AFP er sikret s. 4 - Minorg.no

arbeideren3 08• 81. årgang 

Historisk tariffoppgjør for NNN: 

AFP 

er sikret s. 4 

og solide 

minstelønnsøkninger

Innhold ❵ 

2 ARBEIDEREN 3•2008 

arbeideren 

Tidligere Næringsmiddelarbeideren • Grunnlagt 1925 

Organ for Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 

Redaksjonen avsluttet 2. april • Neste nr. trykkes 7. mai 

Foto forsiden: Jo Hestnes 

8 

kommer fra Tønsberg 

MÅNEDENS 

VERVER 

Forbundets 

tillitsvalgte: Telefon privat: Mobil: 

Ansvarlig redaktør: Forbundsleder Jan-Egil Pedersen 

Redaktør: Jo Hestnes, tlf. pr. 22 27 96 41, mob: 90 98 79 06 • jhestnes.nnn@loit.no 

Typograf: Kristin M. Johansen • kristin@lo-media.no 

Produksjon: Stiftelsen Fri Fagbevegelse – LO Media, pb. 231, Sentrum, 0103 Oslo 

Trykk: Hjemmet Mortensen Trykkeri AS • Opplag: 30.000 

Forbundets adresse: Arbeidersamfunnets plass 1, 0181 Oslo • Postadresse: Postboks 8719 

Youngstorget 0028 Oslo • Telefon 23 10 29 60 • Telefax 23 10 29 61 • E-mail: firmapost.nnn@loit.no 

• NNNs hjemmeside: www.nnn.no 

NNNs Nord-Norgeskontor: Postboks 6166 – 9291 Tromsø. • Tlf. sentralbord 77 60 35 30 

Leder: 

Jan-Egil Pedersen 

Nestleder: 

35 55 59 66 91 87 96 13 

Inger Furmyr 

Hovedkasserer: 

67 97 61 83 90 01 62 41 

Arild Oliversen, 69 22 22 82 91 35 24 75 

Sekretærer: 

Svein Erik Simonsen, 69 34 94 82 90 94 61 89 

Diana Montes 90 11 60 32 

Hans Johan Dahl, 77 67 36 32 91 36 45 34 

Eystein Gaare, 63 82 05 77 91 34 08 92 

Grete Andreassen: 32 15 81 60 90 11 60 34 

Anne Berit Aker Hansen 22 35 45 62 92 03 53 32 

Kjell Mjaatvedt 91 57 76 15 

Medlemsinformasjon❵ 

Alle medlemmer som går på attføring, er permittert eller på annen måte 

ikke mottar lønn, kan fortsatt opprettholde sitt medlemskap i NNN. 

• Medlemmet må selv kontakte forbundet for å betale forsikringskontingent 

som for tiden er kr 86,- pr. mnd. 

• Forbundet gjør oppmerksom på at det er medlemmets plikt å påse at 

kontingenten blir innbetalt til rett tid. 

• Når bevis på innvilget uføretrygd foreligger, skal dette sendes til den 

lokale avdeling slik at medlemmet får «hvilende rett». «Hvilende rett» 

betyr at medlemmet beholder sine forsikringer som pensjonert medlem 

av forbundet. Dette gjelder også medlemmer som går av med alderspensjon. 

• Er dere usikre på hvilken avdeling eller hvilke personer dere skal kontakte, 

kan dere kontakte forbundet på telefon 23 10 29 60. 

≈ÅÄÅÄÇi 

12 GoD 

SluttPAkkE 

Når King Oscar legges ned 

betyr det slutten for norsk 

sardinindustri. 

4 HISTORISK GODT TARIFFOPPGJØR ❵ AFP er sikret og veldig bra økonomisk 

uttelling, særlig for de lavest lønte. 10 LAV LØNN ❵ henger ofte sammen med lav 

organisasjonsprosent. 14 SPØRRESPALTE 16 DEBATT 17 VETERANER 18 

KRONIKK 20 STATLIG GJENREISNING I FINNMARK ❵ Historien om Finotros 

vekst og fall. 

Lederen har ordet❵ 

Forbundsleder i NNN Jan Egil Pedersen 

Historisk godt 

oppgjør for NNN 

Når dette skrives så har vi i 

LOs forhandlingsdelegasjon 

i likhet med NHO akseptert 

riksmeglingsmannens 

skisse til løsning. Det anbefalte 

forslaget er etter min oppfatning 

så godt at vi kan si oss svært fornøyd 

med årets oppgjør. 

Kravet om en like god AFP som i dag 

er 100% innfridd. AFP-ordningen blir 

minst like god som i dag, også for de 

som velger å gå av ved fylte 62 år, og 

enda bedre for de som orker å jobbe 

lengre. I tillegg tilbød regjeringen at 

man kan jobbe så mye man vil ved 

siden av uten avkortning i pensjonen. 

Dette er en gullkantet ordning vi ikke 

kunne si nei til. 

NNN har i alle tariffoppgjør kjempet for 

få opp lønnen til de som tjener aller 

minst. I dette oppgjøret har vi fått fullt 

gjennomslag for kravet om solid heving 

av minstelønnssatsene. I tillegg har vi 

oppnådd 3 kr i lavlønnstillegg. Som 

følge av dette får noen av våre medlemmer 

hele kr 11, 50 i timen i lønnsøkning. 

Jeg mener det er fullt berettiget 

å bruke betegnelsen et historisk godt 

lavlønnsoppgjør om årets tariffoppgjør. 

Vi fikk også i de forbundsvise tilpasningsforhandlingene 

til en del forbedringer 

i forhold til tekster i overenskomstene. 

Dette skal blant annet sikre 

at tillitsvalgte skal få bedre oversikt 

over innleid arbeidskraft i bedriften. 

En forbedret innleiebestemmelse skal 

sikre at det ikke skal brukes unødig 

innleid arbeidskraft, og at når de først 

er kommet innenfor porten, skal de ha 

lønn og arbeidsvilkår som fast ansatte 

på bedriften. Verktøyet er på plass, nå 

er det opp til tillitsvalgte å bruke det 

riktig. 

Det vi ser innenfor flere av NNNs tariffavtaler 

er at i mange bedrifter legges 

de sentrale lønnstilleggene på minstelønn. 

Det tyder derfor på at på mange 

bedrifter fungerer ikke systemet med 

lokale forhandlinger. 

Når vi har minstelønnssystem, som i 

NNN, er forutsetningen at det skal 

være lokale forhandlinger som gir 

tillegg utover dette. I hvert oppgjør 

sentralt blir det lagt inn i rammen et 

gjennomsnitt av hva man forventer i 

de lokale lønnsforhandlingene. Oppfordringen 

er derfor at alle stiller krav 

basert på de forutsetningene som ligger 

i overenskomstene. Ved problemer kan 

man ta kontakt med forbundet. 

Nå er det opp til hvert enkelt medlem 

å finne ut om man synes at oppgjøret 

er godt nok. Det viktigste er at man 

benytter sjansen til å si sin mening og 

avgir sin stemme. Fra NNN sentralt 

oppfordrer vi til å stemme ja. 

’’ 

Dette er en gull- 

kantet ordning 

vi ikke kunne si 

nei til. 

ARBEIDEREN 3•2008 

3

Full pott i meklingen 

– Vi er meget godt fornøyd. Det 

gjelder både løsningen på AFP og 

tillegget for de lavest lønte, sier 

LO-leder Roar Flåthen. Et enstemmig 

forhandlingsutvalg har 

anbefalt resultatet i meklingen 

mellom LO og NHO. 

tEkSt: Jo Hestnes 

Foto: Håvard sÆbø 

Også Jan-Egil Pedersen, forbundsleder 

i NNN, er svært godt fornøyd. 

– Hovedkravet om at AFP-pensjonister 

også i framtida skal ha en pensjon 

på minst dagens nivå livet ut, er 

innfridd, sier Pedersen. «Sliterne» 

som har minst 40 års opptjening i 

Folketrygden, vil få en AFP-pensjon 

som minst tilsvarer samme prosentvise 

andel av lønna som i dag. 

I framtida vil alle som arbeider 

i bedrifter med tariffavtale, få et 

AFP-tillegg, også de som ikke tar ut 

AFP fra fylte 62. Den store fordelen 

er at man fra 2010 kan arbeide så 

mye man vil uten å få avkortning 

i AFP-pensjonen. Og hvis man arbeider 

lengre enn til fylte 62 år, vil 

AFP-pensjonen bli høyere enn den 

er i dag. 

Innfridde krav 

– LO har fått innfridd sitt krav med 

ett hundre prosent på dette punktet, 

mener Pedersen. 

Hovedpunkter 

tariffoppgjøret 2008 

• En bedre AFP-ordning enn i 

dag 

• Kjøpekraftsforbedring til alle 

• Særskilte lav- og likelønnstillegg 

• Mer penger til tillitsvalgtopplæring 

• Forbedringer i de enkelte 

overenskomstene 

AFP 

Dagens pensjonsdekning videreføres 

for de som tar ut pensjon 

ved fylte 62 år. Pensjonen øker 

for se som tar ut pensjon ved 63 

år eller senere. 

Alle på bedrifter som jobber 

med tariffavtale får individuell 

rett til AFP, uansett når man tar 

ut pensjonen. 

Alle har rett til tilleggsinntekst 

uten at pensjonen reduseres. 

Leveladersjusteringen blir 

helt kompensert for alle født 

Ett av de viktigste kravene fra LO 

var at AFP-pensjonister skal ha full 

kompensasjon for levealderjusteringen. 

Dette er fullt ut kompenseert 

fram til 2015, og vil deretter fases 

gradvis inn til 2025. Hele AFPordningen 

skal evalueres senest i 

2017 og kan reforhandles senest ved 

tariffoppgjøret i 2018. 

– Dette gir oss en mulighet til 

omkamp om det skulle være nødvendig, 

påpeker Pedersen. 

– Jeg har ingen problemer med å 

forsvare dette resultatet. Vi har fått 

en viktig kompensasjon for levealdersjusteringen 

de første årene 

fram til 2015. Kompensasjonen vil 

gradvis reduseres fram til 2025. 

Samtidig har vi fått gjennomslag for 

at AFP skal evalueres i 2017 refor- 

før 1954 og delvis kompensert 

for all født før 1963. Pensjonsdekningen 

for senere årskull 

skal evalueres senest i 2017 og 

reforhandles i tariffoppgjøret i 

2018. 

Lønnstillegget 

Generelt tillegg på kr 2,- per 

time fra 1. april 2008. I tillegg 

kommer 0,50 kr fra de lokale 

tilpasningsforhandlingene, til 

sammen 2.50 kr. 

Lavlønnstillegg på kr 3,- per 

time til overenskomster som 

ligger under 90 prosent av 

gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, 

dvs 334 796 kroner. 

For NNN gjelder dette følgende 

overenskomster: 

Fjærfe, fiskeindustrien, fiskematflatbrød, 

flatbrød, hermetikk, 

iskrem, konserves, Nestlé 

Norge, Rieber Elverum. 

handles i 2018. Det er klart at LO 

ikke vil skusle bort den muligheten. 

Nye kamper 

– Jeg er kritisk til levealdersjusteringen 

fordi den er sosialt urettferdig, 

og vil etterhvert som den slår inn gi 

uheldige resultater. Den kampen får 

vi ta i nye tariffoppgjør. 

Det anbefalte forslaget skal nå ut 

på uravstemning. Den skal fortrinnsvis 

foregå på arbeidsplassene, 

og være avsluttet senest 22. april. 

Forbundslederen oppfordrer alle 

til å sette seg grundig inn i resultatet 

og delta i uravstemningen. 

4 ARBEIDEREN 3•2008 ARBEIDEREN 3•2008 5

Historisk 

lavlønnsoppgjør 

for NNN 

– NNN har fått fullt 

gjennomslag for sitt krav 

om å tilgodese de lavest 

lønte. Resultatet er historisk 

i NNN-sammenheng, 

mener forbundsleder Jan- 

Egil Pedersen. Noen får 

lønnstillegg på kr 11,50 i 

timen. 

tEkSt: Jo Hestnes 

Alle får et generelt tillegg på kr 2 

i timen. I tillegg kommer kr. 0,50 

fra de forbundsvise tilpasningsforhandlingene, 

til sammen kr. 2,50 

Dessuten får de som ligger under 

90 prosent av industrigjennomsnittet 

et ekstra lavlønnstillegg på 3 kr i 

timen. I NNN gjelder dette følgende 

bransjer: Fjærfe, fiskeindustrien, 

fiskemat- og salat, flatbrød, iskrem, 

konserves og hermetikk, som nå 

inngår i konservesoverenskomsten, 

Nestlé Norge og Rieber Elverum. 

Solid minstelønnshevning 

De lavest lønte i NNN er nå sikret 

en lønn på kr 123, 50 i timen, med 

unntak av bakerne som må vente 

til 1. oktober med å få ut den siste 

krona. Lavlønnstillegget har også 

en innebygd likelønnsprofil. Mange 

kvinner går på minstelønn. De får 

et solid lønnshopp etter tariffoppgjøret. 

NNN hadde ambisjoner om skikkelige 

satshevninger foran dette 

oppgjøret. For mange bransjer ligger 

satshevingene mellom 7 og 11 kr. 

– Hermetikkarbeiderne har fått 

en satshevning på hele 11, 50. For 

de som går på minstelønn får dette 

direkte utslag på lønna. Noen får en 

lønnsøkning på nesten 22 500 kr i 

året om man regner inn feriepen- 

gene, forteller forbundslederen. 

Mange bakere vil få hele minstelønnsøkningen 

på kr 7, 55 direkte 

ut på lønna. Bakerbransjen er preget 

av ekstreme lønnsforskjeller. Mens 

de som jobber natta og er faglærte 

kan tjene over 400 000 i året, har 

mange av de som jobber dagen en 

årslønn på ca 250 000. Blant dagarbeiderne 

finner vi svært mange 

kvinner. Også her slår lav- og likelønnsprofilen 

til. 

Godt fornøyd 

– Jeg er relativt sett godt fornøyd 

med oppgjøret, spesielt med 

AFP-løsningen. Vi har fått en god 

Bransje Nye Generelt tillegg 

minstelønnssatser event. inklusive 

lavlønnstillegg 

Arcus ................................................................................................2,50 kr 

Baker- og konditor 

økes med 1,- kr fra 1. oktober ........... 122,50 kr ...............................2,50 kr 

Bryggeri- og mineralvann .................. 123,50 kr ...............................2,50 kr 

Egg- og fjærfekjøtt .............................129,- kr ...............................5,50 kr 

Fiskeindustrien .................................. 129,50 kr .................................. 5,-kr 

Fiskemat og salat ............................. 126,50 kr ...............................5,50 kr 

Flatbrød ............................................ 127,50 kr ...............................5,50 kr 

Hermetikk går inn i konserves 

Idun .....................................................124,- kr ...............................2,50 kr 

Iskrem .............................................. 126,50 kr ..............................5, 50 kr 

Kavli ................................................. 123,50 kr ...............................2,50 kr 

Kjøtt ..................................................127,- kr ...............................2,50 kr 

Konserves ........................................ 126,50 kr ...............................5,50 kr 

Margarin ........................................... 123,50 kr ...............................2,50 kr 

Møller og forblanderier ...................... 123,50 kr ...............................2,50 kr 

Nestlé Norge og Normilk .................. 126,50 kr ..............................5, 50 kr 

Rieber & Søn Elverum ....................... 126,50 kr ...............................5,50 kr 

Sjokolade ......................................... 126,50 kr ...............................2,50 kr 

Snacks ............................................. 123,50 kr ...............................2,50 kr 

Tobakk går inn i 

bryggerioverenskomsten 

Rieber & Søn Toro .............................124,- kr ...............................2,50 kr 

Lønnsvinnere: Anders Berger, tillitsvalgt Tine Nordheim og 

Johnny Johansen, ansatt hos Salatmester’n i Fredrikstad, får et 

solid lønnshopp. Foto: Tri D. Nguyen 

lønnsøkning også, selv om noen nok 

er misfornøyd med at bakerbransjen 

ikke fikk lavlønnstillegget på tre 

kroner. Jeg kommer til å anbefale 

medlemmene i Bakers til å stemme 

ja i uravstemningen, sier Svein 

Jensen, hovedtillitsvalgt i Bakerskonsernet. 

Klubbleder Petter Grønås på 

Hennig Olsen IS i Kristiansand 

forteller at stemningen på bedriften 

er god etter lønnsoppgjøret. 

– Vi er veldig fornøyd med at 

AFP-en er på plass. Økonomisk har 

vi også fått god uttelling. Venstre-leder 

Lars Sponheim tilhører 

den gruppen av befolkningen som 

absolutt burde ha holdt kjeft om 

kostnadene ved AFP. Stortingspolitikere 

har bevilget seg høye 

pensjoner, og bør derfor unne andre 

retten til AFP. Likeledes burde en 

del bedriftsledere også holde kjeft. 

Med sine store tillegg holdt de på å 

velte hele lønnsoppgjøret. Noen er 

så umusikalske at de umulig kan gå 

på konsert. Det er helt ubegripelig 

at sånne kan sitte som ledere i store 

bedrifter. 

Grønås er godt fornøyd med at iskremarbeiderne 

får lavlønnstillegg. 

I tillegg vil hevingen av minstelønnen 

gi et lite utslag på lønna på 

bedriften, uten at han har regnet i 

detalj på det. 

– Jeg har ikke noe problem å 

anbefale medlemmene å stemme ja 

til oppgjøret. 

Avstemningsfristen til forbundet 

er satt til 22. april. 


Verving t tt 

Nestleder Ann Kristin Kvaløsund (t. v.), her på vervebesøk ved Fatland Sandefjord, ble månedens verver i mars. (Ill. foto NNN-arbeideren 2/08) 

Ann Kristin Kvaløsund ble 

månedens verver 

Den som vervet aller flest 

medlemmer i mars måned ble 

Ann Kristin Kvaløsund, tillitsvalgt 

ved Nortura Tønsberg. 

Hun får et gavekort på kr 

2,000,-. 

– Dette setter jeg stor pris 

på. 

tEkSt oG Foto: Jo Hestnes 

Hun skynder seg å føye til at hun 

ikke har tenkt å bruke gavekortet 

på seg selv. 

– Dette er hele klubbstyrets fortjeneste, 

jeg er jo ikke alene om dette, 

alle gjør like mye, mener hun. 

Derfor skal gavekortet brukes på 

noe alle i klubbstyret ved Nortura 

Tønsberg har glede av. 

Ann Kristin mener det er spesielt 

å drive med verving nå midt oppe i 

tariffoppgjøret. 

– Nå får vi vise at vi får lov til å 

stå sammen. (Dette er skrevet 1. 

april, den siste dagen i den tvungne 

meklingen) 

Gøy 

– Verving er gøy, fastslår Ann Kristin. 

Særlig moro er det å få vervet 

unge medlemmer. 

– Å verve unge beviser jo på en 

måte at det vi driver med er riktig. 

Det har en verdi i seg selv, særlig 

på tunge dager. Alt er jo ikke bare 

opptur i arbeidet som tillitsvalgt. 

Også merker du at hver gang du 

gjentar argumentene, blir du selv 

sterkere i trua. 

Også i vervearbeidet utenom 

bedriften er Ann Kristin aktiv. Hun 

kan røpe at en uorganisert bedrift i 

avdelingens geografiske område kan 

vente seg på besøk av ververe fra 

avd. 34 Tønsberg Næringsmiddelarbeiderforening 

i nærmeste framtid. 

Framtida 

– Verving er framtida, sånne som 

meg behøver ikke å bli overbevist. 

Det er de nye arbeidstakerne vi 

trenger å overbevise om at gamle 

fraser som «sammen er vi sterke» 

fortsatt har gyldighet. 

Utviklingen på Nortura Tønsberg 

er noe flere kan lære av. Bare for fire 

til fem år siden var organisasjonsprosenten 

nede i under 50 prosent, 

i dag er den 90-95 prosent, fra ca 

200 til ca 520 medlemmer. Dette 

viser at det nytter. Systematisk vervearbeid 

over tid gir resultater. 

Vi mistenker at nestleder og sosialtillitsvalgt 

i klubben, Ann Kristin 

Kvaløsund, har vært sterkt medvirkende 

til å snu trenden. Selv vil hun 

altså ikke ta æren alene. 

Bestill 

t-skjorter! 

Til bruk i vervekampanjen har 

forbundet fått laget flotte t-skjorter. 

Hver avdeling eller klubb som bestemmer 

seg for å gjøre et vervefremstøt 

kan få tilsendt t-skjorter. 

Kontakt forbundet. 

I tillegg ønsker vi at flest mulig 

skal bruke t-skjortene i arbeid og 

fritid. Om noen avdelinger eller 

klubber ønsker å gi eller selge 

t-skjorter til sine medlemmer, må 

disse kjøpes. Pris er avhengig av 

antall. Bestillingen skjer direkte til 

leverandøren Gjerholm Design, 

telefon 23 15 70 00. 

8 ARBEIDEREN 3•2008 ARBEIDEREN 3•2008 9 

Vervekomiteen 

Gavekort til Arve Nydal 

Blant de som har vervet 

minst ett medlem i løpet av 

mars måned, ble Arve Nydal, 

SPIS Brummunddal, trukket 

ut. Også han får et gavekort 

på kr. 2000,-. 

– Artig, sier han selv. 

Nydal er utdannet fagoperatør, 

hovedverneombud ved bedriften, 

ungdomskontakt og styremedlem i 

avd. 98 Brummunddal. Han forteller 

at avdelingen har bevilget 30 

000 kr øremerket medlemsaktiviteter, 

særlig rettet mot ungdom. 

– Klubbleder Bjørn Johansen 

spøkte med det at jeg burde bli 

verveansvarlig i klubben, men vi 

får se, sier han selv. Nydal har også 

De beste ververne i mars 2008❵ 

vervet medlemmer på andre bedrifter 

i avdelingen og også ansatte 

i Addecco som jobber midlertidig i 

næringsmiddelindustrien. 

Arve Nydal mener forbundet 

bør satse mer på 

ungdom. 

– Forbundet bør synliggjøre 

at også ungdom 

ser at de får noe tilbake. 

En liten ting til den som 

blir vervet, noe mer enn 

tannpirkere, burde være 

mulig. Det kunne 

også være fint 

med noe som 

lokker ungdom 

når vi 

står på stand 

eller er på 

skolebesøk. 

1. Ann Kristin Kvaløsund, avd. 34 Tønsberg 5 medlemmer 

2. Kim Jelle, avd. 136 Herøy, 4 medlemmer 

3. Vervet 3 medlemmer: 

• Jarle Wilhelmsen, avd. 9 Bergen • Robert Lund, avd 190 Hitra 

• Hilde Synnøve Dahlen, avd. 256 Alvdal • Anne Grete Rønningen, avd. 256 Alvdal 

• Oskar J. Lorentsen, avd. 152 Svolvær • Tove Berit Berg, avd. 34 Tønsberg 

• Tom Knobloch, avd. 448 Nord-Trøndelag 

Bruk dine fordeler i LOfavør 

Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm 

5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke 

Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester 

Rabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard 

Rabatt ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel 

www.lofavor.no 815 32 600

t tt 

Bakers Heba Brummunddal: 

Dårlig lønn og dårlig organisasjonsprosent 

– Vi kan takke de uorganiserte 

for at vi har dårlig lønn. 

I en konflikt er vi ikke sterke 

nok, erkjenner Svein Jensen, 

hovedtillitsvalgt i Bakers-konsernet. 


Bakerbransjen preges av store 

lønnsforskjeller. Mens de som jobber 

natta har store tillegg, tjener de 

som jobber dagen, ofte ufaglærte og 

kvinner tilsvarende dårlig. Særlig er 

begynnerlønna dårlig, selv om dette 

lønnsoppgjøret har rettet opp noe. 

Svein Jensen er ikke i tvil om at det 

er en sammenheng mellom dårlig 

lønn og svak organisasjonsprosent: 

– Dess flere organiserte vi er, dess 

mer greier vi å ta ut i lokale forhandlinger. 

Under 50 prosent 

Også på Bakers Heba er det få organiserte. 

Av ca 120 ansatte i NNNområdet 

er kun 56 organisert. 

Forbundssekretær Anne Berit Aker 

Hansen bestemte seg for å gjøre et 

framstøt og besøkte bedriften for 

å forsøke å verve flere. Uheldigvis 

var det nesten bare organiserte som 

Kartoteket på forbundskontoret 

kan melde om en 

økning på 392 medlemmer 

i første kvartal. 

Forspilt mulighet: Kun få uorganiserte 

møtte opp på NNNs vervemøte på Bakers 

Heba Brummunddal. De glipp av en 

unik mulighet til å finne ut om fordelene ved 

medlemskap. 

møtte på vervemøtet, så utbyttet 

ble heller magert. 

Kun bedriftens sjåfører er godt 

organisert. 

– 98 prosent av sjåførene er medlemmer 

i NNN. Jeg spør nyansatte 

etter kort tid om de vil organisere 

seg. Motspørsmålet er gjerne: Er 

de andre organisert? Da hjelper det 

utrolig godt å kunne fortelle at de 

392 nye medlemmer i første kvartal 

– Dette er yrkesaktive medlemmer, 

så det er bra, mener forbundsleder 

Jan-Egil Pedersen. 

Forbundslederen satte som mål å 

verve 1000 medlemmer netto det 

året kampanjen varer, dvs. fram til 

mars 2009. Med 392 medlemmer 

i årets tre første måneder, ligger 

vi derfor foran skjema, men for- 

Verving 

andre er medlemmer, forteller Jørn 

Otto Bergersen, tillitsvalgt for de 

organiserte. 

Fri rettshjelp 

Svein Jensen har selv opplevd «på 

kroppen» hvor viktig medlemskapet 

er. I 1998 ble han 50 prosent ufør 

etter en arbeidsulykke på jobben. 

Forsikringsselskapet tilbød skarve 

18 000 kr i erstatning. Sluttsummen 

lød på 750 000 kr, men det tok seks 

år. 

– Hadde jeg ikke vært medlem i 

NNN hadde jeg ikke fått noe mer. 

Jeg ville gitt opp. Dere skal huske 

bundslederen advarer mot å hvile på 

laurbærne: 

– Det skal meldes inn ganske 

mange nye medlemmer hver uke 

for å dekke opp for de som går ut av 

forbundet av en eller annen årsak. 

Pedersen minner også om vervekonkurransen: 

– Riv ut baksida på dette fagbla- 

på at medlemskapet gir dere rette på 

gratis juridisk bistand i forhold som 

angår jobben. Banker du på døra til 

en advokat, koster det 1 000 kr bare 

han sier: - Kom inn! Det er kjempeviktig 

å være organisert, fastslår han. 

Ønsker organiserte 

Daglig leder Edgar «Eddy» Karlsen 

ved bedriften har ikke noe i mot at 

ansatte organiserer seg. 

– Jeg ønsker at alle er organisert. 

For meg er det lettere å forholde seg 

til tillitsvalgte alene, jeg kan ikke ha 

mange forskjellige meninger. 

det, ta med på jobben og verv en 

arbeidskollega. Husk å skrive på 

hvem som verver. Da er du med i 

trekningen av et gavekort på 2 000 

kr. I tillegg får den som verver flest 

medlemmer i løpet av en måned 

også et gavekort på 2 000 kroner. 

Vant rettsak 

mot Nortura Målselv 

Etter å ha vært midlertidig 

ansatt i lange perioder i 

flere år fikk kjøttarbeideren 

plutselig beskjed om at hun 

ikke var ønsket lengre. Hun 

gikk rettens vei, vant saken, 

ble tilkjent erstatning 

og Senja Tingrett har slått 

fast at hun er fast ansatt i 

Nortura BA. 

tEkSt. Jo Hestnes 

I perioden mars 2004 til april 

2007 var hun ansatt som tilkallingsvikar 

i til sammen 12 

perioder. Fra mars 2005 til hun 

fråtrådte 19 april 2007, har hun 

jobbet tilnærmet 100 prosent. 

En disputt om ferieavvikling 

later til å være årsaken til at hun 

den 19.april fikk beskjed om 

at hun ikke trengte å komme 

tilbake etter ferien. Hun fikk 

beskjed om at hun ikke ville bli 

benyttet mer som ekstrahjelp 

ved bedriften. Innordningsproblemer 

i forhold til sine kolleger 

ble oppgitt å være årsaken. Det 

er på det rene at hun hadde vært 

i krangel med noen av sine kolleger, 

men uten at det ble delt 

uten noen form for advarsel, 

verken muntlig eller skriftlig. 

Retten finner da også grunn til å 

slå fast at dette ikke er oppsigelsesgrunn. 

Retten peker derimot på at 

selve oppsigelsen har preg av å 

være en avskjedigelse, fordi hun 

fikk beskjed om at hun ikke var 

øsnket på arbeidsplassen med 

relativ umiddelbar virkning. Videre 

kritiseres bedriften for ikke 

å ha avholdt drøftingsmøte og at 

formkravene i arbeidsmiljøloven 

heller ikke var oppfylt. Kjøttarbeideren 

var heller ikke ansatt 

i noe sesongpreget arbeid, hun 

gjorde akkurat samme jobben 

som bedriftens øvrige ansatte. 

Hun var derfor ikke å anse som 

midlertidig ansatt, men tvert 

imot som fast ansatt. 

Retten peker også på at 

bedriften generelt sett har et 

svært høyt forbruk av midlertidig 

ansatte i bedriften. I årene 

2005, 2006 og 2007 utgjorde 

midlertidig ansatte mellom 15 

og 20 prosent av arbeidsstokken 

innen produksjonen i bedriften. 

Videre er sykefraværet meget 

høyt, ca 10-11 prosent de seneste 

år. Dette fraværet er dekket 

opp av midlertidig ansatte, noe 

som i følge arbeidsmiljøloven er 

ulovlig. 

Nortura ble dømt til å betale 

kjøttarbeideren ca 25 000 kr 

i erstatning for økonomisk tap 

fram til domsavsigelse og en 

erstatning for ikke-økonomiske 

tap på 50 000 kr. Kjøttsamvirket 

ble også idømt saksomkostninger. 

– Nok en gang viser denne 

saken hvor viktig det er å være 

organisert, påpeker forbundssekretær 

Kjell Mjaatvedt. Han 

har vært forbundets kontaktperson 

i denne saken. – Uten den 

økonomiske ryggdekningen som 

NNN-medlemsskapet gir, ville 

hun ikke ha hatt mulighet til å 

gå til rettssak. Dermed ville hun 

vært uten fast ansettelse ved 

Nortura i dag. 


Slutt 

Solid sluttkompensasjon: Hovedtillitsvalgt 

og hovedverneombud Ruth 

Olsen er blant de heldige som har fått ny 

jobb. I tillegg kan hun og de andre som 

blir oppsagt glede seg over en meget 

god sluttkompensasjon. 

Selv om de ansatte er 

sikret svært gode sluttpakker, 

er det tapet av den 

trivelige arbeidsplassen og 

gode arbeidskolleger som 

preger de siste dagene på 

den tradisjonsriske sardinfabrikken. 

30. april er 

det kroken på døra og det 

betyr slutten for sardinindustrien 

i landet. 


– Dette e’ ’kje noke kjekt, sier Kjell 

Jakobsen. Jakobsen mener det kan 

se ut som om vi ikke trenger arbeidskraftkrevende 

industri i dette 

landet. Han mener det er tragisk at 

den siste sardinfabrikken i landet 

ikke har livets rett. 

– Det er pinade for gale, sier han 

på sin klingende vestlands-dialekt. 

Jakobsen har jobbet på sardinfabrikken 

i 31 år og fyller 60 år i høst. 

Han er en av de virkelig uheldige 

som ramler mellom to stoler. Som 

60-åring står han i fare for å miste 

retten ril å gå av med AFP som 62 

åring, og ingen har bruk for en 60åring, 

tror han. 

– Pensjonsalder på 67 år er for de 

som har sittet på en stol hele livet, 

mener han. 

Trist 

Harald Olsen, 55 år, har jobbet på 

fabrikken i 42 år. Han har ansvaret 

for at falsene på boksene er tette. 

For ham er det som skjer ekstra 

Nedleggelsen av King Oscar Davanger: 

for sardinindustrien i Norge 

trist. Både kona og datteren jobber 

på fabrikken. De er sammen med et 

20-talls kvinner travelt opptatt med 

å legge sardiner i boks. 

– Dette er veldig trist, jeg får mer 

og mer vondt i magen dess nærmere 

vi kommer den dagen det hele er 

slutt, forteller han. 

30. april er altså siste produksjonsdag. 

Det betyr også slutten på 

det som engang var en blomstrende 

industri med fabrikker mange steder 

i landet og som beskjeftiget flere 

tusen dyktige arbeidstakere. 

Men når det først er så galt at 

arbeidsplassen forsvinner, har de 

tillitsvalgte i samarbeid med forbundssekretær 

Kjell Mjaatvedt klart 

å forhandle fram svært gode sluttpakker. 

På grunn av det stramme 

arbeidsmarkedet har Rieber-konsernet, 

som eier King Oscar, sett 

seg nødt til å strekke seg langt for 

å være sikre på at de ansatte blir i 

jobb til det er slutt. 

– Vi har sikret at det blir attrak- 

Fakta: King Oscar❵ 

• Hermetikkfabrikken på Davanger 

på Askøy utenfor Bergen ble 

startet på 1930-tallet under navnet 

Bergenhus Canning Co. Rieber & 

Søn ASA har eid sardinfabrikken 

siden 1996. 

• 60 ansatte produserte i 2007 ni 

millioner sardinbokser. 

• Svak dollarkurs fører til at fabrikken 

taper en krone per boks. Det 

betyr nedleggelse av fabrikken på 

Davanger. Norges siste hermetikkfabrikk 

i sitt slag vil dermed snart 

være historie. Produksjonen vil 

sannsynligvis bli flyttet til Riebers 

fabrikk i Gniewino i Polen. 

Kilde: BT-magasinet 

tivt å være ut tida, forteller hovedtillitsvalgt 

og hovedverneombud 

Ruth Olsen. Hun er inne i sitt 11. år 

på fabrikken. Også samboeren jobber 

ved bedriften. Ruth Olsen er en 

av de heldige. Hun har allerede fått 

jobb på Isbjørn Is som også ligger på 

Askøy. 

God sluttpakke 

Avtalen går ut på at alle får tre 

måneders lønn etter 30. april. I tillegg 

får de ansatte lønn utover dette 

etter antall år de har jobbet ved 

fabrikken. De som har lengst ansiennitet 

får til sammen 13 måneders 

lønn, dvs. 10 måneders lønn i tillegg 

til de tre månedene som alle får. 

– Avtalen er svært god, også sammenlignet 

med den såkalte Gardermo-avtalen, 

som gjelder for ansatte 

i Nortura- systemet, og TINE-avtalen, 

mener forbundssekretær Kjell 

Mjaatvedt som tidligere var konserntillitsvalgt 

i TINE. 

Ikke fornøyde: – Vi burde hatt en bedre sluttpakke, men tross alt har vi oppnådd noe, 

mener varatillitsvalgt Sigve Langøen (f.v), forbundssekretær Kjell Mjaatvedt og hovedtiilitsvalgt 

Robert Josef. 

Svak sluttpakke 

på Lerøy Fryseri Bergen 

Mens de ansatte på King 

Oscar på Askøy får en svært 

god sluttpakke, får de ansatte 

ved Bergens-bedriften 

Lerøy Fryseri knapt noen 

ting. 

Situasjonen for de ansatte er 

mildt sagt uoversiktilig. Produksjonen 

ved bedriften, som driver 

med slakting av laks, litt vakuumering 

og frysepakking, er stoppet 

og de ansatte er permittert. 

De ansatte har fått beskjed om at 

bedriften skal legges ned, men de 

har ennå ikke mottatt oppsigelse. 

Selv om ikke formell oppsigelse 

er mottatt ennå, har de ansatte 

prøvd å forhandle seg til sluttkompensasjon. 

I første omgang 

kunne bedriften strekke seg til en 

formulering, som går ut på at de 

ansatte har «rett til å søke om en 

omstillingskompensasjon.» Etter 

det har man oppnådd å få til en 

engangskompensasjon på 25 000 

kr for de som har jobbet i minst 

fem år, og 12 500 kr for de som 

har mindre enn fem års ansettelse. 

De som snart går av med AFP 

får 2000 per måned, som gave- 

pensjon fra bedriften, til de går 

av med pensjon. 25 000 kroner 

tilfaller også de som får seg jobb 

utenfor konsernet. 

Økonomi kan knapt være et 

argument for ikke å gi noen 

sluttkompensasjon. I fjor ble det 

et enormt overskudd, og utbyttet 

ble kr 4,- per aksje. Dermed 

fikk hovedaksjonæren utbetalt 60 

millioner kr for sine 15 millioner 

aksjer. 

– Det ser ikke ut til at det betyr 

noe for oss, sier hovedtillitsvalgt 

Robert Josef. 

Forbundssekretær Kjell Mjaatvedt 

som har fulgt forhandlingene 

om sluttkompensasjon både ved 

King Oscar og Lerøy, er mildt 

sagt oppgitt over Lerøys holdninger: 

– Vi har hatt mange møter på 

denne saken med mye tautrekking 

og avtalen satt utrolig langt 

inne. Halvard Lerøy har fått mye 

støtte for å få eksportert laks. 

Derfor er det utrolig at bedriften 

ikke kan gi mer tilbake til de 

ansatte som har bidratt til at bedriften 

har gått bra. Jeg synes det 

er skammelig at Lerøy på denne 

måten demonstrerer manglende 

samfunnsansvar. 


? 

Spørrespalten 

Har du spørsmål du vil ha svar på når det gjelder forsikring, personlig 

økonomi eller sosiale rettigheter? Da kan du skrive eller sende en 

faks til redaksjonen og du vil få svar i denne spalten. 

Adressen er: NNN-redaksjonen, P.B. 8719, Youngstorget, 

0028 Oslo, Fax: 23 10 29 61 

Spørsmål om forsikring, bank og personlig økonomi svarer forbrukerøkonom 

i SpareBank 1, Magne Gundersen på. Lurer du på ting som gjelder 

dine lønns- og arbeidsvilkår, vil en av for bundssekretærene hjelpe deg med 

svar. 

Stor platesamling 

Det står i vilkårene at «erstatning for enkeltgjenstander og samlinger 

er begrenset til kr 200.000. Med samlinger menes f. eks frimerker, 

mynter og andre samleobjekter, men ikke ting som er i bruk for sitt 

opprinnelige formål.» 

Jeg lurer da på hvordan dette er i forhold til musikk- og filmsamlinger? 

Jeg har en stor mengde LP-plater, CD-er og DVD-er som 

til sammen er verd langt over 200.000. En del av LP-platene er 

verdifulle originalutgaver fra 60- og 70-tallet, men musikken og 

filmene er i bruk «for sitt opprinnelige formål». Så helt kort: Er 

man fullt dekket også med flere tusen CD-er etc? 

Foto: ImageLibrary 


Svar: Ja, i alle fall en slik samling 

du beskriver her. Selv om du har 

mange plater, regnes de ikke 

som en samling i forhold 

til vilkårene i kollektiv 

hjemforsikringen. 

200.000 kroner 

er maksimalbeløpet 

per gjenstand, 

men det 

er ingen øvre 

erstatningsgrense 

hvis man har en stor 

beholdning av LP, cd og 

dvd-plater. Et eksempel 

på en samling er for eksempel 

en komplett og original 

samling av LP- plater fra en artist, 

hvor tap av en enkelplate vil føre til 

verdiforringelse av hele samlingen. Når 

du har gjenstander med spesiell samleverdi 

er det alltid lurt å skaffe dokumentasjon ved å for 

eksempel ta bilder, eller få dem taksert. 

Magne Gundersen 

Forbrukerøkonom i SpareBank 1 Gruppen AS 

Boliglån 

uten fast jobb 

Kan jeg søke om lån til bolig 

når jeg er ansatt som ekstra 

vakt, og ikke har noe fast 

stilling? 

Svar: Vanligvis stiller du 

sterkere om du har fast jobb, 

men nå kjenner ikke jeg 

detaljene i din økonomi. Det 

kan godt hende at du kan 

få boliglån uten fast stilling. 

Kontakt din rådgiver 

i SpareBank 1 og avtal tid. 

Du må ha med deg lønnsslipp 

for de siste månedene, 

utskrift av ligningen for siste 

år og annen dokumentasjon 

på inntekter, formue og 

gjeld. 

Foto: Image-in 

Rettshjelp 

Jeg har kjøpt meg leilighet og 

etter at jeg flyttet inn ble det 

mistanke om råteskade på 

badet. Jeg fikk takstmann som 

bekreftet råte og soppskade. Da 

forrige eier ikke vil dekke utgiftene 

i forbindelse med dette, 

må jeg ha advokat. Dekker min 

forsikring hos dere advokatutgifter? 

Håper på svar fra dere. 

Svar: Du vil kunne få dekket 

utgiftene til advokat gjennom 

din kollektive hjemforsikring. 

Forutsetningen er at saken står 

slik du beskriver den og at leiligheten 

beboes av deg. Jeg anbefaler 

deg imidlertid å ta kontakt 

med SpareBank 1 før avtale 

med advokat inngås. Lykke til! 

Hvor i Bergen? 

Jeg holder til i Bergen, og er 

medlem i LOfavør gjennom 

NNN. Hva blir mitt nærmeste 

kontor når det gjelder Bank/ 

Forsikring? 

Svar: Ditt nærmeste SpareBank 

1-kontor ligger i Valkendorfs 

gate 5 i Bergen sentrum, visà-vis 

Vinmonopolet og Hotell 

Neptun. Her kan du få hjelp og 

råd om både bank og forsikring. 

Du kan besøke kontoret eller 

ringe vårt forsikringskontor på 

02301. 

To LOfavør forsikringer 

Forsikringene kan bestilles ved å krysse av på svarslippen 

og sende den til SpareBank 1 eller ringe medlemstelefonen 

815 32 600 

LOfavør Reiseforsikring 

Gjelder hele året, for hele familien og i 

hele verden 

Det er slett ikke nødvendig å tegne reiseforsikring 

hver gang du pakker kofferten! Med LOfavør 

Reiseforsikring er du forsikret hele året. 

Du skal ikke røre mye på deg før det lønner 

seg med helårs reiseforsikring. LOfavør Reiseforsikring 

gjelder på reise inntil 45 dager 

LOfavør Reiseforsikring omfatter: 

Reisesyke, hjemtransport, ansvar, gods/bagasje, ulykke og avbestillingsforsikring. 

Erstatning/hjelp på skadestedet 

SOS International er en av SpareBank 1 sin nærmeste samarbeispartnere, 

og bistår med hjelp i hele verden. SOS har beredskap hele døgnet og kan 

kontaktes på telefon + 45 70 10 50 50. 

LOfavør Ulykkesforsikring 

Rimelig forsikring for hele familien som vil 

bidra til å begrense økonomiske konsekvenser 

etter at ulykken har rammet 

At de fleste ulykker skjer i hjemmet er en 

sannhet. Ulykkestallene gjør enda et godt hopp 

oppover hvis vi også tar med den fritiden vi tilbringer 

utenfor hjemmets fire vegger. En ulykke 

som resulterer i at du eller et familimedlem blir 

invalid, vil medføre en stor belastning på familiens 

økonomi, selv om det offentlige yter sitt. 

Erstatning ved ulykker 

LOfavør Ulykkesforsikring utbetales ved død eller ved medisinsk invaliditet. 

Størrelsen på erstatningen er avhengig av familiesituasjonen på skadetidspunktet. 

Eksempel: Medlem med ektefelle/samboer får erstatning ved dødsfall 

på kr 105.000, og kr 260 000 ved 100% medisink invaliditet. Blir man f.eks. 

60% invalid, vil erstatningen utgjøre 60% av forsikringssummen, i dette tilfellet 

kr 156 000. 

For fullstendige vilkår – kontakt din kunderådgiver i SpareBank 1, 

eller se www.lofavor.no 

Jeg bestiller følgene forsikringer (sett kryss) 

n LOfavør Reiseforsikring 

n LOfavør Ulykkesforsikring 

Navn: ......................................................................... 

Adresse: ................................................................... 

Postnr/-sted: ............................................................ 

Telefon: ..................................................................... 

kr 855,- pr. år 

kr 411,- pr. år 

Fyll ut svarslippen, legg 

den i en konvolutt og send 

den til: 

Sparebank 1 Gruppen AS 

723 Org.markedet 

Postboks 778 Sentrum 

0106 Oslo 


15

De b a t t 

Kunnskapsløftet: 

Rettet mot næringslivet 

Problemstillinger i forhold 

til prosjekt til fordypning og 

bedriftenes rolle i forhold til 

dette. Vil arbeidslivet ta i mot 

alle elevene? Forstår, og er 

næringslivet informert om hva 

som forventes og kreves av 

dem i forhold til kunnskapsløftet? 

Hvem skal og hvem er ansvarlig for 

denne informasjonen og hvordan 

skal det gjennomføres så ikke kunnskapsløftet 

kommer som et sjokk og 

blir kritisert og blir en masse teori 

og lite praksis for elever som har 

valgt yrkesrettede fag og vil ut og 

«ta i det» i praksis? 

Dette er noen spørsmål som helt 

sikkert vil melde seg. Det er vanskelig 

nok som det er å skaffe nok 

læreplasser til alle i neste alle fag 

og når det da i tillegg skal legges til 

rette for enda en gruppe i utdanningsløpet, 

er dette da realistisk? 


Reidun Fossedal 

Medlem i Rådet for restaurant og matfag (FRROM) 

og avd. 424. Sandefjord og Tønsberg Baker- og Konditorforening 

Vi som er opplæringsansvarlige og 

«instruktører» i bedriften har en 

travel hverdag som krever at vi produserer 

for fullt og i TILLEGG skal 

lære opp folk. Tror det er ganske 

likt for både store og små bedrifter. 

Særlig de siste kan komme skjevt ut 

i forhold til denne situasjonen. 

Nå skal vi ikke bare svartmale 

situasjonen. En erfarer jo at lærlinger 

går utdanningsløpet i bedriften 

år ut og år inn, en har glede og 

nytte av lærlinger etter en viss tid 

osv. Dette er vel kjent. Men har 

det «offentlige» lagt for stort ansvar 

på arbeidslivet og satset for mye 

på at «dette går greit» i forhold til 

de faktiske realiteter? At vi skal 

absorbere stadig større grupper og 

problemer og ha stadig mer ansvar 

og oppgaver i forhold til de som 

kommer. Vil næringslivet ta i mat? 

Vil vi satse mer på ufaglært arbeidskraft, 

importert arbeidskraft = 

billigere arbeidskraft i mange sammenhenger. 

Så er det nok en gruppe 

som er kraftig forbigått og det er de 

som står ute i bedriftene og skal ta 

2 

i mot og lære opp folk. Det må bli 

en gruppe som blir løftet opp og 

fram i likhet med ansatte i skolen 

for eksempel, de må også kunne 

samarbeide med lærerne i skolen 

osv. Det blir også holdt instruktør- 

og veiledningskurs i alle fag i kommunene. 

Dette er på frivillig basis 

og på folks fritid, ikke alle tar disse 

kursene som har gått i mange år 

nå. Mange tror at da kan de ikke ha 

lærlinger heller når de ikke innehar 

instruktørkurs. Verden blir ikke 

SÅ forandra pga kunnskapsløftet. 

Mange ting blir som før, vi må ha 

gjær i brødet og krem i bløtkaka. 

Dermed er det viktig å få med mellomledere 

og andre som gjør JOB- 

BEN i bedriften (ledelsen selvfølgelig), 

men helt klart denne gruppen 

som en skjønner står i andre enden 

og skal gjøre jobben. Har noen 

tenkt på det? Står forventninger og 

planer i forhold til virkeligheten? 

Foto: Ingram 

VeteranerZ 

Harstad-jubilanter 

Avd. 88, Harstad Næringsmiddelarbeiderforening, har 

hedret sine veteraner. 

25 år: Sverre Nyrud, Tove Haukebø, Leif Nystad og avd. leder Stein Slettbakk. 

Ikke tilstede: Bjarne Nicolaysen, Ronald Ivarjord, Roar Hansen, Eline Fjellberg og Tom 

Rune Forbergskog. 

Bryggeri-veteraner 

Hamar og Elverum Bryggeriarbeiderforening, avd. 4, har hedret sine jubilanter. 

25, 40 og 50 år: Første rekke fra høyre: Einar Husum, Jørgen Kartomten, John 

Johnsen, Harald Nordvang og Kåre Haugen (alle 50 år), Mikkel Kroken (40 år) og Odd 

Høines (50 år). 

Andre rekke: Martin Andersen (50 år), Willy Mathiesen (40 år), Rolf Torkilsen (50 år), Odd 

Einar Hansen (40 år), Hans Kjeldsrud (25 år), Tore Sund (40 år), Bjørn Rønning, Lars Aspebakken, 

Kristian Myhren og Magne Aasen (alle 40 år), Harry Engeskaug (50 år). Ikke med 

på bildet Erling Rudihaugen (40 år). Ikke tilstede: Birger Løvseth og Åsa Synnøve Vangli (40 

år), Bjarne Fredriksen, Andreas Skålerud, Valborg Eriksen og Synnøve Forsethlien (alle 50 

år). Merkeutdeler: Forbundssekretær Diana Montes. 

Hammerfestjubilanter 

Avd. 147, Hammerfest Næringsmiddelarbeiderforening, 

har hedret sine vetarener. 

25 og 40 år: Grete Andreassen og Ingeborg 

Aslaksen (25 år), Henrik Gamst, 

Kåre Larsen og Terje Olsen (40 år) 

Gullnål: Arve Strandberg (f.v.), Hans Kjelsrud, Olav 

Johnsrud og Odd Hansen. 


17

Foto: Torbjørn Tandberg 

! 

Regjeringen vil ivareta og utvikle 

matindustrien. Det er en 

klar kobling mellom landbruk, 

matindustri og distriktspolitikk. 

Vi ønsker så langt mulig at norske 

råvarer skal videreforedles i Norge 

og i nærheten av råvareproduksjonen. 

De arbeidsplassene og den verdiskapinga 

disse næringene bidrar 

med både direkte og indirekte, er 

helt sentral for bosetting i distriktene 

og livet i bygde-Norge. 

Verdensmarkedsprisene stiger 

Det internasjonale matvaremarkedet 

er i endring. Det som skjer med 

råvareprisene på verdensmarkedet, 

vil endre den landbrukspolitiske 

debatten framover. Verdensmarkedsprisene 

stiger til dels voldsomt 

på korn- og melkeprodukter. Delvis 

skyldes det økt etterspørsel som 

følge av betydelig økonomisk vekst 

i store utviklingsland som India og 

Kina. Delvis skyldes prisveksten 

temporære forhold som vær og 

klimaendringer, og delvis økt konkurranse 

om jordbruksarealene for 

produksjon av bioenergi. 

Analytikere og observatører legger 

vekt på ulike elementer, men 

det synes å være enighet om at 

dette antagelig er et mer varig skifte 

enn tidligere prisøkninger har vært. 

Det er for tidlig å være skråsikker 

på hva som kommer til å skje på litt 

lengre sikt, men jeg tror i alle fall: 

• det kan få betydning for den 

landbrukspolitiske debatten na- 

Kronikk❵ 

Av landbruks- og matminister terje Riis-Johansen 

sjonalt og internasjonalt, hvor ikke 

minst forsyningssikkerhet og matvareberedskap 

kan komme til å bli 

viktigere argumenter framover, 

• det kan påvirke landbrukets 

produksjonsmuligheter fordi 

konkurransekraften styrkes i 

forhold til omverdenen, 

• det kan øke oppslutningen om 

å ta vare på landbrukets produksjonsressurser, 

for eksempel 

beiteressursene og oppslutningen 

om en restriktiv jordvernpolitikk, 

• det kan endre debatten om 

matpriser, og kanskje også 

folks holdninger til å betale for 

maten. 

Større næringspotensial 

Det skiftet vi har sett i verdensmarkedet 

for jordbruksvarer har 

utvilsomt løftet landbruk og 

landbrukspolitikk høyere opp på 

dagsordenen. Etterspørselsveksten 

i Norge har bidratt til at produksjonen 

av mange landbruksprodukter 

må økes framover. Det er et større 

næringspotensial i norsk landbruk 

’’ 

- og dermed i norske bygder - enn 

på lenge. Det innebærer også økte 

muligheter for næringsmiddelindustrien. 

Det potensialet vil jeg arbeide 

for å hente ut. I dette arbeidet er 

landbruket og næringsmiddelindustrien 

allierte og gjensidig avhengige 

av hverandre. 

Sterke selskaper, 

sterke merkevarer 

Matindustrien trenger sterke selskaper, 

sterke merkevarer og stort 

mangfold. 

• Det er viktig å ha sterke norskeide 

selskaper i matindustrien 

• Det er viktig å ha selskaper med 

sterke merkevarer og selskaper 

Matindustrien trenger sterke selskaper, 

sterke merkevarer og stort mangfold. 

Regjeringens ambisjoner for norsk matindustri 

Sterke merkevarer og selskaper: Matindustrien 

trenger sterke norskeide selskaper, 

sterke merkevarer og stort mangfold om vi 

fortsatt skal ha et levedyktig landbruk og en 

oppegående industri, mener landbruks- og 

matmininister Terje Riis-Johansen. (ill.foto fra 

TINE Vest Byrkjelo) 

som evner å fornye seg og bidrar 

til et økende matmangfold 

• Det er viktig å ha selskaper 

som har tilstrekkelig styrke til å 

forhandle med matkjedene – og 

som på denne måten kan være 

med på å møte forbrukernes 

behov 

Mattrygghet 

Mattrygghet er det viktigste målet 

i matpolitikken. For landbruket og 

matindustrien er det avgjørende at 

mat som selges og spises her i landet 

skal være trygg og oppleves som 

trygg. 

I denne sammenheng er regjeringens 

prosjekt om E-sporing og utveksling 

av informasjon i matkjeden 

viktig. Målet er å få etablert et godt 

system for effektiv informasjonsutveksling 

mellom de ulike leddene i 

matproduksjonskjeden og mellom 

offentlige og private aktører innen 

2010. Da er vi avhengig av et godt 

samarbeid mellom aktørene, og jeg 

er glad for at prosjektet har kommet 

godt i gang. 

Kvalitet i videste forstand 

Kvalitet i videste forstand er helt 

sentralt for å lykkes. Innovasjon, 

produktutvikling, trender er 

stikkord. I et stadig mer kjøpekraftig 

marked, vil det selvsagt være 

marked for stadig nye produkter 

og tjenester. Det må matsektoren 

betjene. 

Utenlands bearbeiding 

I fjor sommer fikk vi på plass en ny 

forskrift for utenlands bearbeiding 

av landbruksvarer. Dette var meget 

viktig for kjøtt- og meieriindustrien. 

Den forrige regjeringen lagde en 

forskrift som la til rette for utflagging 

av foredlingen av norske 

landbruksvarer. Den nye forskriften 

innebærer at omfanget av den 

utenlandske bearbeidingen av kjøtt 

og meierivarer reguleres gjennom 

kvoter. Dette vil hindre en gradvis 

storstilt utflytting av industrien, 

men gir samtidig industrien muligheten 

til å benytte seg av ordningen 

som et fornuftig supplement til 

egen virksomhet. 

Dette var en sak Norsk Nærings- 

og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 

engasjerte seg i. NNN kom med 

innspill og gode argumenter som 

ble lyttet til i regjeringens behandling 

av saken. 

Underdekning 

Spesielt på storfe og sau er det 

for tiden underdekning av norsk 

produksjon. Dette er en situasjonen 

jeg tar alvorlig. Derfor ble disse 

sektorene så høyt prioritert i inneværende 

jordbruksavtale. Vårt mål 

er å dekke innenlands etterspørsel 

med varer som kan produseres i 

Norge. Å lykkes i de grovfôrkrevende 

produksjonene er avgjørende 

for meg i distriktspolitisk sammenheng. 

I tillegg er jeg opptatt av å få 

flere storfe og flere sauer på beite 

fordi beitedyr mer enn noe annet 

bidrar til å styrke legitimiteten til 

norsk landbruk gjennom synlighet i 

distriktene, pleie av kulturlandskapet, 

god utnyttelse av beiteressursene 

i bygde-Norge og miljøvennlig 

produksjon. 


Etableringen av Finotro i 1951 skjedde med de beste hensikter og støtte fra fagbevegelsen. 

Med markedets liberalisme og konkurranse gikk prosjektet dukken etter 35 år. 

Førsteamanuensis Bjørn- 

Petter Finstad (43) kan 

fra sitt kontor på Norges 

Fiskerihøgskole skue mot 

Tromsøsundet der en og 

annen fabrikktråler seiler fra feltene 

i Barentshavet mot leveranser lengre 

sør. På bordet ligger doktorgradsavhandlingen 

som slett ikke vakte 

offentlig oppsikt da den for tre år 

siden ble lagt fram, tittel Finotro. 

Statseid fiskeindustri i Finnmark og 

Nord-Troms – fra plan til avvikling. 

Men Finstads arbeid burde ha vært 

tvangslesning for enhver journalist 

som skal forstå den nordligste 

landsdelen. De mange aktører som 

nå roper høyt om «Nordområdene», 

burde også ha studert et dokument 

som lærer oss noe om liv og lynne, 

økonomi og overlevelsesevne, kultur 

og konflikt. Dersom vi skal forstå 

utviklinga av fiskeriene i Nord- 

Norge i etterkrigsårene, er dette et 

grunndokument som forteller om 

hvilke formidable oppgaver det norske 

storsamfunnet stod foran etter 

nazistenes nedbrenning av den nordlige 

landsdelen. 

Da Finstad i 1996 tok fatt på doktorgradsarbeidet, 

oppdaget han raskt 

at det dreide seg om et moderniseringsprosjekt 

der industrireisning var 

et av midlene for å få Nord-Norge 

på offensiven. Norsk Jernverk i Mo i 

Rana og AS Sydvaranger var sentrale 

bedrifter. Nå var turen kommet til 

AS Finnmark og Nord-Troms Fiskeindustri, 

Finotro, konstituert i mai 

1951. 

– Finotro var et gjenreisningsprosjekt 

med Arbeiderpartiet som 

politisk drivkraft, understreker Finstad. 

Bak det hele lå fiskernes ønske 

om landingsplasser for havets gull, 

behovet for arbeidsplasser på land og 

politisk styring med fiskerne i viktig 

posisjon. Staten gikk inn som hovedaktør, 

støttet av Norges Fiskarlag og 

Råfisklaget. 

Londonplanens arvegods 

Finnmark og Nord-Troms var områder 

praktisk talt uten industrierfaring 

før 1945. Men under den annen 

verdenskrig la eksilregjeringen i 

London planer for etablering av fryseindustri 

for framtida. Den såkalte 

Londonplanen hadde forørvrig en 

interessant forhistorie. 

Nord-Norge var kjent med den tusenårige 

tradisjonen med tørking av 

fisk. På 1600-tallet ble salting tatt i 

bruk. Kjøling og frysing hørte første 

del av 1900-tallet til, og en av pionerene, 

Nekolai Dahl i Trondheim, ble 

på 1930-tallet kjent for frossensilda. 

For å øke verdiene av fiskefangstene 

ønsket man nå å legge om produksjonen 

til fersk og frossen fisk, med 

Vest-Europa som marked. 

– Hva kjennetegner bildet av etterkrigstidas 

fiskeri-Finnmark? 

– Etter krigen visste myndighetene 

at fiskerne kom til å spille en sentral 

rolle, og fra fiskernes rekker kom 

skikkelser som Johs. Olsen, Klaus 

Sunnanå og Jens Steffensen inn på 

den politiske arenaen, også med sentrale 

verv i organisasjonene. Førstnevnte 

var både den første leder av 

Norges Råfisklag, stortingsrepresentant 

og fiskarlagsformann. 

Gjenreisningsdepartementet 

tEkSt oG Foto: JoHn Gustavsen, FRIlANSJouRNAlISt 

kunne i februar 1945 legge fram 

grunndokumentet «Gjenreisningen 

av Finnmark», også kalt London-planen. 

De tre hovedelementene var: 

• Gjenreisningen av Finnmarks 

næringsliv med vedlegg. 

• Administrasjonen av gjenreisningsarbeidet 

i Finnmark. 

• Finansiering av gjenreisningsarbeidet 

i Finnmark. 

Under første hovedkapittel la en 

inn underkapitlene «Plan for utbygging 

av Norges ferskfiskeksport etter 

krigen» og «Fisket i det frigjorte 

området av Finnmark». 

– Det er viktig å merke seg at planens 

fiskeridel bygger på flerårsplanen 

for fiskerieksport som Quislings 

handels- og forsyningsminister 

Eivind Blehr hadde utviklet, påpeker 

Finstad. Dette var ikke oppsiktsvekkende; 

NS-ideologien inneholdt 

også næringslivsplaner og planøkonomiske 

ideer. Blehr la vekt på det 

nasjonale i sin politikk, og ønsket å 

beskytte norske interesser mot tysk 

dominans, Grossraumwirtschafttankegangen. 

Gjennombruddet for industriell 

frossenfiskproduksjon kom altså 

under krigen med de tyskeide fabrikkene 

som var blitt bygd i Trondheim, 

Bodø, Hammerfest og på Melbu. 

Anleggene var i hovedsak for store 

til at flåten kunne tilfredsstille forsyningsbehovet, 

og kun Melbu-fryseriet 

overlevde. Blehr rakk å fullføre 

sin plan før Fiskeridirektoratet ble 

nazifisert, og en må anta at de som 

tok i mot Blehrs dokument, forholdt 

seg pragmastisk til det. Det hører 

med til historien at de som job- 

forhåpninger og forlis 

Bjørn-Petter Finstad er førsteamanuensis 

ved Norges Fiskerihøgskole og har skrevet 

med stort engasjement om en viktig bedrift 

som til slutt forliste. 

bet på de fire fryseriene i stor grad 

var tvangsutskrevne, de fleste fra 

Ukraina. I Ingeborg Solvangs film 

«Den frosne smeltedigel» (2007) får 

vi levende innblikk i denne historia. 

Fiskere på offensiven 

Etter krigen ble Finnmark satsingsområde 

for fiskeindustri, og staten 

så seg kallet til å stå for mye av 

finansieringen. En regnet med at 

Finnmark ville ha jevnt tilsig av fisk. 

Folk vendte tilbake med sine villige 

hender og mer og mindre skrøpelige 

farkoster. Ett uttrykk for at fiskerne 

var på offensiven, var etableringen av 

Fiskarsamvirkelag, ofte på de mest 

marginale stedene. 

Når fiskerne støttet opp om 

Londonplanen og oppbygginga av Finotro 

var det nettopp ut fra behovet 

for landingsplass for fisken, men også 

ønsker om nærhet mellom fiskerianlegg 

og fiskefelt, arbeidsplasser på 

land og trygging av økonomien. 

– Med Råfiskloven av 1938 i 

bakhanda var fiskerne optimister 

med tro på at prisene ville stige, 

sier Finstad. Nå var de i fokus med 

sterke talsmenn i organisasjonene 

og politikken. Finnmark Fiskarlag 

hadde i 1946 hele 105 lokallag i 

virksomhet og 5 275 medlemmer. 

Fiskarlagene var dermed også en 

formidabel politisk kraft, ikke minst 

på små steder. Hammerfest fikk ikke 

fiskarlag før i 1949 mens de f.eks. på 

det vesle stedet Kjæs på Østsiden av 

Porsangerfjorden hadde 89 medlemmer 

i «Fram». 

I 1948 framla Landsdelsplanutvalget 

med sterke fiskeinteresser en 

innstilling om statseide produksjonsanlegg 

i nedbrenningsområdene, og 

denne innhold forslag om 12 anlegg. 

Ideene gikk inn i Finotro-planen. 

Dette var kystideologenes og fiskernes 

redskap. 

Konkurranse og kollaps 

Innen statsapparatet var ikke alle 

like overbevist om hvor heldig det 

var å satse på et statseid og -drevet 

selskap. Fiskeriminister Reidar 

Carlsen og bankdirektør Erik Brofoss 

støttet derfor sjokoladefabrikken 

Freia som i 1952 sprøytet inn kapital 

slik at industribedriften Findus 

kunne starte opp i Hammerfest. Selskapet 

satset på en solid trålflåte, og 

etter ti år tok Nestlé over 80 prosent 

av aksjekapitalen. Findus hadde nå 

870 fiskeindustriarbeidere i Hammerfest, 

og direktør Harald Throne- 

Holst var optimist. Findus hadde i 

1964 hele 1 200 i arbeid, dobbelt så 

mange som Finotro. Mens Finotro 

fikk mye av råstoffet fra kystflåten 

var det trålerne som sikret mye 

av leveransene på Findus. Finotro 

eksporterte sine varert gjennom A/L 

FRIONOR Norsk Frossenfisk. 

– Var det grunnlag for så stor industrikapasitet 

i Finnmark? 

– Nei, og det ser vi av de betydelige 

underskuddene som begge bedriftene 

til tider hadde. Men Findus 

var totalt sett en langt mer lønnsom 

bedrift enn Finotro. Det kunne 

se lyst ut til tider på 1960-tallet, 

men så startet nedturen spesielt for 

Finotro i de turbulente 1970-årene 

da selskapet hadde blitt trålereier 

med store krav til kapitalavkastning. 

Selskapet kjøpte «hva som helst» av 

fisk. Finstad viser til hvordan Finotro 

i Honningsvåg ofte måtte selge 

fisken til oppmaling ved Sild- og 

fiskeindustri, Sifi. Den var ubrukelig 

som råstoff til filét. 

Optimismen i fiskeindustriens 

navn skulle etter hvert slokne. Finnmark 

hadde i 1968 stor overkapasitet 

med 39 fiskeproduskjonsanlegg, 

og flere av disse gikk til tider med 

dundrende underskudd. Finotro 

satset også både på tørr- og saltfisk 

til tross for at bedriften var bygd for 

filét. En hadde ikke råstoff til alt. 

Flere av finotroanleggene viste seg å 

være umoderne, hadde lav takhøyde 

og mange søyler. Med gaffeltruc- 


Finotro ❵ 

• Eiere: Den norske stat, Norges 

Fiskarlag og Råfisklaget 

• Etablert: 1951 

• Avviklet: 1986 

• Hovedkontor: Honningsvåg 

• Anlegg startet opp i: 

Båtsfjord 1951 

Honningsvåg 1952 

Vardø 1952 

Berlevåg 1954 

Kjøllefjord 1955 

Mehamn 1956 

Skjervøy 1956 

• Antall ansatte: 5-600, hvorav flest 

kvinner 

• Trålere: 8 (deleierskap 1974) 

• Kapitalinnsprøyting: 12 mill. kr. 

fra Stortinget ved oppstart. 

Kilde: 

Bjørn-Petter Finstad: 

Finotro. Statseid fiskeindustri i 

Finnmark og Nord-Troms – fra plan 

til avvikling 

Avhandling til dr. art.-graden 

Institutt for historie, Det samfunnsvitenskaplige 

fakultet, Universitetet i 

Tromsø. 

kens inntreden så en f.eks. hvordan 

bedriften ved hovedanlegget 

i Honningsvåg dreiv tungvint, der 

en også hadde filéthaller i andre og 

tredje etasje. Et hederlig unntak fra 

mønsteret med urasjonelle anlegg, 

var det nye skjervøyanlegget som ble 

satt i gang i 1976. 

Fiskeriene i Finnmark har ofte 

vært forbundet med gambling. Samtidig 

med at Finotro hadde satset 

på trålere var det bygd opp stor en 

ringnotflåte. Det ble behov for regulering 

av fiskeriene. Trålerne såvel 

ved Finotro som Findus gikk til tider 

med røde tall. Men førstnevnte firma 

hadde i motsetning til sistnevnte 

ikke storkapitalen i bakhanda. Folk 

kom og gikk. Av Fintros oversikt fra 

1959 går det fram at det kun var 59 

fast ansatte. Ved full drift på de sju 

anleggene var det 440 i arbeid. 

– Når bedriften fikk så stor oppslutning 

i fiskeværene, kom det også 

av at den rekrutterte mange kvinner 

som ellers ikke var kjent med lønnet 

arbeid, poengterer Finstad. Men 

usikkerhet skulle bre seg, for staten 

var en dårlig eier. Mye av initativet 

ble overlatt Råfisklaget med sterke 

støttespillere. 

NNN og LO 

Finstads historie handler både om 

det statsbærende Arbeiderpartiet 

og dets støttespiller Landsorganisasjonen 

og i tillegg fagorganisasjonene. 

Etableringen av Finotro hadde 

gitt ufaglærte kvinner og menn en 

arbeidsplass å gå til. LO støttet industrietableringen, 

men arbeidsforholdene 

var på ingen måte stabile. 

– Hva skjedde når det gjaldt å sikre 

filétarbeidernes levevilkår? 

– Folk var ufaglærte, men en hadde 

aktive fagforeninger. Når Finotro 

annonserte etter lokal arbeidskraft, 

spilte laste- og lossearbeiderforeninga 

i Honningsvåg en betydelig rolle, 

forteller Finstad. En egen fiskearbeiderforening 

på stedet hadde tradisjon 

hva gjelder å fordele arbeidsoppdrag 

til fiskebrukene. Men hvem 

som helst kunne ikke få jobb, og 

kommunister ble holdt utenfor der 

Arbeiderpartiet hadde makta. En 

annen konflikt gikk rett gjennom 

Ap, og denne stod mellom fiskeindustriarbeiderne 

på den ene siden og 

fiskerne på den andre. Den seirende 

part ble førstnevnte støttet av NNN 

med Einar Hysvær som frontfigur. 

Einar Hysvær ble senere forbundssekretær 

på Nord-Norges-kontoret og 

ble leder av NNN i 1977. Den lokale 

fiskearbeiderforeninga i Honningsvåg 

var tilsluttet Norsk Transportarbeiderforbund. 

Forbundet gikk inn i 

en tariffavtale med Norsk Arbeidsgiverforening. 

Men Norsk Næringsog 

Nytelsesmiddelarbeiderforbund 

(NNN) mente at arbeiderne hørte 

hjemme her, og den kampen vant de 

gjennom hard agitasjon. 

– Var det noen som framhevet seg? 

– Selv om flertallet av filetarbeiderne 

var kvinner, var det menn som 

dominerte det fagpolitiske arbeidet. 

Einar Hysvær var en ufaglært akti- 

vist som skulle stige helt til topps, 

og det til tross for at han ble mistenkt 

for å være kommunist. Men 

flere av kvinnene var klare i tale og 

betød mye for å fremme kvinners 

interesser uten å innta sentrale verv 

i organisasjonslivet. Samtidig med 

framveksten av Finotro ble det også 

dannet NNN-foreninger i Nord- 

Troms og Finnmark. 

Nedturen 

Bjørn-Petter Finstad peker på det 

interessante momentet at høyre- og 

venstresiden i politikken stort sett 

var enige i sin støtte til Finotro. 

– Hva er forklaringa? 

– Ved siden av behovet for landings- 

og arbeidsplasser veier det 

sikkerhetspolitiske momentet tungt. 

Vi var i den kalde krigens tid, og det 

var stor enighet om at skulle Norge 

forsvare sine territorielle interesser 

på sjø og land, måtte det bo folk i 

landsdelen. 

– Hvordan forklarer du nedturen? 

– Statens dårlige styring i kombinasjon 

med press på ressursene, 

umoderne anlegg og svekket marked 

førte Finotro mot konkurs. I 35 år 

hadde staten dekket underskuddene. 

Da fiskeriminister Bjarne Mørk 

Eidem i 1986 gikk inn for salg til 

Frionor Polar Group, var det med 

lettelse. I 1990 var det definitivt 

slutt på det som startet som et eventyr. 

Polar Group gikk over enda med 

en av Finnmarks største konkurser, 

120 millioner kroner. 

– Hvordan skal vi forstå betydningen 

av de 35 årene med sikte på 

framtida? 

– Finotro står for mange i Finnmark 

og Nord-Troms som et godt 

minne i betydningen av den var 

en viktig arbeidsplass for en hel 

etterkrigsgenerasjon. Den viste 

at staten satset på regionen. Men 

tradisjonell frossenfiskeindustri vil 

neppe gjenoppstå, men fiskeriene vil 

garantert fortsatt ha stor betydning 

for befolkningen nær Barentshavet, 

svarer Bjørn-Petter Finstad. 

22 ARBEIDEREN 3•2008 ARBEIDEREN 3•2008 23 

 

 

 

 

 

 

HVA KOSTER MEDLEMSKAPET I NNN? 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

INNMELDINGSBLANKETT

RETURADRESSE: B-PostAbonnement 

NNN, Postboks 8719 

Youngstorget, 0028 Oslo 

Husk å melde adresseforandring • Slippen til venstre må sitte på ved 

melding om adresseforandring. 

Medl.nr. og navn: ................................................................................ 

Ny adresse: ......................................................................................... 

Poststed: ............................................................................................ 

Ikke svøm alene 

- bli heller med oss! 

VERV OG VINN! 

 

 

 

 

 

 

 

 

PREMIER: 

 

 

 

MÅNEDENS VERVER: 

 

 

 

ÅRETS VERVER:

AFP er sikret s. 4 - Minorg.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?