St. Olav - katolsk kirkeblad 2011-1.pdf - Den katolske kirke

1 - 2011
Kirken
Den katolske kirken i Vietnam har
Asias nest største katolske befolkning
og er med sine åtte millioner troende
landets største religiøse minoritet.
Mange av de kristne tilhører også
etniske minoriteter. Men totalitære
regimer er ikke viden kjent for fasilitering
av tros- og tankefrihet. Ei
heller i Vietnam, hvor Kirken har en
turbulent historie, helt fra de første
misjonærenes ankomst på 1500-tallet.
Hvor stammer så fiendskapet
fra? Ser man et øyeblikk bort fra den
marxistiske ettpartistaten, så kan deler
av svaret forklares historisk – som at
mange av de mest overbeviste antikommunistene
under Vietnamkrigen
var katolikker, og hvordan den katolske
tro ofte forbindes med det franske
kolonistyre. Kjernen til mange av de
senere års konflikter ser imidlertid ut
til å være eiendomsrett, hvor staten
forbeholder seg retten til ekspropriere
eiendom, for deretter å selge til
høystbydende investorer innenlands
og utenlands. Staten eier og forvalter
altså all landeiendom – på vegne av
folket selvsagt.
Et av de mest ekstraordinære tilfeller
av konfiskering av kirkelige eiendommer
fant sted i 2010, da et krusifiks på
en kirkegård tilhørende sognet Dong
Chiem i erkebispedømmet Hanoi ble
sprengt i lufta av militære ingeniører.
Ingeniørene var beskyttet av anslagsvis
600–1000 tungt bevæpnede politifolk,
og episoden førte til sammenstøt
mellom katolikker og politiet. Episoden
er dessverre langt fra unik, og
Kirken har blant annet arrangert store
bønnevigilier med tusenvis av deltakere
i protest mot ulike overtramp
fra myndighetene. Når Kirken i tillegg
ofte forsvarer bøndenes eiendomsrett
ved tvister, kompliseres situasjonen
ytterligere.
Et annet brennhett tema er selvsagt –
som i Kina – utnevnelsen av biskoper,
en tidkrevende prosess hvor myndighetene
må godkjenne hver kandidat
etter omfattende undersøkelser.
Jubileumsåret 2010, en kilde til håp og
glede
Kirkens jubileumsår – avholdt mellom
24. november 2009, og 6. januar
2011 – markerte 350-årsjubileet for
opprettelsen av de to første apostoliske
vikariater og 50-årsdagen for pave
Johannes XXIIIs opprettelse av full
bispedømmestruktur i Vietnam. En
rekke markeringer har blitt holdt over
hele landet, og håpet er at jubileet
skal bli en ny start for Kirken, som pr.
i dag har rundt åtte millioner medlemmer
i 26 bispedømmer, 2900 prester,
1500 mannlige ordensfolk, 10 000
ordenssøstre og 1500 seminarister.
Samtidig fortsetter antall voksendåp
og ordenskall å vokse.
Ønsket om økt samfunnsdeltagelse
preget også den store katolske kongressen
som ble avholdt i slutten av
jubileumsåret, i perioden 21. til 25.
november. Datoen var selvsagt ikke
tilfeldig valgt, siden den 24. november
er minnedagen for de 117 hellige
vietnamesiske martyrer som ble
helligkåret i 1988. Geistlige og legfolk
fra samtlige av landets bispedømmer
Også i Norge feires Vår Frue av La Vang. Her fra Hønefoss
i august i fjor.
var representert i den fem dager lange
kongressen i Ho Chi Minh-byen.
«Den lokale kirken fortsetter i dag
å bygge landet gjennom kulturen,
økonomien, samfunnet og politikken,»
heter det i fellesuttalelsen fra møtet.
Kirken søker «ikke å bytte ut regjeringen,
men håper – i dialogens og
den gjensidige forståelsens navn – at
Kirken kan få gi sitt bidrag til landet
for å tjene alle,» heter det diplomatisk
i uttalelsen som søker å stake ut veien
videre for Den vietnamesiske kirke.
Både internasjonalt press og en
økende forståelse av at Kirken kan bidra
med samfunnsbevarende oppgaver
innen utdanning, sosiale tjenester
og sykehusdrift – oppgaver som ofte
er forbeholdt staten – har ført til at
myndighetene de siste år har løsnet
på noe av jerngrepet rundt Kirkens
Foto: p. Pawel Wiech
liv. Et forsøk på å danne en katolsk
patriotisk kirke etter kinesisk modell –
«Den vietnamesiske komité for katolsk
solidaritet» – har tidligere mislyktes,
og Kirken har ikke latt seg knekke.
Ikke-residerende representant fra Den
hellige stol, tegn på normalisering?
Etter at den pavelige nuntius til
Vietnam ble utvist i 1975 (den belgiske
erkebiskop Henri Lemaître, som
mellom 1985–1992 tjente som nuntius
til Norden), har ikke Den hellige stol
vært representert i landet. Desto mer
gledelig var det derfor da erkebiskop
Leopoldo Girelli, tidligere nuntius
til Indonesia, den 13. januar i år ble
utnevnt til «ikke-residerende pavelig
representant til Vietnam». En kirkelig
kilde i landet sier til nyhetsbyrået
Fides – tilknyttet Kongregasjonen for
Folkenes Evangelisering – at utnevnelsen
vil bidra til «en gradvis normalisering
av de diplomatiske relasjoner»
mellom partene, og innebærer
«nye, konkrete og positive signaler for
Kirkens liv i landet».
Men i denne prosessen er det mange
hensyn som skal tas, og balansen mellom
regimekritikk og dialog ser ut til å
være et tema som skaper debatt blant
vietnamesiske katolikker. Spørsmålet
blir i hvilken grad den lokale kirke
mener Vatikanet «svelger kameler» for
å oppnå sitt mål om fulle diplomatiske
relasjoner. Når regimekritikeren og
erkebiskopen av Hanoi, Joseph Ngo
Quang Kiet, trakk seg fra sin stilling i
2010 – offisielt av helsemessige årsaker
– førte dette til spekulasjoner, og
ble av flere vurdert som en i overkant
stor innrømmelse fra vatikandiplomatiets
side. Erkebiskopen selv insisterte
imidlertid på at avgangen skyldtes
dårlig helse og utbrenthet etter mange
harde år på erkebispesetet. Situasjonen
er derfor skjør, og ser man ikke
konkrete forbedringer på bakkenivå,
vil nye konfrontasjoner fort kunne finne
sted. Det er uansett grunnlag for en
forsiktig optimisme – både på vegne
av Kirkens misjon i Vietnam, samt hva
gjelder myndighetenes forhold til Den
hellige stol. Med andre ord: Håpet –
og Kirken – lever.
n
11