OSA-Sporet - Minorg.no
OSA-Sporet - Minorg.no
OSA-Sporet - Minorg.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>OSA</strong>-SPORET ! NR 2 - JUNI 2012<br />
Arbeiderbevegelsens århundre<br />
LO blir til<br />
Gradvis vokste<br />
arbeiderbevegelsen fram i siste<br />
halvdel av forrige århundre. Den<br />
industrielle revolusjonen hadde<br />
skapt en ny samfunnsklasse:<br />
Arbeiderklassen. Store struktuelle<br />
samfunnsendringer fulgte i<br />
kjølvannet av industrialiseringen.<br />
Folk dro fra fattigdom og<br />
husmanntilværselse på landsbygda<br />
og søkte lykken i byen, i<br />
Kristiania, der de fikk arbeid og<br />
inntekt i de nye fabrikkene.<br />
De aller fleste fikk et bedre<br />
utkomme og en friere tilværelse<br />
enn den de hadde hatt som<br />
husmenn, drenger eller<br />
skogsarbeidere. Men mange møtte<br />
bare en enda større og mer nådeløs<br />
elendighet. Harde kamper måtte til<br />
før arbeiderne sikret seg retten til<br />
å organisere seg.<br />
De første fagforeningene vokste<br />
frem i 1870-åra. I 1887 stiftet en<br />
del fagforeninger Det Forenende<br />
Norske Arbeiderparti. I flere år<br />
fungerte partiet både som en<br />
faglig fellesorganisasjon og et<br />
politisk redskap for den<br />
nye arbeiderklassen.<br />
Fyrstikkpikene<br />
Landsorganisasjonen (LO) ble<br />
stiftet 1. April 1899. Året etter<br />
dannet arbeidsgiverne sin egen<br />
interesseorganisasjon, den som i<br />
dag heter Næringslivets<br />
Hovedorganisasjon (NHO).<br />
Kristiania var den viktigste<br />
eksporthavna for Østlandet<br />
trelast. Likevel var det i lengre<br />
perioder av året vanskelig å få<br />
seg jobb. Sesongledigheten var<br />
beinhard. Både bryggearbeiderne<br />
og de som jobbet på trelasttomtene<br />
var prisgitt<br />
konjunkturene, i tillegg til at<br />
arbeidet var væravhengig.<br />
1889 var det første store<br />
streikeåret. Mest kjent er<br />
fyrstikkarbeiderstreiken. Den blir<br />
ofte betegnet som sensasjonell,<br />
fordi den avdekket uhyggelige<br />
arbeidsforhold og fordi det var en<br />
jentestreik på de 2 fyrstikkfabrikkene<br />
Grønvold og Bryn.<br />
Arbeidsforholdene var verst på<br />
Bryn. Noen få av de raskeste<br />
jentene tjente 10 kroner uka. De<br />
jobbet fra klokka 6 om morgenen<br />
til klokka 7-8 om kvelden.<br />
Verst var det likevel at<br />
fabrikkene fortsatt produserte<br />
giftige «fosforstikker», selv om<br />
«sikkerhetsstikkene» var<br />
oppfunnet. Giften trengte seg inn i<br />
kjevebenet på arbeiderskene<br />
gjen<strong>no</strong>m hull i tennene og førte<br />
ofte til invaliditet. Et viktig krav<br />
under streiken var «Vann, sepe<br />
og håndklær!»<br />
Da streiken ble avblåst etter<br />
enkelte innrømmelser fra ledelsen,<br />
sto det i sluttresolusjonen fra de<br />
streikende, «Nu begynner vi å<br />
forstå at vi har verd som<br />
mennesker, vi også- modigere,<br />
selvstendigere og med et nytt syn<br />
på livet går vi ut av kampen.»<br />
Det ble stiftet en fyrstikkforening,<br />
og forholdene ble gradvis bedre,<br />
også takket være ny produksjonsteknikk<br />
og fjerning av fosfor.<br />
Side 18 MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING