29.07.2013 Views

OSA-Sporet - Minorg.no

OSA-Sporet - Minorg.no

OSA-Sporet - Minorg.no

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>OSA</strong>-SPORET ! NR 2 - JUNI 2012<br />

Arbeiderbevegelsens århundre<br />

LO blir til<br />

Gradvis vokste<br />

arbeiderbevegelsen fram i siste<br />

halvdel av forrige århundre. Den<br />

industrielle revolusjonen hadde<br />

skapt en ny samfunnsklasse:<br />

Arbeiderklassen. Store struktuelle<br />

samfunnsendringer fulgte i<br />

kjølvannet av industrialiseringen.<br />

Folk dro fra fattigdom og<br />

husmanntilværselse på landsbygda<br />

og søkte lykken i byen, i<br />

Kristiania, der de fikk arbeid og<br />

inntekt i de nye fabrikkene.<br />

De aller fleste fikk et bedre<br />

utkomme og en friere tilværelse<br />

enn den de hadde hatt som<br />

husmenn, drenger eller<br />

skogsarbeidere. Men mange møtte<br />

bare en enda større og mer nådeløs<br />

elendighet. Harde kamper måtte til<br />

før arbeiderne sikret seg retten til<br />

å organisere seg.<br />

De første fagforeningene vokste<br />

frem i 1870-åra. I 1887 stiftet en<br />

del fagforeninger Det Forenende<br />

Norske Arbeiderparti. I flere år<br />

fungerte partiet både som en<br />

faglig fellesorganisasjon og et<br />

politisk redskap for den<br />

nye arbeiderklassen.<br />

Fyrstikkpikene<br />

Landsorganisasjonen (LO) ble<br />

stiftet 1. April 1899. Året etter<br />

dannet arbeidsgiverne sin egen<br />

interesseorganisasjon, den som i<br />

dag heter Næringslivets<br />

Hovedorganisasjon (NHO).<br />

Kristiania var den viktigste<br />

eksporthavna for Østlandet<br />

trelast. Likevel var det i lengre<br />

perioder av året vanskelig å få<br />

seg jobb. Sesongledigheten var<br />

beinhard. Både bryggearbeiderne<br />

og de som jobbet på trelasttomtene<br />

var prisgitt<br />

konjunkturene, i tillegg til at<br />

arbeidet var væravhengig.<br />

1889 var det første store<br />

streikeåret. Mest kjent er<br />

fyrstikkarbeiderstreiken. Den blir<br />

ofte betegnet som sensasjonell,<br />

fordi den avdekket uhyggelige<br />

arbeidsforhold og fordi det var en<br />

jentestreik på de 2 fyrstikkfabrikkene<br />

Grønvold og Bryn.<br />

Arbeidsforholdene var verst på<br />

Bryn. Noen få av de raskeste<br />

jentene tjente 10 kroner uka. De<br />

jobbet fra klokka 6 om morgenen<br />

til klokka 7-8 om kvelden.<br />

Verst var det likevel at<br />

fabrikkene fortsatt produserte<br />

giftige «fosforstikker», selv om<br />

«sikkerhetsstikkene» var<br />

oppfunnet. Giften trengte seg inn i<br />

kjevebenet på arbeiderskene<br />

gjen<strong>no</strong>m hull i tennene og førte<br />

ofte til invaliditet. Et viktig krav<br />

under streiken var «Vann, sepe<br />

og håndklær!»<br />

Da streiken ble avblåst etter<br />

enkelte innrømmelser fra ledelsen,<br />

sto det i sluttresolusjonen fra de<br />

streikende, «Nu begynner vi å<br />

forstå at vi har verd som<br />

mennesker, vi også- modigere,<br />

selvstendigere og med et nytt syn<br />

på livet går vi ut av kampen.»<br />

Det ble stiftet en fyrstikkforening,<br />

og forholdene ble gradvis bedre,<br />

også takket være ny produksjonsteknikk<br />

og fjerning av fosfor.<br />

Side 18 MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!