derfor å styrke denne ordningen 

Høyres kulturpolitiske prioriteringer 

Kultur- og næringsprosjekter 3 mill kr 

Herreløs arv går til frivillige organisasjoner 1 mill kr 

Norsk kulturfond – ettårig prosjekttilskudd 5 mill kr 

Norsk kulturfond – flerårig prosjekttilskudd 14 mill kr 

Tilskudd til tiltak under norsk kulturråd 1 mill kr 

Musikkformål, drift (Rikskonsertene) 3 mill kr 

Språkteknologi, norsk ordbok m.v. 1 mill kr 

Ymse faste tiltak under Språk, litteratur, bibliotek 0,5 mill kr 

Regional filmsatsing 2,5 mill kr 

Musikkskoler, økning med 10 mill kr 28 

Bedre ordningen med momskompensasjon for bygging av idrettsanlegg 50 mill kr 

5.8 Kommunal og integrering 

5.8.1 Kommuneøkonomi 

Kommuneopplegget for 2011 baserer seg på inntektssystemet den rødgrønne regjeringen innførte 

i 2009. Da inntektssystemet ble behandlet, tok Høyre en rekke initiativ for å sikres bred politisk 

enighet om et mer forutsigbart, enkelt og retteferdig inntektssystem. Regjeringen valgte imidlertid 

å vedta et komplisert system som kun fikk helhetlig støtte fra regjeringspartiene. 

Fordi systemet avviker betydelig fra Høyres alternativ, er det svært komplisert å fremme 

alternative forslag på alle områder. Vi vil derfor vise til hovedtrekkene i Høyres alternative 

inntektssystem og begrense forslaget til å foreslå å la deler av selskapsskatten tilfalle kommunene. 

”Det er behov for en kommunereform som sikrer lokalsamfunnene 

mer frihet og større ansvar.” 

For Høyre er det viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det skaper et 

viktig insitament for kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk. Forslaget 

ble støttet både av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og KS i høringen i forbindelse med 

nytt inntektssystem. Høyre foreslår at 4,25 pst av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene. 

Den rødgrønne regjeringen har forlatt målet om at kommunene skal finansieres med 50 pst. av 

egne skatteinntekter. Høyre mener at målet fortsatt bør være 50 pst. og at det kommunale 

skattøre, i tråd med KS’ anbefalinger, burde ha vært satt høyere som følge av dette. Ettersom 

grunnlaget nå er endret på grunn av endringer i inntektssystemet, vil forslag om høyere skattøre 

ha andre fordelingsmessige virkninger enn under det tidligere systemet. 

Regjeringens opplegg for kommunesektoren i 2011 er et nøkternt og stramt opplegg som vil 

kreve omstilling og kutt fra i mange kommuner. Den økonomiske balansen som regjeringen i sin 

første regjeringserklæring varslet at kommunene skulle oppnå, er lengre unna enn noen gang. Om 


50


kommunene skal kunne forbedre velferdstilbudet innenfor denne rammen må de effektivisere 

driften og fokusere på å få mer kvalitet i tjenestene innenfor de samme økonomiske rammene. 

Regjeringen overtok en kommunesektor i 2005 med utgifter under kontroll, voksende inntekter 

og som satte av mer enn 3 pst. til fremtidige investeringer og utrygge tider. Nå opplever 

kommunesektoren et negativt driftsresultat som betyr behov for kutt og omstilling. Regjeringen 

ikke gjør nok for å bistå kommunene i den vanskelige situasjonen eller for å dempe den store 

forventningskrisen regjeringen selv har skapt. Tvert om fortsetter regjeringen å gi inntrykk av at 

handlingsrommet i kommunene er større enn det som er realiteten. 

Det er behov for en kommunereform som sikrer lokalsamfunnene mer frihet og større ansvar. 

Høyre vil derfor gjennomføre en omfattende oppgave- og kommunereform som skaper bedre 

tjenester og større og mer robuste kommuner. Nedleggelse av fylkeskommunen, en reduksjon i 

antallet fylkesmannsembeter samt begrensing av fylkesmannens mulighet til å overprøve 

kommunale vedtak utover legalitetskontroll og klager på saksbehandling vil være en del av denne 

reformen. 

Høyres kommunalpolitiske prioriteringer 

Kommunal selskapsskatt beholdes 9,2 mrd kr 

Utsette innlemming av tilskudd til krisesentre: Innbyggertilskudd 29 -238 mill kr 

Utsette innleming av tilskudd til barnehager i kommunene: 

-28 047 mill kr 

Innbyggertilskudd 30 

2 nye skoletimer på barnetrinnet, 136 mill kr 

Innføre leksehjelp på ungdomstrinnet, om lag 4 uketimer 100 mill kr 

Rentekompensasjon for nye sykehjemsplasser og bofellesskap for demente, 

2,5 mrd kr investeringsramme 

35 mill kr 

Gradert barnehagepris i flere kommuner, utvidelse av ordning 150 mill kr 

Lokal næringsutvikling 

Tilsagnsfullmakt 250 mill kr – kommunesammenslåing 

400 mill kr 

5.8.2 Integrering 

Høyre mener det er behov for forbedringer i integreringspolitikken, og særlig i den første fasen 

knyttet til språkopplæring og arbeid. Det er særlig viktig å fokusere på kvinner og barn. Høyre vil 

bl.a. gi deltakere på introduksjonskurs med barn i barnehagealder, tilbud om gratis 

barnehageplass. Prosjektet SPRÅK 4, som Høyre initierte, språktester 4-åringer og har etter 

evaluering vist seg å fungere godt. Vi foreslår at ordningen skal gjelde hele landet, og ønsker 

samtidig og å utvide retten til norskopplæring med flere timer. Det er viktig å få på plass en 

obligatorisk språk- og kunnskapstest for søkere til norsk statsborgerskap. 

Grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor 

er det viktig at vi fanger opp alle barn som har språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. 

Ordningen med språkkartlegging som har blitt gjennomført i enkelte kommuner i landet, 

omfatter ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Høyre ønsker at ordningen blir 

landsomfattende og at ordningen utvikles i tråd med kunnskapen som fremkom som en følge av 

de foretatte evalueringene. 

29 Motpost i kapittel om Kultur og familie. 

30 Motpost under Kultur og familie 

51


Det er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere og 

flyktninger omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å nå dette er å tilby gratis 

barnehagetilbud til denne gruppen under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen – 

eller er i arbeid eller utdanning. 

Et eksempel på en viktig arena, er arbeidet på MiRA-senteret, et ressurssenter for innvandrer- og 

flyktningkvinner fra hele landet og en møteplass for engasjerte og samfunnsaktive kvinner og 

jenter med minoritetsbakgrunn, som bidrar både i integrerings- og likestillingsarbeidet. Arbeidet 

ved dette senteret bør utvides. Disse tiltakene vil legge bedre til rette for integrering av kvinner og 

barn i det norske samfunnet. 

Flere frivillige organisasjoner driver viktig integreringsarbeid gjennom allerede etablerte 

institusjoner og tiltak. Røde Kors har i 2010 måttet avvise flere deltagere på sine arrangementer. 

Høyre ønsker å styrke disse tilbudene. 

Det er allikevel kommunene som har hovedansvaret for introduksjonsarbeidet. Høyre ønsker 

fortsatt tilskudd til kommunale introduksjonstiltak. 

”Grunnleggende ferdigheter i norsk er avgjørende for barns mulighet til å lykkes.” 

Regjeringen har lagt til grunn at det kommer 10 000 asylsøkere i 2011. Siden 2005 har antallet 

asylsøkere økt fra 5 500 til 18 500 i 2009. Høyre mener at det er nødvendig å stramme ytterligere 

inn på asylpolitikken slik at det kommer færre grunnløse asylsøkere til Norge. 

Høyre fremmer flere konkrete forslag som vil innebære en strengere asylpolitikk. Anslaget for nye 

asylsøkere reduseres derfor med 2 000. Forslagene innebærer bl.a. å få på plass flere returavtaler, 

økt krav til underhold ved familiegjenforening, og informasjonstiltak i land hvor de fleste 

grunnløse asylsøkerne kommer fra. 

Samtidig foreslås det etablert en instruksjonsmyndighet for regjeringen overfor UNE i 

prinsippspørsmål tilsvarende ordningen som eksisterer overfor UDI. Regjeringen bes foreta en 

gjennomgang av prosedyrene for videreformidling og oppfølging av straffbare forhold som 

fremkommer gjennom saksbehandlingen og asylintervju i UDI og UNE. 

Det er behov for å utvikle en ny modell for drift av asylmottak som kan bidra til mer kompetanse 

innenfor fagfeltet. Relevant i denne sammenheng er å utvikle egne kompetansemottak, lokalisert i 

ulike deler av landet, som kan spesialisere seg på ulike områder innenfor fagfeltet som f.eks. 

returproblematikk, kartlegging, enslige mindreårige asylsøkere, kvalifisering mv. 

Selv om vi legger til grunn en politikk som vil redusere antall asylsøkere, opprettholder vi 

bevilgningen til norskopplæring fra regjeringens forslag. Det betyr at Høyre i realiteten styrker 

norskopplæring for asylsøkere og innvandrere. 

Høyres integreringspolitiske prioriteringer 

Gratis barnehage for INTRO-ordningen 25 mill kr 

52


Språkkartlegging 4-åringer (tilskuddsordningen for lokale introduksjonstiltak) 15 mill kr 

Styrket norskopplæring, særskilt pott til norskopplæring i samarbeid med 

frivillige organisasjoner for folk som ikke har rett og plikt til norskopplæring 31 

30 mill kr 

5.9 Forsvar – Et sterkt forsvar for Norge hjemme og ute 

Mye ved Forsvaret er bra. Vi har soldater som gjør en svært god jobb ute og hjemme, vi har en 

moderne marine, og vi har mange nyanskaffelser som er planlagt eller allerede under innfasing i 

både Luftforsvaret og Sjøforsvaret. Høyre er likevel sterkt bekymret for situasjonen. Det øves, 

seiles og flys for lite i forhold til hva det er behov for. Høyre prioriterer derfor en kraftig styrking 

av Forsvaret. 

Regjeringen får også 2011-budsjettforslaget i tilsynelatende balanse ved å videreføre lav aktivitet 

og lite driftsmidler til alle forsvarsgrenene og Heimevernet. Dette er en utvikling vi har sett over 

flere år, og som har alvorlige konsekvenser for Forsvarets operative evne og muligheten til på sikt 

å få et forsvar med balanse mellom ressurser og oppgaver. Også i 2011 vil det bli øvet, seilt og 

fløyet for lite. Særlig dramatisk er det at Heimevernet heller ikke i 2011 vil få midler til å øve 

størstedelen av sine styrker. Dette er i strid med Stortingets tidligere forutsetninger og vedtak om 

kvalitetsreformen i HV, og setter hele omstillingen i fare. Det er også overraskende at regjeringen 

legger opp til en nedleggelse av HV-016, den skarpeste og mest operative av HVs avdelinger. 

”Høyre vil styrke driftsbudsjettene i alle forsvarsgrener.” 

Regjeringen har uttalt at den styrer forsvarspolitikken i full overensstemmelse med den 

langtidsplanen for Forsvaret som de rødgrønne partiene vedtok i Stortinget mot stemmene til en 

samlet opposisjon i 2008. Det er en betydelig grad av enighet rundt de sikkerhetspolitiske 

hovedlinjene, men behandlingen av langtidsplanen synliggjorde samtidig stor uenighet mellom 

regjeringen og opposisjonen både i forhold til det reelle kostnadsbildet for Forsvaret, 

bevilgningsnivået og prioriteringer innenfor strukturen. 

En rekke av de vedtak regjeringen drev igjennom i langtidsplanen vil ha uheldige konsekvenser 

for Forsvaret. Særlig kritisk er Høyre til den manglende realismen i de økonomiske 

planforutsetningene som regjeringen har lagt til grunn for langtidsperioden og i de enkelte års 

budsjetter. Flere av Riksrevisjonens rapporter om situasjonen i Forsvaret har de siste årene gitt 

Høyre rett i dette, men regjeringen synes fortsatt ikke å ta virkeligheten inn over seg. 

Høyre er kritisk til den svekkelsen av personellets opparbeidede rettigheter som regjeringen 

legger opp til i budsjettet for 2011. Avviklingen av særordninger for reiser for Forsvarets ansatte 

vil virke som en urimelig reduksjon av de ansattes totale godtgjørelse, og vil i verste fall kunne 

svekke viljen og evnen til ytterligere omstillinger i det som allerede er en organisasjon under 

sterkt press. 

Høyre vil i 2011 konsentrere seg om styrke driftsbudsjettene i alle forsvarsgrener. Øvelses- og 

aktivitetsnivået er på et kritisk minimum, noe som medfører at kompetanse og operativ evne står 

31 Post går netto i null, pga. innsparing som følge av færre asylsøkere med Høyres innvandringspolitikk. 

53


i fare for å svekkes år for år. Hæren fortsetter å være i en særlig presset situasjon, både på grunn 

av en generell underfinansiering og den ekstra belastningen oppdraget i Afghanistan medfører. 

Sjøforsvaret og Luftforsvaret er i en situasjon hvor nytt og moderne materiell blir tilført, om enn 

svært forsinket, samtidig som det å bemanne, trene, øve og operere ikke lar seg gjennomføre på 

et tilfredsstillende nivå. En særlig utfordring i Forsvaret er stor personellslitasje. 

Balanse i 2012 er neppe innen rekkevidde. Faren er stor for at det med dagens budsjettutvikling 

fortsatt vil bli gjort feilinvesteringer og at det med regjeringens politikk vil fremtvinge seg behov 

for ytterligere reduksjon av struktur og organisasjon. Riksrevisjonens undersøkelser viser samtidig 

at det mangler gode rapporteringsrutiner som kan avdekke den underliggende ubalansen. Høyre 

mener derfor at ubalansen mellom Forsvarets oppgaver og ressurser videreføres med regjeringens 

forslag til budsjettet for 2011. 

Høyres forsvarspolitiske prioriteringer 

Veteraners rettigheter, likebehandling av skader før og etter 1.1.2010 50 mill kr 

Hæren 250 mill kr 

Sjøforsvaret 75 mill kr 

Luftforsvaret 75 mill kr 

Heimevernet 75 mill kr 

FLO, inkludert videreføring av gratis hjemreiser på dagens nivå 25 mill kr 

Kystvakten 15 mill kr 

Norske styrker i utlandet 50 mill kr 

5.10 Utenriks – mest mulig utvikling, ikke mest mulig bistand 

Høyre mener at norsk utenrikspolitikk må ses i nøye sammenheng med sikkerhets-, energi-, 

utviklings-, handels- og Europapolitikken. Den økende graden av regional og global integrasjon 

skaper både muligheter og utfordringer for et lite land med en åpen økonomi. Den internasjonale 

finanskrisen har vært en påminnelse om dette. 

Det er behov for klare politiske prioriteringer fra regjeringen og Stortinget, og en stor grad av 

realisme og klart fokus på måloppnåelse hva angår norske virkemidler, muligheter og målsettinger 

i utenrikspolitikken. 

Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å løse globale så vel som nasjonale utfordringer. 

Norge skal respektere sine forpliktelser innenfor bl.a. FN, NATO og EØS og opptre som lojal og 

engasjert samarbeidspartner for nærstående og andre land. Samtidig skal norsk utenrikspolitikk 

søke å identifisere, eller skape, internasjonalt handlingsrom for å fremme norske interesser og 

verdier. Dette krever en bedre koordinering av den samlede norske innsatsen utenfor Norges 

grenser. 

Høyre ønsker et fullt norsk medlemskap i EU – så snart som mulig. Den politiske og 

økonomiske integrasjonen i Europa omfatter også Norge, og det er i Norges klare interesse å 

bidra til denne prosessen ikke bare økonomisk, gjennom dagens finansieringsordninger, men også 

politisk og med full medbestemmelsesrett i Europa. 

Bistand og handel 

54


”Høyres mål er mest mulig utvikling, ikke mest mulig bistand.” 

Høyre støtter et høyt nivå på bevilgningen til utvikling og bistand. Vi ønsker en utviklings- og 

bistandspolitikk som fokuserer på resultater, fremfor regjeringens symbolske målsetninger om 

prosentandel av bruttonasjonalinntekt (BNI). Utviklingspolitikken bør ha klare geografiske og 

tematiske prioriteringer, og må ha som langsiktig mål at bistanden skal overflødiggjøre seg selv. 

Den norske debatten om bistand fokuserer på størrelsen på bistandsbevilgningene, gjerne i 

prosent av bruttonasjonalinntekten, som kjennetegnet på en god politikk for 

fattigdomsbekjempelse. Målet bør være mest mulig utvikling, ikke mest mulig bistand. 

Høyre ønsker en utviklingspolitikk som måles i resultater snarere enn i prosentandeler av BNI. Et 

viktig kriterium vil være om Norge greier å føre en helhetlig og konsistent utviklingspolitikk. For 

Høyre er det viktig at flere virkemidler tas i bruk og at ulike politikkområder må ses i 

sammenheng dersom Norge skal kunne bidra positivt til utvikling og fattigdomsreduksjon. 

Samstemmighet mellom ulike politikkområder og ulike departementer er derfor viktig. Samtidig 

må den bistanden vi fortsatt skal yte, være mer konsentrert og målrettet og underlegges strenge 

resultatkrav. 

Regjeringens forslag innebærer for første gang en nedgang i utviklingsbudsjettet, på om lag 366 

millioner kroner, under denne regjeringen. Mens hoveddelen av nedgangen kommer innen ODAgodkjente 

utgifter til flyktningtiltak i Norge, er det også kutt i bilateral bistand til Afrika, Asia og 

Latin-Amerika. Næringsutvikling prioriteres i regjeringens budsjett kraftig opp, og veksten i 

miljø- og klimatiltak fortsetter. 

Høyre foreslår å redusere de totale bistandsbevilgningene sammenlignet med regjeringens forslag, 

men prioriterer opp satsing på Afrika, menneskerettigheter og sivil innsats i Afghanistan. 

Høyre ønsker en helhetlig norsk utviklingspolitikk hvor bistand kun skal utgjøre en del. Et 

fortsatt høyt bistandsnivå fra de rike landene er nødvendig for å kunne nå FNs tusenårsmål, men 

innenfor tradisjonell bistand ønsker Høyre et klarere tematisk og geografisk fokus og strengere 

krav til mottakerlandene når det kommer til utvikling innen demokrati, rettsstatsprinsipper og 

styresett. Særlig vil Høyre sette strenge krav til land som mottar norsk budsjettstøtte og annen 

stat-til-stat bistand. Høyre vil konsentrere norsk bistand til Afrika, og noen særlig viktige 

temaområder som helse og utdanning. Høyre foreslår derfor å avviklenorsk bilateral støtte til 

Latin-Amerika og å redusere støtten til Asia, med unntak av Afghanistan. 

Bistand til Afghanistan er av avgjørende betydning for å bidra til at afghanske myndigheter, i 

samarbeid med det internasjonale samfunnet, lykkes. Dette krever bedre tjenester, som helse og 

utdanning, og bedre infrastruktur, som veier og vannforsyning. Institusjonsoppbygging må 

intensiveres og prosjekter gis et sterkere lokalt eierskap for å hjelpe sentralmyndighetene til å få 

kontroll over hele landet. 

Det er stort behov for å sikre at norsk støtte til multilaterale organisasjoner blir brukt effektivt og 

til støtte for viktige norske mål for utviklingspolitikken. Det er behov for å følge opp evalueringer 

av FN-organisasjonenes innsats med klare budsjettmessige konsekvenser for de organisasjonene 

som vurderes som lite effektive og målbevisste. Høyre ønsker derfor å kutte norske overføringer 

til UNDP, FAO og enkelte andre FN-organisasjoner. 

55


Høyre støtter regjeringens satsing på næringsutvikling og er glad for den økte prioriteringen av 

dette feltet. Høyre støtter fokuset på ren energi og klimasatsing, men mener det er behov for å 

sikre at de store budsjettøkningene faktisk kan bli utnyttet. 

Høyres utenrikspolitiske prioriteringer 

Regionbevilgning Afrika, økning i forhold til regjeringens satsning 60 mill kr 

Bistand til Afghanistan og Pakistan 9 mill kr 

Menneskerettigheter 10 mill kr 

Fjerne tollsatser for andre lavinntektsland på DAC-listen, også over 75 mill 

innbyggere 

30 mill kr 

5.11 Næring – et verdiskapende næringsliv over hele landet 

5.11.1 Næringsliv – å skape verdier 

Målet for Høyres næringspolitikk er å gjøre hverdagen enklere for jobbskapere, små og store 

bedrifter og stimulere innovasjon og verdiskaping. Næringspolitikken må inngå i en strategi for 

bærekraftig vekst. Frem mot 2025 vil inntektene fra petroleumssektoren gå ned og utgiftene til 

pensjoner, helse- og eldreomsorg vi øke. Derfor må politikken legges om for å stimulere til 

investeringer og verdiskaping for dermed å øke skatteinntektene, både fra fastlandsøkonomien og 

fra petroleumsnæringen. Norge er på vei mot et veiskille, hvor vår velferdspolitikk i fremtiden 

bare kan opprettholdes og utvikles dersom de skattebetalende bedriftene, arbeidstakerne og 

inntektsbringende næringer styrkes. At budsjettet for 2011 ikke er et næringsbudsjett, viser 

reaksjonene fra næringslivet tydelig. Norsk industri karakteriserte for eksempel budsjettet som et 

”budsjett uten industripolitisk profil.” 

Stoltenberg II- regjeringen har gitt bedriftene og jobbskaperne et økt skattetrykk. Skatteregningen 

for næringslivet er økt gjennom bl.a. økt formuesskatt, fjerning av aksjerabatt, fjerning av 80 pst.regelen, 

økte ligningsverdier særlig på næringseiendommer, lavere skjermingsrente og økte 

avgifter. I Finansavisen 16. september 2010 viste Bedriftsforbundet til at bedriftene i 2009 betalte 

11,1 milliarder i formuesskatt og utbytteskatt på arbeidskapital. Denne skatteregningen ble nær 

firedoblet under Stoltenberg II-regjeringens første periode. Bedriftsforbundet kalte dette et ”svik 

mot næringslivet.” 

Det er viktig med en god offentlig sektor, men at den svekkelse av privat sektor som Stoltenberg 

II-regjeringen har stått for ikke er bærekraftig i et velferdsperspektiv. Da NHO gav regjeringen 

karakter etter fem år, i september i år, uttalte organisasjonen ”hovedbildet (er) en forverring av 

rammevilkårene for norske bedrifter etter fem år med rødgrønn regjering. Derfor blir også næringslivets samlede 

karakter for regjeringens innsats en 3-er.” 

56


For å snu den negative trenden for arbeidstagerne, bedriftene og eierne, mener Høyre det må tas 

helhetlige grep: 

Det må bli mer lønnsomt å jobbe. 

Det må bli enklere å drive bedrifter og det må bli mer lønnsomt å eie. 

Det skal bli enklere å drive ved at vi reduserer skjemaveldet – og vi har en klar ambisjon 

om at skjemaveldet må reduseres med 25 pst. Høyre vil blant annet fjerne revisjonsplikten 

for små selskaper, redusere oppbevaringsplikten etter bokføringsloven, innføre en 

forenklet aksjelov for små selskaper. Resultatet etter Stoltenberg-regjeringen er at 

skjemaveldet har ØKT med 0,09 prosent fra 2006. 32 

Det skal bli mer lønnsomt å drive næringsvirksomhet ved at vi senker skattene og vi vil 

innføre et såkalt investeringsfond for selvstendig næringsdrivende som innebærer at de 

kan investere i egen drift på vilkår likere de for aksjeselskaper. 

Det skal innføres en ja-kultur i hele forvaltningen. Det må bli enklere å få sette i gang 

virksomhet, 

Det skal bli mer attraktivt å være eier i Norge. Høyre vil trappe ned formuesskatt og 

arveavgift. 99 % av landets bedrifter er små og mellomstore. Da er det selvforklarende for 

den som vil se at det er eierne, som sitter med ideene, kunnskapen og tiltakslysten, som 

må pleies til videre drift. 

Det er verdiskapingen ute i alle landets små og større bedrifter som legger grunnlaget for vår 

velferd. Høyre vil derfor ta fremtidsrettede grep som kan øke morgendagens skatteinntekter. 

Derfor vil vi ha en politikk som trygger arbeidsplassene gjennom å styrke bedrifter og privat 

eierskap. Næringspolitikken må gjøre det enklere å skape og drive bedrifter. Den må stimulere til 

investeringer og den må tilby gode og mest mulig like konkurransevilkår. 

Høyre fremmer en rekke forslag til bedre rammevilkår for bedriftene, de som jobber der og de 

privatpersonene som eier bedrifter. 

5.11.2 Konkurransepolitikk og offentlige innkjøp 

Offentlige innkjøp må skje på en effektiv og profesjonell måte. Mange tilbydere opplever 

regelverket som vanskelig tilgjengelig og at det ikke forvaltes med så stor ryddighet som det 

burde. Mange klager og Riksrevisjonens kritikk bekrefter dette. Høyre foreslår derfor å styrke 

Konkurransetilsynet og Klagenemnda for offentlige innkjøp. 

5.11.3 Landbruk 

Høyre vil ha et landbruk preget av fremtidstro, omstillingsvilje, nytenkning og en redusert 

avhengighet av offentlige tilskudd. Globaliseringen av internasjonal handel og nye avtaler mellom 

mange land, eksempelvis WTO-forhandlingene, vil medføre en økt konkurranse og dermed 

utfordre endringsviljen også i norsk landbruk. Objektiv kunnskap må prege både 

faktabeskrivelsen av dagens landbruk og målsettingene for morgendagens. Det er i for liten grad 

tilfelle i dag. Det har i den senere tid blitt synliggjort ved resultatløse diskusjoner om definisjoner 

av begrepet inntekt i landbruket. 

32 I følge Finanadepartementet i svar til Høyre ifm. budsjettarbeidet. 

57


Mye tyder på at større bruk disfavoriseres gjennom økonomiske virkemidler. Høyre mener 

løsningen må være å skreddersy en landbrukspolitikk som både tar bedre vare på våre fulltids 

drivere og små kombinasjonsbønder. En politikk med en tilpasset fordeling av virkemidlene vil 

bli mer samfunnsøkonomisk kostnadseffektiv. 

Stoltenberg II-regjeringen har varslet en stortingsmelding om landbruket våren 2011. Det er 

Høyre tilfreds med, men vil understreke at nettopp tilpasning av de økonomiske virkemidlene 

gjennom hele verdikjeden og produksjonskjeden i landbruket må være en sentral del av 

meldingen. Høyre forutsetter at matkjedeutvalgets rapport blir en del av landbruksmeldingen. 

Det finnes ingen "gjennomsnittsbonde", bare individuelle næringsdrivende. Den varslede 

landbruksmeldingen må derfor åpne for enkeltmenneskers satsing og muligheter til lønnsom drift 

i norsk landbruk. 

Høyre ønsker at reduksjoner i byråkrati og skjemavelde i norsk næringsliv, ikke minst i 

landbruket. Støtteordningene må innrettes slik at forvaltningskostnadene blir lavere og effekten 

av tilskuddene høyere. Det vil være en lettelse for bøndene, og vil kunne bidra til en reduksjon i 

det totale støttenivået. 

Høyre har en rekke budsjettprioriteringer som kan øke inntekt og fremme investeringsevne også i 

landbruket. Høyre fjerner arveavgiften og reduserer formuesskatten i sitt alternative budsjett. 

Eiere av landbrukseiendommer betaler årlig 1,3 mrd. kroner i formuesskatt. Eiere av gårdsbruk 

og skogeiendom ville få en betydelig lettelse ved reduksjon og senere fjerning av formuesskatten. 

Høyre har også foreslått et investeringsfond som gir en viktig skatteutsettelse når det foretas 

investeringer og det foreslås videre å halvere produktavgiften for saft og å øke startavskrivningen 

for maskiner og utstyr i saldogruppe d fra 20 % til 30 %. Ca. 85 % av norske bønder har inntekt 

ved siden av landbruket, mange av disse har arbeidsinntekt. Høyres forslag om økninger i 

minstefradraget og økt innslagpunkt for toppskatten ville derfor være vesentlig for denne 

gruppen bønder. Innslagpunktet for grunnrenteskatten på kraftverk hever Høyre til 10 MW og 

gjør denne type binæring mer attraktiv å investere i. 

I kjølvannet av finanskrisen opplever landbruket en investeringstørke. Høyre mener det er viktig 

å se på kapitalsituasjonen i landbruksnæringen, og vil derfor oppheve flest mulig særreguleringer i 

eiendomsretten i landbruket. Det gjelder boplikten, priskontrollen på landbrukseiendommer, 

delingsforbudet i jordloven som fratar bønder råderett og hindrer nyinvesteringer, og det er også 

nødvendig med en modernisering av odelsloven. Slike endringer vil gi mulighet til økte 

eiendomsverdier, noe som vil gi flere positive effekter, ikke minst på investeringsevne. Det vil 

dessuten bidra til en gjennomgripende modernisering av norsk landbruk. 

Høyre vil styrke det kommunale selvstyret, og reversere innstrammingene regjeringen Stoltenberg 

II har gjort i Plan- og bygningsloven. Innstramminger som har vært uheldige for eieres 

disponering av egen eiendom, særlig i distrikts-Norge. Statens Landbruksforvaltning skal nå bl.a. 

kunne overprøve fylkeslandbruksstyrene i saker om omdisponering. Det innebærer en uheldig 

svekkelse av det kommunale selvstyret. 

Norske bønder må i større grad få være selvstendig næringsdrivende med muligheter for 

fremtidsrettet satsing, lønnsom drift og at reell eiendomsrett og reell bruksrett til verdiene på det 

enkelte bruk da er en forutsetning. 

58


Høyre ønsker å opprettholde landbruksforhandlingene, men la disse følge kalenderåret. I 

kombinasjon med den foreslåtte omlegging av landbrukspolitikken, endret regelverk for 

eiendomsrett og skattestimulanser mener Høyre at det er realistisk gradvis å redusere 

overføringsnivået til jordbruket. Det er viktig å kunne frigjøre budsjettmidler til andre formål som 

også sikrer økt verdiskaping og vekst i økonomien, ikke minst i distriktene. 

Høyre ønsker også en ny gjennomgang av reindriftsnæringen i form av en melding til Stortinget, 

aktualisert av det eskalerende konfliktnivå mellom reindriftsnæringen og øvrige primærnæringer. 

5.11.4 Fiskeri 

Fiskerinæringen er en viktig næring for Norge. Næringen bidrar med arbeidsplasser og 

verdiskaping i mange samfunn langs kysten. Samtidig er næringen en stor eksportnæring, som 

bidrar med store skatteinntekter til vår felles velferd. Etter 2005 er næringen blitt påført en rekke 

tiltak og reguleringer som svekker fleksibiliteten og dermed lønnsomheten i næringen. 

Høyre har fremmet en rekke forslag i Stortinget, for å bidra positivt til næringens rammevilkår. Vi 

har fremmet forslag om samfiske for kystflåten, om bedre kvotefleksibiliteten for havfiskeflåten, 

om endring av kvoteåret for å oppnå fleksibilitet, effektivitet og tilpasning til markedets ønske 

om fersk fisk året og om eier- og maktforholdene i næringen. Høyre vil fortsette å ha fokus på 

fiskerinæringens rammevilkår og muligheter til lønnsomhet. 

Oppdrettsnæringen har stor betydning for mange kystsamfunn og for vår felles velferd. Til 

sammen hadde norsk oppdrettsfisk en førstehåndsverdi på over 22 milliarder kroner i 2009, og 

det var over 4 000 ansatte i laks- og ørretproduksjonen. Høyre vil ha en gjennomgang av 

regelverk og en avbyråkratisering innen havbruk og fiske. Norsk fiskeri- og havbruksnæring er 

sterkt eksportavhengig og derfor er myndighetenes tilrettelegging på avsetningssiden viktig. Der 

er derfor viktig å legge til rette for en budsjettpolitikk som ikke bidrar til en styrking av kronen 

med påfølgende avsetningsvansker og redusert lønnsomhet for næringene. 

Det siste året har vært et år preget av uro for næringen. Konsesjoner har blitt trukket tilbake og 

overtredelsesregelverk er kjent ugyldig. Høyre har fremmet forslag i Stortinget om å bedre 

rettssikkerheten for næringen. 

Høyres samlede næringspolitiske prioriteringer 

Kraftig forbedring av rammebetingelsene for norske bedrifter gjennom lavere skatter, 

bedre støtte og stimulering til FoU-aktivitet og et samferdselsløft. 

Ungt Entreprenørskap 10 mill kr 

BIA – Forskningsrådet. Satsning på næringsrettet, brukerstyrt forskning og innovasjon 25 mill kr 

Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats gjennom Skattefunn 40 mill kr 

Støtte til organisasjoner m.m. 0,6 mill kr 

Oppsyn i statsallmenninger – til fjellstyrene 5 mill kr 

Konkurransetilsynet 3 mill kr 

Klagenemda for offentlige innkjøp – KOFA 3 mill kr 

Innovasjon Norge, øke rammene for den landsdekkende innovasjonslåneordningen 33 mill kr 

med 100 mill kr 

Innovasjon Norge 

25 mill kr 

10 mill til kategori ”innovasjon møbel” og 15 mill til satsing på miljøteknologi, maritim 

næring 


59


FoU-kontrakter 25 mill kr 

Genbank for villaks 26,5 mill kr 

Markedsføring av fisk som mat i Norge 10 mill kr 

Likestille snøscooter/traktor i avgiftsbehandling 16 mill kr 

5.12 Finans – Vi må skape mer, ikke skatte mer 

5.12.1 Skatt 

Høyre er gjenkjennelig i skattepolitikken. Våre skattegrep skal bidra til vekst i økonomien og 

tryggere arbeidsplasser, et sterkere og innovativt næringsliv og skjerme hjem og bolig fra 

beskatning. Vi må skape mer, ikke skatte mer. Etter 5 år med rødgrønt styre, har Norge nå et 

sterkt behov for å få mer av verdiskapingen og veksten tilbake i privat sektor. Derfor: 

Arbeid og aktivitet skal lønne seg. Arbeid og egen inntekt skaper trygghet og velferd - 

derfor øker vi minstefradragene og færre skal betale toppskatt. 

Bolig og arbeidsplass skal være trygge. Bolig er viktig for nordmenn. Høyre sa nei til 

det nye takseringssystemet i fjor, nå ”begrenser vi skaden” ved å heve bunnfradraget i 

formuesskatten til 1 mill kr slik at 215.000 slipper å betale formuesskatt, senke 

prosentsatsen av markedsverdi fra 25% til 20% og redusere formuesskattesatsen med 

nær 10%, fra 1,1% til 1%. 

Investeringer i arbeidsplasser og bedrifter må lønne seg - vi stimulerer til mangfoldig 

eierskap gjennom kraftig senking av formueskatt, bedring i avskrivningsregler og 

innføring av avsetningsmulighet for næringsdrivende. 

Norsk økonomi var svært godt rustet til å takle motgangen som finanskrisen utløste høsten 2008. 

Motgangen kom etter en sterk vekstperiode for norsk økonomi som bl.a. var utløst av den 

borgerlige regjeringens dynamisk skattepolitikk, stramme styring av offentlige utgifter og sterkt 

fokus på å bruke det økte handlingsrommet som oljeinntektene gir oss til investeringer i 

samferdsel, utdanning og forskning. Den rødgrønne regjeringen har hatt fokus på mer penger til 

offentlig sektor. Nå sliter vi med lav vekst i norsk økonomi etter flere år med manglende 

stimulans av privat sektor og forutsetningen for vekst og utvikling. 

Høyre tar sentralbanksjefens advarsler fra i fjor om faren for en todelt økonomi på alvor. Vi vil 

gjenopprette balansen mellom offentlig/skjermet og konkurranseutsatt sektor i Norge gjennom å 

vri noe av veksten i offentlige budsjetter til økt stimulans av privat sektor. 

Skattelettelser virker raskt i økonomien og de øker den personlige valgfrihet. Du bestemmer selv 

hvordan de skal brukes. Sammen med økt satsing på samferdsel, kunnskap og innovasjon mener 

vi at Høyres alternativ vil gi ny optimisme til næringsliv og arbeidsmarked. 

Lønne seg å jobbe 

60


Heving av grensen for minstefradraget er av de skattegrep som påvirker flest. Det er en sterk 

sosial profil ved at det gir relativt sett, store skattelettelser til de med lav inntekt. Det er vel 

dokumentert at det for en del trygdede ikke lønner seg å arbeide fremfor å gå trygd. Med økt 

minstefradrag kan flere motiveres til arbeid. Vi kan nå lese historien til den rødgrønne regjeringen 

også på dette området og den er ikke imponerende. 

Under sentrum/Høyre-regjeringen økte minstefradrag kraftig. Det senket skatten med over 5.500 

kr. Under rødgrønt styre har minstefradraget i praksis stått omtrent stille med den konsekvens at 

skatten kun er redusert med 650 kr. 

For å gjøre det mer lønnsomt å jobbe, og da spesielt for de med lave inntekter, hever vi grensen 

for minstefradraget med 5 000 kr mer enn regjeringen og øker samtidig satsen for 

minstefradraget til 37 pst.. Dette er et stort og treffsikkert løft rettet mot de med lav inntekt og 

har dermed en svært god sosial profil. 

Under Stoltenberg II-regjeringen har stadig flere nordmenn med vanlige inntekter måttet betale 

toppskatt. Høyre vil også i år sørge for at færre skal måtte betale toppskatt, og hever 

innslagpunktet for trinn 1 med 9 000 kr til 480 000 kr. Det innebærer at nesten 50 000 færre 

nordmenn vil måtte betale toppskatt. 

Figur 5.1. Utviklingen i antall som betaler toppskatt 

Høyre er opptatt av at våre skatteletter skal gjøre at det lønner seg å jobbe. Under viser vi en 

utregning av hvordan våre skatteletter vil gjøre relativt sett klart størst forskjell for de med lavere 

og midlere inntekter. 

61


Figur 5.2. Fordelingen av Høyres skatteletter for lønnsinntekter 

Kroner 

2 500 

2 000 

1 500 

1 000 

500 

0 

0 - 150 

150 - 200 

200 - 250 

250 - 300 

300 - 350 

350 - 400 

400 - 500 

500 - 600 

600 - 700 

700 - 800 

800 - 900 

900 - 1000 

1000 og over 

Lønnsinntekt, tusen kroner 

Skattekutt for å trygge jobber og fremme norsk eierskap 

Formueskatt er et angrep på norske arbeidsplasser eid av nordmenn bosatt i Norge. Det er en 

skatt som ilegges uavhengig av evne og den tapper bedrifts-Norge for nødvendig egenkapital til å 

tåle risikoen knyttet til innovasjon, nyskaping, vekst og utvikling av nye arbeidsplasser. Det er en 

skatt som rammer det langsiktige eierskap og gründere uten annen kapital enn sin arbeidsinnsats 

hardt. Den er spesielt belastende for bedrifter med høy kapitalbinding og lav lønnsomhet. 

Utviklingen av svært mange lokalsamfunn rundt i hele Norge er avhengig av denne type eierskap 

og bedrifter og alternativene er få eller fraværende om de eksisterende eierne ikke klarer å bære 

belastningen. 

Den rødgrønne regjeringen har på mange måter gjennomført en knipetangsøvelse mot det private 

eierskap. Fra Bondevik II-regjeringens forslag til statsbudsjett i 2006 og til statsbudsjettet for 

2011 har formueskatt på arbeidende kapital, som Senterpartiet har vært så opptatt av å få bort, 

økt fra 3,4 mrd kr til 6,7 mrd kr. En dobling av skatteinntektene fra et allerede utsatt næringsliv 

og truer den framtidige verdiskaping og arbeidsplasser i store deler av landet. Det gjøres med Sp 

ved rattet! 

62 

0,6 % 

0,5 % 

0,4 % 

0,3 % 

0,2 % 

0,1 % 

0,0 % 

Prosent av lønnsinntekt 

Gjennomsnittlig 

skattelettelse, kroner 

Skattelettelse, prosent av 

lønnsinntekt


Tabell 5.1. Sammenligning av formuesskatt med Bondevik II og Stoltenberg II 

Formuesskatt 

i alt 

63 

Formuesskatt på 

næringstilknyttet 

kapital 

Bondevik II-regjeringens forslag til 2006-regler 9,6 3,4 

Regjeringens forslag for 2011 14,1 6,7 

Det er anslått et stort, oppdemmet behov for generasjons- eller eierskifter i norske bedrifter. 

Arveavgiften er en stor utfordring for mange og svekker både evnen og motivasjonen for neste 

generasjon til å overta. Høyre fjerner arveavgiften helt med virkning fra 1.1.2011 i sitt alternative 

budsjett. 

Formue, bolig og personlig økonomi. 

Det største skattegrepet regjeringen foretok i statsbudsjettet for 2010 var omlegging av 

formuesskatt på boliger. Mange har følt at skatteetaten og staten kommer vel tett på den private 

sfære når oppmålingsskjemaene skulle leveres inn. Resultatene kommer til å vise at det nye 

systemet erstatter gamle urettferdigheter med nye. I tillegg må den nye formueskatten på bolig 

være den første skatten som økes før den er endelig innført. Regjeringen justerer ikke 

bunnfradragene i formueskatten i budsjettet for 2011. Fjorårets løft i bunnfradraget var nok bare 

en nødvendighet for å få gjennomført en endring der verdiutviklingen nå automatisk skal følge 

markedsutviklingen. Når systemet nå er innført er man raske til å stramme til igjen. Dette er et 

system for automatisk skatteskjerping av nordmenns bolig i framtiden. 

Når Høyre hever bunnfradraget i formueskatten til 1 mill kroner og til 2 mill kroner for ektepar, 

vil om lag 215.000 slippe å betale formuesskatt – av dem; mer enn 100.000 pensjonister. 

Formueskatten straffer sparing. Det er en beskatning av allerede beskattet kapital og oppsparte 

midler. Høyre vil fjerne formueskatten og i Høyres alternative budsjett heves derfor 

bunnfradraget til 1 mill kr (2 mill kr for ektepar), formueskattesatsen senkes med 0,1 

prosentpoeng til 1 pst. og takstgrunnlaget for primærboligen senkes fra 25 til 20 pst.. 

Formueskatten ville dermed være 3,28 mrd kr lavere med Høyres opplegg enn regjeringens. 

Lavere skatt for pensjonistene 

Det skal alltid lønne seg å arbeide. Høyre er enig med regjeringen i at pensjonistbeskatningen 

måtte legges om for at dette også skal gjelde pensjonister som både ønsker og kan jobbe ved 

siden av pensjonen.. Utfordringen var spesielt knyttet til skattebegrensningsregelen som har gitt 

pensjonister med lav inntekt og som ønsker å jobbe litt ekstra, en marginalskatt på 55 pst. Det er 

ikke akseptabelt eller motiverende og er i strid med pensjonsreformens intensjon. 

Regjeringens forslag til omlegging vil øke skatten for alle med pensjoner over 318.000 kr for de 

uten noen andre inntekter og for de med inntekter over 350.000 kr når en tar med andre 

inntekter. Skatteskjerpelsene er betydelige for de med høyest pensjon. Det gjør Høyre teknisk ved 

at nedtrappingssatsen i trinn 2 i det nye pensjonistfradraget reduseres til 3 %. Skjæringspunktet 

flyttes fra 350.000 kr og til 425.000 kr og når en tar med lettelse i formuesskatten og heving av


innslagpunkt for toppskatt er regjeringens skatteskjerpelse eliminert for alle inntektsgrupper i 

Høyres alternativ budsjett. 

12 000 

10 000 

8 000 

6 000 

4 000 

2 000 

0 

-2 000 

-4 000 

-6 000 

-8 000 

-10 000 

Stimulere til optimisme i bedrifter og arbeidsplasser 

Formueskatten er arbeidsplassenes og næringslivets hovedutfordring. Den belaster ikke etter evne 

og svekker muligheten for å skape nye arbeidsplasser med høy verdiskapingsevne. Det er 

imidlertid ikke den eneste utfordringen. De senere år har investeringene i realkapital gått kraftig 

ned. Det svekker omstillingen, vekstevnen og nødvendige miljøinvesteringer. Høyre vil derfor 

innføre 30 pst. startavskrivningssats for maskiner og utstyr mv i saldogruppe d. Vi registrerer at 

regjeringen har akseptert at avskrivningssatsene i Norge på visse områder verken er 

konkurransedyktige eller i samsvar med levetiden til investeringen, men mener at regjeringen 

somler med å ta konsekvensen av erkjennelsen. Det haster med å stimulere til investeringer for å 

skape nye og bevare eksisterende arbeidsplasser. 

Medeierskap er viktig. Det stimulerer til utvikling. Derfor foreslår Høyre at fribeløpet ved 

aksjekjøp i egen bedrift økes til 10.000 kroner. Høyre vil også forbedre Skattefunn-ordningen ved 

å øke beløpsgrensen for egen FoU til 8 mill og til 12 mill ved samarbeid med eksterne. Dessuten 

foreslås gjeninnføring av de tidligere grenser for timesatser og antall timer fra egne ansatte. Vi vil 

tilbake til Skattefunn slik den opprinnelig ble foreslått og legger også inn tilskudd til ulønnet 

forskningsinnsats. 

Enkeltmannsforetak er en viktig foretaksform i Norge. Overskudd i enkeltmannsforetak 

beskattes som personinntekt og det er ingen muligheter for å skjerme deler av overskuddet fra 

full beskatning for å styrke evnen til å investere for framtiden, et investeringsfond. Høyre følger 

derfor opp tidligere forslag fra i fjor og foreslår en ny avsetningsordning for Enkeltmannsforetak 

– et investeringsfond. NUF er blitt svært populært i Norge. Dette er en selskapsform der man har 

64 

Regjeringens modell 

Skattelettelse med Høyres 

modell, 

før formuesskattelettelse 

Skattelettelse for pensjonister 

med Høyres modell


liten innsikt og liten kontroll med. Høyre tror forbedringer for Enkeltmannsforetak, vil gjøre 

NUF mindre attraktiv som selskapsform og ser dette som en viktig del av forslaget om 

investeringsfond. 

Sparing og formuesoppbygging må premieres, ikke straffes 

Høyre mener regjeringen går i gal retning når de fjerner, reduserer eller unnlater å stimulere til 

sparing i hvert eneste budsjett. Lettelsene i formuesskatt er helt sentrale for å stimulere til sparing 

og for å gjøre det nøytralt hvilke formuesobjekter man sparer i. Høyre vil også øke sparebeløpet i 

individuell privat pensjonssparing (IPS) til 40.000 kroner slik det var før Regjeringen amputerte 

ordningen i 2007. Bolig er nordmenns viktigste spareobjekt. Høyre mener det er viktig at alle har 

en mulighet til å etablere seg med egen bolig. Boligsparing for Ungdom (BSU) er et målrettet 

virkemiddel for å hjelpe ungdom inn i boligmarkedet. I vårt alternative budsjett foretar vi 

betydelige forbedringer av ordningen – årlig sparebeløp heves til 25.000 kr og øvre grense for 

sparebeløp oppheves. Prosentsatsen for skattefradraget økes til 28 pst.. Alt dette med virkning fra 

1. januar 2011. 

Andre skattereduksjoner for 2011. 

Høyre er opptatt av det frivillige organisasjonsarbeidet og foreslår at skattefradragsbeløpet for gaver 

heves til 15.000 kroner. Av samme årsak foreslås at grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige 

organisasjoner heves til 8000 kroner og at grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt økes til 50000 pr. 

ansatt og 500 000 pr organisasjon. 

Regjeringen har ikke lønnsjustert frikortgrensen. Høyre mener denne bør følge den generelle 

lønnsutviklingen og har lagt dette inn i sitt alternative budsjett. 

Høyre hever også innslagspunktet for grunnrentebeskatning for kraftverk til 10 mW. Den 

rødgrønne regjeringen har ved flere anledninger strammet inn og økt skattebelastningen på 

norske kraftverk. Det offentlige eierskapet er meget dominerende innen norsk kraftproduksjon 

og skatteskjerpelsene har fått lite fokus. Betydelige skatteskjerpelser på sektoren er imidlertid en 

del av regjeringens sentralisering av økonomisk styrke og handlekraft på statens hender. På 

mange måter reduserer man kommunenes og fylkeskommunenes verdier i kraftverk til fordel for 

staten. 

Høyre går i mot regjeringens forslag i kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på 

næringseiendom. Den vil kunne ramme turistnæringen i distrikts-Norge hardt og viser i praksis 

hvordan regjeringen benytter enhver mulighet til å skjerpe beskatningen på næringsvirksomhet. 

Videre vil Høyre at fredningsvedtak fra Riksantikvaren automatisk skal gi huseier rett til 

regnskapsligning av huset og gi fritak for kommunal eiendomsskatt. Det er store utfordringer 

knyttet til vår kulturarv. Eiere som får hus fredet, blir påført ekstrakostnader og gjør en viktig 

jobb på vegne av nasjonen. Dette rettferdiggjør en annen behandling av slike hus enn for hus 

uten pålegg fra Riksantikvaren. 

65


5.12.2 Avgifter 

Fjern arveavgiften 

Høyre mener tiden er kommet for å avskaffe arveavgiften, og foreslår derfor å fjerne hele 

avgiften. Vi mener dette er en avgift på verdier som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom 

flere generasjoner, enten det er barndomshjemmet, familiehytten eller næringsbygg. 

Arveavgiften medfører dessuten et stort statlig byråkrati som ved å fjerne avgiften frigjør kr. 50 

millioner i Skatteetaten. Dette er et godt bidrag til Høyres mål om forenkling og redusert 

skjemavelde. 

Nei til ensidig norsk avgiftsøkning på alkohol 

Gjennom mange år har alkoholavgiftene vært stabile etter at Bondevik II-regjeringen reduserte 

særlig brennevin, men også øl- og vinavgiftene. Høyre går mot regjeringens avgiftsøkning fordi 

den ikke har noen helseeffekt, men bidrar i stedet til handelslekkasje, smugling og økt tax-freehandel. 

Regjeringen har dessuten begrunnet økningen med en enda større økning i svenske 

alkoholavgifter. Dette er derimot feil og viser at regjeringen ikke har gjort godt nok grunnarbeid 

før statsbudsjettet ble lagt frem. En ensidig norsk avgiftsøkning er ingen tjent med. 

Nei til e-moms 

Høyre er fremtidens parti og vi møter teknologiske nyvinninger med nysgjerrighet og stimulanse 

fremfor å legge avgifter på alt som er nytt. Derfor sier Høyre ja til å unnta e-bøker for moms og 

vi sier nei til regjeringens forslag om å innføre moms på elektroniske tjenester kjøpt og nedlastet 

fra utenlandske og norske leverandører. 

I dag er grensen for at vi som forbrukere skal slippe å betale toll på egne bestillinger av småvarer 

fra utlandet på kr. 200,- og satsen har stått helt stille siden 1975. Det er liten tvil om at tiden har 

løpt fra beløpet og at de færreste kan i dag bestille filmer, musikk, klær eller andre produkter som 

norske butikker ikke kan tilby uten at man faller innenfor byråkratiets og myndighetenes 

avgiftsregime. Høyre er opptatt av å finne et bedre balansepunkt mellom forbrukernes interesse 

av handlefrihet og næringslivets behov for like konkurransevilkår og dobler derfor beløpet til kr. 

400,- i vårt alternative statsbudsjett. 

Grønne avgifter 

Av hensyn til miljøet øker vi avgiften for mineralolje med 10% slik at det blir enda mer lønnsomt 

å bytte ut svært miljøfiendtlige oljefyringsanlegg for husholdninger, offentlige bygg og 

næringsbygg med moderne og miljøvennlige alternativer. Vi ønsker også å synliggjøre 

miljøkonsekvensene av den økte bruken av plastposer og stimulerer til bruk av handlenett og 

miljøvennlige poser ved å ilegge en avgift på kr. 1,- per plastpose. Høyre ønsker å gjeninnføre det 

fritaket som biodiesel tidligere hadde for autodieselavgiften for å sikre at flere kjøper kjøretøy 

som kan benytte seg av et miljøvennlig alternativ. 

Høyre har i mange år ønsket velkommen en naturgassbasert industri for å bidra til redusert bruk 

av oljeprodukter til oppvarming, industriproduksjon og transport i bil, buss og skip. Høyre har 

også støttet etablering av gasskraftverk. På denne bakgrunn mener vi at regjeringens nye avgift på 

naturgass kan reduseres for å stimulere til videre industriutvikling og overgang fra olje til gass for 

de næringer som ikke kan gå over til fornybare energikilder. 

66


Redusert arbeidsgiveravgift for lærlinger 

For Høyre er det viktig å sikre at ungdommer som vil utdanne seg i yrkesfag får gode 

lærlingtilbud i næringslivet etter grunnkursene. Mange bedrifter er i disse dager usikre på om de 

skal ta inn nye eller redusere fjorårets antall lærlinger. Høyre ønsker derfor å gjøre hverdagen 

sikrere for den neste generasjons arbeidstakere ved å stimulere arbeidsgivere til å øke antall 

lærlingplasser. Høyre foreslår på denne bakgrunn å halvere arbeidsgiveravgiften for alle nye 

lærlinger. 

Færre tollsatser 

Høyre foreslår å fjerne tollsatser for lavinntektsland noe som medfører at tre nye land får tollfri 

adgang til det norske matmarkedet. Dette kan gi bedre utvikling i de landene det gjelder, men 

også økt valgfrihet og billigere mat for norske forbrukere. 

Høyre foreslår å fjerne tollsatser for lavinntektsland noe som medfører at tre nye land får tollfri 

adgang til det norske matmarkedet. Dette kan gi bedre utvikling i de landene det gjelder, men 

også økt valgfrihet og billigere mat for norske forbrukere. 

Matmoms 

Den rødgrønne regjeringen økte matmomsen med en prosent i statsbudsjettet for 2007 og Høyre 

følger opp med en lik økning i vårt alternative statsbudsjett for 2011. Sett i sammenheng med 

våre skatte- og avgiftsendringer gir dette økt kjøpekraft og bidrar i tillegg til flere mennesker i 

arbeidslivet. 

67


5.12.3 Høyres samlede finanspolitiske prioriteringer 

Post Påløpt Bokført 

3280 mill kr 2 620 mill kr 

Redusert formuesskatt 

Satser ned 0,1 pst., økt bunnfradrag fra 700’ til 1000’, redusert taksgrunnlag for 

boligskatt fra 25 til 20 pst. 

Pensjonistskatt 620 mill kr 500 mill kr 

Heve innslagpunktet for grunnrenteskatt på kraftverk til 10 mW 30 mill kr 0 

Øke innslagpunktet for trinn 1 i toppskatten fra 471’ til 480’ 660 mill kr 528 mill kr 

BSU – øke årlig maks. sparebeløp til 25 000 kr og fjerne øvre 

grense for samlet sparebeløp, samt øke sats fra 20 til 28 pst. 


Øke øvre grense for minstefradraget med 5000 kr for 

lønnsinntekt, og øke satsen for minstefradrag til 37 pst. 


Økt skattefradragsbeløp ved gaver til frivillige organisasjoner til 

15 000 kr 


Innføre 30 pst. startavskrivingssats for investeringer i maskiner 

og utstyr mv. i saldogruppe d. 


IPS – privat pensjonssparing, øke skattebeløp til 40 000 kr 80 mill kr 65 mill kr 

Skattefunn, øke beløp til 8 mill kr for egen FoU og 12 mill kr 

for FoU i samarbeid med offentlig godkjent FoU-institusjon. 

Reversere rødgrønne angrep på timesats og antall timer mv. 

380 mill kr 



kr 

250 mill kr 

Øke fribeløp ved aksjekjøp i egen bedrift til 10 000 kr 75 mill kr 60 mill kr 

Heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 

8000 kr 



Fjerne tollsatser for andre lavinntektsland på DAC-listen, også 

over 75 mill innbyggere 

30 mill kr 

Ikke innføre moms på elektroniske tjenester 75 mill kr 38 mill kr 

Momsfritak for e-bøker 31 mill kr 25 mill kr 

Heve grensen for tollfri import av varer til 400 kr 40 mill kr 35 mill kr 

Momsfritak for leasing av batteri i el-biler (Think) 4 mill kr 3 mill kr 

Momsfritak ved leasing av el-biler (privat+firmabil) 2,4 mill kr 2 mill kr 

Reversere avgiftsøkning på 5 pst. på vin og øl 270 mill kr 250 mill kr 

Reversere avgiftsøkning på 5 pst. på brennevin 65 mill kr 60 mill kr 

Fjerne autodieselavgift for biodiesel (B30-B100) 5 mill kr 5 mill kr 

Halvere avgiftssatsen for CO2-avgiften på naturgass og LPG 18 mill kr 16 mill kr 

Halvere produktavgift for saftprodukter fra 1.1 75 mill kr 70 mill kr 

Øke grensen for arbeidsgiveravgiftplikt til 50 000 kr per ansatt 

og 500 000 per organisasjon 


Halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1.7 135 mill kr 45 mill kr 

Likestilling traktor og snøscooter i næring 16 mill kr 

Innføre regnskapsligning for fredede bygninger 

Frita fredede bygninger fra eiendomsskatt 


Diverse 

Finanstilsynet, drift 5 mill kr 

68


6 INNDEKNINGSFORSLAG 

Under gis en oversikt over inndekningsforslagene i Høyres alternative budsjett for 2011. 

Beløpene som er oppgitt er brutto inndekningsforslag på det enkelte punkt og med virkning i 

2011. 

6.1 Reduserte utgifter 

Sum 10110.3 mill. kr 

Reduksjon i pris- og direktetilskudd i landbruksavtalen – 1 710 mill kr 

Høyre vil gi bedre muligheter for fremtidsrettet satsing og lønnsom drift i jordbruket. Høyre vil 

deregulere, avbyråkratisere og forenkle. Det vil gi grunnlag for et redusert støttenivå. 

Særreguleringer i eiendomsretten i landbruket må reduseres og oppheves. Det gjelder boplikten, 

priskontrollen på landbrukseiendommer, delingsforbudet i jordloven og modernisering av 

odelsloven. Slike endringer vil gi økte eiendomsverdier, noe som vil øke investeringsevnen i 

landbruket og samtidig bidra til modernisering og strukturrasjonalisering i norsk landbruk. Av 

samme grunn er det nødvendig å styrke det kommunale selvstyret og særlig reversere uheldige 

innstramminger i Plan- og bygningsloven som er gjort i senere år. Innstramminger som har vært 

uheldige for eieres disponering av egen eiendom, særlig i distrikts-Norge. 

Høyre mener at det ikke finnes noen ”gjennomsnitts-bonde”, bare individuelle selvstendige 

næringsdrivende som må gis bedre muligheter for fremtidsrettet satsing og lønnsom drift. Da vil 

reell eiendomsrett og reell bruksrett til verdiene på det enkelte bruk være en forutsetning. 

Samtidig vil skreddersøm og mer fleksible tilskuddsordninger gi bedre lønnsomhet og mindre 

kostnader for samfunnet på sikt. Høyre fremmer i sitt alternativ en rekke 

investeringsstimulerende skatteforslag som også vil bidra til økt investeringsevne og økt 

lønnsomhet i landbruket, bl.a. muligheten til å sette av inntil 10 pst av inntektene i et 

investeringsfond. Høyres forslag til redusert formueskatt og avvikling av arveavgiften i 

budsjettet for 2011, vil i snitt lette beskatningen med henholdsvis 240 mill kr og 85 mill kr pr år. 

Økt minstefradrag og høyere innslagspunkt for toppskatt vil bidra til å øke inntekten etter skatt 

for personer innen jord- og skogbruk med over 50 mill kr. 

Høyre vil opprettholde landbruksforhandlingene, men la disse følge kalenderåret i kombinasjon 

med skattestimulanser, omlegging av regelverk for eiendomsrett og mer skreddersøm i 

tilskuddsordningene. På den måten vil det være mulig gradvis å redusere overføringsnivået til 

jordbruket og frigjøre budsjettmidler til andre formål som sikrer verdiskaping og vekst i 

økonomien og i distriktene. Høyre foreslår i sitt budsjett en reduksjon i pristilskuddet til 

jordbruket på 400 mill.kr. Direktetilskuddet til jordbruket foreslås redusert med 1 310 mill.kr. 

Det totale støttenivået som ytes til norsk jordbruk direkte og ved skjermingsstøtte er nå på om 

lag 20 mrd.kr. I den sammenheng fremtrer reduksjonene i kombinasjon med de foreslåtte 

stimuleringer som realistiske og gjennomførbare. 

Regional utvikling tilskudd til fylkeskommunene – 1552 mill kr 

Høyre omprioriterer bevilgningene til regionalutvikling til veibygging og bedre rammebetingelser 

for bedriftene. I tillegg settes det av 400 mill kr til lokal næringsutvikling i særlig næringsfattige 

69


områder – administrert gjennom interkommunalt samarbeid. Næringsliv og lokalsamfunn ber i 

første rekke om mer ressurser til vei, utdanning, forskning og reiseliv for å kunne skape 

vekstkraftige lokalsamfunn. 

Statlig administrasjon – 1399 mill kr 

Det har vært sterk vekst i offentlig administrasjon de senere år. Fra 2005 har driftsutgifter til 

departementene og underliggende etater økt fra om lag 91 mrd kr til om lag 142 mrd kr i 2011. 

Sett i lys av det er Høyres reduksjon moderat. Høyre vil effektivisere driften av statlig 

administrasjon i departementer og underliggende etater. Høyre foreslår derfor at de fleste 

departementer og underliggende etater får videreført sitt bevilgningsnivå nominelt eller får 

redusert nominell vekst. For enkelte prioriterte instanser som Finanstilsynet, Konkurransetilsynet 

og Arbeidstilsynet blir bevilgningen foreslått styrket. 

Veksten i utgifter over statsbudsjettet 

2005 2011 Vekst 

Utgifter i alt 650 053 960 089 48 % 

Statens egne driftsutgifter 91 767 142 179 55 % 

Nybygg, anlegg 40 227 51 902 29 % 

Overføringer 518 059 766 008 48 % 

Beløp i antall mill kr. 

Høyre foreslår bl.a. reduserte bevilgninger til Fylkesmennene samtidig som Høyre vil begrense 

fylkesmannens oppgaver. Høyre vil at fylkesmennene skal konsentrere sin virksomhet om 

lovlighetskontroll, tilsyn og beredskapsarbeid. Det er bygget opp 6 nasjonale statlige tilsyn og 

direktorat som ivaretar de fleste av Fylkesmennenes tradisjonelle rådgiving og rettlednings 

oppgaver ovenfor lokale myndigheter. Det er i dag er for mye dobbeltarbeid mellom statlige 

direktorat, fylkesmannsembetene, fylkeskommunene og kommunene. En kombinasjon av 

reduksjon av oppgaver og bedre utnyttelse av ressursene gir grunnlag for å redusere 

bevilgningene. Høyre reduserer veksten i utgiftene til NAV. Det er behov for større 

kostnadskontroll i etaten. Høyre foreslår å la private bemanningsselskaper avlaste NAV i 

arbeidsformidlingen til arbeidsledige og å la attførings- og vekstbedrifter avlaste NAV i 

arbeidsevneavklaringen til yrkeshemmede. Det vil redusere det videre behovet noe for 

administrative ressurser i NAV. 

Bistand/utenriks – 877,5 mill kr 

Høyre støtter en betydelig bevilgning til utvikling og bistand, men legger opp til et noe lavere nivå 

enn det regjeringen foreslår i 2011. Utviklingspolitikken skal fokusere på resultater. Målet må 

være at bistanden på lang sikt overflødiggjør seg selv. Høyre ønsker en helhetlig og samstemt 

norsk utviklingspolitikk hvor bistand kun skal utgjøre en del. I tillegg er blant annet handel, 

næringsutvikling og kapasitetsbygging viktige faktorer. Høyre understreker viktigheten av handel 

for å skape utvikling og bekjempe fattigdom. Høye tollmurer kombinert med bistand er som å ta 

med den ene hånden og gi litt tilbake med den andre. Som en start vil Høyre nå fjerne tollsatser 

for lavinntektsland på DAC-listen, også de med over 75 millioner innbyggere. 

Regjeringens forslag innebærer for første gang under Stoltenberg II-regjeringen en nedgang i 

utviklingsbudsjettet, på om lag 366 millioner kroner. Høyre foreslår en bevilgning hvor den reelle 

70


reduksjonen i bistand er 878 millioner. Høyres alternative utviklingsbudsjett utgjør 0,98 % av 

BNI, altså et høyere nivå enn under sentrum/høyreregjeringen fra 2001-2005. 

Vi mener at et fortsatt høyt bistandsnivå fra de rike landene er nødvendig for å kunne nå FNs 

tusenårsmål, men Høyre ønsker et klarere tematisk og geografisk fokus. Ved å redusere antall 

mottakerland fra dagens 110 kan bistanden gjøres mer effektiv. Høyre vil konsentrere norsk 

bistand til Afrika, og noen særlig viktige temaområder som helse og utdanning. Høyre velger 

derfor å bevilge 60 millioner mer i bilateral bistand til Afrika enn regjeringen. Vi fjerner norsk 

bilateral støtte til Latin-Amerika og reduserer den til Asia, med unntak av Afghanistan, hvor 

Høyre bevilger 9 millioner kroner mer enn regjeringen. 

Bistand til Afghanistan er av avgjørende betydning for å bidra til at afghanske myndigheter, i 

samarbeid med det internasjonale samfunnet, særlig FN og NATO, lykkes. Dette krever bedre 

tjenester, som helse og utdanning, bedre infrastruktur, som veier og vannforsyning. 

Institusjonsoppbygging må intensiveres og prosjekter gis et sterkere lokalt eierskap for å hjelpe 

sentralmyndighetene til å få kontroll over hele landet. Det er svært viktig at norske myndigheter 

stiller strengere krav til at organisasjonene som mottar støtte til arbeid i Afghanistan sørger for en 

sterkere samordning av innsatsen for å gjøre bistanden effektiv. 

Høyre vil stille strengere krav til mottakerlandene når det kommer til utvikling innen demokrati, 

rettsstatsprinsipper og styresett. Høyre ønsker en gjennomgang av bistanden til Etiopia etter 

påstander om at stat-til-statbistanden misbrukes av myndighetene i politisk øyemed. Høyre 

støtter en høy bevilgning til det sivile samfunn for å sikre riktig bruk av bistandsmidler og for å 

bidra til en demokratisk utvikling, og bevilger 10 millioner kroner mer til menneskerettigheter enn 

det regjeringen foreslår. 

Høyre ønsker å tydeliggjøre at målet med bistanden er fattigdomsbekjempelse. Høyre velger 

derfor å kutte i enkelte poster på bistandsbudsjettet som går til informasjons- og PR-arbeid i 

Norge for UD og for bistandsorganisasjonene. Dette er penger som aldri ”forlater landet”, og 

som dermed ikke bidrar til fattigdomsbekjempelse og utvikling. Det har i den senere tiden også 

vært stilt flere kritiske og betimelige spørsmål rundt enkelte av disse ordningene. 

Det er et sterkt behov for å sikre at norsk støtte til multilaterale organisasjoner blir brukt effektivt 

og til støtte for viktige norske mål for utviklingspolitikken. Høyre mener at evalueringer av FNorganisasjonenes 

innsats bør følges opp med klare budsjettmessige konsekvenser for de 

organisasjonene som vurderes som lite effektive og målbevisste. Høyre ønsker derfor å kutte 

norske overføringer til UNDP, FAO og enkelte andre FN-organisasjoner 

Bedre samordning mellom helseregionene, nøytral moms og 

redusert konsulentbruk – settes av til kjøp av helsetjenester 

hos private aktører, innføring av ny behandling og kvalitetstiltak - 575 mill kr 

En arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra de regionale helseforetakene leverte i 2007 en 

rapport om Nasjonalt prosjekt for stabs- og støttefunksjoner til Helse- og omsorgsdepartementet. 

Det fremgår av rapporten at bedre samordning av nevnte funksjoner kan gi netto 

kostnadsereduksjoner med om lag 1 mrd kr årlig. I svar på budsjettspørsmål nr 437 til Høyres 

fraksjon opplyser Helse- og omsorgsdepartementet at det er fremdrift i dette arbeidet, men at det 

ikke er mulig å anslå omfanget av effektiviseringsgevinster. Høyre forutsetter fortgang i arbeidet, 

og legger til grunn at det kan realiseres et effektiviseringspotensiale tilsvarende 100 mill kr i 2011. 

Videre foreslår Høyre at det innføres nøytral momsordningen for staten, herunder 

71


helseforetakene. Dette vil stimulere til økt konkurranse om leveranse av medisinske 

støttetjenester, og dermed bidra til reduserte kostnader. Beregninger fra NHO viser at dette kan 

frigjøre om lag 3,2 mrd kr for helseforetakene. Ut fra et nøkternt anslag forutsettes det at dette 

tiltaket vil frigjøre 325 mill kr til økt pasientbehandling og bedre helsetjenester. Helse- og 

omsorgsdepartementet opplyser i budsjettspørsmål 438 de regionale helseforetakene brukte om 

lag 713 mill kr årlig på kjøp av konsulenttjenester. Høyre mener det er nødvendig å redusere bruk 

av slike tjenester og andre administrative utgifter, og forutsetter at dette kan frigjør 150 mill kr. 

Til sammen forutsetter Høyre at det gjennom overnevnte tiltak kan frigjøres om lag 575 mill kr , 

som skal sikre raskere helsehjelp og reduserte helsekøer, samt innføring av nye 

behandlingsmetoder og tiltak for å styrke kvalitet og pasientsikkerhet. 

Rammetilskudd til fylkeskommunene - 500 mill kr 

Fylkeskommunene har gjennom lengre tid hatt bedre økonomiske resultater enn kommunene. 

Høyre går inn for å avvikle fylkeskommunene. Det tilsier en noe strammere økonomisk styring 

med fylkeskommunene i årene frem til avvikling. Høyre mener derfor at fylkeskommunene bør 

prioritere drift av de videregående skolene og samferdsel, og for øvrig kan effektivisere sin drift. 

Det vises for øvrig til at Høyre foreslår å øke bevilgningene til fylkesveiene. 

Nøytral merverdiavgift for 

statsforvaltningen og bedre innkjøpsrutiner – 500 mill kr 

I budsjettet for 2006 foreslo Sentrum/Høyre-regjeringen å innføre en nettoordning for 

budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. 

Ordningen innebærer at virksomhetenes budsjetter ikke lenger belastes betalt merverdiavgift 

ettersom dette skal føres på eget budsjettkapittel. Innføring av en slik nettoordning medfører en 

nøytral vurdering mellom egenproduksjon og kjøp av varer og tjenester. Den rødgrønne 

regjeringen reverserte ordningen, og sørget dermed for at kjøp av varer og tjenester fremstår som 

dyrere enn ved egenproduksjon i staten. Høyre foreslår å innføre en nøytral merverdiavgift for 

statsforvaltningen. 

Statsforvaltningens innkjøp var i følge SSB i 2008 på over 165 mrd. kr. Direktoratet for 

forvaltning og IKT (Difi) har anslått at bedre innkjøpsrutiner kan gi besparelser på 5 pst – for 

offentlig sektor samlet kan dette utgjøre omlag 20 milliarder kroner årlig. 

Høyre mener Regjeringen må pålegge departementene og underliggende etater å skjerpe 

innkjøpsrutinene. Høyres forslag innebærer en beskjeden innsparing på 0,3 pst. Erfaringene fra 

svenske sykehus viser at bruken av eksterne leverandører har ført til besparinger på mellom 20 og 

25 pst ved kjøp av tjenester i markedet. 

Gjeninnføring av kompetansemodellen for sjøfolk - 496 mill kr 

Norske sjøfolk er en betydelig ressurs for sine rederier, mange tar jobber i rederiene eller i 

maritime næringer på land etter flere år på havet. De styrker dermed tilhørigheten for maritime 

bedrifter til Norge. Høyre mener derfor det er viktig å ha ordninger som stimulerer rederier til å 

ha norske sjøfolk i nøkkelstillinger. Dette er med på å videreutvikle den maritime kompetansen. 

Høyre ønsker gjeninnført kompetansemodellen for sysselsetting av sjøfolk som ble innført under 

Bondevik II-regjeringen. Dette er en nettolønnsordning for maritimt utdannet mannskap i NIS 

og NOR registrene. Høyres modell innebærer at alt mannskap i offshoreflåten som er flagget i 

NOR er omfattet av kompetansemodellen. Fortsatt vil imidlertid det samlede støttenivå ligge 

klart over 2005-nivået. 

72


Leksehjelp – 327 

Leksehjelpsordningen på barnetrinnet har blitt kraftig kritisert. Mange skolesjefer har pekt på at 

behovet ikke er til stede for de aller minste og at ordningen er underfinansiert. Høyre trapper 

derfor ned leksehjelpsordningen på barnetrinnet ved å redusere antall timer fra 8 til 4 første 

halvår. For andre halvår økes antall ordinære skoletimer på barnetrinnet med 2 samtidig som 

leksehjelpsordningen flyttes fra barnetrinnet til ungdomstrinnet. 

Omprioritering til kommunalt barnevern 

og private barnevernsinstitusjoner – 300 mill kr 

Regjeringen har de senere år strammet inn overfor private og ideelle barnevernstilbud. For å sikre 

flere av de gode private og ideelle barnevernstilbudene foreslår Høyre en omdisponering som 

innebærer økt kjøp av private barnevernstjenester – kjøp av plasser i fosterhjem tilknyttet private 

tiltakskjeder. Videre forslås økte bevilgninger til det kommunale barnevernet. Høyre reduserer 

som følge av dette, bevilgningen til statlig barnevern med 300 mill kr. 

Ikke statsstøtte til frukt og grøntordninger i skolen – 241 mill kr 

Høyre vil styrke kunnskapsformidlingen i skolen og prioriterer derfor bl.a etter- og 

videreutdanning for lærere og andre tiltak for å bedre undervisningen fremfor gratis frukt og 

grønt. Høyre mener mat er et primæransvar for foreldrene. Der det er behov for ordninger ved 

den enkelte skole bør dette skje i et samarbeid med foreldre og kommunen. 

Strengere asylpolitikk – 237.2 mill kr 

Regjeringen har lagt til grunn at det kommer 10 000 asylsøkere i 2011. Siden 2005 har antallet 

asylsøkere økt fra 5 500 til 18 500 i 2009. Etter at Regjeringen har fulgt opp flere av Høyres tiltak 

har antall asylsøkere gått ned. Høyre mener at det er nødvendig med en ytterligere tilstramming 

av asylpolitikken slik at det kommer færre grunnløse asylsøkere til Norge. Forslagene innebærer 

bl.a. forslag om å få på plass flere returavtaler, økt krav til underhold ved familiegjenforening, og 

informasjonstiltak i land hvor de fleste grunnløse asylsøkerne kommer fra. Samtidig foreslås det 

etablert en instruksjonsmyndighet for Regjeringen overfor UNE i prinsippspørsmål tilsvarende 

ordningen som eksisterer overfor UDI, og at Regjeringen bes å gjennomgå prosedyrene for 

hvordan straffbare forhold som fremkommer gjennom saksbehandlingen og asylintervju i UDI 

og UNE, blir videreformidlet og fulgt opp overfor statsadvokaten. Høyre fremmer flere konkrete 

forslag som vil innebære en strengere asylpolitikk. Anslaget for nye asylsøkere reduseres derfor 

med 2 000. 

Det er behov for å utvikle en alternativ strategi til dagens uforutsigbare politikk, og en ny modell 

for drift av asylmottak som kan bidra til mer kompetanse innenfor fagfeltet. Relevant i denne 

sammenheng er å utvikle egne kompetansemottak, lokalisert i ulike deler av landet, og som kan 

spesialisere seg på ulike områder innenfor fagfeltet som f.eks. returproblematikk, kartlegging, 

enslige mindreårige asylsøkere, kvalifisering mv. 

Høyre foreslår ingen reduksjon i bevilgningene til norskopplæring selv om vi legger til grunn en 

politikk som vil redusere antall asylsøkere. Det betyr at Høyre i realiteten styrker norskopplæring 

for asylsøkere og innvandrere. 

Utviklingsfond – 220 mill kr 

Dette er primært et virkemiddel for bygdeutvikling og ikke et tiltak som spesifikt er øremerket 

jordbruket. Høyre foreslår å redusere bevilgningene til Landbrukets utviklingsfond med 220 mill. 

kr. Dette må blant annet sees i sammenheng andre tiltak som vil bedre rammebetingelsene for 

jobbskapere over hele landet. 

73


Mer effektiv statlig bygge- og eiendomspolitikk – 200 mill kr 

Sentrum/Høyre-regjeringen foreslo i budsjettet for 2006 en mer effektiv statlig bygge- og 

eiendomspolitikk. Reformen omfatter bl.a. utvidelse av husleieordningen med skille mellom 

bruker og forvalter slik at dette som hovedregel omfatter all statlig eiendom, innføring av nye 

beslutningsrutiner i bygge- og eiendomssaker, opprettelse av et eget rådgivningsorgan for å skille 

rådgiver- og leverandørrollen, opprettelse av en forvaltningsbedrift som skal forvalte alle statlige 

eiendommer i universitets- og høyskolesektoren, rammebetingelser som bidrar til økt 

konkurranse og effektivitet i eiendomsforvaltningen og tilrettelegging, for bedre og mer 

kontinuerlig vedlikehold. Samlet innsparingsanslag av denne politikken ble anslått til 1 - 2 mrd. 

kr. Reformen var ment satt i verk 1/1 -07. Høyre ønsker at staten skal drive så effektivt som 

mulig og ønsker derfor å bygge videre på effektiviseringsforslaget fra sentrum-/Høyre- 

regjeringen. Det anslås at dette ville gi en innsparing på 200 mill. kr i 2011. 

Redusert støtte til ulønnsomme post og banktjenester – 200 mill kr 

Høyre foreslår å halvere støtten til kjøp av ulønnsomme post og banktjenester. 

Effekt av ”trygd til arbeid” pakken, økt satsing på rehabilitering 

og innstramming i praksis for utskriving av sykemeldinger – 200 mill kr 

Høyre fremmer en samlet pakke for å få folk fra trygd til arbeid. Den omfatter bl.a innstramning i 

praksis for legenes utskriving av sykemelding, en større satsing på trygdeleger, tilrettelegging på 

arbeidsplass og en ytterligere satsing på rehabilitering og pasientbehandling. Anslaget for 

innsparing er meget forsiktig. Erfaring fra tilsvarende innstramminger viser at den reelle effekten 

mest sannsynlig er vesentlig større. 

Nasjonalt samarbeid for regional utvikling – 200 mill kr 

Høyre omprioriterer 200 mill kr til tiltak som skal bidra til å styrke petroleumskompetansen i 

Nord-Norge slik at landsdelens muligheter til å få arbeidsplasser og vekst ut av økt 

petroleumsaktivitet kan styrkes. Høyre styrker dessuten flere av de tiltak som posten er ment å 

dekke gjennom andre virkemidler. 

Pressestøtten – 100 mill kr 

Høyre foreslår å redusere pressestøtten, men har på grunn av den vanskelige situasjonen for 

mange aviser foreslått et mindre kutt enn tidligere år. Høyre vil foreslå en systemomlegging av 

pressestøtten. Da pressestøtten ble innført fantes det to aviser med ulik partipolitisk tilhørighet i 

mange byer. Dette er ikke lenger tilfelle. Kun syv norske byer har to aviser. Pressestøtten har med 

andre ord ikke bidratt til å opprettholde det avismangfold som lå i intensjonene bak statlig 

subsidiering. 

Omprioritering av ordinære arbeidsmarkedstiltaksplasser til arbeidsmarkedstiltak for 

yrkeshemmede - 0 mill kr 

Høyre vil styrke arbeidslinjen og sørge for at mennesker som står utenfor arbeidslivet skal få en 

ny sjanse. I dag står så mange som 90 000 mennesker med nedsatt arbeidsevne i kø for å få 

nødvendig attføring. Når vi vet at tidlig innsats er spesielt viktig for denne gruppen, foreslår 

Høyre å øke antallet tiltaksplasser som rettes mot mennesker med nedsatt arbeidsevne med 3000 

i gjennomsnitt, mot en tilsvarende reduksjon i tiltaksplasser for dem med moderate 

bistandsbehov. 

74


Endringer i lønnsgarantiordningen – 90 mill kr 

Sentrum/Høyre-regjeringen foreslo for 2006 to innstramminger og en utvidelse i 

lønnsgarantiordningen, som ville gi redusert administrasjon men fortsatt dekke lønnskrav. 

Innstramningene ble ikke vedtatt. Høyre foreslår å gjennomføre de foreslåtte endringene i 

budsjettet for 2011. 

Studieforbundene - 50 mill kr 

Høyre foreslår å redusere bevilgningene til studieforbundene med 50 mill kr. 

Utviklingstiltak – 40 mill kr 

Reduksjonen vil medføre mindre overføringer til avlstiltak mv. Jordbruket vil kunne nytte seg av 

andre tilskudd gjennom Innovasjon Norge og det øvrige virkemiddelapparatet. De delene styrkes 

i Høyres alternative budsjett. 

Utsette arbeidet med fysisk skille BaneTele – 25,6 mill kr 

Høyre foreslår å skyve investeringene til såkalt fysisk skille mellom Jernbaneverket og Bane Tele. 

Utfordringene på investerings- og vedlikeholdssiden er så store at disse gis prioritet i 2011. 

Utredningsvirksomhet, ufrivillig deltid – 25 mill kr 

Høyre ser ikke behovet for å bruke mange millioner på nye utredninger. Vi vet nok om hvilke 

virkemidler som kan løse problemene knyttet til ufrivillig deltid. Erfaringer fra for eksempel 

Bergen kommune viser at en gjennom bruk av alternative turnusløsninger kommer denne 

utfordringen til livs, samtidig som det har en rekke andre positive sider, som bedre 

brukertilfredshet, bedre tjenestekvalitet og lavere sykefravær. Retten til å jobbe deltid er viktig for 

å kunne sikre at alle skal ha en sjanse i arbeidslivet, selv om en ikke alltid er i stand til å jobbe 100 

pst. stilling. Ulike utredninger som tar opp deltidsproblematikken viser at de aller fleste som 

jobber deltid i Norge, gjør dette ut av eget ønske, samtidig som det viser seg at strenge 

arbeidstidsreguleringer bidrar til å vanskeliggjøre muligheten for at de som ønsker å jobbe mer, 

faktisk får muligheten til det. 

Kompensasjon for høye drivstoffutgifter 20,6 mill kr 

Både Norsk petroleumsinstitutt og Konkurransetilsynet har tidligere konkludert med at en slik 

ordning med fraktutjevning ikke har ønsket effekt. 

Økt konkurranse om DNA analyser - 15 mill kr 

Høyre vil ha økt konkurranse om å foreta DNA-analyser og legger til grunn at dette kan gi en 

besparelse på om lag 15 mill kr. 

Regional verneombudsordning – 6 mill kr 

Høyre stemte imot ordningen da den ble innført. Oppgavene bør tillegges arbeidstilsynet som 

Høyre foreslår å styrke. 

Avvikle prøveordningen med stemmerett for 16 åringer – 3,4 mill kr 

Høyre er mot prøveordningen og kutter derfor hele posten 

Statens ventelønn avvikles for nye tilfeller – 0 mill kr 

Høyre foreslår å avvikle statens ventelønn for nye tilfeller. Vi kan ikke se noen grunn til å 

opprettholde en slik særordning. Ordningen kan bidra til å svekke motivasjonen til å søke nytt 

arbeid. 

75


6.2 Skatte- og avgiftsveksling 

Sum 2210 mill kr 

Innføre en avgift på 1 kr på bæreplastposer – 800 mill kr 

For å øke bruken av gjenbruksposer og redusere bruken av bæreplastposer innføres en avgift på 

kr 1. I følge tall fra Finansdepartementet vil det redusere bruken med 20 pst. 

MVA på mat økes med 1 pst. – 750 mill. kr. 

Regjeringen økte for 2007 MVA på mat med 1 pst, og argumenterer med at økningen vil ha 

begrenset virkning overfor forbrukere. Høyre foreslår å øke MVA på mat med 1 pst for 2011. 

Forslaget må sees i sammenheng med at Høyre foreslår å øke minstefradraget. I tillegg vil Høyres 

forslag om reduserte tollsatser bidra til rimeligere mat. 

Fagforeningsfradraget settes til 1800 kr – 520 mill kr 

Høyre foreslår at fagforeningsfradraget settes til 1 800 kr, samme nivå som under Stoltenberg Iregjeringen 

og som foreslått av sentrum-/Høyre-regjeringen for 2006 

Økt mineraloljeavgift - 140 mill kr 

Høyre foreslår å øke avgiften på mineralolje med 10 øre for å motivere flere til å gå over fra 

oljefyr til mer miljøvennlige alternativer. 

6.3 Andre forslag 

Sum 2202 mill. kr 

Barnehagepris – 742 mill kr 

Høyre prioriterer mål om full barnehagedekning og kvalitet i barnehagetilbudet fremfor en 

ytterligere reduksjon i maksprisen. Høyre foreslår å heve barnehagesatsen med 200 kr pr. mnd. i 

forhold til regjeringen, til 2530 kr. Det tilsvarer vanlig lønnsindeksering pluss 100 kr utover dette. 

Det er likevel en reduksjon på 220 kr ift maksprisen i 2005. Høyre går også inn for en 

inntektsgradering av barnehageprisen slik at familier med lavest inntekt kan få en ytterligere 

reduksjon i prisen. Høyre foreslår en ekstra bevilgning til kommunene for å realisere dette. I 

tillegg foreslår Høyre å øke bevilgningen til de private barnehagene for å unngå konkurser og 

sikre et godt tilbud. 

Økt utbytte fra statlige selskaper – 810 mill kr 

Høyre foreslår noe høyere utbytteprosent fra Statkraft og Entra. 

Salg av eiendommer – 350 mill kr 

Høyre foreslår i alternativt budsjett salg av statlig eide eiendommer for 350 mill. kr. 

Økte skatteinntekter knyttet til dynamiske effekter – 300 mill kr 

Finansdepartementet har langt på vei erkjent at lavere skatt på arbeid har dynamiske effekter som 

bidrar til å redusere provenyet av skattereduksjoner. I tillegg er slike effekter delvis innarbeidet 

76


ved omlegging av den nye skatten for pensjonister. Samtidig vil departementet ikke gi anslag for 

dynamiske effekter knyttet til Høyres forslag i alternativt budsjett. 

Lavere skatt øker arbeidstilbudet og bedrer rammevilkårene til bedriftene. Det er derfor viktige 

tiltak for å øke vekstevnen i økonomien, skape jobber og gjøre arbeid mer lønnsomt enn trygd. I 

modellene til finansdepartementet er virkeligheten allikevel forenklet slik at de fleste positive 

effekter pga holdning eller adferdsendring av skattelettelser er satt til null. 

Høyre mener det er en svakhet ved provenyanslagene ved skatteendringer i statsbudsjettet. Siden 

det kun legges frem ettårige budsjettforslag i Norge, er det mange dynamiske effekter som ikke 

tas hensyn til. Flere analyser (av bl.a. forskere i SSB) har konkludert med at en stor del av 

skatteletten kommer tilbake i form av høyere skatteinntekter på det økte arbeidstilbud, flere i 

jobb og mer konsum. Hele 56 % av endringene i skatt på arbeid i skattereformen fra 2004-2006 

er anslått å ha kommet tilbake i årene etterpå. Det er en vedvarende og systematisk skjevhet når 

dynamiske effekter holdes utenfor provenyanslagene. Resultatet er at de uheldige effektene ved 

økte skatter ikke blir synlige i de årlige budsjettene. Det er en forenkling som systematisk peker i 

retning av å øke skattene og medfører stor sannsynlighet for at skattenivået settes for høyt. De 

skattekuttene som Høyre fremmer får en overdreven, statisk kostnad ved at positive effekter ikke 

tas med i provenyberegningene. I Danmark, som har noe høyere marginalskatt på arbeid enn 

Norge, har Skattekommisjonen beregnet at lavere toppskatt kan være selvfinansierende på sikt. 

Da tas også effektene på valg av høyere utdanning med i den totale effekten. I SSBs beregning er 

ikke utdannelseseffekten inkludert. 

I flere år har Høyre etterspurt en grundigere behandling av dynamiske effekter av skatteendringer. 

Blant annet på denne bakgrunn ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av fagpersoner i 

Finansdepartementet og SSB. Arbeidsgruppen som har vurdert dynamiske effekter i 

statsbudsjettene konkluderer bl.a. med at: 

”…det kan det være aktuelt å innarbeide dynamiske effekter i provenyanslagene i budsjettet“. Videre skrives: 

”…budsjettdokumentene bør ta sikte på å oppgi anslag for de samlede virkningene av skatte- og avgiftsforslag, 

inkludert dynamiske virkninger, særlig for endringer av en viss størrelse.” Finansdepartementet følger opp 

rapporten i Nasjonalbudsjettet: ”Departementet slutter seg til konklusjonene i arbeidsgruppens rapport og vil 

se nærmere på hvordan slike dynamiske effekter bedre kan synliggjøres bla. i analyser av skatte- og 

avgiftsendringer framover.” 

Høyre legger derfor inn noen meget konservative anslag på dynamiske effekter av skatteendringer 

vi har foreslått over flere år. Anslagene er betydelig lavere enn SSBs beregninger antyder. Uansett 

bør Finansdepartementet videreutvikle sin metode i tråd med arbeidsgruppens anbefalinger. Det 

vil forbedre og nyansere diskusjonen om velferd og skattelette fremover. Det vil etter hvert 

medføre langt lavere provenykostnader av Høyres gode skatteforslag i de alternative 

statsbudsjettene. 

For 2011 har vi lagt inn en dynamisk effekt på om lag 300 mill kroner eller i underkant av10 pst 

av samlet skattelette på arbeid (bokført). 

77

Høyres alternative stat...(1219KB)

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?