OSA-Sporet 0508 - Minorg.no

OSA-Sporet 

Medlemsblad for Oslo Sporveiers Arbeiderforening Nr 5 - Des. 2008 

Trond Bjørgan 

slutter som direktør 

- les intervju!

OSA-SPORET NR 5 - DESEMBER 2008 

OSA-SPORET 

Informasjonsorgan for Oslo 

Sporveiers Arbeiderforening. 

ANSVARLIG REDAKTØR 

Rune Aasen 

Leder, OSA 

REDAKTØR 

Andreas Lauvstad 

Tlf 91 70 91 02 

andreas@lauvstad.net 

LAYOUT 

Bente Hals Jørgensen 

REDAKSJONENS 

ADRESSE 

Oslo Sporveiers 

Arbeiderforening, Økernveien 9, 

0653 Oslo 

osa.sporet@ktpas.no 

EKSPEDISJONSTID 

Mandag-fredag 08.00-15.00 

Usignerte artikler står for 

redaksjonens regning. 

Forsidebilde: Harry Wad 

Vil du ha OSA-Sporet tilsendt på 

e-post? Send en mail til 

osa.sporet@ktpas.no 

Redaksjonen avsluttet 11. 

desember 2008 

OSA-Sporet 

OSLO SPORVEIERS 

ARBEIDERFORENING 

Avdeling 029 av Fagforbundet 

www.osa-sporveien.no 

Organisasjonssekretær: Øystein Wiik 

Telefon: 220 84788 • osa@ktpas.no 

Leder: Rune Aasen, tlf 220 84781 • osal@ktpas.no 

Nestleder: Sveinar Bones, tlf 220 84785 • osanest1@ktpas.no 

Sekretær: Andreas Lauvstad, tlf 220 84782 • osasekretar@ktpas.no 

Kasserer: Thrond Kleppe, tlf 220 84783 • kasserer@ktpas.no 

KLUBBKONTORER 

Sporvognsklubben 

Ola Floberg, tlf 941 58051 - 41469255 • osa.osagb@ktpas.no 

Baneklubben 

Anette W. Michelet, tlf 220 84787 - 97666306 • osam@ktpas.no 

Bussarbeiderklubben 

Marit Sauge, tlf 220 84398 - 97182438 • osaalnabru@unibuss.no 

Fellesklubben 

Fungerende leder: Rune Aasen, tlf 220 84781 

Sosialtillitsvalgt 

Per Arne Nicolaysen, tlf 220 84786 - 97632191 • osaso@ktpas.no 

HOVEDVERNEOMBUD 

HVO - Morselskap: Storm Krogh 

Tlf 220 84793 - 95200305 • storm.krogh@ktpas.no 

HVO - Konsern og sporvogn: Siri-Lill Sevilhaug 

Tlf 98811295 • siri-lill.sevilhaug@ktpas.no 

HVO - Bane: Kjell Leirflaten 

Tlf 220 84792 - 95108992 • kjell.leirflaten@ktpas.no


Det har vært en interessant 

høst for alle som kjører Tbane. 

Etter hvert har jo mange 

eksemplarer av T-banens nye 

flaggskip, MX3000, blitt satt i 

drift ute på linjenettet. Disse 

trafikkerer et nett som delvis 

må karakteriseres som 

utendørs forstandsbane, og 

som stedvis også er svært bratt 

(Sognsvannsbanen). Hvordan 

noen kunne mene at det var 

fornuftig å kjøpe inn vogner uten 

sand og uten skinnebrems - i det 

hele tatt uten noen ekstra 

bremsesystemer som kan benyttes 

når friksjonen mellom hjul og 

skinne blir dårlig - er hinsides det 

jeg kan fatte. 

For min del ble problemet 

åpenbart allerede i fjor høst, da 

et forsøk på å teste 

bremseeffekten på glatt 

skinnegang endte med en 

stopplengde på 900m fra en 

hastighet på ca 40 km/t. 

Hverken driftsbrems eller 

nødbrems hadde noen effekt 

(fordi begge bremsesystemene var 

utstyrt med glidevern som var 

programmert til å beskytte mot 

hjulslag). Siden da har noen 

skjønt at hjulslag er bedre enn 

kollisjon mellom tog som ikke 

klarer å stoppe, og 

funksjonaliteten til nødbremsen 

er endret slik at den faktisk har en 

effekt. Men nødbremsen er jo 

bare siste skanse. 

Problemet meldte seg på ny 

med full styrke mot slutten av 

september i år, når MX’ene 

begynte å rutsje ned fra 

Sognsvann etter tur. Enkelte tog 

skled hele veien fra Kringsjå til 

Tåsen uten å klare å stoppe. 

Dette fikk etterhvert det 

Redaktørens 

hjørne 

uunngåelige resultatet at hele 

Sognsvannsbanen ble stengt for 

T-banetrafikk. Andre 

ekstraordinære tiltak ble også 

iverksatt, midlertidig. Men i 

midten av november bestemte 

ledelsen i T-banedrift at 

løvfallsesongen er over for denne 

gang. Dette ble feiret med kake 

på Møteplassen - faren var over 

for i år, måtte en vite, og ingen 

MX’er skal nå skli før neste høst. 

Vi hadde visst også hatt en høst 

med ekstremt løvfall, skal vi tro 

enkelte medieuttalelser fra Tbanen. 

Man kan jo undre seg over 

hvilke forbindelser Tbaneledelsen 

har til værgudene. 

Det er jo ikke bare om høsten 

skinnegangen blir glatt. Heldigvis 

ser vi at T-banens trafikkledelse 

er raske til å iverksette tiltak 

straks MX’ene får problemer 

med å stoppe. Så får en heller 

riste oppgitt på hodet over 

ledelsen og politikerne, som 

fabulerer om å sende disse togene 

opp mot Holmenkollen! 

Om de i det hele tatt skulle 

komme seg opp dit uten sand, 

kan jo turen ned bli en 

opplevelse... 

God jul og godt nyttår til 

alle! 

INNHOLD 

Leder’n.............................................4 

Meninger...........................................6 

Aktuelle saker..................................7 

Under jorda, med Kristian 

Braathen...........................................8 

Ekstra tiltak i julerushet..............10 

Norge og EU.................................11 

Intervju med Trond Bjørgan.......12 

Refleksjoner en dag i 

desember........................................16 

Seniorpolitikk................................19 

Nei til EUs Tjenestedirektiv.......20 

Hva er IA?......................................21 

Data til alle....................................22 

Tapasaften i Sangerhallen............23 

MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING Side 3 

❑


Nå starter vi den lange valgkampen i 

fagbevegelsen - fortsatt rødgrønt flertall 

For våre medlemmer, og for innbyggerne, i dette 

landet er stortingsvalget 2009 et utrolig viktig valg. 

Det er et være eller ikke være for velferdsstaten. 

Skal vi beholde og videreutvikle velferdsstaten må 

fagbevegelsen mobilisere nok en gang. Det kan ikke 

være tvil om hva som er det beste for dette landet, 

derfor er det viktig at fagbevegelsen fokuserer på 

hva denne regjeringen har fått til. Det å bruke tiden 

fram til valget på hva som ikke har blitt gjort på 3 

år, vil være å gi FRPs klagedronning gratis poeng! 

Hva er så erfaringene med den rødgrønne 

regjeringen så langt? 

Arbeidsmiljøloven er reddet, kommunene har 

fått bedre økonomi, privatskoler er stoppet, det er 

opprettet flere årsverk i omsorgssektoren, 

konkurranseutsettingen av jernbaneverket ble 

stanset, det opprettes flere barnehageplasser enn 

noen gang, og ikke minst har det vært en 

storsatsning på jernbane og samferdsel. Sporveien 

får også økte bevilgninger til investeringer, 

hurtigruta får krisehjelp - og finanskrisa ser ut til å 

bli håndtert på en slik måte at selv næringslivet er 

fornøyd. (Unnskyld: NHO sutra på økte skatter for 

småbedriftene). Vannkraftverkene våre (selve 

arvesølvet) ser ut til å forbli i offentlig eie, noe som 

burde være en selvfølge – tenk at noen i det hele tatt 

tenker tanken på å privatisere vannresurssene våre – 

det er etter min oppfatning på linje med 

landsforræderi!! 

Dette er noen tiltak den rød grønne regjeringen 

har gjennomført og som har betydning for folk sin 

hverdag i dette landet. Fagbevegelsens rolle fra 

valget 2005 og fram til 2008 har vært helt 

avgjørende for velferdsstaten. Uten fagbevegelsen – 

som ble kalt sosialmedisinere av professor Per 

Fugelli på LO stat sin konferanse på Gol - ville en 

mye større andel av befolkningen ikke hatt de 

velferdsgodene vi har i dag. 

Leder’n 

I Oslo kuttes budsjettene for de svake – 

forskjellene øker - alt skal privatiseres og selges. 

Dette er FRP og Høyre sin politikk i hovedstaden. 

Helt legitimt i et demokrati, men ikke politikk for 

folk flest, de tar fra de fattige og gir til de rike. Er 

det slik vi vil ha det? NEI - ikke i Oslo og ikke i 

NORGE. 

Mye fortjent ros – men mye gjenstår. 

Vi som skal jobbe ute i felten under valgkampen 

og skal sørge for at denne regjeringen får 4 nye år, 

må ha saker som fenger medlemmer og bekjente. 

Vi kan ikke ha anbud på omsorgtjenester – det 

går ikke i hop! 

Det må bli slutt på anbud innen kollektivtrafikken. 

Bestiller- utfører rollen må avvikles. Vi skal forsvare 

offentlige tjenestepensjoner. 

Det må bli slutt på privatisering i offentlig sektor. 

Klima - EU direktiv - innvandringspolitikk - 

samferdsel - velferd - arbeidsmiljølov - sykehus - 

vannforsyning - offentlig eierskap - utenrikspolitikk 

- sosial dumping - og ikke minst - sørge for at alle 

har et arbeid å gå til. 

MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING Side 4


Dette er noen av utfordringene som står foran oss, 

og bør ha betydning for folk når de går til 

valgurnene i 2009. Jeg er stolt av å tilhøre en 

bevegelse som skal forsvare disse sakene til beste for 

både medlemmer og befolkning – da får det ikke 

hjelpe at vi i visse sammenhenger blir kalt 

museumsvoktere, for meg er det en 

hedersbetegnelse. Hva har denne såkalte 

moderniseringen ført til? En haug av papirflyttere 

og flere som grafser til seg av fellesskapets goder! 

For fagbevegelsen er det viktig at vi har en 

regjering som jobber med oss og ikke mot. Vi kan 

ikke risikere å få en ny regjering som har som 

hovedmål å fjerne fagbevegelsen og rasere 

velferdsstaten. 

KORT SAGT: ALTERNATIVET ER BARE SÅ 

MYE VERRE! 

Så folkens: Først tar vi stortingsvalget 2009 – 

deretter kommunevalget 2011. 

Hvem jobber med oss av partiene? SV, AP, SP og 

RØDT er på nåværende tidspunkt alternativene. 

For OSA må vi kjempe mot FRP i 2 lange år til. 

Anbud på vedlikeholdet av MX må vinnes. Å holde 

konsernet samlet er helt avgjørende for våre lønns- 

og arbeidsvilkår. Vi må stoppe salg av 

Sporveisbussene. Fjerne konsulenter som ”lever” på 

Sporveien. 

Redusere antall aksjeselskaper. Redusere økende 

byråkrati. Oppgavene er mange og vanskelige. Ny 

administrerende direktør får vi også i 2009 i 

Sporveien. 

Vi i Fagforbundet i Oslo vet hva det betyr at de 

som bestemmer jobber mot oss, det er en evig kamp 

mot en ideologi som FRP står for. Grei deg sjøl!! 

Her har du ei bolle å kose dere med var FRP sitt 

bidrag til narkomane i Oslo, så forsvant både Siv og 

media. 

Oslo Sporveiers Arbeiderforening ønsker 

alle medlemmer en riktig god Jul – og et 

godt nytt år. Takk for innsatsen alle 

sammen! 


❑


Meninger 

Boller, brus og 

bobblignende tilstander 

En merkelig overskrift? Bare les så skal dere få 

se hva jeg mener. La oss begynne med bollene først. 

18.8 åpnet 3 splitter nye stasjoner på Kolsås banen 

med snorklipping og stor festivitas av de høye 

herrer. Det ble uttalt at dette var en stor dag i Tbanens 

historie. - Ja ja, tenkte jeg. Samme dag 

begynte også 7,5 min. rutene på linje 5, noe som 

også ble sett på som et stort øyeblikk i 

verdenshistorien. 

Så til fakta i dagene og ukene etter denne flotte 

festen: Linje 4/6 var ment satt opp med kun 1300tog 

(9x3 vg, 27 totalt) noe som fra første morgen 

ikke lot seg gjennomføre. Resultatet ble da at 

man måtte sette inn MX-tog på 2 av i alt 9 

tog på linje 4/6. Dette går da ut over 

ekstraavgangene på linje 5, men som regel 

- og svært ofte - er det de reisende langs 

Lambertseterbanen som får smake hva 

det koster å utvide et tilbud uten nok 

vogner da det nok stikker dypt i 

hjertet å innstille avganger på linje 

5. 

Enkelte dager i september 

snudde linje 1 på Helsfyr og Majorstuen grunnet 

vognmangel, og resultatet ble da ofte 2-vogns 

stappfulle 1300-tog opp til Bergkrystallen. Dette er 

jo et godt tilbud til de reisende!! Nei, jeg mener det 

hele er en skandale. Å feire med boller og brus i den 

ene enden, og å ha T-banes dårligste tilbud i den 

andre enden av samme linje. 

Innstill ekstra avganger på linje 5, sett de 5 

MX-togene derfra inn på linje 4/6 og gi de reisende 

på Lambertseter banen et skikkelig tilbud. De har 

vel krav på det de óg skulle jeg tro. Da får også 

verkstedet bedre tid til å se over og reparere de 

stakkars 1300-vognene. 

Så litt om regularitet og takting i sentrum før jeg 

avslutter med våre nye og supre MX-bobber. 

Som ekstra trygghetstiltak for MX på 

høstglatte skinner skal det ikke stilles signal ut fra 

Blindern før det er klart i sporsammenløpene på 

Majorstuen. Dette er jo vel og bra, men å holde 

ruta kan du bare glemme. Stort sett så blir det 4-5 

min. forsinkelser østover, noe som igjen går utover 

kundene og også oss førere. Frustrasjon over å aldri 

komme i rute til endestasjonen, gå i andre enden og 

kjøre med en gang, for så å møte samme problemet 

om igjen. Dette er uholdbart, og årsaken er våre 

nye MX-tog som ikke er så gode på glatt føre. Om 

høsten passer de rett og slett bedre i bobb- og 

akebanen på Hunderfossen. 

Så over til temaet skli med MX. Dette har 

vært et kjent problem i høst. Det skal ikke 

være slik at førere føler seg redde for å gå på 

jobb fordi de aldri vet om de får stoppet på 

neste stasjon. Det må vel gå ann å innse 

at MX-togene aldri skulle vært satt i 

trafikk uten sandigsutstyr. På glatt 

skinnegang er det kun sand som 

hjelper for å få friksjon. 

Det er mye murring ute blant 

førere, og det skjønner jeg godt. 

Jeg kjører mest på linje 2, og er mer trygg på å kjøre 

de 40 år gamle vognene, for de stopper når jeg 

bestemmer de skal stoppe. 

Det bør snarest komme en uttalelse fra 

føreravdelingen om tilbud for førere som vil snakke 

og få mer informasjon om problematikken med 

MX. Jeg er redd sykefraværet stiger til månen om 

dette ikke ordnes opp i. Det hjelper ikke om 

designet er pent når togene ikke er optimale for 

våre forhold. 

Ha en fortsatt god senhøst! 

5496 - Jørn Ole Steina 



Aktuelle saker 

Rettssaken etter 

trikkeulykken på Sinsen 

Den 23. - 25. september ble det 

avholdt rettsforhandlinger i ankesaken 

etter den tragiske ulykken på 

Sinsenterrassen. Som mange husker, 

omkom en person etter å ha kommet i 

klem mellom vogn og plattform. Dette 

skjedde langt bak på vogna, og 

omkomne må ha vært svært vanskelig 

eller umulig å se for føreren der hun lå 

på bakken tett inntil vognsida. 

Hendelsesforløpet har vært vanskelig å 

rekonstruere, og påtalemyndigheten 

(politiet) har gjort en svært dårlig 

etterforskningsjobb). Likevel ble 

føreren dømt hardest mulig i 

tingretten, helt i tråd med aktors 

påstander. 

I lagmannsretten ble føreren derimot 

frifunnet for uaktsomt drap, men dømt til 

en bot på 10.000 kr for uaktsomhet etter 

veitrafikklovens § 3. Aktors svært mangelfulle 

etterforsking og bevisførsel fikk også en skrape av 

dommerne. I all hovedsak mener retten at tiltalte må 

ha vært svært vanskelig å se for føreren, og at det var 

flere andre forhold som tiltrakk seg førerens 

oppmerksomhet. 

Dette var imidlertid tungt å svelge for aktor. Det 

virker som han på liv og død vil ha føreren dømt. 

Han har derfor anket saken til Høyesterett! Anken er 

noe absurd å lese, da det kan virke som om han 

anker på sin egen mangelfulle etterforsking. Han 

anfører at retten ikke var godt nok opplyst om det 

han mener er de relevante faktiske forhold, og at 

dommen derfor ikke kan være gyldig. Men det er jo 

ikke rettens oppgave å etterforske. 

Fra rekonstruksjonen på Sinsenterrassen. Aktor mener trikken må ha 

stoppet 16m før stoppmerkene, som avbildet her. 

Førerens advokat har levert et fyldig tilsvar, og en 

motanke (hvor straffeutmålingen ankes). Saken ligger 

nå hos Høyesteretts kjæremålsutvalg, som har 

mulighet til å sende saken til Høyesterett, avvise den, 

eller sende den tilbake til lagmannsretten. Når deres 

kjennelse kommer, er i skrivende stund ukjent. 

OSA uttrykker sterk sorg over at et menneske 

omkom, men vi mener vår fører ikke kan lastes for 

dette. Vi håper denne saken snart kan avsluttes, slik 

at alle kan få mulighet til å legge den bak seg. 

❑ 



Under jorda, 

med Kristian Braathen 

Av Per-Arne Nicolaysen 

Hvordan får du trikken eller Tbanevogna 

du kjører til å gå? Jo, 

svaret sier seg selv; det er med 

strøm, selvsagt. Men er det så 

selvsagt? 

Ved å gi for mye pådrag når 

togene ligger tett etter hverandre 

på linja kan likeretteren gå. 

Har du noen gang sett en 

likeretter? 

Sammen med Kristian Braathen, 

sjefen for likeretterne, fikk OSAsporet 

en eksklusiv tur under 

jernbanetorget. 

Likeretteren ble senket ned i 

et hull i bakken som senere ble 

lukket. På vei ned i gangene 

under parkeingshus og diverse 

sier Braathen: ”Dette er vi så 

stolte over å få til. Her er det 

tenkt sikkerhet for alle til enhver 

tid. Dette er topp moderne, og 

det var i grevens tid det ble 

realisert, hvis vi mener det seriøst, 

det å drifte med T-bane og 

sporvogn i byen”. 

- Sikkerheten er bare på topp, 

se her er røykdykker-utstyr med 

fluktmasker om det som ikke 

skulle skje, skjer. Alle 26 mann 

skal gå gjennom øvelse i uke 44 

med OBRE, Oslo brannvesen 

altså, for å vite hva de skal gjøre 

om noe skulle hende. Så da er det 

bare å stå på og vise at 

sikkerheten tas på alvor. 

- Samarbeidet med OSA, og 

Rune Aasen spesielt blant annet, 

har medført at dette anlegget har 

kommet i gang i tide, og det bør 

folk vite. Anlegget her var i ferd 

med å stoppe uten at noen tok 

ansvar. Hadde vi ikke fått dette til 

så ville det blitt store problemer 

med å kjøre T-bane. 

Braathen ønsker også å få 

med at Per Syvertsen og direktør 

Dalsvåg har vært gode å ha med 

på laget, og anleggssjef Kjetil 

Lofte skal nevnes fordi Lofte er en 

meget dyktig avdelingsleder for 

oss på el-kraft. Vi skal være glad 

vi har ham. Han har alle 

sertifikater, og kompetanse. 

- Jeg vil også si at Tor Sælid har 

vi hatt et særlig godt samarbeid 

med, og Magne Eidsnes som 

prosjekt leder har vært et godt 

valg. Samarbeidet med Siemens 

har også vært meget bra - de er 

proffe på dette. Og Vidar Nyhus 

har vært en sakyndig driftsleder. 

Og helt til slutt så er det direktør 

Bjørgan som tok avgjørelsen i 

tide. Det skal han ha. 

- For meg ble dette julekvelden og 

17. mai på én gang da dette kom 

i drift. Da altså, ja da…. Det er 

slik at sammen viser det seg at vi 

får det til, og gutta mine gir alt 

når det står på. Uten dem så 

hadde det ikke gått, og jeg er så 

stolt av dem, og det veit dem. 

- Trafoen på 700 volt gir 

spenning til 3 likerettere som 

igjen gir til linjebrytere. Vi 

snakker om 800 volt. 

Vekselspenning til tre parallelle 

koplinger. 

- Vi sleit for å få dette til. 

Hadde det ikke vært for 

Fagforbundet med Aasen og 

Olsen som skreiv under papirene 

på beredskapsvakt for å passe på 

at dette fungerer, så hadde det 

vært vanskelig. Husk på at gutta 

mine har ofra ferie, og vi sleit for 

å få oppgradert Grorud banen i 

ferietida. Montasjefolka og 

montasjeledere sto på for å få 



dette til. Uten den innsatsen ville 

det vært alvorlige problemer for tbanen, 

og det er viktig at førere 

skjønner at vi er avhenging av 

hverandre for å få fram trikk og 

T-bane. 

- Jeg har presset igjennom at vi 

skal ha en kortslutningstest på 

hele anlegget her, og da må dere 

fra OSA-sporet være med og 

dokumentere det som skjer; den 

15. desember 2008. 28.000 

ampere i 40 mini sekunder skal 

løses ut. Som leder for dette skal 

vi gjennomføre den testen for å 

lære av den. Jeg veit at 

noen er motstandere av å 

gjøre det, men vi skal være 

på den sikre siden hele 

tiden og det blir vi da. 

- Dere fra OSA-sporet 

og klubbleder t-bane - 

Annette Wildenvey 

Michelet - vil jeg ha med 

på dette som vi skal foreta 

om natta. Det skal bli en 

skikkelig smell. 

❑ 

Ungdomsutvalget - tur til 

I siste del av september arrangerte 

ungdomsutvalget i OSA hyttetur til feriehjemmet 

vårt på Kjeholmen. Det var en liten, men hyggelig 

gjeng unge ansatte som benyttet seg av 

anledningen til å treffe kolleger i en sosial setting. 

Ola Harald Svenning, leder av ungdomsutvalget i 

Fagforbundet Oslo, deltok også. Det ble en 

knallbra helg! 

Kjeholmen 



Ekstra tiltak i julerushet 

på Trikken 

Finanskrisa har lagt en demper på 

julehandelen i USA, men trikken være føre var hva 

gjelder Oslo. Selv om julerushet ikke er hva det 

engang var, har vernetjenesten og bedriften blitt 

enige om endel tiltak som kan avlaste litt. 

1. Førersituasjonen i julerushet 

Det lages ekstratjenester som avløsere – så langt 

det er mulig i forhold til bemanningssituasjonen på 

Disen, Holtet og Grefsen – alle dager fra og med 

klokken 14.00 tom klokken 20.00. 

BML er spesielt oppmerksomme på tjenester som 

ikke rekker pausene sine og har et spesielt ansvar 

for å se på de som kjører barnehagetjenester. De 

har prioritet nr. en. 

2. SIS info hos BML 

BML er nå utstyrt med 

SIS skjermer og vil 

kunne bedre 

oppfølgingen. 

3. TLS og BML 

TLS og BML skal 

kommunisere bedre enn 

i dag, og bli flinkere til å Foto: Peter Udbjørg 

utveksle informasjon. 

Dette er diskutert på tvers av avdelingene. 

TLS må gi BML informasjon driftsstans, innstilte 

vogner etc. 

BML styrker bemanningen med 1 ekstra BML i 

julerushet ved behov. 

TLS henter inn ekstra TLS eller fagleder ved 

behov. 

4. Samhandling med BML og vognførere 

Det er spesielt vanskelig å nå frem på telefonen 

hos BML når det er store forsinkelser eller avvik. 

Mange skal melde tapt kaffe og generelle 

forsinkelser. Det kommer postkasse på Disen og 

Holtet, der førere skriver lønnsnummer, tjeneste og 

forsinkelse. Natt-BML samler dette inn på 

nattjenesten og dette sjekkes mot SIS og legges inn 

i MANDI. 

5. Trafikk utfordringer 

Det er bestilt 3 busser fom 15.12.08 klokken 0700 

til 1900, som skal benyttes ved større avvik. 

Bussene må være operative ”hele tiden” og førerne 

må selv sørge for avløsning. 

Ved vognmangel brukes våre førere som los på 

bussene. 

Føringene som ligger i dagens avviksplan skal i 

mye større grad følges, enn det som praktiseres i 

dag av TLS og BML. 

6. Snuing av vogner 

Vogner skal ikke snus hvis ikke kundene som må 

forlate vogna har et annet tilbud på stedet. Dvs. at 

enten så ligger det en tilsvarende 

rutevogn bak som kan ta 

passasjerene, eller at det står en 

buss og venter på passasjerene. 

Ingen vogner skal snus hvis det 

ikke er minimum 2 rutevogn i 

samme linje som ligger bak. 

Føringene som ligger i dagens 

avviksplan skal følges. 

7.Annen viktig informasjon 

Informasjon til førerne om 

nattbussene kommer, det er mye spørsmål om 

dette. 

Gnål på radien. Dette må vi sammen løse. Spesielt 

i julerushet er det mye unødvendig radiognål. 

Radioinstruksen repeteres i infoskriv til 

vognførere. 

TLS må gå ut oftere med informasjon om 

driftsstatus for å unngå unødvendige spørsmål fra 

førerne om driften som innstilte avganger, 

forsinkelser etc. 

TLS sender ut SIS meldinger til førerne med 

informasjon om driften for å spare 

radiosambandet. 

Ellers så er det bare å henstille folk til å ta det 

rolig. Det kommer til å sprekke tidvis. Det veit vi. 

Sikkerhet og komfort først! 

Ola Floberg - Klubbleder Sporvogna 



Om du er i mot EUmedlemsskap, 

kan du bli beskyldt 

for å være nasjonalistisk; at du 

bare er opptatt av Norge, og er 

navlebeskuende mens verden går 

sin skjeve gang. Man kan bli 

beskyldt for å være usolidarisk. 

Er det slik? 

Norge og EU 

EU med 27 medlemsland og 

nærmere 500 millioner 

innbyggere med 23 offisielle 

språk kan bli mye å holde styr på. 

I Norge er vi kanskje i underkant av 

fem millioner mennesker. 

EU har det ikke helt lett. Lav 

valgoppslutning til EUparlamentet; 

ca 49% stemmer, 

51% stemmer ikke. Kontinentet 

er preget av økende unionsskepsis. 

For EU-føderalisten må 

det fortone seg som et mareritt, 

men føderalistene i Brussel lar 

seg ikke knekke. 

Folkeavstemminger er noe 

dritt for EU-byråkratene. Betyr 

ikke Irlands nei noenting? Folk 

skal ikke komme til ordet. Noen 

”kloke” må bestemme. En nasjon 

av lydige borgere skal bygges, 

koste hva det koste vil. 

12 stjerner på mørkeblå 

bakgrunn er trolig EUs største 

symbol som siden 1986 har vært 

å se på alt fra nøkkelringer, 

bilskilt til OLmedaljeoppregninger 

på britisk tv 

og ved alle grenseoverganger som 

leder inn til EU. 

EU har sin egen EU-dag, 

Schuman-dagen 9. mai. I 1950 

presenterte den franske 

utenriksministeren Robert 

Schuman visjonen om et forent 

Europa og institusjonene som 

skulle virkeliggjøre dette. 

Schuman-dagen er fridag i EUinstitusjonene. 

Europahymnen som den 

kalles, er Europas nasjonalsang. 

Verket er en del av Beethovens 

niende symfoni, fjerde sats. 

Melodien er benyttet til 

tonesetting på Friedrich Schillers 

dikt “Ode til glede” som skildrer 

et samfunn der alle mennesker 

har like rettigheter, og lever i fred 

og harmoni sammen. 

I det opprinnelige utkastet til 

EUs grunnlov var det en paragraf 

som spesifikt nevnte, flagg, 

nasjonaldag og felles hymne. Den 

er senere blitt fjernet, men ikke 

gitt opp. 

I 1999 ble pengeenheten Euro 

innført som felles mynt i de fleste 

EU-land. Den økonomiske 

gevinsten har vært så som så, og 

pengeunionen har møtt mye 

kritikk. Med felles mynt er det 

lettere å få arbeidstakere til å 

flytte, og arbeidstakerrettighetene 

er blitt svakere i mange land. 

Felles mynt er et sterkt symbol 

for en nasjon. Mynter og sedler 

er ofte påtrykt pompøse 

bygninger og fremstående 

personer for å fremme 

nasjonalfølelsene. Det er kanskje 

ikke i folkeopplysningens ånd at 

Europakartet som vises på de 

skinnende Euro-myntene har 

utelatt Norge og Island. 

Og kanskje vi skal være 

takknemlig for det. 

❑ 



Trond Bjørgan går av som direktør 

- Det er slik jeg vil bli husket 

Av Andreas Lauvstad 

Sporveiens direktør gjennom de 

siste 12 årene, Trond Bjørgan, 

fratrer sin stilling når åremålet 

hans går ut 1. januar. I hans 

direktørperiode har Sporveien 

gjennomgått store endringer, og 

Bjørgan har ofte stått midt i 

stormen. Hvordan har det vært å 

sitte i direktørstolen gjennom alt 

som har skjedd? Vi tok en prat 

med ham for å få svar på dette og 

andre spørsmål. 

Trond Bjørgan, hvordan har 

det vært å være 

konserndirektør i Sporveien 

de siste 12 årene? 

- Man er jo privilegert som får 

muligheten til å ha en sånn jobb. 

Den virksomheten vi driver er 

veldig viktig for bysamfunnet 

Oslo, og når du får muligheten til 

å lede en bedrift eller institusjon 

som er så viktig, da er man bare 

innmari heldig. Man får utfolde 

seg med alle de evnene man har. 

Noen ganger får man kanskje 

også utfordringer i overkant av de 

evnene man har! 

- Dette er jo en bedrift som 

mange har veldig sterke 

meninger om… 

Ja. Jeg har ofte sagt til meg selv, 

når vi får kritikk i det offentlige 

rom (av og til også fortjent 

kritikk), at det hadde vært verre 

om ting hadde blitt forbigått i 

taushet og om ingen hadde brydd 

seg om prestasjonene våre. Det 

hadde betydd at det vi driver 

med, ikke var noe viktig. Når vi 

er så i fokus, så er det et utrykk 

for hvor viktige vi er. 

Til dels er jo sånne ting 

slitsomme også. Når man er i en 

jobb som denne, så tar man inn 

over seg alt, egentlig. 

- Og det er vel ikke akkurat 

noe man legger fra seg når 

kontortiden er over… 

Nei. Det er ikke det. For da er det 

jo hjem til Aften Aften… 

- Hvis du skal trekke fram 

de beste og verste tingene 

fra dine 12 år som direktør, 

hva ville du nevne da? 

(Tenkepause) Noe av det 

tøffeste… Jeg starta og avslutta 

med tøffe saker. Noe av det første 

jeg kom borti som direktør, var jo 

asbestsaken. Ikke asbesten i og 

for seg, men alt det som skjedde i 

kjølvannet som resulterte i en 

svær foretaksbot med grunnlag i 

at vi hadde et alt for dårlig HMSsystem. 

Jeg har brukt ganske mye 

tid og ressurser på å formalisere 

og legge til rette for at vi skal ha 

et godt HMS-system. Asbestsaken 

ga meg en tøff start. 

- Hva gikk den ut på? 

En ansatt hos oss døde av 

lungekreft, og det viste seg at han 

var asbest-eksponert. Nå tror jeg 

nok man i ettertid så at dødsfallet 

ikke skyldtes asbesteksponeringen 

hos oss. Han 

hadde ikke jobbet her lenge nok 

til det. Men vår håndtering av 

asbest, både i vogner og i 

bygningene, ble satt under lupen. 

På initiativ fra meg fikk vi startet 

en grundig kartlegging av både 

våre egne rutiner og hvordan vi 

følger opp de rutinene. Der ble vi 

ganske avkledd. Det var en sterk 

opplevelse. Det var veldig mye 

mediedekning rundt dette også. 

Og så har jeg jo avrundet med 

billettsystemet. Den behøver jeg 

vel ikke si så mye om, for det er 

jo en pågående sak. Men disse to 

sakene ble altså starten og 

slutten. 



- Siden du allerede har 

kommet inn på 

billettsystem-saken: Er det 

noe du ønsker å si om den? 

Jeg kan jo si noe generelt. Alle 

råd man får om mediehåndtering 

dreier seg om at lederen får ta de 

positive sakene, og så kan man 

prøve å få andre til å ta de 

mindre hyggelige sakene. Det er 

sånne medieråd som jeg ikke 

kunne tenke meg å følge. Jeg har 

vært opptatt av den saken, og av 

å fronte den – til syvende og sist 

så er det mitt ansvar uansett. Det 

var også et poeng for meg at de 

som jobber i prosjektet skulle få 

lov til å konsentrere seg om å 

jobbe med prosjektet, og å få 

dette ferdig. 

Jeg mener også at i denne saken 

er det først og fremst 

leverandøren som ikke har holdt 

mål. 

Jeg har lagt den saken bak meg 

nå. 

Når det gjelder det mest ålreite 

som har skjedd mens jeg har vært 

direktør, vil jeg nevne det at vi 

endelig får nye T-banevogner. 

Det er innmari viktig. En annen 

ting er T-baneringen. Jeg tror 

ingen i dag kan 

tenke seg Oslo 

uten den. Det at 

vi har fått til et 

skikkelig samspill 

mellom 

byutvikling og 

kollektivtrafikk i 

Nydalen, er noe 

jeg ser tilbake på 

med sterk glede. 

- På trikken 

har vi fått 

Rullende 

Fortau? 

Ja. Leif 

Øverland var jo 

på mange måter 

trikkens 

redningsmann. 

Han var innmari offensiv i 

tenkingen sin. Det var veldig 

viktig og avgjørende. 

Jeg må også nevne 

Sporveisbussene, som ble eget AS 

noen måneder etter at jeg 

begynte. Bakgrunnen var 

konkurranseutsetting av 

busstrafikken i Oslo. Jeg syns de 

har greid overgangen fra å være 

en offentlig eid divisjon til å bli et 

veldrevet konkurranseutsatt 

busselskap veldig bra. De er det 

eneste offentlig eide busselskapet 

som er 100 % 

konkurranseeksponert. De har et 

dårlig år i år, men de har hatt 

veldig mange gode år. 

Sporveisbussene har vist at folk 

som jobber i offentlig eide 

virksomheter ikke er noe 

dårligere enn folk i privat sektor 

når det gjelder å møte 

virkeligheten i form av 

konkurranse. 

- Så du trekker fram 

Sporveisbussene som en 

suksesshistorie når det 

gjelder 

konkurranseutsetting av 

kollektivtrafikk? 

Ja. 

La meg også få si at 

kollektivtrafikken har en større 

markedsandel nå enn da jeg 

begynte, til tross for at det har 

vært en sterk utbygging av 

veinettet. I alle årene jeg har 

drevet med kollektivtrafikk har 

jeg opplevd at det er en sterk 

politisk interesse for oss, og det 

opplever jeg som positivt. 

- Du har jo måttet tåle en del 

kritikk. Under høringen om 

billettsystemet i Rådhuset 

den 23. oktober husker jeg 

du sa at du kunne huske 

mange møter med en sint 

samferdselsbyråd. Hvordan 

vil du karakterisere 

samarbeidet med MOS 

(byrådsavdelingen for miljø- 

og samferdsel), både i denne 

saken og generelt? 

Samarbeidet med MOS og med 

Peter N. Myhre er godt, og jeg 

syns OSA har vært for tøffe når 

dere har kommet med 

karakteristikker av ham. Han har 

fått gjort mye positivt for 

kollektivtrafikken, ikke minst at vi 

får et stort antall nye Tbanevogner. 

Det har han frontet 

politisk, og sørget for å få 

finansieringen på plass. Han er 

en veldig sterk ambassadør for Tbanen. 

- Men han 

framstår jo 

ikke som noen 

venn av 

trikken? 

Jo, men det må jo 

være lov for en 

politiker å ha 

holdninger til de 

ulike 

transportmidlene. 

Det er jo jobben 

hans som 

politiker, og så er 

det opp til 

velgerne å si om 

de syns det er bra 

eller ikke. 



- Hva mener du om måten 

vi er organisert på nå, og 

prosessene vi har vært 

igjennom i den forbindelse? 

Hva mener du om bestiller- 

og utførerorganiseringen av 

kollektivtrafikken? 

Mitt synspunkt er at det er 

problematisk med en bestiller- 

og utførerorganisering når alle 

de involverte har monopol. De 

som bestiller har monopol på å 

bestille, og de som leverer har 

monopol på det. Da blir 

forhandlinger vanskelige. Det er 

en svakhet ved den modellen vi 

har etter mitt syn. Modellen slik 

den var tegnet opp var jo tenkt 

som en modell for 

konkurranseutsetting, og med 

konkurranseutsetting så hadde jo 

dette fungert. 

- Hva mener du om 

privatisering og 

konkurranseutsetting av de 

ulike selskapene innen 

kollektivtrafikken? 

Jeg deler ikke OSAs skepsis til 

konkurranseutsetting. Jeg er 

heller ikke redd for privat 

virksomhet. Jeg har diskutert 

dette mange ganger med Stein 

Guldbrandsen, og med Rune 

Aasen. Det er jo ikke slik at du 

finner det frie mennesket – i vid 

betydning - i offentlig sektor, og 

bare der. For å karikere litt: Jeg 

mener at i det norske samfunnet 

er det gjerne de som jobber i 

privat sektor som ser på seg selv 

som de frie menneskene, og så 

har du de stakkarene som jobber 

i offentlig sektor. 

Du har akkurat samme mulighet 

til utfoldelse i livet ditt enten du 

jobber i privat eller offentlig 

sektor. 

Nå er det selvfølgelig ikke alle 

ting som egner seg for 

konkurranseutsetting eller 

privatisering. Men en del av de 

tingene vi jobber med, kunne 

vært egnet. Det er mye private 

innslag i vårt sluttprodukt. For 

eksempel kan jeg nevne at det 

ofte er private som utfører mange 

av infrastrukturprosjektene våre. 

- Men er det noen fordel at 

private aktører skal drive 

kollektivtrafikk for å tjene 

penger på det? 

Det er klart at private aktører 

som skyter penger inn i 

kollektivtrafikken, de gjør jo ikke 

det uten at de minst vil tjene 

tilsvarende bankrenta. Ellers 

hadde de jo heller putta pengene 

i banken. Det offentlige har jo 

også plassert penger og ressurser 

i vårt selskap. Ut ifra økonomisk 

teori bør jo det offentlige få noe 

igjen for den kapitalen. 

- Hvordan har du i det store 

og hele opplevd samarbeidet 

med Fagforbundet i 

Sporveien gjennom dine 12 

år som direktør? 

Inspirerende og morsomt. Ikke 

morsomt i betydningen komisk, 

men veldig givende. Det har vært 

veldig ålreit. Jeg har et veldig 

godt forhold både til Stein og til 

Rune. 

Jeg må fortelle en liten historie: 

Både jeg og Stein snakker 

langsomt, og tar lange 

tenkepauser. Møtene våre på 

tomannshånd bar mye preg av 

det. Det ble ikke sagt så mye. Jeg 

husker første gang Rune var med 

på et slikt møte – han sa vel i 

ettertid at han holdt på å bli 

”gæærn” av å sitte og vente på at 

en av oss skulle si noe! Men jeg 

har alltid samarbeidet godt med 

OSA. 

Men på generell basis: Det er 

viktig at det er et godt forhold 

mellom ledelsen og de ansattes 

organisasjoner, og at man kan 

stole på hverandre. Det ville være 

vanskelig hvis man følte at man 

gikk bak hverandres rygg. Det 

mener jeg vi har unngått. Det er 

viktig med en sterk fagbevegelse! 

Hvis jeg skulle gi Fagforbundet et 

råd… Jeg må si at jeg av og til 

har ergret meg over noe som jeg 

fornemmer som holdning, nemlig 

at alt var bedre før. Da må man 

jo spørre: Gi meg datoen for når 

alt ble så mye verre. I det store 

og hele er det jo en grei 

arbeidsplass her. Vi har bra 

stabilitet blant arbeidstakerne. På 

et pensjonisttreff vi nylig hadde 

på Bristol var det noen som i 

familiesammenheng 

representerte det 101. året i 

Sporveien. Det var 3. generasjon. 



Folk føler en sterk tilhørighet. 

Det syns jeg er et godt tegn. 

- Så du sier at vi må passe 

på så vi ikke blir 

museumsvokterne? 

Nja…. Jo. Du kan vel si det slik. 

Men Fagforbundet er jo også 

med på endringer, og oppleves 

som konstruktive og 

løsningsorienterte. Et eksempel 

er nedbemanninga på Ryen, hvor 

det ikke har vært noen store 

konflikter. 

Og vi har jo ofte greid 

lønnsforhandlingene uten ekstern 

bistand. 

Foto: Thorstein Roland 

- Er du fornøyd med dine 12 

år som direktør? 

Jeg vil ikke vurdere min egen 

jobb. Det får andre gjøre. Men 

jeg kan si at det har vært sjelden 

jeg har gruet meg til å gå på 

jobb. Det har hendt, men ikke 

ofte. Man er privilegert som får 

en slik mulighet som jeg har hatt. 

Jeg er også så heldig at jeg kan 

fortsette å jobbe. Det er jo for 

tidlig å slutte nå. 

Jeg skal begynne å jobbe i 

Kolsåsbaneprosjektet. Da får jeg 

en mulighet til å komme tilbake 

til det faget jeg var utdannet til, 

på slutten av arbeidslivet. Mange 

ledere blir pensjonert når de er 

ferdige, og blir rådgivere. Jeg er 

innmari glad for at jeg skal jobbe 

med noe konkret. Jeg er også 

glad for at jeg får en fysisk 

arbeidsplass utenfor dette huset, 

så jeg slipper å fly i beina på min 

etterfølger. Det tror jeg ingen 

hadde trivdes med. 

- Bør vi få tilbake navnet 

Oslo Sporveier? 

Ja, det mener jeg. 


❑


Refleksjoner 

en dag i desember 


Hvilken 

verden er det 

vi lever i? Hva 

vil vi? Hvor 

bærer det hen? 

Her skulle jeg 

skrive en 

artikkel til OSAsporet, 

og vet egentlig ikke hva 

den skal omhandle nå på tampen 

av et år som har gått. Husker du 

hva som skjedde i begynnelsen av 

dette året? 

Hvordan har det vært? 

Å tenke tilbake på året 2008 er 

det nesten overveldende med 

historier fra virkeligheten som 

kunne bli fortalt. For den enkelte 

meget dramatisk og alvorlig. Som 

tillitsvalgt er en i en privilegert 

posisjon med å leve i dette med 

ekte mennesker. Man må ha en 

ydmykhet for menneskets kraft og 

verdighet. Man opplever styrke 

der man ikke trodde det fantes, 

og man finner generøsitet der 

man minst venter det. Selvsagt er 

det mange skuffelser, men ved å 

ha gode folk rundt seg - slik vi 

har det i OSA - kan man få rettet 

opp og kommet videre der man 

blir grepet. For å leve så intenst 

kreves at man har tro på det man 

driver med. 

Det er noen som står på, og 

driver verden videre tross alt som 

vil at de gode kreftene skal vinne. 

For OSA er det drivkraften for 

mange av de dyktige tillitsvalgte. 

Så tilbake til det jeg skulle 

skrive: 

Jeg kunne fortelle om lederen 

som vil gi permisjon uten lønn til 

en yrkesskadd medarbeider, selv 

om det ikke er avklart om han 

kan komme tilbake og kjøre tog. 

Når han har vedtak om mottak 

av rehabiliteringspenger (som gis 

når man er under aktiv medisinsk 

behandling med utsikt til 

bedring) så er man ikke utenfor 

noe system. Ønsket fra denne 

lederen er at hun skal slippe å 

tilrettelegge for den ansatte, for 

permisjon uten lønn betyr at du 

har ingenting av rettigheter 

under permisjonen. Arbeidsgiver 

frasier seg ansvar på en utilbørlig 

måte. Dette kan ikke aksepteres 

for vårt medlem. 

Det å være en del av handlinger 

og diskusjoner som har flyttet 

grenser og fått ting til å skje, 

betyr at en har levd og bidratt. 

Som medlem av Fagforbundet i 

Sporveien og OSA har vi, har VI 

vært involvert i et meget godt 

lønnsoppgjør i år for oss i 

Sporveien. Om noen andre 

tulleforeninger skulle si at de var 

med, så er det løgn. 



Tillitsvalgte i OSA måtte 

stoppe T-banedrifts ulovlige 

alkoholtesting av søkere til jobb 

på T-banen. CDT-testen de 

brukte beskyldte folk uriktig for å 

være drankere, og på det 

grunnlaget ble de nektet arbeid 

på T-banen. OSA måtte i media 

for å få ledelsen i T-banedrift til å 

forstå at dette ikke kunne 

fortsette. De to søkerne som var 

utsatt for dette overgrepet er nå i 

jobb på T-banen. Om det har fått 

noen konsekvenser for de som 

ulovlig har igangsatt dette vites 

ikke. Saken har takket være OSA 

medført en mer ”edruelig” 

prosess om forebygging av 

rusmiddelbruk i en felles 

konsernpersonalpolitikk. 

OSA var invitert til høring om 

billettsystemet i Oslo rådhus der 

vi spilte en vikig rolle. Vår 

fagforening innehar stor makt om 

vi vil bruke den. Vi var også på 

møter i samferdselskomiteen i 

Oslo, fordi det har betydning hva 

vi mener. Vi vet hvor skoen 

trykker, og vi er saklige i våre 

standpunkter. 

Vi som OSA-tillitsvalgte var 

selvsagt med og stilte opp for vårt 

medlem i den tragiske 

trikkeulykken på Sinsenterassen, 

og den forferdelige dommen mot 

trikkeføreren. Et justismord! 

Samarbeidet med Sporvognsledelsen 

i denne saken 

har vært eksemplarisk, 

og burde være norm 

for hvordan vi sammen 

skal løse problemer i 

sporveien. 

Føreren ble til slutt 

frifunnet for 

uaktsomt drap i 

lagmannsretten. 

Våre tillitsvalgte 

har vært med på å 

starte bevegelsen 

Foto: Thorstein Roland 

"Forsvar de offentlige 

pensjonene", noe som 

har utviklet seg til å bli 

en sterk og kraftig 

pådriver i det å 

forsvare vanlige folks 

rett til en verdig 

alderdom. 

Trondheimskonferansen er 

den største samlingen av 

tillitsvalgte nest etter LOkongressen. 

Her har vi selvsagt 

vært med. 450 tillitsvalgte fra 

hele landet møttes i år, det 

knyttes viktige kontakter og vi ser 

at vi har mye felles med andre 

fagorganiserte. Felles er ønsket 

om et bedre samfunn som 

inkluderer alle. Her ligger mye av 

OSAs kraft. 

Det var vi som reagerte da det 

ble gjort kjent at bussførere 

Unibuss hadde hentet fra 

Slovakia og Tyskland bodde 

ulovlig i et næringsbygg midt i 

Orremyr borettslag på Romsås. 

Tross i smartinger som hadde leid 

til Unibuss er det avklart at dette 

er ulovlig. 

På LO stat kartell-konferanse på 

Gol er vi også representert med 

våre folk. Der opptrer Norges 

statsminister og andre ”høydare”. 

Viktig sted å være for å få 

kontakter, og å få gitt sitt syn på 

hvordan ting skal være i Norge. 

I høst hadde vi åpen dag for 

Fagforbundet i Sporveien, i 

Sangerhallen på Majorstuen 

stasjon. Vi hadde forelesere på 

forsikringsvilkårene våre og her 

fikk man svar på de fleste 

spørsmål man kunne tenke seg. 

”Alle” tillitsvalgte i OSA var til 

stede på en gang. 

Velferdene i OSA er vi stolte av. 

De fungerer og har mange flotte 

arrangementer både på 

verkstedet, på T-bane og 

Sporvogn.. 

St. Hans-festen som OSA 

arrangerer er et must for mange i 

vår forening å være med på. Det 

blir liksom ikke sommer uten en 

skikkelig tur til Kjeholmen. 

Det er OSA som kjemper i mot 

den uvettige organiseringen av 

Sporveien. Er det 11 eller er det 

14 selskaper nå? Litt usikkert, 

men det som er helt sikkert er at 

OSA står i mot og ønsker å 

reversere det hele til en 

fornuftig organisasjon som 

skal ha fokus på å levere 

best mulig kollektivtrafikk. 

Det får vi ved et samlet 

konsern, der også 

busselskapet er en integrert 

del. 

Vi er opptatt av sosial 

dumping, og at EU med 

sitt tjenestedirektiv faktisk 



truer oss i Sporveien på sikt på 

linje med andre arbeidstakere i 

landet. På vårparten hadde vi et 

styreseminar der vi hadde folk 

fra Fellesforbundet til å forlese 

om sosial dumping og hva vi 

bør gjøre for å motvirke det. 

Tjenestedirektivet vil føre til et 

samfunn basert på 

markedsliberalisme vi ikke vil 

ha. Vi trenger ikke mer av det 

som har skapt finanskrisa. 

OSA engasjerer seg i 

internasjonal solidaritet og vi er 

stolte av å være med på å skape 

en levende og bærekraftig 

barneby i Murmansk. 

Sporveishuset der er et levende 

bevis på det. Vi ønsker også å 

bidra med å skape levelige vilkår 

for barn i Angola. 

På hjemmebane engasjerer 

vi oss i videre forstand enn bare å 

sørge for gode lønnsoppgjør. Vi 

stiller opp når det trengs. Våre 

tillitsvalgte på trikken deltar 

aktivt i å bygge opp både helse og 

det gode humør. Flott innsats 

under Grete Waitz løpet der 

omtrent 100 trikkefører var med. 

Kjempeinnsats! 

OSA var i media da 

handikappede ikke kom inn i de 

nye MX-vognene. Påstanden var 

at vi hadde kjøpt feil tog med for 

høy innstigning. Problemet er 

organiseringen av Sporvien. 

Hadde man, som OSA raskt så, 

fått en bestilling fra Oslo Tbanedrift 

AS til selskapet 

Infrapartner - begge i samme 

konsern - så kunne vi fått senket 

skinnegangen i løpet av kort tid. 

Likevel ha dette vist seg svært 

vanskelig å få gjort. Dette er en 

skam! 

I høst var det tilløp til 

dramatikk på T-banen da den 

ene MXen etter den andre sklei 

ned fra Sognsvann uten å få 

stoppet på noen stasjoner før 

Tåsen. Banen ble derfor stengt i 

en uke, mens man fra offisielt 

hold i T-banedrift skyldte på 

naturfenomenet ekstremløvfall. 

Banen ble åpnet igjen etter at 

enkelte tiltak var iverksatt. Så blir 

det 

spennende 

å se om 

dette er nok til å forebygge løpske 

tog i fremtiden. 

Også har vi dette bladet, OSA- 

Sporet, som ikke hadde kommet 

ut uten stor innsats og mye 

jobbing fra noen av våre 

tillitsvalgte. Medlemsinformasjon 

er viktig, og derfor bruker OSA 

en god del ressurser for å sørge 

for at dette bladet fortsatt kan 

komme ut, og være gratis for alle. 

Noen folk driver på for at 

verden skal gå fremover tross 

alvorlige motkrefter. Noen står på 

som bare f*en for å få levelige 

vilkår for de som jobber i 

Sporveien. Derfor er det bittert at 

noen kan velge å være 

uorganisert. Å være 

gratispassasjer er lite fint for å si 

det mildt. Å være organisert er å 

være med på å sørge for at vårt 

samfunn går mest mulig rett vei. 

Tenk deg hvordan samfunnet vårt 

hadde sett ut uten fagbevegelsens 

medinnflytelse. Da ville vi ha 

vært i et FRP helvete hvor alle 

måtte greie seg sjøl. 

❑ 



Seniorpolitikk 

En god seniorpolitikk er en personalpolitikk 

som anerkjenner og utvikler seniorressurser på 

arbeidsplassen og tilrettelegger for at seniorer skal 

kunne stå i jobb. For sporveien oppleves det i 

enkelte saker at det er veldig komplisert og 

vanskelig å bidra 

til at eldre 

arbeidstakere 

med lang og tro 

ansiennitet, som 

mister sin 

kjøretillatelse, blir 

tatt vare på, og 

blir gitt arbeid til 

de kan fratre med 

vår 

særaldersgrense 

på 63 år. 

Det kan være 

vanskelig å ha 

entusiasme rundt 

en seniorpolitikk 

som tar utgangspunkt i tilrette-legging for svekkelse, 

men for ledere i en viss posisjon så skal man ha 

toleranse, og bortforklare alders-svekkelsen og 

akseptere høy tabbe kvote. Enkelte synes mer 

opptatt av begivenheter fra gamle dager enn å være 

fremtidsrettet. En del skjønner ikke at toget med 

privatisering osv er gått. 

Finanskrisa har kastet det gamledagse slagget 

på vrakhaugen. For førere som fratas sin 

kjøretillatelse og som ellers er friske synes det å 

være et vanskelig problem å løse. Rådet er attføring 

og uføretrygd. Lite kreativt, og en lite verdig løsning 

for dem. 

Dagens eldre arbeidstaker er ikke som gruppe 

ensartet, gamle og syke. Det er vondt for den som 

rammes, og det fjernes verdifull kompetanse som 

virksomhetene trenger. Det gir økte 

samfunnskostnader å sette en hel aldersgruppe på 

trygdetiltak for tidlig. Dette viser at en arbeidstaker 

ikke er mye verdt på sikt i virksomheten. 

Er det slik bør, det bli kjent og man vet, når man 

søker jobb i en slik virksomhet. 

Seniorer kan ha erfaringskompetanse som bedriften 

trenger. I Sporveien vil man ved bruk av det nye 

billettsystemet, ”stenge” sentrale t-banestasjoner for 

fri adgang. Det vil bety økt behov for bemanning 

med service og sikkerhets funksjoner. Det vil da 

være gode 

muligheter for 

egnede seniorer å 

bemanne slike 

stillinger. 

Men arbeidsgiver 

bør allikevel ha 

retten blant 

annet tillitsvalgte 

til en vurdering 

på saklig 

grunnlag, når og 

om en senior, går 

fra å være en 

ressurs til en 

belastning. 

❑ 

Vi lever lenger. 

Nordmenn lever i dag lenger enn før. I 

2007 kan nyfødte jenter forvente å leve i 

nesten 83 år og nyfødte gutter vel 78 år. 

Ser man 20år tilbake var tallene 79 for 

kvinner og 73 for menn. 

I det siste tiåret har forventet levealder økt 

sterkt, også for personer i 60årene. 

I forbindelse med Pensjonsreformen har 

det vært stor interesse for levealdersutviklingen 

for eldre personer. For den 

gruppen har levealderen steget raskt, men 

stigningen har avtatt i 2007. Eksempelvis 

gikk forventet levealder for 62 åringen litt 

ned fra 2006 til 2007, når man ser begge 

kjønn under ett. 



Nei til EUs 

tjenestedirektiv 


Tror du vi vil bli straffet hardt 

for å ivareta tidligere 

statsminister Gro Harlem 

Brundtlands garanti om retten 

til å bruke VETO for 

arbeidslivsspørsmål? 

Hun lovet det når EØS-avtalen 

ble inngått. 

Noen mener at EU vil møte et 

norsk veto med straffereaksjoner. 

Den myten må 

avlives. For det første er en slik 

politikers garanti ingenting 

verdt. Det er kun retorisk 

tomhet. Vi må passe oss for 

politikere som i EUs navn gir oss 

garantier om at det ikke skal 

privatisere skoler, energi 

forsyning, helse eller 

kollektivtrafikk. I praksis er slike 

”garantier” ingenting verdt. 

Eller de sier at de er imot sosial 

dumping, uten å gjøre noe med 

det. 

I Soria Moria erklæringen 

heter det at ”Regjeringen vil 

arbeide for at EU ikke 

gjennomfører et tjenestedirektiv 

som fører til sosialdumping”. 

Det ser vi på dommene i EU. 

Dommen går imot arbeidstakernes 

interesser. 

Det andre er; noen politikere 

mener at dette spiller egentlig 

ingen rolle dersom 

tjenestedirektivet blir innført i 

Norge. Vi finner jo vanligvis 

utav det her i vårt land. 

Om man mener det ikke spiller 

noen rolle – da får man bare la 

være å innføre det da. 

Selvsagt vil det ha en stor 

symbolsk effekt ute i Europa om 

Norge reserverer seg i mot EUs 

direktiv. 

Bør vi frykte noen 

konsekvenser av det? Vil Norge 

da bli en svart tom flekk på 

Europa kartet? Er Norge da helt 

utmeldt av Europa? EUtilhengere 

sier de frykter det vil 

skje alvorlige ting. Slik er det 

selvsagt ikke. Norge kan ikke 

flyttes fysisk. Norge vil fremdeles 

være på kartet. EU vil absolutt 

ikke tenke dette i militære 

former heller. Norge er en bra 

nasjon å gjøre business med. 

Vi har olje, vi har gass, vi har 

fossekraft, vi har fisk, vi har 

penger, vi er kjent for å betale 

godt for oss. Norge er et land 

som gjør opp for seg. 

Om noen ville tenke på 

boikott av Norge på enkelte 

områder, vil det være en umulig 

oppgave. På hvilke områder 

skulle det være? En 

eventuell boikott ville 

heller skade EU selv. 

Det vil for Norge være 

andre interessante 

økonomiske områder i 

verden å handle med. 

USA, Russland, Japan, 

India, Kina, Afrika, Sør- 

Amerika. 

Sannsynelig vil et VETO mot 

tjenestedirektivet bety at det vil 

oppstå et press på å gå i 

forhandlinger med EU om nytt 

innhold i en ny avtale med EU. 

Vi må kreve veto fordi: 

Vi kan ikke bare nøye oss med 

en garanti. Fordi Sverige skrev 

inn garantier for sin 

arbeidsrettsmodell i avtalen med 

EU da de ble medlem. Men EFdomstolen 

sier at fri flyt av 

tjenester og fri etableringsrett 

har forrang. Det holder ikke 

med garantier. Den må være 

juridisk holdbar når den møter 

EF-retten. 

Det er blitt gjenstand for tvil 

om Arbeidsretten er 

underordnet EUs fellesskapsrett, 

at tiltak som ID-kort, tarifflønn 

ved offentlige oppdrag, 

autorisasjonsordninger for 

bemanningsbyrå og 

antikontraktørbestemmelser, er i 

strid med tjenestedirektivets nå 

berømmelige punkt 16.2., og at 

tjenestedirektivet vil gjelde for 

deler av hjemmehjelp og 

utdanningssektoren. 

EU-kommisjonen er klar på 

at ingen del av offentlig sektor, 

for eksempel utdanning, er helt 

unntatt. Det er EF-domstolen 

som definerer hvor grensene går 

for hvilke nasjonale tiltak som 

kan godtas innefor direktivet. 

Det er i de siste årene avsagt 

flere dommer, der de fire 

frihetene håndheves stadig 

strengere. 



I Norge har man kunnet 

opprette et system med 

almenngjøring av tariffavtaler, 

men med EF-domstolens nye 

rettspraksis kan ingen garantere 

at dette vil være tilfelle i framtida. 

Med tanke på de aktuelle 

dommene vil det være svært 

uklokt å akseptere et 

tjenestedirektiv som fastslår at 

nasjonal arbeidsrett skal være 

underlagt EU-retten. Ved 

Det er av og til lurt å minne på hva dette 

innebærer for den enkelte arbeidstaker og for 

bedriftens ansvar. Av og til virker det som om noen 

ledere i Sporveis-systemet bør minnes på hva IA 

innbærer. Man glemmer fort innimellom. 

Regjeringen og partene i arbeidslivet inngikk en 

intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 

(IA) høsten 2001. Det overordnede målet med 

avtalen er å gi plass til alle som kan og vil arbeide, 

selv om de av ulike årsaker ikke er i stand til å yte 

maksimalt. 

Avtalen har som mål: 

- Å redusere sykefraværet med minst 20% 

innføring av EUs tjenestedirektiv 

er det grunn til å frykte flere slike 

dommer som ikke er til fordel for 

vanlige arbeidsfolk. Dommen vil 

da binde medlemslandene. 

Det er mulig å tale Brussel 

imot. Det nytter å stå i mot. 

Folket innen EU er i mot mye av 

det EUs elite pådytter dem 

ovenifra. EU ønsker derfor å 

unngå folkeavstemminger i 

Hva er IA? 

viktige spørsmål fordi de vil høyst 

sannsynelig tape. 

For folk i EU vil Norges 

reservasjon, eller kall det VETO, 

ha en god effekt til å påvirke 

deres mulighet til styre EU i 

retning av en mer sosial og 

økonomisk enhet, der alle skal 

være med. 

❑ 

- At flere med redusert arbeidsevne skal komme i 

arbeid. 

- Å øke den reelle pensjoneringsalderen. Det betyr 

at arbeidstakeren skal stå lengre i arbeid. 

I andre kvartal i år var 55% av alle norske 

arbeidstakere ansatt i IA-virksomheter ifølge tall fra 

NAV. Den enkelte arbeidsplass skal stå i sentrum for 

arbeidet med å forhindre unødig sykefravær og 

utstøtning fra arbeidslivet. Det virker også av og til 

som at NAV selv har mye problemer i det å etterleve 

egne regler og forventninger. NAV burde ha gode 

og aktive tillitsvalgte, slik vi har i Sporveien. Vi vet 

at de ansatte i NAV sliter med denne 

omorganiseringen. Det er vel en slags skandale. Det 

går utover alvorlig syke folk, og det 

kan vi ikke aksepterer. Derfor må 

arbeidsgiver ikke øke lidelsen og 

smerten for sine arbeidstakere. På 

Sporvogn og Verkstedsenheten på 

Ryen virker det som om de er klar 

over dette, og man er innstilt på å 

finne løsninger. 

IA-avtalen ble evaluert i 2005 

etter en prøveperiode, og ble 

besluttet videreført. Dagens avtale 

gjelder for perioden 2006-2011. 

❑ 




Fornøyd kursdeltaker Javed 

Akhtar, til daglig i jobb som 

servicemedarbeider på t-banen: 

”Jeg hadde ikke peiling, har lært 

en del nyttig her, og nå er jeg klar 

for å bruke data på en annen 

måte enn jeg har gjort tidligere. 

Fått mer peiling.” 

Hovedverneombud Storm 

Krogh og nåværende klubbleder 

på T-banen, Anette Wildenvey 

Michelet, har sammen med 

studieutvalget i OSA fått til et 

kurs for 

alle som 

ønsker å 

lære noe 

om data. 

Hvis du 

er litt 

uøvd 

med 

databruk 

Klubbleder T-bane: 

Anette Michelet 

så er 

dette 

kurset for 

deg. Her kan en spørre om alt 

man lurer på, og ingen spørsmål 

er merkelige. 

Vi har møtt Storm Krogh. 

Aktiv i Dysleksiforbundet. Han er 

leder av Osloforeningen. 

Han kan fortelle at hver 4. 

nordmann har problemer med 

lesevansker. Avisa VG er en bra 

avis for langsomt-lesende, men å 

lese noe mer enn det er for 

mange et problem. Data kan være 

et nyttig verktøy som gjør livet 

Data til alle 

lettere for mange som kan ha 

skrivevansker. Derfor er 

muligheten til å få generell 

datakunnskap viktig. 

Storm kan fortelle at det har 

vært arrangert temakveld på Ryen 

i 2007 om lese- og skrivevansker 

(2/3-samfunnet), og han har fått 

god støtte fra direktør Trond 

Bjørgan. ”Kjennskap til data er 

basiskunnskap for å mestre 

hverdagen.” 

- I kurset vårt har vi fått støtte 

fra VOX som er en del av 

voksenopplæringen. Vi opplever 

et stort trøkk på kursen i 

Sporveien. Mange vil delta. 

Kursets varighet er 2 dager pluss 

3 dager Våre deltakere har 

permisjon med lønn. Dette er et 

tilbud til alle. 

- Å skrive en søknad eller brev 

man tidligere ikke har turt å 

gjøre, vil med noen 

datakunnskaper muliggjøre ting 

- Har lært en del nyttig, og nå 

er jeg klar for å ta dataen i 

bruk 

man har drømt om å få til. Tenk 

på at staveprogrammene gir deg 

mulighet til formulere deg på en 

måte du trodde du ikke noen 

gang skulle få til. Det er en fin 

følelse. 

❑ 

HVO Storm Krogh har et sterkt enggasjement for å få formidlet data til alle 




Det ble litt av en fredagskveld 

da velferden på T-banen hadde 

invitert til Tapasaften. Det var 

dekket til koselige bord i 

Sangerhallen. Sangerhallen er 

lokalet på Majorstuen som 

Fagforbundet disponerer. 

Foto: Bente H. Jørgensen 

Tapasaften i 

Sangerhallen 

Mesterkokkene fra Oslo Tbanedrift, 

Hugo Aronsen og Tor 

Ivar Bechman, hadde stått på og 

laget nydelig og spennende mat. 

Flott servering! Det smakte 

fantastisk godt av flere typer 

retter. Vi ser frem til neste 

bordesetting i Sangerhallen. 

Ifølge Hugo så er det lagt planer 

om fårikålmiddag og julemiddag 

servert i Sangerhallen. Tanken er 

å forsøke arrangere en tilstelning 

i måneden i tiden fremover i 

velferdens regi. 

Dette kan være tilstelninger med 

ulikt innhold. 

Sangerhallen kan leies av 

ansatte i KTPAS til gunstig pris. 

I disse lokalene kan man 

arrangere filmfremvisning, 

foredrag, dans, konserter osv. 

Konfirmasjon, foreningsmøter, 

feiring av fødselsdager. 

Har man behov og er interessert i 

å leie lokalet, kontakt OSA for å 

avklare leie. 

Det er også mulighet til å avtale 

rimelig faste leie tidspunkter som 

går igjen i løpet av året. 

❑ 


Kjeholmen 

På Kjeholmen er det gode muligheter for bading, og for å låne båt til fisketuren. Båtfolket kan leie båtplass med 

strøm og vann. 

Bestyrer: Viktor Østli. Tlf: 47 39 59 84 

e-post: Kjeholmen.bestyrer@hotmail.com 

Sagakollen 

Sagakollen er et feriehjem med 12 hytter beliggende mellom Drøbak og Hvitsten. Vi har 20 mål tomt og 90 

meter strandlinje mot Oslofjorden. 

Ansvarlig: Ragnhild Nordlund. Tlf: 22 08 42 36 

e-post: Sagakollen.bestyrer@hotmail.com 

Søknader sendes Ragnhild Nordlund, Tøyen 

Oslo Sporveiers Arbeiderforening 

Feriehjemmene 

Herøya 

I historiske omgivelser på Ringerike ligger Steinsfjorden, propp full av abbor og gjedde. Midt i denne idylliske 

fjorden ligger Oslo Sporveiers Arbeiderforenings 80 år gamle feriehjem 

Bestyrer: Pernille Anløv Langbraaten. Tlf: 47 39 59 34 / 32 16 01 06 

e-post: Heroya.bestyrer@hotmail.com 

Søknadsskjema fåes av lokal tillitsvalgt eller ved henvendelse til OSA-kontoret

OSA-Sporet 0508 - Minorg.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?