OSA-Sporet - Minorg.no

OSA-SPORET ! NR 2 - JUNI 2012
Arbeiderbevegelsens århundre
LO blir til
Gradvis vokste
arbeiderbevegelsen fram i siste
halvdel av forrige århundre. Den
industrielle revolusjonen hadde
skapt en ny samfunnsklasse:
Arbeiderklassen. Store struktuelle
samfunnsendringer fulgte i
kjølvannet av industrialiseringen.
Folk dro fra fattigdom og
husmanntilværselse på landsbygda
og søkte lykken i byen, i
Kristiania, der de fikk arbeid og
inntekt i de nye fabrikkene.
De aller fleste fikk et bedre
utkomme og en friere tilværelse
enn den de hadde hatt som
husmenn, drenger eller
skogsarbeidere. Men mange møtte
bare en enda større og mer nådeløs
elendighet. Harde kamper måtte til
før arbeiderne sikret seg retten til
å organisere seg.
De første fagforeningene vokste
frem i 1870-åra. I 1887 stiftet en
del fagforeninger Det Forenende
Norske Arbeiderparti. I flere år
fungerte partiet både som en
faglig fellesorganisasjon og et
politisk redskap for den
nye arbeiderklassen.
Fyrstikkpikene
Landsorganisasjonen (LO) ble
stiftet 1. April 1899. Året etter
dannet arbeidsgiverne sin egen
interesseorganisasjon, den som i
dag heter Næringslivets
Hovedorganisasjon (NHO).
Kristiania var den viktigste
eksporthavna for Østlandet
trelast. Likevel var det i lengre
perioder av året vanskelig å få
seg jobb. Sesongledigheten var
beinhard. Både bryggearbeiderne
og de som jobbet på trelasttomtene
var prisgitt
konjunkturene, i tillegg til at
arbeidet var væravhengig.
1889 var det første store
streikeåret. Mest kjent er
fyrstikkarbeiderstreiken. Den blir
ofte betegnet som sensasjonell,
fordi den avdekket uhyggelige
arbeidsforhold og fordi det var en
jentestreik på de 2 fyrstikkfabrikkene
Grønvold og Bryn.
Arbeidsforholdene var verst på
Bryn. Noen få av de raskeste
jentene tjente 10 kroner uka. De
jobbet fra klokka 6 om morgenen
til klokka 7-8 om kvelden.
Verst var det likevel at
fabrikkene fortsatt produserte
giftige «fosforstikker», selv om
«sikkerhetsstikkene» var
oppfunnet. Giften trengte seg inn i
kjevebenet på arbeiderskene
gjennom hull i tennene og førte
ofte til invaliditet. Et viktig krav
under streiken var «Vann, sepe
og håndklær!»
Da streiken ble avblåst etter
enkelte innrømmelser fra ledelsen,
sto det i sluttresolusjonen fra de
streikende, «Nu begynner vi å
forstå at vi har verd som
mennesker, vi også- modigere,
selvstendigere og med et nytt syn
på livet går vi ut av kampen.»
Det ble stiftet en fyrstikkforening,
og forholdene ble gradvis bedre,
også takket være ny produksjonsteknikk
og fjerning av fosfor.
Side 18 MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING