OSA-Sporet - Minorg.no

OSA-Sporet 

Medlemsblad for Oslo Sporveiers Arbeiderforening Nr 2 - juni 2012 

Historisk? 

Les hvordan Akershussiluetten oppsto på side 5

OSA-SPORET ! NR 2 - JUNI 2012 

OSA-SPORET 

Informasjonsorgan for Oslo 

Sporveiers Arbeiderforening. 

ANSVARLIG UTGIVER 

Rune Aasen 

Leder, OSA 

REDAKTØR 

Linda Sunde 

Tlf 92 61 87 88 

osasekretar@ktpas.no 

LAYOUT 

Bente Hals Lauvstad 

REDAKSJONENS ADRESSE 

Oslo Sporveiers 

Arbeiderforening, 

Økernveien 13, 0653 Oslo 

Fra 1. sept: Økernveien 9 


EKSPEDISJONSTID 

Mandag-fredag 08.00-15.00 

Usignerte artikler står for 

redaksjonens regning. 

Vil du ha OSA-Sporet tilsendt 

på e-post? Send en mail til 


Redaksjonen avsluttet 

19. juni 2012 

Trykkeri: 

Borgerne 

OSA-Sporet 

OSLO SPORVEIERS 

ARBEIDERFORENING 

Avdeling 029 av Fagforbundet 

osa-sporveien.no 

Organisasjonssekretær: 

¯ystein Wiik, tlf 917 46 054 ¥ osa@ktpas.no 

Leder: Rune Aasen, tlf 970 32 495 ¥ osal@ktpas.no 

Nestleder: Sveinar Bones, tlf 905 68 721 ¥ osanest1@ktpas.no 

Sekretær: Linda Sunde, tlf 926 18 788 ¥ osasekretar@ktpas.no 

Kasserer: Thrond Kleppe, tlf 481 88 937 ¥ kasserer@ktpas.no 

KLUBBKONTORER 

Sporvognsklubben 

Ola Floberg, tlf 941 58051 - 414 69 255 ¥ osa.osagb@ktpas.no 

Baneklubben 

Anette W. Michelet, tlf 976 66 306 ¥ osam@ktpas.no 

Bussarbeiderklubben 

Marit Sauge, tlf 971 82 438 ¥ osaalnabru@unibuss.no 

Verkstedklubben 

Per Martinsen, tlf 415 18 780 ¥ peer.martinsen@ktpas.no 

Utvalget for tillitsvalgte 

Leder: 

Sveinar Bones, tlf 905 68 721 ¥ osanest1@ktpas.no 

HOVEDVERNEOMBUD 

HVO - Konsern og Morselskap: 

Geir Fredrikstuen, tlf: 902 18 452 ¥ geir.fredrikstuen@ktpas.no 

HVO - Sporvogn: 

Geirr Delphin Cranner, tlf: 905 62 991 ¥ geirr.cranner@gmail.com 

HVO - Bane: 

Kjell Leirflaten, tlf: 951 08 992 ¥ kjell.leirflaten@ktpas.no


Redaktørens 

hjørne 

Vår i lufta! Og sommeren er snart her! 

Norge er kanskje verdens beste velferdssamfunn. 

Selv om vi i OSA daglig sloss for å 

bedre og ivareta våre medlemmers rettigheter, 

og det særlig nå om våren hvor lønnsforhandlingene 

får stort fokus, må vi ikke 

glemme hvor heldige vi er som bor og arbeider 

nettopp i Norge. Men vårt samfunn har ikke 

blitt slik det er av seg selv - det er mange opp 

gjennom årene som har stått i bresjen og 

kjempet for de arbeids rettigheter og 

velferdsgoder vi har. Det er derfor med glede vi 

i dette nummeret av Osa Sporet kan presentere den første av flere artikler 

hvor vi foukserer på arbeidernes historie og dens utvikling. Vårt håp er at 

artiklene vil bli en spennende reise, hvor vi evner å se litt lengre enn det 

daglige strevet, og hvor vi setter arbeidslivet i Norge i ett historisk 

perspektiv. Det er mange i verden som ser mot Norge og arbeidslivet her, 

og hva fagforeningene og deres medlemmer har fått til gjennom årene. Et 

arbeid vi skal være stolte av! 

Jeg tror alle som leser disse artiklene om vår historie vil se at et av de 

viktigste fora for fagforeningen er de lokale medlemsmøtene. Dette er 

møtene hvor alle arbeiderne samles, og hvor stort og smått diskuteres. Jeg 

vil derfor minne dere alle om at dette er viktige møter, og at det her fattes 

vedtak som berører oss alle. Møtene gir oss også anledningen til å fange 

opp og informere om hva andre foreninger og forbund gjør. Det gleder 

meg derfor at det har vært bra oppmøte og gode debatter på de to 

medlemsmøtene vi har hatt siden siste nummer av Sporet. Fortsett å kom 

på medlemsmøtene våre, og fortsett å vise samme engasjement. Det 

gavner vår felles sak! 

Den viktigste saken vi jobber med nå i Sporveien i dag er enda en 

omorganisering. Heldigvis, og som forventet, er foreningen med og 

involvert i arbeidet hele veien. Flere fra Styret sitter i de fleste utvalg som 

skal jobbe seg frem til en organisasjon vi mener er den beste. Vår jobb er 

å sørge for at alle ledd skal bli hørt, og at de ansattes synspunkter blir 

ivaretatt. Dette er et spennende arbeid. Det gjenstår å se om vi får 

medhold i våre argumenter, men vi i OSA jobber hardt for å få forståelse 

for våre prinsipper. 

OSA-sporet er til for våre medlemmer. For å få mer omfang i bladet, få 

inn mer stoff som dere liker å lese om, og for å gjøre det enklere for 

medlemmer å ta kontakt med redaksjonen, har vi nylig satt sammen en 

redaksjons komite. Denne gruppen består av Linda Sørensen (redaktør/Tbane), 

Bente Hals Lauvstad (layout/T-bane), Per Martinsen(Ryen 

Verksted), Jan Rustad (Trikken) og Marit Sauge (Unibuss). Dette tilsier at 

alle avdelinger er representert, og har DU noen ideer eller forslag, vil vi 

gjerne høre fra deg! 

Til slutt ønsker jeg dere alle en riktig god og solrik sommer! 

INNHOLD 

Ledern.....................................4 

Akershussiluetten, 

en stolthet...............................5 

Klassekamp i norsk rett 

mot EØS-reglene....................6 

Videoovervåking kan gi 

falsk trygghetsfølelse..............8 

«Verkligheten på spåret..........9 

Privatiseringens pris.............10 

Rushtidssurr av Bernt 

Reitan Jensen og Ruter.........11 

Sporveissidene.....................12 

Femtikronerbilletten 

- en illusjon...........................14 

Trondheimskonferansen 

2012......................................15 

Bluesklubb 

med særpreg........................16 

OL, Oslopakke 3 

og kollektivtransporten.........17 

Arbeiderbevegelsens 

århundre................................18 

MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING Side 3

OSA-SPORET NR 1 - JUNI 2012 

Ikke nytt navn nå 

Vi hadde håpet at byråden Ola 

Elvestuen (V) ville gå inn for 

styret og bedriftsforsamlingen sin 

anbefaling om å endre 

selskapsnavnet fra 

Kollektivtrafikkproduksjon AS til 

Sporveien i generalforsamlingen 

24. april. 

Slik vi oppfattet byråden så ville 

han vente med å endre 

selskapsnavnet til hele 

organiseringen var på plass. 

Skuffelsen der og da var ikke til å 

skjule, men det positive var at 

byråden ga klare signaler om at vi 

skulle få Sporveisnavnet tilbake. 

OSA er vant med å vente, og lar 

oss sjelden overraske av politiske 

innspill. Vi regner med at i løpet 

av 2012 så er KTP AS historie! 

Nytt navn er SPORVEIEN. 

Lønnsoppgjøret 2012 

På tariffmedlemsmøte 17. april 

ble hovedprioriteringer til 

oppgjøret 2012 vedtatt. Kravene 

ble overlevert bedriften 

25.04.2012. I motkravene fra 

bedriften var fjerning av 

betjeningsbussordningen og krav 

om planeffektivisering det som 

førte til mest diskusjoner. Det tok 

også lang tid før bedriften kom 

med konkrete forslag om generelle 

tillegg utover A-delen (2438 kr). 

Leder’n 

OSA aksepterer ikke at 

betjeningsbussordningen avvikles. 

Det er nedsatt et partsammensatt 

utvalg som jobber videre for å se 

på andre løsninger enn dagens. 

OSA har vært i drøftinger 

angående saken og i ettertid har 

det vært tyst fra bedriftens side. 

Saken følges opp når det 

foreligger mer. 

Oppgjøret er til uravstemning nå 

så et resultat vil foreligge om 

noen uker. 

Omorganisering 

Bedriftsforsamlingen og Styret i 

Sporveien har vedtatt å samle 

Sporveien til ett «rike». Innad kalt 

A stjerne (A*). OSA har vært 

svært kritisk til den organiseringen 

som ble gjennomført fra 2006. Nå 

kan det dokumenteres at denne 

organiseringen har vært både 

kostnadsdrivende og en utfordring 

for sikkerheten. Det er heller 

ingen tvil om at organisasjonen 

blir mer effektiv når en spiller på 

lag med de ansatte sine 

organisasjoner. OSA er for 

effektivisering og bli best på alle 

områder men ikke på bekostning 

av arbeids og lønnsvilkårene f.eks 

pensjonen vår! 

Og så får man håpe at Ruter også 

etter hvert begynner og innse at de 

3300 ansatte i Sporveien har en 

betydning for kollektivtrafikken 

sin utvikling i Oslo og Akershus. 

En sak er i hvert fall Sporveien 

og Ruter enige om! Legg ned Oslo 

Vognselskap! De bidrar ikke til 

noen utvikling - snarere tvert om! 

Trikkestrategi. 

Påstandene fra Ruter/OVS om at 

det er mulig å spare opp mot to 

tredjedeler i vedlikeholdskostnader 

ved å bestille nye 

trikker med vedlikeholdsavtale var 

tema når Ruter innkalte til møte på 

trafikanten 30. april. PWC (Price, 

WaterhouseCooper, red. anm.) 

hadde fått i oppdrag fra Rådhuset 

å kvalitetssikre Ruter sine 

påstander. Rapporten fra PWC ble 

framlagt i møtet, og det kan ikke 

være tvil om at Rapporten 

«slaktet» Ruter sine påstander. Det 

hører også med til historien at 

tillitsvalgte ikke var innkalt til 

møtet, men måtte gjøre gjentatte 

henvendelser til Ruter for å bli 

med på gjennomgangen av 

rapporten. Tillitsvalgte fra trikken 

og OSA sentralt var med 

på gjennomgangen. 

Rapporten fra PWC er viktig 

lesning for alle som mener at 

privatisering av vedlikeholdet av 

nye trikker er veien å gå. Å slenge 

ut av seg tall som ikke kan 

dokumenteres er alvorlig når 

kommunen skal gjøre så store 

investeringer som å kjøpe nye 

trikker! Rapporten fra PWC med 

sine anbefalinger passet nok ikke 

Ruter og OVS særlig godt. 

Rapporten er nå tilgjengelig på 

våre nettsider eller den kan evt fås 

ved å kontakte Ruter. 

OSA ønsker alle en riktig god 

sommer. 

Side 4 MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING


Akershus siluetten, en stolthet! 

Da har Ruter # (!) bestemt seg for at 

Akershussiluetten (bildet på forsiden) skal fjernes fra 

MX togene slik som resten av disse historiske 

siluettene har blitt fjernet og erstattet med Ruterlogoen 

# over hele fjøla! 

Vi som jobber i SPORVEIEN har gjennom nesten 

100 år sett på denne logoen med stolthet, og ansett 

den som identiteten til arbeidsplassen vår. I tilegg 

forbinder alle kundene våre kollektivtrafikken med 

denne fantastiske siluetten. 

Om hvordan Akershussiluetten 

oppsto på trikken i Oslo 

Aftenposten 16. mars, 1916 

Vi ser på dette stuntet fra Ruter sin side som 

krenkende, og syntes det er fryktelig trist at enda mer 

av historikken til Oslo og kollektivtrafikken skal 

rives bort. 

Det er sjel i logoen vår! 

La siluetten leve! 

Grøntrikken fiffes op. 

Grøntrikken har ikke været nogen egentlig 

øienslyst i vort gadebillede. Dette erkjendes af 

Kristiania sporveisselskab selv, og selskabet 

har gjentagne gange forsøgt at fiffe sine vogne 

op med livligere og lysere farger. Resultatet er 

dog aldri naaet udenfor vognhallens vægge. 

Ifjor stod saaledes en vogn permanent inde og 

skiftede farve som en kamæleon. Den blev 

malet gul og den blev malet graa, men de 

kommunale autoriteter nedlagde veto og 

eragtede: Grøntrikken skal være grøn. Saa 

hande jo ikke selskabets malermester andet at 

gjøre end at rette sig efter den kommunale 

smag. Opgaven blev at nuancere det grønne til 

en venlig og harminisk farvedragt for 

selskabets 200 vogne. 

Forleden saa vi tilfældigvis en prøve på 

grøntrikkens nye grønne farve, og denne 

gange vil det sikkert blive indrømmet, at 

malermesteren har løst sin opgave 

meget tilfredsstillende. 

Den gamle grøntrik var næsten ikke til at 

kjende igjen. Den tidligere dystre brungrønne 

farve var forsvundet og erstattet med en 

lysegrøn, og hele vognen var holdt i to 

lysegrønne toner mod før i en brun og to 

mørkegrønne. Paa vognens sider var istedet 

for de tidligere styge numermerker anbragt en 

lidne oval silhouet af Akershus. 

Det vil tage næsten to aar før grøntrikkens 

samtlige vogne har gjennemgaaet denne 

proces til det lysere og - bedre, det er nemlig 

ikke saa mange vogne som kan unddrages 

trafiken. Men allerede lørdag vil publikum 

kunne stifte bekjendtskap med aarets første 

spirende grønt; da sættes nemlig den første 

vogn ind i trafiken. 


OSA-SPORET MENINGER 

NR 2 - JUNI 2012 

Klassekamp i Norsk rett 

mot EØS-reglene 

Per Arne 

Nicolaysen 

■Leder OSPF 

I klassekampen tirsdag 3. april 

2012 står det en kronikk skrevet 

av Eline Lønnå, redaktør i 

Magasinet for fagorganiserte, 

som belyser høyresidens 

oppfating av arbeidsfolk. Og at 

det fins et klasseskille og to 

verdener innenfor det 

samme samfunnet. 

NHO, Norsk industri og ni verft 

langs Norskekysten er representert 

av tre skapskodde advokater i 

Borgatings lagmannsrett som skal 

ta stilling til om EØS-avtalen 

gjøre det ulovlig å almenngjøre en 

rekke tillegg i 

Verkstedsoverenskomsten. Hvis 

LO og fellesforbundet taper saken 

er det et stort tilbakeslag for 

kampen for rettferdige kår på 

norske arbeidsplasser. 

NHO advokatene hevder at 

arbeidere fra Øst-Europa som 

kommer til Norge har alt å vinne 

på å få jobbe under dårligere 

arbeidsvilkår. For skal de nå opp i 

konkurransen om arbeid må de 

være billiger enn sine norske 

kollegaer - for alternativet er 

elendige forhold i eget land. 

Altså bedre betyr verre. 

NHOs øvelse i Holbergs «Mor 

Lille er en sten, en sten kan ikke 

fly, ergo er mor Lille som ikke kan 

fly, en sten»-logikk er mulig når vi 

ser på hva EØS avtalen legger til 

rett for. 

EØS-avtalen kan gjøre det 

ulovelig å allmenngjøre tillegg i 

Verkstedsoverenskomsten. Hvor 

mye skal utenlandske arbeidere 

tjene når de går på minstesatsen? 

Hvor mye kan man slippe unna 

med å betale for den importerte 

arbeidskraften i verftsindustrien? 

Lagmannsretten har bedt 

EFTA-domstolen om en 

rådgivende uttalelse om saken. 

Svaret kom i januar 2012. Der 

hvor Tingretten i første rettsrunde 

avviste alle NHOs påstander om 

ulovlige tillegg, mente EFTAdomstolen 

seg enig med 

arbeidsgiversiden. Å allmenngjøre 

dekking av kostnader til reise, 

kost og losji er klart ulovlig. 

Videre mente de at 

ulempetillegget på 20% ved 

arbeid, som krever at man 

overnatter borte fra hjemmet, 

utenbystillegget, muligens er 

lovlig. Å allmenngjøre arbeidstid 

og overtidsbetaling er greit, ifølge 

rådet derfra. 

Vil Norsk domstol gjøre en 

uavhengig vurdering på linje med 

det som ble hevdet da Norge gikk 

inn i EØS-avtalen for 20 år siden? 

At regulering av Norsk arbeidsliv 

er et norsk anliggende. 

LOs advokat i saken Håkon 

Angell har pekt på at det vil kunne 

skape økt skepsis mot EØS i 

fagbevegelsen om det blir tap i 

den saken. Den voksende EØS 

motstanden fram mot LOkongressen 

neste år vil klart skape 

kritisk EU og EØS debatt 

i fagbevegelsen. 

NHOs advokat Ingvald Falch 

gikk hardt ut mot tillegg for reise, 

kost og losji. Å almenngjøre dette 

kan man gjøre kun dersom det er 

en trussel mot fundamentale 

samfunnsinteresser å ikke gjøre 

det, mente han. Og han mener at: 

«Man kan umiddelbart se at å 

allmenngjøre kostnader til reise, 

kost og losji ikke har noe med den 

type grunnleggende 

samfunnshensyn å gjøre. Det er et 

mer prosaisk spørsmål om noen 

penger eller ikke 

til arbeidstakerne». 

«Noen penger eller ikke til 

arbeidstakerne» er et prosaisk 

spørsmål, sier advokat Falch, som 

er partner i advokatfirmaet 

Schjødt og tjente 9,3 millioner 

kroner i 2009. De skal heller ikke 

få noe tillegg i lønna for å være 

borte fra familien, og de skal 

jobbe flere timer enn sine norske 

kolleger, og det skal gå lenger tid 

før overtidstillegget slår inn, 

mener advokat Falch. 

De har egentlig alt å tjene på å 

selv måtte dekk utgifter til reise, 

kost og losji. I praksis vil det si at 

av en timelønn på 127 kroner vil 

arbeidsgiver trekke 50 kroner i 

timen for utleggene. Grov sosial 

dumping er dette. For en rik 

advokat som representerer den 

økonomiske eliten i landet vårt er 

dette naturlig. 

Falskheten i argumentene er 

klare. Verftenes advokat Kurt 

Weltzien beklaget over det ulne 

begrepet, sosial dumping, som 

motparten hele tiden prøver å 

klistre på dem. Sosial dumping 

klinger så negativt. Om 

offentligheten får inntrykk av at 

man driver med sosial dumping så 

har man tapt. Men han trøstet seg 

med at det heldigvis ikke er 

offentligheten som skal avgjøre 

denne saken. 


OSA-SPORET ! MENINGER 

NR 2 - JUNI 2012 

For LO og Fellesforbundet vil et 

tap bety at de sier farvel til 

allmenngjøring i kampen for 

rettferdige og 

verdige arbeidsplasser. 

For fagorganiserte er det ideen 

om solidaritetstanken om at 

arbeidere har en moralsk plikt til 

samhold for å bedre sine kår i 

fellesskap. Fagforeningens første 

oppgave er å oppheve den private 

konkurransen mellom arbeidere. 

Nå er det slik at Retten trosset 

både NHO og EFTA-domstolen. 

Dommen slår fast at alle som 

jobber i norsk verftsindustri har 

krav på like rettigheter. Norske 

tariffavtaler skal gjelde uavhengig 

Foto: Jan Rustad 

av hvilket land man kommer fra. 

De ni verftene og NHO tapte i 

to rettsinstanser. 

Norske arbeidsgiverere henter 

inn utenlandsk arbeidskraft som 

ikke har fulgt norske tariffavtaler, 

noe som betyr at man bevisst har 

praktisert sosial dumping. 

NHO anker. De vil fortsette med 

sosial dumping. De mener at 

EFTA-domstolen skal stå over 

norsk domstol. De mener at det 

ikke er grunnlag for å benytte 

unntakene fra EØS-reglene om fri 

flyt av tjenester. 

EFTA-domstolen ga oss rett i 

prinsippet, men åpnet samtidig for 

en begrenset unntaksmulighet. Vi 

mener det ikke er grunnlag for å 

benytte i den saken, mener 

advokat Ingvald Falch. 

EØS-retten åpner for at en stat 

kan omgå lovverket dersom det 

finnes særskilte allmenne hensyn 

for å gjøre dette. Advokat Falch 

mener at lagmannsretten har 

bommet, spesielt på punktet om 

reise, kost og losji er 

unntaksmuligheten så snevre at de 

praktisk talt er fraværende. 

På grunn av at NHO og 

verftsindustrien har anket er det 

ikke truffet en endelig beslutning. 

Vi må vente ennå for å se om hvor 

menneskelig retten er. 



Videoovervåking kan gi 

falsk trygghetsfølelse 

IVAR 

JOHANSEN 

! Bystyremedlem i Oslo (SV) 

Fremskrittspartiet har foreslått 

videoovervåking av alle trikker 

og T-baner i Oslo. Det kan nok 

være riktig når forslagsstilleren 

argumenterer med at 

videoovervåking, sånn i 

etterkant av en alvorlig 

kriminell handling, kan bidra til 

å identifisere gjerningsmannen 

og også fungere som bevis ved 

en senere straffesak. 

Men jeg tror den preventive 

virkningen er betydelig 

overdrevet. De aller fleste grove 

voldshandlinger skjer på impuls. 

De er ikke planlagt. Derfor er det 

også rimelig at jeg ikke har sett 

noen dokumentasjon på at 

sinnslidende eller rusede personer 

i forkant av slike handlinger 

foretar forhåndskartlegging av 

hvorvidt det er videoovervåking 

utenfor skjenkestedet, i den 

aktuelle gata eller på bussen. 

AKTUELLE SAKER 

På bussene har nok det å fjerne 

billettsalget, og dermed penger, 

hatt større betydning som 

forebyggende tiltak, enn 

videokameraene. 

Oslo omtales ofte som Europas 

nest-mest overvåkede by, målt 

etter antall videokameraer som 

holder øye med befolkningen. 

Bare i London skal det finnes flere 

kameraer. Men er Oslo av den 

grunn av de byer i Europa hvor det 

er minst vold og kriminalitet? 

For et par år siden ble det 

kartlagt at rundt 1.000 kameraer 

overvåker det offentlige 

gaterommet i Oslo innenfor 

ringveien, Ring 2. Det finnes 

svært få områder mellom 

Grønland og Majorstuen, 

Rådhusplassen og St. Hanshaugen 

som er fri for overvåkning. Men 

hva er «overvåking» i en slik 

sammenheng? En undersøkelse 

noen år tidligere viste at kun fem 

prosent av overvåkingssystemene 

langs Karl Johan ble brukt til aktiv 

overvåking, dvs at personer sitter 

og følger med på det som skjer 

innenfor kameraenes filmingsfelt, 

og zoomer inn når det for 

eksempel skjer noe av interesse. 

Og da er vi ved noe av kjernen: 

Videoovervåking gir oss ofte en 

falsk trygghet, og skal det ha 

nevneverdig forebyggende effekt 

er det enormt ressurskrevende. 

SV er opptatt av både ansatte og 

reisendes trygghet på T-baner og 

trikker. Når de ansatte ber om 

videoovervåking lytter vi og tar 

signalene på alvor. Jeg er derfor 

glad for at SV har fått et 

enstemmig bystyre med på at 

Byrådet legger fram en sak om 

trygghetsskapende tiltak. Den skal 

se på videoovervåking, men den 

må da også utrede andre tiltak som 

kan gjøre kollektivtrafikken 

tryggere for reisende og 

passasjerer. 

Trygg by, er en særs høyt 

prioritert oppgave. 



«VERKLIGHETEN PÅ SPÅRET» 

I AVREGULERINGENES RIKE 

PER 

MARTINSEN 

! Leder Verkstedklubben 

Tillitsvalgte fra verkstedklubben 

i OSA med konsern-HVO og 

klubbleder på T-banen som 

hyggelig følge reiste til Stockholm 

2. til 4. mai for å oppleve 

privatisering og 

konkurranseutsetting på nært hold. 

SEKO i Stockholm sørget for 

strålende mottakelse, program og 

bevertning. Vi var i møter med 

lokal fagforening på T-banens 

hovedverksted i Hammarby, (hvor 

man kunne avsløre at 4 

forskjellige operatører hadde 

ansvar for komponentvedlikehold 

og reparasjon av tog med skader). 

Her var også nestleder og 

org.sekretær i SEKOs 

Stockholmsavdeling tilstede. 

Forbundsleder Janne Rudén 

dukket opp på kveldsseminaret og 

holdt et langt foredrag om 

avreguleringen i Sverige. I tillegg 

hadde vi et mini-seminar med 

Arbetarørelsens Tankesmedja i 

forbindelse med deres ferske 

rapport: «Verkligheten på spåret». 

Denne rapporten, som er bestilt 

av SEKO, tar for seg lønns- og 

arbeidsforhold for grupper av 

ansatte og forholdene for brukere 

av tunellbanen etter at det Hong 

Kong-baserte selskapet MTR 

overtok drift og vedlikehold 

(TBT) av det hele i en gigantisk 

anbudsutsetting i 2009. 

Kontrakten hadde en verdi på over 

20 milliarder SEK med opsjon på 

forlengelse slik at totalverdien 

overstiger 30 milliarder og var 

«årets konkurranseutsetting» 

i Europa. 


Deltakerne med forbundsleder Janne Rudén i midten 

Etter en viss misnøye med den 

forrige operatøren, Connex, var 

det nå knyttet store forventninger 

til MTR som framsto som en 

helhetlig og framtidsrettet 

leverandør (iflg. MTR). 

Fagforeningene var positivt 

innstilt til det nye selskapet med 

håp om bedre og mer forutsigbare 

arbeidsforhold. Som det framgår 

av den tidligere nevnte rapporten 

er forholdene nå blitt verre! Det 

rapporteres bl.a. om tog som 

sendes ut i trafikk med 

mangelfullt vedlikehold og 

dermed utgjør en sikkerhetsrisiko. 

Dette ble også bekreftet i møte 

med fagbevegelsen: 

Lønnsdumping, en hel «skog av 

leverandører og 

underleverandører», historien om 

billettkontrollørene (se egen 

artikkel) osv. 

Som forening ble vi oppfordret 

med alle midler å kjempe for å 

unngå å havne i samme situasjon 

som våre venner i Stockholm. Re- 

kommunalisering i etterkant vil 

være en nærmest uoverkommelig 

oppgave under de rådende 

politiske forhold. 

Vi var overbevist og ble 

ytterligere styrket i troen. Slike 

tilstander må ikke få fotfeste 

hos oss. 

Her hjemme er vi foreløpig i den 

heldige situasjon at ledelse, styre 

og bedriftsforsamling i Sporveien 

er av samme oppfatning som OSA 

i viktige spørsmål som: 

Reversering av oppsplitting, 

sentralisering av 

sikkerhetsansvaret, unngå å skille 

ut infrastrukturen og 

sporveisnavnet tilbake på plass! 

Selv om den politiske framtida ser 

ut til å bli ganske blå: Denne 

kampen må vinnes nå! 

Her er rapporten: 

http://a-smedjan.se/wp-content/ 

uploads/2012/01/arbtank-rapportnatet-42.pdf 



Privatiseringens pris 

De varslet om billettfusk på T-banen i Stockholm – nå får de sparken. 

PER 

MARTINSEN 


I fjor slo de alarm om Securitas 

sin omfattende fusk i 

billettkontrollen. Nå ofres de 

av SL. 

I fjor ble det oppdaget 

omfattende juks med 

billettkontrollen i 

kollektivtrafikken i Stockholm. 

Securitas presset de ansatte til å 

innrapportere flere kontroller enn 

det de egentlig hadde gjort og 

kunne på den måten ta ekstra 

betalt av SL. Når Securitas nå 

mister oppdraget, er praksis at de 

ansatte overføres til den nye 

operatøren 

(virksomhetsoverdragelse). Men 

det vil SL endre på i neste runde 

med anbudsutsetting. 

- For første gang i SLs historie så 

nekter de å ta med dette elementet 

i kravspesifikasjonene for de som 

skal legge inn anbud. Og når vi 

forsøker å diskutere dette med 

ledelsen i SL, blir vi møtt med 

god dag mann økseskaft, sier 

organisasjonssekretær Johnny 

Naderus fra SEKO Stockholm, 

som organiserer kontrollørene. 

Flere av de 65 kontrollørene som 

nå har fått varsel om oppsigelse 

har stått i jobben i over ti år, og 

var ansatt lenge før Securitas tok 

over som leverandør. 

Men det er først nå, etter at de 

varslet politikerne om jukset at de 

mister jobben. 

- Vi har avslørt Securitas som 

juksere og som takk for hjelpen 

får vi sparken. Det er for jævlig, 

sier Kaj Eriksson, billettkontrollør 

og leder av kontrollørklubben 

i SEKO. 


Billettkontrollører demonstrerer utenfor rådhuset i Stockholm. 

Både SEKO og deler av den 

politiske opposisjonen hevder at 

den bakenforliggende årsaken er 

at lønningene skal presses ned når 

en ny aktør tar over 

etter årsskiftet. 

- Det blir lønnsdumping, sier 

Gunilla Roxby Cromvall 

(Vänstern), medlem av 

samferdselskomiteen i Stockholm. 

- Jeg tror ikke at forslaget 

kommer fra SL men fra den 

politiske majoriteten i bystyret, 

sier hun. 

Verken byråd for samferdsel, 

Christer G. Wennerholm 

(Moderaterna), ansvarlig for SLtrafikken, 

eller SLs direktør har 

villet svare på spørsmål i 

denne saken. 

OBS! Securitas er ved hjelp av 

kreativ skattetriksing i realiteten 

nullskatteytere! Fagbevegelsen 

appellerer til politikere og 

ledelsen i SL uten at det hittil har 

lykkes å få til en avtale om 

virksomhetsoverdragelse. 

Dette har skjedd: 

¥Mai 2011. Ansatte hos 

Securitas slår alarm til 

politikere om at det jukses med 

billett-kontrollene. SL har betalt 

for kontroller som aldri er 

utført. 

¥August 2011. Tolv ansatte, som 

varslet om jukset, får varsel om 

oppsigelse. Ifølge Securitas er 

årsaken mangel på arbeid. 

¥Oktober 2011. Jukset bekreftes 

i en uavhengig utredning 

gjennomført av revisjonsfirmaet 

Deloitte. Hver tredje intervjuet 

kontrollør forteller at de ble 

oppfordret til å jukse av 

Securitas. 

¥Desember 2011. SL 

politianmelder jukset. På 

samferdselskomiteens møte 

bestemmes det å ikke forlenge 

avtalen med Securitas. 

¥Mars 2012. Ifølge ledelsen i SL 

blir det ingen personalovergang 

(virksomhetsoverdragelse) når 

en ny aktør overtar billettkontrollen 

ved årsskiftet. 

Securitas svarer derfor med å 

varsle de øvrige 65 billettkontrollørene 

om oppsigelse. 

¥27 mars. Samferdselskomiteen 

har møte. 



De aller fleste buss-, trikk- og tbaneførere 

må ha satt 

morgenkaffen i halsen 18.april. 

Det var dagen da mediene 

fokuserte på forslaget fra styret 

og direktøren i Ruter om en 

rushtidsavgift på kollektivreiser, 

der man i fullt alvor foreslo en 

drastisk prisøkning i de mest 

trafikkbelastede periodene 

i driftsdøgnet. 

For mange kunder? 

Det er vanskelig å se dette som 

annet enn et forsøk på å utvide 

funksjonstiden for aprilspøken til 

å gjelde hele måneden, men 

spesielt vellykket var det ikke. 

Bernt Reitan Jensen og styret i 

Ruter ser det altså som et problem 

at mange mennesker i 

osloregionen reiser kollektivt, 

spesielt i rushtiden. Derfor vil de 

gjøre det enda dyrere og med det 

mindre attraktivt å bruke 

kollektivtransport når det likevel 

er fullt på vognene - slik at de 

jager flere over på avganger der 

det er bedre plass, eller i ytterste 

konsekvens tilbake i privatbilene 

sine. Logikken er snurrig og 

særdeles lite proaktiv, enn si 

offensiv. Styret i Ruter 

markedsfører altså i fullt alvor det 

synspunktet at man mener at man 

har for mange kunder! Derfor skal 

disse kundene avkreves enda 

høyere billettpriser - slik at de 

ideelt sett finner på noe annet enn 

å bry oss i 

kollektivtrafikkselskapene med sin 

tilstedeværelse. La oss for ordens 

skyld presisere at vi er dypt uenig 

i dette blårussresonnementet. 

Trafikkøkningen en seier 

Økningen i kollektivreisende i 

Osloregionen de siste ti-femten 

årene er og blir en stor seier både 


Rushtidssurr av Bernt 

Reitan Jensen og Ruter 

for trafikken og miljøet. Å pipe 

om at det så koster penger er så 

absolutt ikke måten å takle 

utfordringene trafikkøkningen gir. 

Når Bernt Reitan Jensen blir 

utfordret om logikken i utspillet 

peker han helt riktig på de samme 

utfordringene alle regner med 

kommer når ytterligere noen 

hundre tusen mennesker vil 

bosette seg i vår region de neste 

tjue årene. Reitan Jensen gir seg 

likevel ikke der. Billettprisen 

dekker ikke kostnadene ved å 

frakte passasjeren som betaler 

den, sier han og later som dette er 

en ny erkjennelse. Kjære Bernt 

Reitan Jensen, billettprisen i 

kollektivtrafikken har ALDRI 

dekket fraktkostnadene - ALDRI! 

Det har heller aldri vært meningen 

at den skulle gjøre det. 

Slutt å sutre 

I stedet for å sutre over hvor dyre 

passasjerene er å frakte - og hvor 

mange de er, så burde direktøren 

for kollektivtransporten i 

osloområdet offentlig og med 

styrke påpeke behovet for statlige 

tilskudd i den utbyggingen som 

naturlig må komme og der ingen 

kan forvente at Oslo kommune 

skal håndtere hele regningen 

alene. Vi har sikre kilder på at 

sittende samferdselsminister vil 

være svært åpen for å lytte til en 

slik argumentasjon. Det er likevel 

vanskelig for en statsråd å være 

åpen når direktøren for 

kollektivtrafikken ikke kommer 

med argumentene. Utspillet fra 

Reitan Jensen og styret i Ruter blir 

derfor bare pinlig og tafatt. 

Det bør også være klinkende klart 

at det samferdselsstatsråden, 

byrådsleder eller 

samferdselsbyråden i Oslo uansett 

ikke vil lytte til er tankespinn som 

det foreliggende som vil gjøre det 

MINDRE fristende å reise 

kollektivt. Det er 

oppsiktsvekkende og 

forstemmende at den sittende 

direktøren for selskapet som 

kjøper våre tjenester målbærer 

slike ideer. Det er ikke derfor våre 

medlemmer har jobbet vettet av 

seg byen rundt og skapt en 

suksesshistorie med en 

trafikkøkning Ruterdirektøren 

burde være ydmyk og takknemlig 

for. På trikken sliter man 

fremdeles med utrangert og 

lavkvalitetsmateriell. Likevel 

opprettholder man et "rullende 

fortau" på åttende året. 

Ruterstyret 

inviterer til kaos 

Det ER derfor fortærende å 

oppleve utspill slik det vi så 

18.april fra en mann som 

forsøksvis burde vite bedre. Det er 

nettopp utspill som dette som er 

egnet til å rive ned det gode 

forholdet vi har til våre brukere, 

og som er mer egnet enn noe annet 

til å lede osloområdet ut i et 

tidkrevende, kostbart og uløselig 

trafikkaos på kort tid. 

Byrådsleder og samferdselsbyråd 

skal ha ros for at de omgående la 

forslaget stein dødt. Det endrer 

like vel ikke det uomtvistelige 

faktum at direktøren for 

kollektivtransporten i Oslo og 

styret hans faktisk mener (får vi 

tro) vrøvlet som ble formulert i 

det opprinnelige utspillet - og 

akkurat DET burde gi grunn til 

bekymring i den politiske ledelsen 

i byen. 



Sporveissiden 

For siste nytt, 

besøk OSAs 

nettsider. 

osa-sporveien.no 

40-års jubilanter 

Bak f.v: Arne Beck Iversen, Sveinar Bones, Per Arne Larsen og Bjørn Vollum Bråthen 

Foran f.v: Aud Hobber, Grethe Hollingen og Aune Kaarina Engebretsen 



Sporveissiden 

Følg oss også 

på facebook. 

Oslo Sporveiers 

Arbeiderforening 

25-års jubilanter 

Bak f.v: Terje Holter, Raymond Lorentzen, Abdul Settar Altan, Walter Knudsen, Kjell Emilsen, Gunnar Aass og Truls Petterson 

Midten f.v: Tom Philip Elvan, Jose Risopatron, Musa Karabulut, Bjørn Hanvold, er Urdahl, Erik Hagen og Bjørnar Iversen 

Foran f.v: Bjørge Hans Jørgensen, Anne Karen Olsen, Oddlaug Jenny Langbraaten og Ali Karabulut 



Femtikronerbilletten - en illusjon 

Er du, slik vi er det, lei av 

følgende: 

- «Femti kroner! Det var dyrt!» 

- «Eeeh, ja da, men det er altså 

ikke jeg som setter prisene..» 

- «Femti kroner! På automaten 

koster det tretti.» 

- «Riktig det, men nå er du 

ombord og da synes Ruter at du 

skal betale nesten dobbelt så 

mye.» 

- «Femti kroner! Automaten virket 

jo ikke/tar ikke sedler/tar ikke 

mynter/tar ikke kort, så da får du 

selge meg en trettikronerbillett.» 

- «Skulle gjerne gjort det, gitt, 

men det er altså ikke et valg jeg 

har.» 

Eller en av de utallige andre 

variantene av denne dødfødte 

argumentasjonsrunden med 

kundene. Vit da at det 

finnes alternativer! 

Ruter har somlet - ekstremt - 

med å introdusere en billettapp. 

23. juni - St. Hans på Kjeholmen 

27. juni - Hovedstyremøte 

22. august - Hovedstyremøte 

14. september - Storbykonferansen 

19. september - Hovedstyremøte 

eller en løsning for SMS-betaling 

for kjøp av enkeltbilletter, og en 

slik er fremdeles i det blå. 

NSB derimot har vært langt mer 

på hugget. Deres løsning fungerer 

som en drøm og kan lastes ned 

gratis til en hver Androidtelefon 

eller iPhone. Med denne løsningen 

installert på telefonen kan så 

kunden kjøpe sin billett fra Bryn 

til Oslo S. - den koster tretti 

kroner. At den opprinnelige reisen 

ikke benyttes er ikke noe verken 

vi eller Ruter har noe med. Tretti 

kroner vil forøvrig også trolig 

være prisen på Ruters 

telefonbillett når den en gang i 

tiden dukker opp. 

Deretter har kunden fri 

overgang/reiserett på trikker, 

busser og t-baner i Oslo i en time. 

Kunden må imidlertid være 

oppmerksom på at det er omtrent 

fem minutters treghet i systemet, 

OSA-Kalender 

Se også kalender på nettsidene våre - osa-sporveien.no 

altså den tiden det tar før en 

telefonkjøpt billett blir aktivisert. 

Reisen må med andre ord kjøpes 

noen minutter før ombordstigning, 

men det er også det eneste som er 

å passe på. 

Vi understreker at dette er en 

helt lovlig måte å gjøre opp for 

seg på - som billettkontrollen vil 

godta, og at kundene som reiser på 

denne måten på ingen måte jukser 

eller snyter systemet - Ruter får 

for øvrig også sin del av de tretti 

kronene til slutt. Det eneste disse 

kundene gjør er å bruke en 

mulighet som ligger i systemet i 

dag til å slippe å irritere seg over 

femtikronersbilletten eller 

billettautomater som ikke virker, 

samtidig som de betaler for seg - 

og hvem kan vel bebreide 

dem det? 



Trondheimskonferansen 2012 

Geirr 

Cranner 

■ 

HVO - Sporvognsklubben 

Siste helgen i januar fikk Geirr 

Cranner og Svein Røste 

muligheten til å dra nordover 

for å kunne delta under 

Trondheimskonferansen som 

arrangeres årlig, en samling for 

felles kamp for arbeid og 

faglige rettigheter. 

Konferansen startet med allsang 

og ble åpnet av LO Trondheim. 

Hovedtemaer var i hovedsak EU 

og EØS, likestilling, 

vikardirektivet og 

pensjonsreformen. Konferansen 

har krav om å få Norge ut av EØS, 

likelønn og rettferdig pensjon 

for arbeidsfolk. 

Vi fikk en grundig gjennomgang 

av arbeidstrender rundt om i 

Europa av Dag Seierstad som 

kommer fra DE FACO, et 

kunnskapssenter for 

fagorganiserte. Her ble det blant 

annet tatt opp: 

McJobs: korttidsjobber som ikke 

har velferdsgoder, mange er også 

innleid i flere ledd hvor da 

arbeidsgiver er uten ansvar. Det er 

heller ikke organiserte i 

disse jobbene. 

Trenden i Europa er at mange 

unge bare kan håpe på jobber som 

betaler 1000 €. Tidligere var det 

utenkelig å ta en jobb som betaler 

så dårlig. 

Multinasjonale selskaper 

spekulerer i slike 

arbeidsstrukturer, med stor 

misnøye fra fagbevegelsen i 

landene som har liten 

påvirkningskraft. I EU er det en 

sterk økende trend med 

midlertidige ansettelser, 

den har gått så langt at den er 

ledene i mange land. 

Fagbevegelsens eldste kampsak 

er bekjempelse av korttidsjobber. 

Dette ser vi nå har kommet opp i 

dagen med EUs vikardirektiv. 

Tidligere var outsourcing mest 

omfattende i privat sektor. Nå har 

offentlig sektor kommet etter i 

form av outsourcing av tjenester. 

Eksempelvis teletjenester og 

opplysningstjenester ligger 

i lavkostland. 

Arbeidsdskraft har blitt en vare, 

takket være globaliseringen vi ser 

i verden nå. Alt er basert på profitt 

hvor alle tjenester har blitt en 

vare, og dermed er det et marked 

som gir profitt for multinasjonale 

selskaper. Arbeidstakere har 

dermed blitt en vare 

uten rettigheter. 

Vi register at Norge også er 

selektive med tanke på 

innvandring og ser en tendens til 

at man har åpnet for enkel og rask 

behandling av immigrasjon av 

helsepersonell, mens håndverkere 

eller ufaglærte ikke får innpass 

uten videre. IPS hjelper 

fagorganiserte i lavkostland med 

hvilke rettigheter de har krav på 

når de emigrerer. 

Det er derfor viktig at 

vikardirektivet ikke blir vedtatt i 

Norge. Globaliseringen har i stor 

grad gjort arbeidsfolk til en 

handelsvare, en vare som kan 

brukes og kastes. Dette medfører 

også sosial dumping. 

Arbeidsledige fra kriseland 

kommer i økende grad til Norge. 

Dette har vært lenge med 

arbeidstakere fra Polen som 

kommer og tar jobber til lavere 

lønn enn det norske arbeidere har. 

Disse blir ofte utsatt for utnyttelse 

av arbeidsgiver. Dette kan 

medføre sosial dumping for 

arbeidstakere fra Norge. 

I transportsektoren hører vi 

stadig om utenlandske biler. 

Sjåførene har ofte dårlig lønn og 

dårlig kompetanse over norske vei 

og kjøreforhold. 

Med vikardirektivet vil 

arbeidsgivere få en legitim rett til 

å undergrave fulltids ansettelse 

som vil medføre et enda tøffere 

arbeidsmarked hvor arbeidstakere 

hele tiden må jage etter nye 

jobber. Dette vil medføre enda 

større stress for de som står uten 

fast ansettelse da de hele tiden har 

en usikker økonomisk tilværelse. 

For unge som allerede har et 

vanskelig innpass i boligmarkedet 

vil få enda større utfordringer til å 

få egen bolig. 

Helsemessig kan dette få store 

konsekvenser. Mange sliter med 

utbrenthet i den stressende 

arbeidsdagen som man har også 

med fast ansettelse. Konsekvensen 

kan bli større belastning på 

helsevesenet og NAV siden mange 

vil falle utenom arbeidslivet i en 

kortere eller lengre periode. Dette 

er motstridene siden man med alle 

midler prøver å senke 

sykefraværet i Norge. 



Bluesklubb med 

særpreg 

PER 

MARTINSEN 


Som medlem av OSA er du samtidig medlem av 

Østkanten Bluesklubb og kommer derfor inn på 

klubbens arrangementer til rabatterte priser. 

Som den eneste bluesklubb i verden hvor feiring av 

8.mars (kvinnedagen) og 1. mai er vedtektsfestet (se 

under), markerer klubben sitt særpreg. 

De fleste konsertene finner sted på Hr. Nilsen på 

Hambros Plass. 

Klubbens motto. 

”Du æ’kke aleine i Østkanten Bluesklubb” 

Dessuten!: 

¥ Buckleys i Arbeidergata er scene for Rampelys, et 

tilbud til uetablerte band. 

¥ Musikkfest Oslo, i år på Lakketorget 

¥ Sommeravslutning på Lakketorget. 

¥ Egen Bluescamp på Notodden Bluesfestival. 

¥ Bluescruise med Christian Radich. 

¥ Medlemsfest på Gamla i Møllergata. 

¥ Julekonsert i Vålerenga kirke. 

Utdrag fra vedtektene: 

«§ 3 Formål 

Østkanten Bluesklubb har som formål å 

arrangere konserter og sosiale tilstelninger. 

Utgangspunktet for all aktivitet er at 

medlemmene skal ha en arena for sosial 

tilhørighet og en kulturell berikelse. Klubben 

ønsker å være inkluderende for hele Oslo, og skal være en pådriver for et godt 

bymiljø. På den måten ønsker vi å ta et medansvar for det samfunnet vi lever i. 

Østkanten Bluesklubb skal søke å ha god kontakt med andre organisasjoner, og yte 

hjelp og bistand så sant det er mulig. 

Blues dreier seg ikke om hudfarge eller form, men representerer menneskelige 

erfaringer gjennom århundrer og i alle kulturer. For oss er tilhørighet til bluesen like 

mye en følelse som musikksmak. Vi ønsker å vise bredden i bluesen, og ser det 

som naturlig å presentere alle musikksjangere som har bluesen som utgangspunkt. 

For Østkanten Bluesklubb er blues og internasjonal solidaritet to sider av samme 

sak. Derfor markerer vi hvert år den internasjonale kvinnedagen 8. mars, og 

arbeidernes internasjonale dag 1. mai. Antirasisme, likestilling mellom kjønn og 

grupper, samt en mer rettferdig fordeling av goder, er viktige temaer for Østkanten 

Bluesklubb. 

Vi ønsker at våre tiltak skal være kontakt og nettverkskapende. Et viktig mål er å 

rekruttere flere unge mennesker til bluesmiljøet.» 

Gå inn på: http://www.ostkantenbluesklubb.no/ for mer info. 

Hans Bolandsaas 



OL, Oslopakke 3 og 

kollektivtransporten. 

RUNE AASEN & 

SVEINAR BONES 

■Leder og nestleder, OSA 

Fortsatt er de politiske 

løsningene som diskuteres på 

miljø og samferdselsektoren bruk 

av bompenger. Endog en økning 

og forlengelse av et regime som 

innebærer at folk i Osloregionen, 

må kjøre bil «som hakka basiller» 

for at midlene til «storsatsingen» 

skal skaffes. 

Store spørsmål bør stilles til 

denne strategien. De fleste som 

følger litt med kan registrere at 

råoljeproduksjonen i verden har en 

fallende tendens, sjøl med 

rekordhøye oljepriser. I Norge 

investeres det rekordsummer i 

leiting og produksjon, selv om 

bidraget vil være lite til verdens 

oljeforbruk. Store økonomier gjør 

krav på en større andel av verdens 

samlede produksjon. Mange land 

gjennomfører studier og skriver 

1. 

Eg vokste opp blant berre stein og knausar 

Da va so bratt, da va rett opp og ne, 

Og livets fø’e drakk eg rett frå ausa 

Og eg var tjora, når eg henta ve. 

Når eg leika, leika eg åleine 

For me va bondne berre ein og ein. 

Da va so bratt, me kundikkje gå lause, 

For leikeplassen vår var berre stein. 

rapporter om hvilke konsekvenser 

redusert oljetilgang vil få i nær 

framtid. 

Fortsatt er veitrafikken, og i 

særdeleshet i de store byene, en av 

de største forurenserne i Norge. 

Det er grunn til å stille seg 

spørrende til strategien som nå 

legges opp i diskusjonene rundt 

videreføringen av Oslopakke 3, 

Klimameldinga og NTP (Nasjonal 

Transportplan). 

De fleste er enige i at å fortsette 

med gigantisk utbygging av 

veisystemene ikke vil løse 

transportproblemene. Det er bare 

de kollektive transportformene 

som kan ha framtiden på sin side. 

I særdeleshet i de 

største byregionene. 

Vi er litt forundret over at det i 

Oslo nå argumenteres med at en 

OL-søknad skal generere en 

framskyndet satsing på 

kollektivtransporten. Og i tillegg 

Barndomsminne 

av «Kula» Brekke 

skal søknaden utarbeides og 

leveres uten at en veit hva 

kostnaden vil bli. 

Følgelig kan det ikke være 

mangel på penger som er 

hovedproblemet. Vi kunne heller 

tenke oss at Oslo satset på «OL»medalje 

i å gjøre byen levelig ved 

en storstilt utbygging av 

kollektivnettet, anskaffe nye 

trikker, innhente etterslep og 

forfall, bygge ny sentrumstunnell 

for T-banen samt foreta de 

forlengelsene av nettet 

byutviklinga lenge har krevd. 

Noen ukers fest og kostbar moro 

kan neppe være viktigere enn å få 

orden i satsingen på 

kollektivtransporten. 

Partiene i Oslo Bystyre bør ta 

seg selv i nakken og ikke la byens 

og regionens framtid bli bygd på 

falsk virkelighetsbeskrivelse, 

glamor og fest som de færreste 

kan delta i. 

2. 

Ja da er minner so eg aldri gløyme 

Dei blir sterkare frå år til år. 

Og sjøl om denne tid ligg langt tilbake, 

So kjem da for meg so om da va i går. 

No er eg vaksen, har kome ut i væra 

På store vidder kunne eg vore fri, 

Men eg er bonden til desse barndomsminni 

Og eg ve væra bonden resten av mi tid. 



Arbeiderbevegelsens århundre 

LO blir til 

Gradvis vokste 

arbeiderbevegelsen fram i siste 

halvdel av forrige århundre. Den 

industrielle revolusjonen hadde 

skapt en ny samfunnsklasse: 

Arbeiderklassen. Store struktuelle 

samfunnsendringer fulgte i 

kjølvannet av industrialiseringen. 

Folk dro fra fattigdom og 

husmanntilværselse på landsbygda 

og søkte lykken i byen, i 

Kristiania, der de fikk arbeid og 

inntekt i de nye fabrikkene. 

De aller fleste fikk et bedre 

utkomme og en friere tilværelse 

enn den de hadde hatt som 

husmenn, drenger eller 

skogsarbeidere. Men mange møtte 

bare en enda større og mer nådeløs 

elendighet. Harde kamper måtte til 

før arbeiderne sikret seg retten til 

å organisere seg. 

De første fagforeningene vokste 

frem i 1870-åra. I 1887 stiftet en 

del fagforeninger Det Forenende 

Norske Arbeiderparti. I flere år 

fungerte partiet både som en 

faglig fellesorganisasjon og et 

politisk redskap for den 

nye arbeiderklassen. 

Fyrstikkpikene 

Landsorganisasjonen (LO) ble 

stiftet 1. April 1899. Året etter 

dannet arbeidsgiverne sin egen 

interesseorganisasjon, den som i 

dag heter Næringslivets 

Hovedorganisasjon (NHO). 

Kristiania var den viktigste 

eksporthavna for Østlandet 

trelast. Likevel var det i lengre 

perioder av året vanskelig å få 

seg jobb. Sesongledigheten var 

beinhard. Både bryggearbeiderne 

og de som jobbet på trelasttomtene 

var prisgitt 

konjunkturene, i tillegg til at 

arbeidet var væravhengig. 

1889 var det første store 

streikeåret. Mest kjent er 

fyrstikkarbeiderstreiken. Den blir 

ofte betegnet som sensasjonell, 

fordi den avdekket uhyggelige 

arbeidsforhold og fordi det var en 

jentestreik på de 2 fyrstikkfabrikkene 

Grønvold og Bryn. 

Arbeidsforholdene var verst på 

Bryn. Noen få av de raskeste 

jentene tjente 10 kroner uka. De 

jobbet fra klokka 6 om morgenen 

til klokka 7-8 om kvelden. 

Verst var det likevel at 

fabrikkene fortsatt produserte 

giftige «fosforstikker», selv om 

«sikkerhetsstikkene» var 

oppfunnet. Giften trengte seg inn i 

kjevebenet på arbeiderskene 

gjennom hull i tennene og førte 

ofte til invaliditet. Et viktig krav 

under streiken var «Vann, sepe 

og håndklær!» 

Da streiken ble avblåst etter 

enkelte innrømmelser fra ledelsen, 

sto det i sluttresolusjonen fra de 

streikende, «Nu begynner vi å 

forstå at vi har verd som 

mennesker, vi også- modigere, 

selvstendigere og med et nytt syn 

på livet går vi ut av kampen.» 

Det ble stiftet en fyrstikkforening, 

og forholdene ble gradvis bedre, 

også takket være ny produksjonsteknikk 

og fjerning av fosfor. 



Arbeiderquiz: 

1 - Hvilket år ble LO stiftet? 

2 - Og NHO? 

3 - Når ble Det Forenende Norske Arbeiderpartiet 

stiftet? 

4 - Hvor mye tjente fyrstikkpikene? 

5 - Hvorfor streiket fyrstikkpikene? 

Det blir trukket ut 3 vinnere som hver får 2 stk flaxlodd. 

Send svar til: osasekretar@ktpas.no, med navn og lønnsnummer innen 

15. August 2012 

Verving pågår! 

En liten oppmerksomhet til T-baneklubben som 

har økt medlemstallet ytterligere. 

Har kanskje du noen å verve i dag? 

Vervekuponger med vervepremier kan fåes ved å 

sende en mail til osasekretar@ktpas.no eller ved 

henvendelse på kontoret i Økernveien. 

Løsning Sudoku: 

9 7 5 6 2 8 4 3 1 

3 4 8 9 5 1 7 2 6 

6 1 2 4 3 7 5 9 8 

5 3 6 1 4 2 8 7 9 

8 9 1 7 6 3 2 4 5 

7 2 4 5 8 9 6 1 3 

2 6 3 8 1 4 9 5 7 

4 8 7 3 9 5 1 6 2 

1 5 9 2 7 6 3 8 4 

1 7 9 5 6 2 4 3 8 

4 3 6 8 1 9 5 2 7 

8 2 5 7 4 3 6 9 1 

9 4 1 6 3 8 2 7 5 

6 5 7 4 2 1 3 8 9 

2 8 3 9 7 5 1 6 4 

7 6 2 1 9 4 8 5 3 

3 1 8 2 5 7 9 4 6 

5 9 4 3 8 6 7 1 2 



SOS-barnebyer 

Kandalaksha 

¥SOS-barneby med 12 

familiehus 

¥SOS-familieprogram for 

270 barn og deres familier 

Siste nytt fra SOSbarnebyen: 

¥Det bor nå 73 barn i 

alderen 5 til 18 år i 

barnebyen. 10 barn har 

flyttet ut av barnebyen og 

tilbake til sine biologiske 

foreldre og ett av barna 

ble adoptert. 

¥Ett av barna går i 

barnehage, de andre er 

skolebarn. 

¥Det har vært mange 

arrangementer og feiringer 

i barnebyen. Barnebyen 

fikk blant annet besøk av 

Murmansk Filharmonien, 

teatergrupper fra 

Polyarnye Zori og 

amatørutøvere fra 

Kandalaksha. 

¥En gruppe barn besøkte 

Kemijärvi, vennskapsbyen 

til Kandalaksha i Finland. 

Barna fikk en 

uforglemmelig ferie med 

sightseeing, konsert og 

besøk i en 

fornøyelsespark. Barna 

deltok også i matte- og 

engelsktimer sammen 

med finske barn. 

¥Mange av barna i 

barnebyen driver med 

idrett, og det er 16 barn 

som går på idrettskole. 

Barna har også vært i 

svømmehallen i Polyarnye 

Zori. 

¥I tillegg til idrettskole går 

Nyhetsbrev vår 2012 

Kandalaksha (Murmansk) Russland 

Det viktigste i livet 

Katja (17) går i niende klasse. 

Hun var åtte år da hun kom til 

barnebyen. - Jeg trives her, jeg 

liker alt her. Moren min er flott. 

På spørsmål om hva som er 

viktigst i livet svarer hun: - Jeg 

vet ikke, kanskje musikken. Men 

også moren min og søsknene 

mine. Her har jeg venner og 

familie, i et barnehjem ville jeg 

vært for meg selv. Her har jeg 

alltid et sted jeg kan komme 

tilbake til. 

Musikken tar mye plass og tid i 

livet hennes, og Katja ikke kan 

forestille seg et liv uten. - Da jeg 

kom til barnebyen, ønsket jeg å 

fortsette med musikken. Jeg 

hadde øvd på sang på 

barnehjemmet også. Jeg ønsker å 

gå på musikkskole. Jeg har lyst 

til å bli musikklærer. 

Katja er en talentfull jente som 

også har komponert egen musikk. 

- Det bare skjedde, forklarer hun. 

Jeg satte meg ned foran pianoet 

da jeg var 10 år og begynte å 

komponere noe eget, tone for 

tone og det fungerte. Jeg har ikke 

skrevet låtene ned, og moren min 

maser hele tiden om at jeg må 

gjøre det for ikke å glemme dem. 

SOS-moren hennes har stor tro 

på talentet hennes og hun kunne 

ønske seg at Katja en dag begynte 

på Musikkakademiet. Katja 

planlegger ikke så langt og tenker 

først å gå på musikklinja i 

Murmansk. - Har man tro på seg 

selv, vil man lykkes, det er Katja 

overbevist om. 



Sudoku 

Har du litt tid til overs i en pause på jobb, eller bare har tid til overs: Prøv deg på vår Sudoku! 

Løsningen finner du en annen plass i bladet. 

Lett Vanskelig 

5 3 6 2 

1 2 7 4 

2 9 8 

2 3 1 4 

4 1 

9 1 2 5 

5 4 6 

3 8 9 2 

1 5 2 8 

Marketingavdelingens eget himmelrike 

Ring oss på 40 00 23 70 for en nærmere prat. www.borgerne.no 

MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING Side 21 

9 

4 5 1 

2 6 3 9 

8 9 3 

1 6 2 

5 1 4 

2 5 9 8 

8 9 6 

4 

Nydalsveien 15 

Pb 4208 Nydalen 

NO-0401 Oslo 

+47 40 00 23 70 

+47 40 00 23 71 

www.borgerne.no

Oslo Sporveiers Arbeiderforening 

Feriehjemmene 

Husk at som OSA-medlem er du deleier i feriehjemmene våre 

Kjeholmen 

På Kjeholmen er det gode muligheter for bading, og 

for Œ lŒne bŒt til Þsketuren. BŒtfolket kan leie 

bŒtplass med str¿m og vann. 

Bestyrer: Magne ¯stmark 

Tlf: 413 60 822 

e-post: kjeholmen.bestyrer@hotmail.com 

Sagakollen 

Sagakollen er et feriehjem med 12 hytter beliggende 

mellom Dr¿bak og Hvitsten. Vi har 20 mŒl tomt og 90 

meter strandlinje mot Oslofjorden. 

Ansvarlig: Jon Martin Karlsen @ 

Tlf: 920 33 330 

e-post jon.martin.karlsen@ktpas.no 

S¿knader sendes pŒ e-post til ovenstŒende adresse. 

Herøya 

I historiske omgivelser på Ringerike ligger Steinsfjorden, 

propp full av abbor og gjedde. Midt i denne idylliske fjorden 

ligger Oslo Sporveiers Arbeiderforenings 80 år gamle 

feriehjem 

Bestyrer: John Andresen 

Tlf: 47 39 59 34 

E-post: heroya.bestyrer@hotmail.com 

Søknadsskjema fåes av lokal tillitsvalgt eller ved henvendelse til OSA-kontoret 


Visste du at medlemskapet 

ditt i LO gir deg bankfordeler? 

LOfavør Brukskonto - Lønnskonto 

Fordeler 

• Ingen gebyrer på varekjøp i Norge eller i utlandet 

• Ingen gebyrer på uttak i SpareBank 1s minibanker 

• Ingen årsgebyr på NettBank ved bruk av BankID 

• Gebyrfri betaling av giro via NettBank, TeleBank T 

og AvtaleGiro 

• Kontokreditt inntil kr 50.000,–. Fri etablering, 

ingen provisjon - kun belastning av rente ente ved bbruk. 

Ordinær kredittvurdering 

• Kombinert VISA og Minibank/Betalingskort. 

Årsgebyret er kr 250,– 

• Som bankkunde i SpareBank 1 får år du 5 % rabatt 

på skadeforsikring 

• Pris kr 10,– per måned 

LOfavør Medlemslån - Boliglån 

Det gis spesielle rabatter på boliglån til LO- O-medlemmer. 

Du kan ringe Kundesenteret på 07040 

eller kontakte nærmeste kontor for å få å vite mer. 

Renten på lånet fastsettes individuelt utfra a innte inntekt, 

sparingsevne, betalingshistorikk og sikkerhet. 

• Ingen depot- og etableringsgebyr. Flyttes ttes lå lånet til 

SpareBank 1, eller det tas opp nytt lån, betales 

ikke omkostninger til banken en (inntil kr 1.500,–). 

Tak T st 

• Hvis takst kreves av banken, refunderes es tak taksthonoraret 

når lånet utbetales 

LOfavør Høyrentekonto - Medlemskonto 

• Du får høyeste rente fra fø f rste krone 

• Ingen krav til minste innestående beløp 

Konfliktlån 

Betalingsutsettelse og konfliktlån etter 

søknad ved lovlig konflikt til laveste boliglånsrente. 

SpareBank 1 – en medspiller 

for deg som er fagorganisert 

Forskudd på lønnsgaranti 

Banken forskutterer utbetaling fra Lønnsgarantifondet 

til til laveste boliglånsrente. 

EiendomsMegler 1 

LO-organiserte får kr 2.000,– i rabatt på ordinær 

meglerprovisjon ved salg av bolig eller fritidseiendom 

g gjennom jennom Eie Eiendo 

domsMe sMegler ler 1. OOrdinær 

dinær megle lerprovisjon 

hos EiendomsMegler 1 er 3–3,5 % 

Som LO-organisert t har du alle allerede 

forsikringer i SpareBank eBank 1. 

Husk å ta med LOfavør-kortet ditt 

som bekrefter medlemskap ap i et 

LO-forbund. 

SpareBank 1 på Majorstuen - Majorstuveien 38, inngang Kirkeveien 

telefon 21 02 86 60 

www.oslo.sparebank1.no - Kundesenter telefon 07040 


Støtt Fagforbundets 

barneby i Angola! 

SOS-barnebyer er en internasjonal 

humanit¾r organisasjon som arbeider for 

Œ gi barn et trygt hjem. SOS-barnebyer 

st¿tter familier slik at de kan skape et godt 

oppvekstmilj¿ for barna sine, og gir barn 

som trenger en ny familie, et nytt hjem i en 

SOS-barneby. 

SOS-barnebyer sørger for utdanning og 

helsetilbud, enten gjennom egne 

programmer eller i samarbeid med 

ansvarsfulle partnere. MŒlet er at barna 

skal bli selvstendige voksne og en ressurs 

for samfunnet sitt. 

SOS-barnebyer har over 60 års erfaring 

innen barneomsorg og arbeider uavhengig 

av nasjonalitet, kultur og religion. SOSbarnebyer 

har i dag 508 SOS-barnebyer 

og totalt over 2000 programmer i 132 land 

over hele verden. 76 000 barn og unge har 

sitt hjem i en barneby eller et 

ungdomshus, og 155 000 barn, unge og 

voksne gŒr i SOS-barnaheger, 

Klipp ut og lever til 

fagforeningsleder ! 

B0'+0'A 00000000000000000000000000000000000000000000000000000000 )):&8&5"*/ 0000000000000000000000000 

# # # # # # # ( & # # 

 

5-$!=01!+,/!8.6..0!>-1;2'

OSA-Sporet - Minorg.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?