Karmøy TOL 2008.pdf - Minorg.no

Karmøy 28/1 

Klippen 

Frode Jøsang, Ramsvik utadrettet virksomhet 2008

Noen spørsmål til undring før vi starter : 

1. Hvordan kan det ha seg at norske barn trives bedre enn de 

fleste i skolen, men ikke presterer på topp? Er det ingen 

sammenheng mellom trivsel og skoleprestasjoner? 

2. Hvordan kan det ha seg at jentene våre presterer så mye 

bedre enn guttene? ( Større forskjell mellom kjønn i Norge) 

3. Norge er et av de landa i Europa som satser mest på tilpasset 

opplæring, likevel presterer elevene våre ikke nok? Hvordan kan dette 

ha seg? Er det ikke sammenheng mellom TOL og prestasjoner? 

4. Norge satser mye på tilpasset opplæring, likevel er Norge et av de 

landa som skårer dårligst i forhold til sosial utjevning. Den norske 

skolen reduserer ikke sosiale forskjeller. 

5. Det store dilemma er: Tilpasset opplæring og vurdering ( karakterer) 

6. Norske barn/unge (særlig gutter) har det høyeste akademiske 

selvbildet i hele Europa, men har likevel dårlige skoleprestasjoner.

Resultater : PISA 01-PIRLS 03 

• Gutter får dårligere resultater enn jenter i den 

norske skolen. 

• Elever med annet morsmål kommer oftere til kort 

enn andre. 

• Elever fra familier med lav utdannelse gjør det 

dårligere enn elever fra familier med høy 

utdannelse. 

• Selv om retningen er lik i en rekke europeiske 

land, er forskjellene større i Norge enn i andre 

land. 

Hvordan kan dette forklares i lys av tilpasset opplæring? 

Ref. Peder Haug: ”Ansvar for læring” s 75ff. : I : Å være 

voksen, red. Brunstad og Evenshaug, Gyldendal 05

Foreldreundersøkelsen 07 

N:37000 

1. Skolen har gjort oss kjent med 

hva tilpasset opplæring vil si 

for mitt barn. 

2. Jeg har godt kjennskap til hvordan 

vi kan fremme klager og saksgang 

i klagesaker. 

3. Jeg er usikker på hvilke 

forventninger skolen har til 

meg/oss når det gjelder 

samarbeid med skolen. 

4. Som foreldre tør vi ikke si fra om 

hva vi mener av frykt for at det 

kan gå ut over mitt barn. 

++ + +- - -- 

27 

16 

10 

6 

34 

29 

29 

13 

19 

27 

21 

13 

12 

17 

20 

17 

8 

10 

20 

51

TOL i et klasseromsperspektiv. Ref. Peder Haug : Kva ein bruker tid til i skulen, 

Bedre skole 4/07 side 36-39 

3 hovedkonklusjoner : 

1. Undervisningsmønsteret er tradisjonelt : 

• Lærer arbeider mest i forhold til hele klassen på ulike måter 

( spørsmål/svar, instruksjon, arbeidsoppgaver etc) 

• Aktivitetsnivået er høgt både hos lærer og elev, men styres i 

stor grad av lærere der elevene utfører oppgaver og hører etter. 

2. Det er stor variasjon mellom klassene: 

• Store forskjeller i hvordan tiden ble brukt og i forhold til 

faglig fokus. ( snitt 50% av tida til faglige aktiviteter) 

3. Det er stor grad av variasjon i kvalitet i undervisning og 

vanskelig å se klare sammenhenger mellom læring og 

arbeidsmåter.

Store variasjoner hos ulike lærere 

• Når det gjelder arbeidsmåter 

• Når det gjelder læringstrykk 

• Når det gjelder læreres evne til å skape 

motivasjon/engasjement hos elevene. 

• Når det gjelder læreres 

kontrollfunksjon/elevenes frihet.

N = ca 18000 Ungdomstrinnet Elevinspektørene 

Hvor ofte bruker dere disse arbeidsmåtene? 

Tavleundervisning/forelesning 

Ikke I mindre grad I noen grad I stor grad 

2,62 9,96 30,99 56,43 

Tavleundervisning er den undervisning som 

fortsatt preger norske klasserom. ( 87,42%) 

Tradisjonell ledelse i et tradisjonelt klasserom 

preger elevenes hverdag. 

Hva med din skole? Hva med deg?

En forutsetning for å kunne skape en 

organisasjon som fremmer TOL er : 

At skolen jobber systematisk med å utvikle 

gode læringsmiljøer i ”klassene”. 

Kvalitet på TOL 

Sammenheng 

Kvalitet i 

læringsmiljøer

ef. Utdanning 

9/2002 side 84 og 

86 Jens Petter 

Berg 

Forhold ved 

eleven 35% 

Forhold ved 

foreldrestøtte 

23% 

Skoleprestasjoner og 

forklaringsbidrag 

Forhold ved 

skolen 6% 

Forhold ved 

klassen 36% 

Et godt læringsmiljø er den viktigste 

forutsetning for TOL

Det gode læringsmiljø 

Identitet : Hvordan vi beskriver oss selv til våre 

omgivelser. 

Inkorporasjon : Enighet og felles ståsted 

( verdimessig-atferdsmessig) Øker tilhørighet og reduserer 

stress. Reduserer behovet for kontroll og sanksjonering. 

Felles forankring : Felles opplevelser og sosialt lim. Øker 

tilhørighet, reduserer sosial stress. 

Ferdigheter : 1. Individuelle 2. Transport 3.Samarbeid 3. 

Kollektive ferdigheter. Øker konsentrasjon - reduserer stress. 

Klarhet : At elevene opplever forutsigbarhet og tydelig reduserer angst 

og stress. Tydelig ledelse, regler og konsekvenser øker klarhet. 

Støtte : At elevene opplever sosial kapital fra medelever og lærere. 

Åpenhet : At elevene tør å si hva de mener reduserer fiktive normer. 

Trygghet/Sikkerhet ( Jo tryggere elevene er desto høyere sosial 

status, og desto høyere konsentrasjon i timene og redusert sosialt stress)

Forutsetninger for en inkluderende skole: ( Peder Haug, 2004,, Spes.ped. 5 s 4-11) 

Fellesskap 

Deltakelse 

Demokrati- 

sering 

Utbytte

Tilpasset opplæring er ikke et 

begrep, men et kompleks. Ref.Erling Lars Dale 

• Alle tror de vet hva det er, men 

ingen kan egentlig forklare 

begrepet. 

• Alle sier det er viktig, men ingen 

klarer å omsette det i praksis. 

• Lærerne har store forskjeller i sin 

forståelse av hva TOL er.

• Når elever mislykkes på skolen er 

det sjeldent at lærerne anerkjenner 

eget ansvar for manglende 

suksess.( som f.eks at kvaliteten 

på tilpasset opplæring ikke er 

god nok) 

Over 60% av lærerne legger 

skylden på eleven eller foreldre for 

manglende suksess i skolen 

( Thomson, Warren & Carter ,2002)

Skolene : 

•Fleksibilitet i 

ressursbruk 

•Se ressurser i 

sammenheng. 

• Sette sammen 

grupper. 

Ulike perspektiver innen TOL 

• Fleksibilitet i tilbud 

• Mindre byråkrati 

og dokumentasjon og 

mer praktisk jobbing. 

Utdanningsdirektør 

. Avklaring av 

gråsoneelever. 

• Riktig lovanvendelse. 

• Økt bruk av 

sakkyndighet. 

• Bedre 

sakkyndighetsrapporter. 

• Økt dokumentasjon. 

• Økt bruk av 

enkeltvedtak. 

• Klagemulighet. 

• Saksgang, prosedyrer 

og systematikk 

PPT 

Enda flere 

sakkyndighetsrapporter. 

Ønsker å jobbe system, 

nettverk, 

kompetansefremmende. 

Kommunalt nivå : 

Ønsker minst mulig 

spesialundervisning og at 

flest mulig elever får 

dekket sine behov 

gjennom at skolene har 

god kvalitet på tilpasset 

opplæring.( 5% målsetting)

Tilpasset opplæring 

Tilpasset opplæring for alle Særlig tilpasset 

opplæring 

Spesialundervisning 

etter par. 5.1 

Allmennpedagogikk( alle) Gråsone ( noen) Enkeltvedtak ( få) 

Sakkyndighet hvor langt til 

venstre? 

Utdanningsdirektørene tilkjennegir økt dokumentasjonsbehov 

med sakkyndighet , enkeltvedtak og klagerett for større 

elevgrupper enn det kommunene praktiserer.

Litt refleksjon om evidens ( forstå og forklare hvorfor 

noe skjer) 

Høgskole/ 

universitet 

Videregående 

Manglende erfaring 

med TOL 

Ungdomsskole 

Manglende 

prestasjonskultur 

Barneskole 

Manglende 

vurderingskultur 

Forebygging 

Fellesundervisning 

Økende drop-outs ( særlig gutter) 

Økende læringsmotstand ( kjønnsavhengig) 

Tradisjonell 

undervisning 

regjerer 

Grunnpakke 

TOL 

Spesial 

undervisning 

Får vi ikke til 

Dårlig 

effekt 

Ref.Sigmund 

Lieberg 07 

Lære å lære- 

Motivasjon- 

Knekke koder 

etc.

Barn som lykkes i skolen : ( Suksess-søkerne) 

Skjebnesamfunn 

Er suksess betinget av 

skolens ytre rom? 

• Kjønn 

• Foreldrebakgrunn 

• Kulturell bakgrunn 

Da vil skolen 

reprodusere disse 

forskjellene. 

De flinke blir flinkere, 

de svake blir svakere 

og forskjeller øker. 

Valgsamfunn 

Er elevenes suksess 

betinget av skolens indre 

rom. 

• At autonomi vektlegges 

(medvirkning- å lære å lærelæringsstrategier) 

• Kvalitet på tilpasset 

opplæring 

• Vurdering, feedback og 

veiledningssystemer 

• Kvalitet på læringsmiljøer. 

• Kvalitet på skolemiljø 

Forskjeller vil utviskes.

Læringsplakaten : De 11 bud 

Omhandler kvalitetskriterier på 5 områder : 

1. Danning ( punkt 4-5) 

2. Tilpasset opplæring ( punkt 1-2-3-6) 

3. Ledelse ( 7-8) 

4. Hjem/skole (10) 

5. Kulturelle skolesekk (11) 

Målet med Læringsplakaten er å utvikle en lærende skole 

gjennom vurdering som hovedstrategi. Tilpasset opplæring 

er et svært viktig ledd i læringsplakaten.

Sentrale områder innen ny Læreplan . 

1. Skolen skal være en lærende organisasjon. 

(Systematisk evaluering av praksis) 

2. Teambygging blant elever og lærere. 

( samarbeidende organisasjon) 

3. Foreldrerollen oppjusteres. 

( FORELDREMEDVIRKNING) 

4. Retten til tilpasset opplæring der arbeidsplan og 

læringsstrategier er et sentralt virkemiddel. 

5. Kompetansemål for den enkelte ( hva eleven skal 

kunne, ikke hva han har gjort)

Stor 

spredning 

blant 

elevene i en 

klasse/ 

gruppe 

Ref. Solheim/Tønnesen, Senter for leseforskning 

Den faktor som 

korrelerer sterkest 

med klassens 

generelle 

leseferdighet 

Jo større spredning vi finner i en klasse, desto større er 

sannsynligheten for at klassen har generell lav 

leseferdighet. 

Jo større spredning desto større er behovet for tilpasset 

læring. 

Er det liten spredning så er behovet for tilpasning mindre. 

Det er m.a.o spredningen som avgjør grad av tilpasning.

Definisjon på tilpasset opplæring. Ref Forebyggende 

innsatser i skolen, Sosial og helsedirektoratet /Utdanningsdirektoratet 2006 

Tilpasset opplæring er at hver enkelt elev 

møter et læringsmiljø som passer best mulig 

til elevens behov, forutsetninger og 

interesser, når dette samsvarer med skolens 

overordnede verdier for læring og 

psykososial utvikling. 

Tilpasset opplæring kan forstås både i et 1.Individuelt 

perspektiv og i lys av 2. Fellesundervisning, samt i et 

3.Spesialundervisning og 4. Allmennpedagogisk perspektiv.

To motsatte perspektiver på TOL 

Individualisering TOL innen Fellesundervisning 

Felles 

lærestoff 

Tilpasses den 

enkelte elev 

Kartlegging av 

elevforskjeller i en gitt 

klasse (spredning) 

Felles lærestoff 

basert på individuell 

kartlegging og klassens 

spesielle behov

Mye 

Kvalitativ 

tilpasning 

Nye begreper innen tilpasset 

Medvirkning 

Når tilpasningen er et 

resultat av en reell 

dialog og prosess som 

involverer lærer, elev 

og foreldre. 

opplæring 

Kvantitativ 

tilpasning 

Lite 

Når tilpasningen er et 

resultat av 

skoleinterne 

prosesser ( lærer, 

spesiallærer etc)

Tilpasset opplæring og lærersikkerhet ( ref. Elaine 

Munthe) 

Tre former for trygghet i læreryrket 

1. Praktisk trygghet. 

2. Relasjonell 

trygghet 

3. Didaktisk trygghet 

Å føle, vite at du har tilrettelagt og 

organisert læringen på en god måte. 

Å vite, føle at du har et godt 

forhold til klasse, gruppe, den 

enkelte elev. 

Å vite, føle at du har nådd over, 

sett, har kunnet hjelpe, gitt, 

stimulert den enkelte elev.

I Elaine Munthes doktoravhandling skårer lærerne sin egen sikkerhet på 

følgende måte : 

1. Plass : Relasjonell sikkerhet 

2. Plass : Praktisk sikkerhet 

3. Plass : Didaktisk sikkerhet 

Lærere hadde dårligst magefølelse og dårligst samvittighet 

i forhold til om den enkelte elev fikk et godt nok tilpasset 

tilbud og den individuelle hjelp og stimulering som skal til 

for å være i en god læreprosess.

3 sentrale perspektiver/forutsetninger for TOL 

1. Det berikende 

perspektivet 

•At ulikheter og forskjeller er en styrke. 

• Komplementær kompetanse og ferdigheter er 

viktig for samarbeid. 

• Vi kan lære av hverandre. 

En styrke 

• Vi har alle noe å bidra med. 

En sårbarhet

Forskjeller, en styrke eller en svakhet ? 

1. Ulike læreforutsetninger. Fra dromedar til 

kamel-samfunn ( ref.Sten Larsen) 

2. Ulike foreldre ( forklarer 30% av forskjellene, 

ref. Desforges, 2005) 

3. Ulike evne til utholdenhet og konsentrasjon. 

( ref. Rushkoff, 2001. 

4. Ulike klasser ( forklarer36% av et barns 

prestasjoner-PISA) 

5. Ulik atferd ( klar polarisering, ref. Bjørnebekk)

2. Empowerment 

• Det vanskelige spørsmålet om frihet versus struktur. 

•Stor sammenheng mellom medvirkning og motivasjon. 

• Stor sammenheng mellom elevinnflytelse og opplevelse 

av å være kompetent. ( Selvverd) 

• Sammenheng mellom empowerment og opplevelsen av 

relevans. 

• Berører vårt læringssyn og elevsyn. 

Elevorientert læringsmiljø 

Lærerstyrt læringsmljø

3. Det relasjonelle 

perspektivet 

Autensitet/nærhet 

Konflikt/Avstand 

• Sammenheng mellom relasjon lærer-elev og elevens generelle syn 

på læring. 

• Sammenheng L-E relasjon og positiv elevatferd. 

• Sammenheng L-E relasjon og opplevelse av kvalitet i undervisning. 

• Sammenheng L-E relasjon og sosial kompetanse. 

• Sammenheng L-E relasjon og skoleprestasjoner. 

• Elever med gode relasjoner til sine lærere har 3 ganger bedre 

skolemotivasjon, engasjement og innsats enn de som ikke har gode 

relasjoner.

2 sentrale utgangspunkt for TOL 

Skal TOL innebære en forståelse der kvalitet 

dreier seg om i hvilken grad en lærer klarer å 

tilpasse et undervisningsopplegg til den enkelte 

elevs forutsetninger og muligheter? 

Og/eller 

Skal læringsmiljøet være så variert og full av 

muligheter og alternativer at den enkelte elev 

vil ha mulighet til å velge og tilpasse egen 

læring ut fra det mangfoldet som presenteres?

Tilpasset læring er en utopi, 

noe som aldri kan nås fullt ut. 

Det er en kontinuerlig prosess 

der en stadig bedrer og utvikler 

tilbudet, men der en aldri kan 

være tilfreds og si at det er 

godt nok. Vi er alltid på vei, 

men vil aldri komme frem. 

Ref. Sølvi Lillejord : Handlingsrasjonalitet og 

spesialundervisning- en analyse av 

aktørperspektivet. UIB: 2000


som ettergivenhet 

For de elevene som viser 

lav mestring og 

motivasjon reduserer vi 

våre krav og 

forventninger. 

Ref. Johansen/Sommer: 

Oppdraelse , danning og 

sosialisering i læringsmiljøer. 

Universitetsforlaget 2006 


som utfordring 

• Gjennom at vi har klare 

forventninger til alle våre 

elever uansett 

forutsetninger. 

• Ved at vi har systematiske 

vurderinger og 

tilbakemeldinger til alle 

elever uansett og ikke er 

redd for å utfordre elevene 

våre i forhold til den 

enkeltes læringspotensiale 

• Ved at vi er tydelige og 

ikke redd for å konfrontere 

manglende innsats og 

ytelse.

Elevperspektivet på TOL : Skaalvik, Einar : På vei mot en 

inkluderende skole, Spes.ped 2/06 s. 4-17 

De samme 

elevene opplever 

dårligst relasjon 

til lærer, minst 

tilhørighet og 

lavest 

motivasjon) 

26,5 

Mindre 

tilpasning 

21,4 

Opplever mest tilpasset 

opplæring 

40,2 

Mindre 

tilpasning 

55% 

Gode skoleprestasjoner 

Lave 

skoleprestasjoner 

Middels 

Skoleprestasjoner 

27,8% opplever 

lav tilpasning ( 

videregående 

36,5) 

Av de 7% med lavest 

skoleprestasjoner opplever 

55% manglende tilpasning ( 

70,9 i videregående)

Enige i prinsipper, men vanskelig å følge opp i praksis. 

Inkluderende praksis ref.Statped.Marit Mjøs, Doktorgrad 4/05 side 5 

• 3 av 4 lærere er enige i prinsippene om tilpasset opplæring. 

• 60% mente at det var lite realistisk å gjennomføre prinsippene i 

praksis. 

• 45% av lærerne sier at de forsøker å leve opp til prinsippene ( kun 

10% i tilsvarende undersøkelse fra 1990). 

• Mellom 30 og 40% mener at den inkluderede skolen har fått for 

stort omfang og at elever med store vansker heller burde gått i 

spesialskole/spesialklasse ( 50% i 1990) 

• Lærerne peker på at ledelsens holdninger og kompetanse er 

viktig for en inkluderende praksis. 

• En inkluderende skole krever felles holdninger og åpne 

samarbeidsformer der spesialpedagoger og allmennpedagoger lærer 

av hverandre.

3 Gunnlagsteorier for tilpasset opplæring 

Den nærmeste 

utviklingssone 

Ref. Vygotsky 

Didaktisk relasjonsmodell 

Ref.Bjørndal /Lieberg 

Flow-teorier 

Flow-forskningens 

GURU heter 

Csikszentmihalyi. Ref. På 

norsk er det oversatt til 

Flyt-teorier av Kjell 

Schou Andreassen og 

Cato Wadel

En lærer jobber ALLEREDE med tilpasset opplæring 

dersom han/hun ivaretar 8 sentrale elementer: 

1. Kartlegger 

elevforutsetninger 

2. Har inkluderende 

holdninger 

3. Sikrer variasjon og 

valgalternativer 

4. Sikrer individuell 

tilpasning 

5. Verdsetter ulikhet. 

6. Har systemer for 

veiledning/feedback/ 

oppfølging av elever. 

7. Samarbeid godt med 

kolleger og foreldre. 

8. Trekker elever aktivt 

med ( elevmedvirkning)

Tradisjonell ledelse 

• Sterk styring og struktur 

• Innføringsundervisning 

• Forklaringssamarbeid 

• Oppgaveløsning 

”Bussen” 

Lærer underviser, stiller 

spørsmål til elevene og 

setter elevene i gang med 

oppgaver. Elever på rekker. 

Det tradisjonelle 

klasserommet 

To lederroller 

Elevsentrert 

ledelse 

• Høy elevaktivitet 

• Ansvar for egen læring 

• Veilederrolle 

Tre klasserom 

• Eleven i sentrum 

”Læringsbåsen” 

Elevene jobber alene med 

sine egne arbeidsplaner/bak 

skjermbrett, i læringsbås, 

eller på vanlig individuell pult. 

Det konstruktivistiske 

klasserommet basert på 

individuell fordypning. 

”Læringsfellesskapet” 

Fellesarbeider, 

samarbeid, 

gruppearbeid, prosjekt. 

Det sosiokulturelle 

klasserommet

Det fleksible klasserommet i lys av TOL 

Lærerrolle Eleverolle Organisering Utbytte 

Tradisjonell 

• Innføringsundervisning 

• Forklaringssamarbeid 

• Oppgaveløsning 

Elevsentrert 

• Elevmedvirkning 

• Ansvarsrasjonalitet 

• Tilretteleggelse 

• Dialog 

Arbeidende 

Lærende 

Tradisjonelt 

Konstruktivistisk 

• Individuell fordypning 

• Arbeidsplaner 

Arbeidsfellesskap 

Sosiokulturell læring 

• Prosjekt 

• Problembasert 

• Samarbeid 

• Faktakunnskap 

• Bredde 

• Felles/ ind. 


• Dybde/ind. 


• Dybde 

• Felles 

• Verdierholdninger

5 hovedtilnærminger til TILPASSET 

OPPLÆRING 

Indvidualisering 

Tilpasset opplæring som 

individuelle prosesser. 

(arbeidsplaner) 

1. Kvalitativ : Når elev eller 

elev/lærer tilpasser. 

2. Kvantitativ : Når lærer 

tilpasser 

Den doble 

fremgangsmåten 

Ref. Håstein/Werner Bedre skole 

2/06 

1. Når lærer forbereder seg så tenker han/hun på 

bevisst på TOL og ivaretar ulikheter. 

2. Når lærer er i klassen så observeres og 

betraktes klassen i lys av TOL 

Differensiert tilpasning 

Når klasserommet er fullt av 

valgalternativer og muligheter 

for at elever kan tilpasse egen 

læring ut fra behov , interesse 

og forutsetninger. 

Elevsentrert 

læring 

1. Individ AFEL 

2. Yrkes AFEL 

3. Studietid 

4. Fleksitid 

5. Læringslogg 

Læringssystemer 

Portfolio- Multi 

intelligens- 

Læringsstiler- 

Læringsstrategier- 

Målark-Stegark

4 grunnleggende problemstillinger knyttet til tilpasset opplæring. 

Hvordan få det til i 

praksis? 

Hvordan gi et tilbud der 

elevene opplever at det 

de lærer er relevant og 

har mening for dem? 

ref. Terje Ogden Bedre skole 4.2004 side 60-65 

Hvordan klare å takle de 

store elevforskjellene i 

hverdagen slik at alle får 

et godt tilbud? 

Hvordan sikre 

elevmedvirkning på en slik 

måte at alle elevene tar et 

reelt ansvar for sin egen 

læring?

Hindringsfaktorer i gjennomføring av 

tilpasset opplæring 

• Mangel på lærerkompetanse 

• For store elevgrupper 

• Lite egnede læremidler og utstyr 

• Forventninger fra andre lærere, foreldre, 

elever om å lære mest mulig. ( ikke tid til å 

stoppe opp) 

• Eksamens- og karakterpress.

Differensiering og hindringer: Skaalvik & Fossen,Tilpassing og 

differensiering, 1995 Tapir forlag 

1. Usikkerhet omkring mål : 

• Holdninger knyttet til at lærestoff for alle må knyttes 

opp mot felles pensum, alle må kunne et minimum. 

• Holdning til at alle elever må bli flinkere i sine svake 

områder, øve mer på det de ikke kan. 

• Mangel på klare målsettinger når det gjelder 

spesialpedagogiske tiltak. 

• Uklarhet om mandat : Hvem skal ta hvilke avgjørelser 

om lærestoff, mål og innhold

2. Hindringer knyttet til ressursmangel 

1. Fysiske begrensninger ( romforhold, manglende 

grupperom, trangboddhet etc) vanskeliggjør både pedagogisk 

og organisatorisk differensiering. 

2. Læremidler : Manglende differensiering som strategi i 

lærebøker, dårlig tilgang på alternativt materiell. 

3. Gruppestørrelse : For store grupper/klasser hindrer 

effektiv differensiering. 

4. Manglende tid til å ta seg av den enkelte elev. 

5. Manglende kompetanse : Manglende kunnskaper om 

elever med spesielle behov , bruk av assistenter ( som trenger 

veiledning)

3. Psykologiske hindringer 

1. Å ikke føle seg kompetent begrenser lærernes 

praksisfelt innen differensiering. ( avmakt) 

2. Å ikke ha god samarbeidsånd og 

samarbeidsrutiner og ha felles oppfatning og 

holdninger internt på skolen mellom lærere og 

mellom lærere og spesialpedagoger.

Noen spørsmålstegn ang TOL? 

Å legge arbeidsplaner/lekseplaner ut 

på It`s learning eller fronter? 

Å parellellplanlegge mellom klasser når 

klassene er ulike? 

Å informere foreldre om at deres barn ikke klarer å 

følge klassens vanlige plan? 

Å tilpasse når eleven selv eller foreldrene vil ha det 

samme som alle andre?

Tilpasset opplæring i lys av lærende organisasjoner 

ref. Erling Lars Dale Skolelederen nr 10-05 

1. Lære elevene til å sette seg kortsiktige, realistiske 

læringsmål. 

2.Legge til rette for valg av arbeidsoppgaver, arbeidsmåter og 

tidsbruk som gir eleven optimale utfordringer. Eleven må lære 

å lage sine egne arbeidsplaner. 

3. Fokusere på individuell mestring og forbedring 

4. Øke elevenes medvirkning i å planlegge, gjennomføre og 

vurdere egen opplæring. 

5.Legge til rette for at elev lærer seg effektive 

læringsstrategier.

6. Effektive læringsstrategier lærer elevene til å se vansker 

som de møter i skolen som en naturlig del av læreprosessen , 

og de lærer seg at nederlag ikke er vedvarende, men kan 

overvinnes. 

7.Gi elevene mulighet for å se at de forbedrer seg. 

8. Utvikle et vurderingssystem som fokuserer på 

kompetansemål og mestring. 

8.

7 grunnleggende kategorier for å differensiere undervisningen. 

Ref. Dale/Wærnes 2004. 

1. Elevens læreforutsetninger og evner. 

2. Læreplan og arbeidsplaner. 

3. Nivå og tempo. 

4. Organisering av skoledagen. 

5. Læringsarenaer og læremidler. 

6. Arbeidsmåter og arbeidsmetoder. 

7. Vurdering.

Skolens opplæring 

Det enkelte barns behov og 

forutsetninger. 

• Elevene er ulike og må møtes med ulike forventninger og krav. 

• Målet blir derfor ikke å tilpasse undervisningen til det enkelte barn, 

men å ta utgangspunkt i det enkelte barn og gi et tilbud ut fra 

dette perspektivet. 

Ref. Utdanning nr 3/04 s 30-32 Erling Lars Dale og Inge Wernes 

• Differensiering krever variert tilgang til ulike læringsarenaer 

( klasse-grupperom-bibliotek-auditorium-næringsliv-natur etc) 

og varierte arbeidsformer ( individuelt-samarbeid m.m)

Forutsetninger for Tilpasset læring. Ref. Werner Sidsel, Spes.ped. 8/98 side 19. 

1. Konstruktivt samspill mellom lærer og elev. 

2. Verdsetting av den enkeltes kvaliteter og 

forutsetninger 

3. Trygghet i læringsprosess og trygghet i 

læringsklima. 

4. Systematisk tilretteleggelse gjennom didaktisk 

relasjonstenkning. 

5. Læringsmotivasjon hos den enkelte elev. 

6. Høy grad av elevdeltakelse og medansvar.

Forskningsmessige anbefalinger innen tilpasset 

læring. ( Ogden, Kvalitetsskolen 2004 s. 189) 

1. Skaffe seg kunnskap om elevens forutsetninger og 

evner. 

2. Tilrettelegge for at læreplanmål kan knyttes til 

arbeidsplaner. 

3. Muligheter til ulike nivåer i oppgaver og tempo. 

4. Gjennomtenkt organisering av skolehverdagen. 

5. Bruk av varierte læringsarenaer. 

6. Bruk av varierte arbeidsmåter og arbeidsmetoder.

KRITERIER FOR TILPASSET LÆRING. 

1. Inkluderende fellesskap. 

• Oppgaver som gir elevene sosiale utfordringer. 

• Oppgaver som gir/bygger på felles kunnskap og erfaring. 

• Oppgaver som sikrer samarbeid og utveksling mellom elevene. 

• At elevenes særpreg respekteres og utnyttes. 

2. Variasjon og valg. 

• At elevene kan velge mellom ulike oppgaver/arbeidsmåter. 

• At oppgavene kan løses på ulike måter. 

• At elevene kan gi/søke hjelp hos hverandre. 

• At oppgavene både baserer seg på individuelt arbeid og i 

samarbeid med andre.

3. Utgangspunkt i den enkelte elev. 

• Eleven kan dra nytte av sine erfaringer. 

• At det vektlegges mestring og utfordringer. 

• At elevene i samarbeid får utnytte sine sterke sider til 

fellesskapets beste. 

4. Verdsetting 

• At eleven blir sett, hørt og bekreftet. 

• At eleven får systematiske tilbakemeldinger som forstås. 

• At eleven selv vurderer sin kompetanse, utvikling, ferdigheter, 

innsats. 

• At elever læres opp til å vurdere hverandre.

Intensivert tilpasning som begrep 

Ref. Bedre skole nr 2/05 side 43 : Jørgen Frost å gjøre tilpasset opplæring tilpasset. 

Tilpasningen skjer gjennom systematisk observasjon og gradvis 

tilpasning på 10 områder der lærer står for støtte og gradvis 

involverer skolens hjelpesystem basert på de erfaringer som er 

gjort. 

De 10 områdene er : 

1. Mer individuell veiledning 

2. Mer konkret oppfølging og tilpasning. 

3. Mer tid til å arbeide på skolen. 

4. Mer tid til å jobbe hjemme. 

5. Øke hjem/skolesamarbeid 

6. Mer støtte gjennom samarbeid med andre elever. 

7. Andre bøker. 

8. Andre metoder. 

9. Andre hjelpemidler. 

10. Mer psykologisk 

støtte.

Når elevene får muligheter til å ta større ansvar og 

valgmuligheter : 

1. Å velge innhold ( Hva skal vi gjøre?) 

Ref. Håstein og Werner : Men de er jo så forskjellige, Ad 

Notam,2003 

2. Velge arbeidsform (Hvordan skal jeg vi/gjøre arbeidet?) 

3. Være med i planleggingsfasen.(Hvordan skal vi/jeg gå 

fram?) 

4. Ved å planlegge utforming/presentasjon.( Hvordan skal det 

se ut?) 

5. Ved å ta initiativ ( forslag-løsninger-muligheter) 

6. Ved å vurdere ( seg selv, andre og vurderingsform)

Ref. Håstein og Werner : Men de er jo så forskjellige, Abstrakt forlag. 

LÆRERTILPASNINGER 

1. ORGANISATORISK TILRETTELEGGING 

1. Hvordan selve undervisningen foregår? 

• Gjennomgang med hel klasse. 

• Gjennomgang på flere nivåer. ( der de første er i gang med 

oppgaver) 

• Flere lærere gjennomgår stoffet på ulike steder. 

• Egne steder/grupper for elever som trenger noe ekstra.

2. Tilretteleggelse gjennom bruk av opplæringsprogrammer. 

• Arbeidsplaner 

• Selvinstruerende materiell på ulike nivåer. 

3. Tilpasning gjennom fysisk tilretteleggelse 

• Plassering av elev i klassen. 

• Organisering av pulter. 

• Fysisk utforming av klasserommet. 

4. Tilpasning gjennom uformell tilretteleggelse. 

• Tilpasset prosessveiledning, støtte og hjelp i klassen

5. Tilpasning gjennom læringsfremmende kommunikasjon. 

• Å gi noen elever mer tid. 

• Å gi noen elever mer oppmerksomhet. 

• Å møte noen elever på en annen måte.

Individuelle 

arbeidsplaner 

der 

lærer lager 

planer for hver 

elev/grupper av 

elever. 

Travelt for lærer 

4 hovedinnfalsvinkler til TOL 

Individualisering 

Selvdirigert 

læring der eleven 

selv 

individualiserer og 

lager egne planer i 

samråd med lærer. 

Stor bruk av 

læringsstrategier 

Krever kompetanse 

hos elev. Trening i 

læringsstrategier 

og selvdirigering 

Programbasert 

tilpasning ved 

bruk av selvinstruerende 

materiell, 

dataprogrammer 

eller 

modulbaserte 

opplegg f.eks 

målark 

Enkelt å adm..Mye 

arbeid å lage målark 

Rikelig tilgang PC 

og programvare 

Differensiert 

tilpasning der 

læringsmiljø/ 

arbeidsmetoder/ 

materiell er så 

variert at alle får 

noe og der 

elevene har 

valgmuligheter 

til å jobbe 

sammen med 

andre,i grupper 

eller alene. 

Sikrer variasjon 

Sikrer 

fellesopplevelser/ 

individualitet

Den inkluderende skoleklasse ref. Spes.ped 2/2203 side 16-22 : Tor J. Schelde 

FELLESSKAPETS BEHOV--------DEN ENKELTES BEOV 

To perspektiver på tilpasset læring: 

ULIKHETER TILPASNING LIKEVERD 

1. Individuelle forutsetninger som utgangspunkt for å utvikle felles 

lærestoff 

LIKHET TILPASNING LIKEVERD 

2. Felles lærestoff som utgangspunkt som deretter tilpasses den enkelte.

Tilpasset opplæring i lys av lærende organisasjoner 

•Brukeren må stå i fokus 

I læringsøktene er imperativet å ta elevperspektivet på de 

situasjonene som diskuteres 

•Det må legges til rette for kontinuerlig 

forbedring 

En lærende skole har ikke funnet svaret. 

Bruker utviklingsprosessen til å stille nye spørsmål 

•Systemisk tilnærming 

Ikke bare møter mellom spespedansvarlig, kontaktlærer og 

PPT men holdningsendring i hele personalet 

•Etablering av sosiale nettverk 

“Lærende skoler” sprer erfaringer og metoder 

både innenfor primærteam og på tvers av teamene 

(Ref. Skogen – Bull – Holmberg 2002)

Måter å gjennomføre TOL på er : 

1. At elevene får ulike oppgaver etter at lærer har gjennomgått stoffet felles. 

2. At lærer tilpasser oppgavene i prosess med elevene i etterkant.. 

3. At elevene først gjør noen felles oppgaver for deretter at elevene kan velge blant 

ulike alternativer. 

4. At lærer gjennom kartlegging av elevforskjeller tar høyde for variasjon i gjennomgang 

av lærestoff og i oppgavealternativer. ( Alle får litt) 

5. Ved at klassen jobber med arbeidsplaner som kan ha ulike grader av tilpasning og 

variasjon. Fra kan-bør-skal til PAS til Grønn-gul-rød-blå vei til individuelle planer. 

6. Ved at klassen bruker læremidler som i seg selv sikrer tilpasning/variasjon ( 

selvinstruerende materiell, IKT programmer, lærebøker som ivaretar forskjeller) 

7. Ved at klassen jobber med læringsstasjoner der variasjon ivaretas. 

(Rotasjonssystemer- Stasjoner som velges.) 

8. Systemiske modeller der TOL iverksettes på hele trinn og der ulike læringsarenaer 

brukes, lærere samarbeider om tilpasning og elevene selv velger hvor de vil ha 

gjennomgang og hvor de vil jobbe etterpå. (Læringslandskap /Kursvarianter) 

9. Modulbasert undervisning der lærerne utvikler kompetansemål for elevene med 

stigende progresjon og der elevene jobber seg gjennom moduler, noen langt, noen 

kortere.( eks. Steg-For Steg modeller-Målark)


i lys av 

læringsstrategier

Elevsyn-Kunnskapssyn 

1.Elevene lærer best når jeg gir dem 

innføring, forklarer og gir dem oppgaver. 

( ” Den arbeidende elev”) Avhengighet 

3. For at elever 

skal kunne jobbe 

selvstendig å lære 

noe, så må de først 

ha kunnskaper 

Hvis elevene ikke har 

kunnskaper eller ferdigheter 

i å lære å lære så vil den 

selvstendige læringen være 

som å fortøye en båt til sin 

egen mast. 

2.Elevene lærer best når de er aktive, styrer 

sine egne læringsprosesser. ( ”Den lærende 

elev) Autonomi

Den arbeidende 

elev 

Tradisjonell 

undervisning 

med 

oppgaveløsning 

Læringsstrategier 

som redskap 

i læring 

Øvelse og 

trening i 

selvdirigering 

Den lærende elev 

Den 

autonome 

elev 

Lærerens oppfølging, kontroll, veiledning og feedback er en sentral 

suksessfaktor i utvikling av den autonome elev.

Ref. red. Elstad og Turmu, Læringsstrategier, Universitetsforlaget 2006 

Å utvikle gode læringsstrategier handler 

om hvordan elevene på en aktiv , fleksibel 

og effektiv måte kan tilnærme seg ulike 

typer læringssituasjoner og lærestoff. 

For at læringsprosessen skal være god så kreves 

det en aktiv elevrolle rolle. 

To typer tenkning : 

1.Lavere orden : Gloser, referat, oppsummering av 

tekster, rutinepregete oppgaver, utfylling etc. 

2. Høyere orden : Komplekse læringsoppgaver, 

sammenligne, trekke konklusjoner, reflektere 

over, forståelse etc.

Hukommelsesstrategier Utdypingsstrategier 

De strategier en elev bruker for 

å huske et lærestoff. 

• Visualisere 

• Assosiasjoner 

• Memorering 

Organiseringsstrategier 

• De rubrikker, systemer og kart 

en elev bruker for å 

systematisere sine kunnskaper. 

4 kategorier 

De strategier en elev benytter for 

å knytte ny og gammel kunnskap 

sammen. 

• Likhet og forskjeller mellom ny 

og gammel kunnskap. 

Overvåking og kontrollstrategier 

• Hvordan eleven forstår og kan 

forbedre sin forståelse av 

lærestoffet ( metakognisjon) 

• Kontrollere læreprosess ( hvor 

langt har jeg kommet og relatere til 

målsetting)

1. Jeg knytter stoffet til ting jeg har lært i 

andre fag. 

2. Jeg finner ut hvordan informasjonen 

kan brukes i det virkelige liv. 

3. For å forstå det nye lærestoffet knytter 

jeg det til noe jeg kan fra før. 

4. Jeg finner ut hvordan nytt stoff passer 

inn i det jeg har lært tidligere. 

•Klar sammenheng mellom bruk av 

utdypings-strategi og prestasjoner. 

•Norske elever skårer lavt i PISA 

undersøkelse på bruk av denne 

strategien. 

Ref. Spes.ped.18/2002 side 18-19 : Tore Broyn 

Utdypingsstrategier KONTROLLSTRATEGIER 

1. Jeg starter med å finne ut nøyaktig 

hva jeg trenger å lære. 

2. Jeg tvinger meg til å sjekke om jeg 

husker det jeg har lært. 

3. Jeg sjekker ut ord jeg ikke kan. 

4. Jeg forsikrer meg om at jeg husker 

det aller viktigste. 

5. Når det er noe jeg ikke forstår så 

prøver jeg å sikre meg tilleggsinformasjon 

som kan hjelpe meg. 

•Klar sammenheng mellom bruk av 

kontroll-strategier og prestasjoner. 

•Norske elever bruker denne 

strategien minst av alle land i PISAundersøkelsen. 

•Kontroll-strategier og ansvar for egen 

læring henger sammen.

4 primære prosesser innen læringsstrategier 

1. Å kunne planlegge et læringsarbeid 

Ref. Chamot mfl 1999 

2.Å overvåke prosessen slik at den blir som 

planlagt. 

3. Å løse problemer underveis, gjennomføre 

læringsoppgaven. 

4. Å evaluere selve læreprosessen og det 

endelige resultat.

F 

o 

r 

v 

e 

n 

t 

n 

i 

g 

e 

r 

/ 

o 

p 

p 

f 

a 

t 

n 

i 

n 

g 

e 

r 

Strategisk læring som fenomen 

Metakognisjon 

• Kunnskap om seg selv som 

lærende 

• Om faglige oppgaver 

• Om læringsstrategier 

• Om innhold 

• Om læringskontekst 

Motivasjon 

•Sette seg mål/bruke mål 

•Fremtidsperspektiv 

•Mestringsorientering 

•Mestringsforventning 

•Attributtering til innsats 

•Verdier, interesse 

•Positive følelser 

Læringsoppgavens krav og tidsbegrensning 

Kunnskaper og ferdigheter 

En 

lærende 

elev 

Tilgengelige ressurser 

Ref. Weinstein, Bråthen, Andressen 2006 

Ferdigheter i bruk 

av læringsstrategier 

• Repetisjon-organiseringutdyping-kontroll/overvåking. 

Selvregulering 

•Tidsplanlegging 

•Systematisk tilnærming til læring 

og oppgaveløsning 

•Overvåking og regulering av 

følelser, motivasjon,konsentrasjon 

og forståelse 

S 

o 

s 

i 

a 

l 

k 

o 

n 

t 

e 

k 

s 

t / 

S 

t 

ø 

t 

t 

e

Læringslogg som redskap til å utvikle læringsstrategier 

1. Hvilke oppgaver valgte du 

og hvorfor valgte du nettopp 

disse? 

3. Si noe om hvordan du 

best tror du kan tilegne deg 

dette lærestoffet: 

4 felt skjema 

Ref. Therese Nerheim Hopfenbeck 2006 

2. Fortell hvordan du har 

arbeidet og hva du har lært: 

4. Vurder arbeidsinnsatsen 

din og forklar hvorfor det ble 

slik:

3 trinns-trapp i forhold til tilpasning 

Form Ansvarsrasjonalitet 

3. Elev tilpasser 

lærestoffet 

2. Lærer og elev 

tilpasser lærestoffet 

1. Læreren tilpasser 

lærestoffet 

• Selvvalgt 

• Avtalt 

• Pålagt

GRUNNMODELL : 

Strategier Demonstrere 

og modellere 

Metakognisjon 

Utnytte 

bakgrunnskunnskaper 

Repetoir Øve Tenke Bruke 

Aktivt 

engasjement 

a. Samtale 

b. Skriving 

HOVEDMODELL FOR LÆRING 

1. Dette kan jeg allerede 

nå om emnet 

2. Dette ønsker jeg 

å lærer mer av/finne 

ut av. 

3. Dette har jeg nå 

lært, dette kan jeg 

nå.

Basert på Bråthen/Olaussen NPT 5/97 s 306-318 

3 KVALITETSKRITERIER : 

a. At elevene har et rikt utvalg av 

strategier 

b. At elevene har læringsmotivasjon 

c. At elevene har innsikt i sin egen 

læringsprosess ( metakognitiv 

kompetanse)

Del 1 REPETISJONSSTRATEGIER 

Hvilke strategier bruker eleven for å huske et stoff : 

a. Gjør eleven bruk av nøkkelord. 

b. Lager eleven referater 

c. Bruker eleven systemer for 

egenrepetisjon. 

d. Gjennomfører eleven foredrag for 

andre. 

e. Lærer eleven stoffet til andre elever. 

f. Lager eleven oppsummeringer.

2. Elaborerings-strategier : 

Fordypning og bearbeiding av lærestoffet. 

• Finne likheter og ulikheter 

• Kjent stoff og ukjent stoff 

• Evne til å sammenligne og drøfte. 

• Kildekritikk 

• Bygge bro mellom ny og gammel kunnskap

3. Organisasjonsstrategier : 

Hvordan eleven organiserer sine kunnskaper i modeller og systemer. 

• Sette inn i skjemaer 

• Gruppere 

• Lage hierarkier 

• Finne eller lage mønstre 

• Over og undergrupper

DEL 2 : Metakognisjon : 

Bevissthet og refleksjon over egen læring. 

KONTROLL- 

KOMPONENT 

• Overvåking av egne 

problemløsningsprosesser 

•Regulering av prosesser 

for å nå egne mål. 

KUNNSKAPSKOMPONENT 

• Kunnskap om personvariabler ( 

Selvinnsikt og innsikt i andre 

personer) 

•Kunnskap om oppgavevariabler : 

( Kunnskap om oppgavetyper,se 

forskjeller på oppgaver, 

karakteristika) 

•Kunnskap om strategivariabler : 

( Å forstå når, hvordan og hvorfor 

en strategi er bedre enn en annen ut 

fra en oppgavevariabel.

Del 3 Kunnskapskomponent. 

• Hvilke forkunnskaper har eleven om et tema? 

• Hvilke kognitive skjema aktiveres? ( indre bilder, 

gjenkjenning) 

• Hvilke assosiasjoner vekkes som kan evnt. fremme eller 

hemme læringsprosessen. 

• Mangelfulle forkunnskaper, misoppfatninger, 

feilinformasjon og misforståelser kan stenge for riktig 

strategivalg.

Del 4 Læringsmotivasjon. 

• Oppfattelse av egen intelligens. ( Realisme i læringsmuligheterstatisk 

eller dynamisk syn på intelligens. Dynamisk syn innebærer at 

læringsprosessen vil være preget av mestring, ønsket om å lære noe 

nytt, ønske om økt kompetanse. 

• Målorientering ( Å ikke gi seg, tørre å vise at en ikke kan, å velge 

oppgaver som utfordrer, prøve på ulike måter) 

•Attributtering ( Hvordan eleven tolker suksess og nederlag) 

•Selvtillit ( Egne forventninger) 

•Fremtidsperspektiver (Hvordan eleven ser seg seg i nær, fjern 

fremtid, karrieremål,langsiktige læringsmål)

Del 5 Selvregulering 

• Å ta ansvar for egen læring 

•At eleven vet hva han kan eller ikke kan. 

•At eleven vet hva han er god til ikke god til. 

•At eleven selv tar initiativ til og yter innsats for å forbedre 

egen læring. 

•At eleven er sin egen lærer og arbeider systematisk for å nå 

sine egne mål.

Del 6 Vurderingskriterier : 

1. Holdning : Hvordan formulerer eleven seg, hvilke typer utsagn? 

2. Motivasjon : Hva signaliserer eleven verbalt, atferdsmessig og nonverbalt? 

3. Tidsplanlegging : Hvordan organiserer eleven sin tidsbruk? 

4. Angstskala : Hvilke signaler gir eleven på utrygghet, uro etc? 

5. Informasjonsbearbeiding : Hva sier eleven, hva gjør eleven, hva 

observerer lærer at eleven gjør bruk av? 

6. Konsentrasjon : Utsagn fra elev og observasjon. 

7. Studiehjelpemidler : Loggbøker, databruk etc. 

8. Selvtesting : Utsagn og observasjoner på hvordan eleven tester egne 

kunnskaper og forståelse. 

9. Informasjonsutvelgelse : Evne til å trekke ut relevant litteratur, se 

hovedlinjer, finne hovedidé. 

10. Eksamen/prøvestrategier : Elevens forberedelse og strategi før, 

under og etter prøver.

9. Lette du etter forklaringer på ord,ting du ikke forsto? 

10. Noterte du ned setninger om innhold i teksten? 

11. Brukte du noen spesielle notatteknikker? 

12. Spurte du noen om hjelp? 

13. Var det andre spesielle ting du gjorde? 

Vurderingsmanual : 

FØR UNDER ETTER 

1. Tenkte du gjennom hva du visste om emnet fra før? 

2. Spurte du deg selv om hva som var viktig, hva du bør legge merke til? 

3. Studerte du bilder, tekster og tabeller? 

4. Var det andre ting du gjorde før du startet? 

5. Stoppet du opp ved ukjente ord? 

6. Stilte du spørsmål til deg selv for å kontrollere at du forsto? 

7. Tenkte du over om noe av det du leste, passet sammen med noe du hadde lest før? 

8. Er det andre ting du gjorde mens du leste selve teksten? 

F 

Ø 

R 

U 

N 

D 

E 

R 

E 

T 

T 

E 

R 

JA NEI VET IKKE

Tilpasset opplæring i lys 

av Selvdirigert læring

Ivar BråthenBedre skole 3/99 

DEFINERES SOM : Læring som initieres, kontrolleres og styres av 

den lærende selv. 

Hovedfokus : 

1. Hvilke mål setter eleven seg? 

2. Hvilke tanker og opplevelser har eleven i forhold til sin 

egen læring? 

3. Hvilke emosjoner aktiveres i forbindelse med læringen? 

4. Hvilken atferd/strategier benytter eleven i sin 

læringsprosess for å nå sine læringsmål? 

1. Kompetanse om 

selvregulert læring 

2. Systematisk 

tilrettelseggelse. 

3. Utprøving og 

øvelse 

4. Sosial støtte 

og 

veiledning.

l 

Forhåndsferdigheter Prosessferdigheter Evalueringsferdigheter 

1. Har høye forventninger om 

mestring. 

2. Stor motivasjon og 

interesse. 

3. Opplever at læring har 

egenverdi. 

4. Klarer å sette seg 

realistiske mål på lang og kort 

sikt. 

5. Driver utstrakt strategisk 

tenkning og refleksjon 

omkring hvordan de best kan 

oppnå læring og måloppnåelse.¨ 

1. Høy grad av 

oppmerksomhet knyttet til 

læringsprosessen. 

(Konsentrasjon - rammer, 

struktur, skjerming etc) 

2. Strategisk innsats 

( Språklig selvinstruksjon, 

egenveiledning, søke veiledning 

og hjelp hos andre. 

3. Overvåking av egen 

læringsprosess. 

4.Justere arbeidsprosess 

underveis 

Ivar Bråthen, 99. 

1. Hva har jeg 

oppnådd? 

2. Hva har jeg lært? 

3. Hva kan jeg nå? 

4. Hvilke erfaringer 

kan jeg ta med meg i 

nye læringssituasjoner.

STIKKORD INNEN SELVREGULERT LÆRING. 

• Elevene bør få spesifikk undervisning innen selvregulert læring. 

•Bør få supervisjon av voksen ( gjøre sammen i starten) 

•Lærer bør overvåke og bevisstgjøre eleven i forhold til fremgang og 

utvikling. 

•Lærer bør gi systematiske og konstruktive tilbakemeldinger til eleven. 

• Eleven bør få hjemmeoppgaver som stimulerer innen selvregulert 

læring. 

•Elever som jobber med SL bør knyttes sammen i læringsnettverk. 

• Skolen bør gi fleksible rammer til elever/klasser/lærere som jobber 

med SL. 

•SL utvikler seg i spennet mellom sosial støtte-veiledningegenutvikling 

og selvstendighet. 

•Reisverket i SL er dialogen mellom lærer og elev.

Ref. Asbjørn Birkemo (1999) : Opplæringskvalitet i skolen, universitetsforlaget. 

Mål : Å øke elevenes oppmerksomhet og konsentrasjon omkring oppgaveløsning. 

Målgruppe : 1. Ukonsentrerte elever 2. Umotiverte elever 3. Elever med dårlige arbeidsvaner 

4. Elever med vegringsatferd 5. Impulsive elever. 

SELVVURDERING : Er jeg fornøyd, hva har jeg lært, hva har jeg oppnådd? 

SELVOBSERVASJON : Hva gikk bra, hva gikk ikke bra, hvorfor? 

SELVINSTRUKSJON : Hva skal jeg gjøre, hva er min plan, min strategi? 

SELVBELØNNING : Selvros, selvbekreftelser,egenbelønning. 

SELVSJEKK : Hvor langt er jeg kommet? Krysse av, ta tiden, notere underveis, sjekkskjema etc.

TRINN 1 

LÆREREN ER MODELL.LØSER OPPGAVER OG SAMTALER HØYT MED SEG 

SELV OM OPPGAVELØSNING, MENS ELEVEN OBSERVERER. LÆRER 

BRUKER FOKUSLISTE SOM REDSKAP. 

TRINN 2 

ELEVEN MOTTAR OPPGAVE OG UTFØRER OPPGAVE MENS LÆRER SAMTALER 

OG BRUKER VIRKEMIDLENE HØYT. 

TRINN 3 

ELEVEN MOTTAR OPPGAVE OG BRUKER SELV VIRKEMIDLER HØYT 

TRINN 4 

ELEVEN MOTTAR OPPGAVE OG BRUKER VIRKEMIDLER LAVT.( Har sjekkliste på pult) 

TRINN 5 

Enkle og oversiktlige oppgaver. Sjekklister.Evalueringsskjemaer. Loggskriving. 

ELEVEN MOTTAR OPPGAVE OG BRUKER VIRKEMIDLER LAVT OG UTEN SJEKKLISTE.

Tilpasset 

opplæring i lys 

av veiledning 

og feedback

Miljøvariabler og motivasjon. 

Ryan,Connell og Deci 1985. 

Læringsmiljø 

som fremmer 

autonomi og 

selvstendighet. 

Læringsmiljø som 

oppleves 

omsorgsfullt og 

inkluderende 

(varme) 

Læringsmiljø der 

det er faglig støtte, 

feedback og 

veiledning.( lærere 

og medelever) 

MOTIVASJON

1. Forutsetninger 2. Mål 3. Effekt 

Selvbestemmelse 

Oppfatning av 

egen 

kompetanse 1 

Opplevelse av 

meningsfullhet 

Opplevelse av 

innflytelse 

+ 

+ 

+ 

Indre 

motivasjon 

+ 

+ 

Kreativ 

+ 

Å yte noe 

ekstra 

Rapport 1-2000 : Indre 

motivasjon i 

arbeidslivet 

+- 

+ 

+- 

Oppfattelse 

av 

Lærende 

+ 

egen 

kompetanse 

2 

NB!!!!Kompetanserelatert 

feedback

Konstruktiv feedback 

Sentralt element innen 

Skolemotivasjon Forbedring av 

skoleprestasjoner 

Tilpasset 

opplæring 

Bare 10 % av elevene sier at lærerne har fortalt dem konkret 

hva de må arbeide mer med i de ulike fagene. Ref. Mimir nr 

4/2003 side 22-23 

8% av elevene på 8.trinn sier at lærerne kontroller deres hjemmearbeid 

og gir dem konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet. Snitt for Europa er 

61%. ( ref. Timmss 05)

To andre perspektiver innen elevveiledning : (Helle s.226) 

Veiledningen kan være orientert om to fokus : 

1. Dialogfokus : Intensjonen er for læreren å forstå 

eleven, kunne ta elevens perspektiv, ståsted og løsning. 

2. Diskurs : Intensjonen er å stille spørsmål ved elevens 

forståelse, kreve begrunnelser, komme med nye 

alternative forslag, utvide elevens horisont. 

Veiledningen kan ha ulike perspektiver : 

1. Konfronterende.( utfordre elevens atferd-innsatsmotivasjon 

etc) 

2. Støttende. ( utfordre eller støtte seg til relasjon) 

3. Kognitiv ( utfordre elevens tenkning)

Veiledningsperspektiv 

Utfordring Støtte 

• Områder der du ikke er 

fornøyd. 

• Ting som kan gjøres bedre. 

• Ting som kan endres. 

• Nye mål/endring av mål. 

• Konfrontering. 

• Bekrefte det som er bra. 

• Fokus på det positive. 

• Signalisere sosial støtte. 

• Gi tilgang på hjelp.

Feedback er en måte en veileder gir 

reaksjoner eller tilbakemelding på. 

Ref. Mathisen, Petter og Høigaard, Rune : Veiledningsmetodikk, Høyskoleforlaget 

2004 

Feedback kan være veileders ( lærers) respons på : 

1.Elevers utsagn 

2.Elevers handlinger 

3.Elevers holdninger

Feedback kan ha mange former : 

• Tydelig formulert i jeg-budskap 

• Formulert som spørsmål 

• Små signaler ( minimumsresponser) 

• Non-verbale signaler 

• Mer strukturererte samtaler. 

Feedback Lytting Observasjon 

Tre ferdigheter som henger nøye sammen. Ref. Mathisen, Petter og Høigaard, Rune : 

Veiledningsmetodikk, Høyskoleforlaget 2004

Intensjoner med feedback 

Støtte Motivere Utfordre 

Utvikle Forandre Opprettholde 

Feedback kan gis : 

1.I forkant av en aktivitet ( oppgave) 

2.I løpet av aktiviteten. 

3.I etterkant 

Ref. Mathisen, Petter og 

Høigaard, Rune : 

Veiledningsmetodikk, 

Høyskoleforlaget 2004

Feedback kan være : 

• Tolkninger og beskrivelser 

• Konkrete og instruktive innspill 

• Spørsmål 

• Fokuserte/spesifikke eller generelle. 

• Nøytral form eller normativ. 

• Bekreftende eller sjekkende. 

Ref. Mathisen, Petter og Høigaard, Rune : 

Veiledningsmetodikk, Høyskoleforlaget 2004

Hypotese : Lærernes evne til å gi elevene konstruktiv feedback 

er vårt viktigste redskap til å skape motivasjon hos elevene. 

Hva er konstruktiv feedback? 

4 hovedtyper feedback : 

4. Reflekterende 

1.Igangsettende 2. Opprettholdende 

3. Korrigerende 

For å få elevene til 

å komme i gang. 

For å lære noe av 

arbeidsprosessen. 

For å få eleven til å 

opprettholde ytelse. 

For å justere 

prosess underveis.

Konstruktiv feedback skal være : 

1. Prestasjonsfremmende 

2. Gjøre mottaker psykisk sterkere. 

3. Mer kompetent. 

4. Gjøre i stand til å bruke sine sterke 

sider/ressurser. 

Ref. Jan Spurkeland , 

Universitetsforlaget 2005 

: Relasjonskompetanse

Feedback –nivåer ref. Positiv angst, Paul Moxnes, Eget forlag 2000 

3. Betroelser ( ”ufarlige følelser”) 

2. Slabberas ( Normering)( Finne ut av hverandre) 

1. Debatt ( Normering) 

7.Trascedens ( ” økt selvinnsikt”) 

6. Encounter (”treffende utsagn”) 

5. Privat selv ( ”frembrytende følelser”) 

4. Feedback ( begynnende følelser, nærhet”)

Feedback og delferdigheter : 

1. Å kunne ta imot ros. 

• Mental trening ( ta imot ros mentalt, omstille seg, forventninger, 

refleksjoner om hvorfor ( baktanker), følelser etc. 

• Verbal trening ( hva du sier når du mottar.) 

2. Å kunne gi ros. 

• Må være fortjent. 

• Må tilpasses person og situasjon. 

• Være personlig.( til personens atferd/prestasjon) 

3.Å kunne ta imot ris/korrigeringer. 

• Kan være muntlig eller skriftlig. 

Ref. Jan Spurkeland , 

Universitetsforlaget 2005 : 

Relasjonskompetanse

• Skal komme fra en som vil deg vel. 

• Skal være i en form du kan lære av. 

• Skal vekke din nysgjerrighet eller interesse ved å være konstruktiv. 

Problematiserende faktorer : 

• Når feedback kommer og relasjon og autoritet er uklare. 

• Når mottaker er utrent i å ta kritikk. 

• Når kritikken er dårlig forberedt. 

• Når formen er uklok og ikke tilpasset situasjon eller person. 

• Når relasjonen skranter. 

Råd for å mestre mottak for kritikk : 

1. Si takk for interesse, vilje til å si fra.

2. Vær offensiv, still spørsmål. 

3. Vis oppriktig interesse for forbedring ( mål) 

4. Skill ut hva du vil/kan gjøre noe med og i hvilken rekkefølge. 

5. Avklar og avslutt dialogen med en positiv bekreftelse. ( Dette var 

bra, kan hjelpe meg, satte pris på etc.) 

4. Kunsten å gi feedback.(ros/ris) 

• Avklar din relasjon/dine følelser overfor mottaker. 

• Mobiliser mot og be om samtale. 

• Forbered feedback og tilpass person/situasjon. 

• Legg vekt både på det konstruktive og det som må endres på. 

• Avgrens til det konkrete og spesifikke som skal endres og helst i 

atferdsform. ( hva som skal gjøres) 

• Tenk over om mottaker er i stand til å takle budskapet.

Teknikker innen veiledning med elever : ( ref. Kokkersvold/vedeler/Johannesen: 

Rådgiving, Universitateforlaget) 

• Anerkjennelse ( positiv bekreftende feedback) 

• Speiling ( ved å gjenta det eleven sier med et spørsmål) 

• Parafraser ( om-reformulering)( ved å si det samme med 

andre ord) 

• Oppsummering. ( ved å trekke ut hovedlinjer i det eleven 

har sagt) 

• Klargjøring ( ved å stille oppklarende spørsmål) 

• Utbrodering ( ved å ta for seg et bestemt element og så gå 

videre på dette)

5 områder for elever med atferdsvansker som kan utfordres i 

veiledning. ( ref. Kirchenbaums verdiklargjøring) 

1. Hvordan eleven tenker : Om fag, om 

oppgave, om situasjon om moral 

2. Hvordan eleven føler? 

3. Hva eleven velger? Hvordan eleven foretar 

valg? 

4. Hva eleven kommuniserer? 

5. Hva eleven faktisk gjør?

Veiledning og støttestrukturer ref. Skaalvik og Skaalvik, Skolen som læringsarena , Universitetsforlaget 2005 

Tharp og Gallimore 1998 

6 -trinnsmodell for assistanse :Akademisk og emosjonell støtte 

Trinn 1 : Demonstrasjon ( modell-læring eller modellering) 

Trinn 2 : Belønning : ( ros-oppmerksomhet-positive kommentareroppmuntring 

etc) 

Trinn 3 : Informativ tilbakemelding : Sikre, sjekke at eleven har fått 

den informasjon som trengs. 

Trinn 4 : Instruksjon : Forklaring, gjennomgang, hovedlinjer, hva 

eleven må merke seg. 

Trinn 5 : Spørsmål : For å skape refleksjon over egen aktivitet. 

Trinn 6 : Kognitiv strukturering : Kategorisering, sette inn i systemer 

etc.

Elevsamtalen som redskap i motivasjonsbygging for elever med lav 

skolemotivasjon, ( ref. Slåttøy, Problematferd i klasserommet 2002) 

1. Subjekt-perspektivet : Ved at eleven får 

anledning til og lærer seg å sette ord på egne 

opplevelser, følelser og erfaringer i forhold til 

situasjoner og læring. 

2. Bevissthetsutvikling : Å finne sammenheng 

mellom årsaker og følelser.Du er sint fordi……. 

3. Tiltakssamtale : Utvikle en felles plan for 

endring. 

4. Journal/loggføring : Avtaler, kort referat, tid 

,sted etc.

Reduksjon av 

selvhandicapping 

• Endre 

tankemønstre 

• Endre indre 

språk 

Øke valgmuligheter 

• Medvirkning 

Selvverd-bygging 

• Mestring 

• Positiv feedback 

Motivasjons-økning 

hos elever med 

atferdsvansker 

Reduksjon av 

læringsmotstand 

• Innsikt 

• Dialog 

• Trygghet 

Læringskompetanse 

• Læringsstrategier 

• Metakompetanse 

Akademisk støtte 

• Konstruktiv 

feedback 

• Flytsone 

• Struktur 

Emosjonell støtte 

fra lærer. 

• Respekt 

• Tillit

Spesifikke feedback-strategier for 

elever med atferdsvansker 

• Voksendialog : De voksne snakker med fokus 

på elev uten at elev deltar med positivt 

utviklingsfokus. 

• Positiv manipulering : Den voksne trekker 

kun frem det positive som har skjedd og 

formidler dette til barn/foresatte. 

• Positiv profilering : Når eleven gjør noe bra 

så fremheves dette i fellesskapet, eller 

systematisk bruk av elevens spesielle 

kompetanse/ferdigheter til fellesskapets beste.

3 læringsfokus for elever med atferdsvansker ref. Kirsten Skram 

Nivå 1 : 

• Skille ut relevant og viktig informasjon. 

• Kunne klassifisere og organisere 

• Se sammenheng mellom det en lærer nå og det en har lært før. 

Nivå 2 

•Kunne nyttiggjøre seg hjelp/feedback og veiledning. 

•Lære å lære (planlegging-læringsstrategier-problemløsning) 

•Organisere og kategorisere informasjon slik at den gir mening.

Nivå 3 : 

• Vite hva en kan 

• Huske det en kan ( strategier for å huske-repetere) 

• Formidle det en kan. 

I veiledningssammenheng blir det 

derfor viktig og kartlegge elevens 

ferdigheter for å finne ut på hvilket 

nivå fokus bør ligge.

Forhold som reduserer elevers læring ( 

Beck,1973, Bandura 1995, Wormnes/Manger 05)) 

1. Negativt tankekjør ( pessimistiske tanker som gjentas) 

2. Uoppfylte ambisjoner som ikke kan skrus av/endres. 

3. Manglende sosial støtte. 

4. Manglende opplevelse av kontroll og påvirkning. 

5. Manglende opplevelse av mestring. 

6. Ukontrollert misunnelse og sjalusi ( når andre lykkes) 

7. Selvoppfyllende profetier.

Hovedgrunnlag for å jobbe med endring ( Wormsnes/Manger 2005) 

• Et godt selvbilde som gir tiltro til egne 

ferdigheter. 

• Evne til å konsentrere seg/ha fokus. 

• Følelsesmessig stabilitet og kontroll. 

• Positiv holdning til andre, til tilværelsen 

generelt.

Arbeid med å øke elevers selveffektivitet 

• Evnen til å yte, prestere og gjennomføre, oppnå i en 

gitt situasjon. 

1. Utfordre elevens tenkning gjennom å utforske 

hvordan elev tenker om sin egen læring og 

refortolke. 

• Endre indre språk 

• Minske selvkritikk og irritasjon. 

• Redusere overgeneraliseringer.( alltid-aldri-ingenting-alt) 

• Endre attributtering. 

•Øke tro på egne muligheter, ferdigheter ( skape forventninger om 

mestring og om resultat) Ref. Motivasjon og mestring: Wormnes, Bjørn og Manger, Terje 

-Fagbokforlaget 2005

2. Feedback - Selveffektivitet som bekreftes av andre gjennom 

daglige gjentatte og konkrete erfaringer styrker yteevnen og skaper 

forventninger. 

3. Opplevelse av bedre mestring og bedre resultater styrker 

selveffektivitet. 

4. Styrt konsentrasjon gjennom selvinstruksjon øker 

selveffektivitet.Ha fokus på det viktige, automatiserte prosesser øker 

selveffektivitet og reduserer angst. 

5. Redusere, endre sosial sammenligning.( sammenligne med seg 

selv , egen utvikling, måle seg mot andre) 

6. Øke mulighet for mestring gjennom tilpassede oppgaver og 

tilpasset støtte. 

7. Opplevelse av innflytelse.

8. Arbeide med målbilder ( affirmasjoner- indre bilder) 

• Nære mål. 

• Klare mål. 

• Oppnåelige mål. 

• Meningsfulle for den enkelte. 

1. Formuler målet( gjennom bilder og ord) 

2. Skap visuelle bilder ( se deg selv når du har klart) 

3. Programmer målet for deg selv. ( spikre fast) 

4. La det skje ( anvend-bruk-øv-tren) 

9. Reduser selvforsvar ( språk-tenkning-bortforklaringer etc som 

skaper selvhandicapping og nederlagsfølelser) 

10. Varighet : Øv på å takle tilbakegang, nederlag gjennom å være 

forberedt.

Evaluering av veiledningsferdigheter: Egenvurdering 

1=mangler ferdigheter 5=Har svært gode ferdigheter 

Regn sammen poengsum til slutt. 

1. Kan utrykke positive følelser : Gir mye ros og positive støttende kommentarer 

2. Er aksepterende : Ikke -vurderende og ikke-dømmende holdning. 

3. Holder meg til saken : Unngår avsporinger 

4. Er fleksibel : Kan endre underveis alt etter situasjon. 

5. Er empatisk : Er sensitiv overfor den andres følelser og behov. 

6. Er kongruent : Det er samsvar mellom atferd og følelser/holdninger. 

7. Er selveksponerende : åpen og klart formidlende av egne følelser. 

8. Kan konfrontere : Tåler å kunne motsi den andre. 

9. Mestrer stress : Kan fungere selv om situasjon eller følelser blir problematisk. 

10. Bevissthet/Oppmerksomhet : På atferd, kommunikasjon,kroppspråk hos den andre. 

11. Kan lytte : Vise engasjement , bruker småord. 

12. Tåler taushet : Stillhet er ingen trussel for deg. 

13. Kan oppsummere : Se linjer, sammenhenger. 

14. Improvisasjon : Kan ta ting på sparket . 

15. Omsorg : Kan gi omsorg til den andre. 

16. Struktur : Kan gjennomføre det du hadde som mål for samtalen. 

17. Selvoppfatning : Har tro på deg selv og på dine ferdigheter. 

18. Kan utrykke uenighet : Skille mellom sak og person. 

19. Forutseende : Kan være i forkant av ting, hindre at noe skjer. 

20. Selvinnsikt : Ser dine sterke og svake sider. 

21. Selvkontroll : Klarer å undertrykke antipati, negative føleser etc 

Legg sammen : Hvor mange poeng ble 

det? 

__________ 

Basert på Egil 

Hjertaker

Karmøy TOL 2008.pdf - Minorg.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?