St. Olav - katolsk kirkeblad 2011-1.pdf - Den katolske kirke
St. Olav - katolsk kirkeblad 2011-1.pdf - Den katolske kirke
St. Olav - katolsk kirkeblad 2011-1.pdf - Den katolske kirke
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
1 - <strong>2011</strong><br />
Fest for<br />
ukrainerne<br />
i Norge<br />
Av Lilia Grube<br />
Når katolikker verden rundt feirer Herrens<br />
åpenbaring (De hellige tre konger) den<br />
6. januar, feirer ortodokse og katolikker<br />
av bysantinsk ritus julaften etter juliansk<br />
kalender. Selv om datoene er ulike, bringes<br />
det frem samme budskap.<br />
I <strong>St</strong>. <strong>Olav</strong> menighet i Oslo har vi bl.a.<br />
ukrainere som tilhører den gresk-<strong>katolsk</strong>e<br />
tradisjonen og er med på å berike<br />
mangfoldet i <strong>Den</strong> <strong>katolsk</strong>e <strong>kirke</strong> i<br />
Norge. <strong>Den</strong> ukrainske gresk-<strong>katolsk</strong>e<br />
<strong>kirke</strong> er en av de <strong>katolsk</strong>e sær<strong>kirke</strong>r.<br />
Kirken følger den bysantinske ritus og<br />
bruker ukrainsk som liturgisk språk,<br />
men anerkjenner paven som Kirkens<br />
overhode. <strong>Den</strong> ukrainske gresk-<strong>katolsk</strong>e<br />
<strong>kirke</strong> har omtrent fem millioner<br />
troende, hovedsaklig i Ukraina og<br />
Sør- og Nord-Amerika. Dermed er<br />
den ukrainske den største <strong>katolsk</strong>e<br />
sær<strong>kirke</strong>n etter den romersk-<strong>katolsk</strong>e.<br />
Åtte prosent av den ukrainske befolkning<br />
er gresk-<strong>katolsk</strong>e, to prosent er<br />
romersk-<strong>katolsk</strong>e og sekstifem prosent<br />
er russisk- eller ukrainsk-ortodokse.<br />
Ukrainere i Norge<br />
Det er litt over 2 000 ukrainere bosatt i<br />
Norge. De aller fleste bor på Østlandet<br />
og Vestlandet og er i alderen 20 – 50<br />
år. Historisk sett har innvandringen<br />
fra Ukraina til Norge ikke vært særlig<br />
stor, men den har økt betraktelig etter<br />
Sovjetunionens fall i 1991. Noen<br />
kilder viser til at det på 50-tallet ble<br />
stiftet en ukrainsk forening med<br />
Mykola Radejko som leder. Han kom<br />
til landet etter 2. verdenskrig som<br />
politisk flyktning. Med bakgrunn i<br />
frihetsbevegelsen i Ukraina var han<br />
en «uønsket person» i Sovjetstaten.<br />
Han og hans norske hustru Ragnhild<br />
var leger av yrke, men Mykola ga<br />
aldri opp sitt livsprosjekt – å kjempe<br />
for det frie Ukraina. Han var bl.a. en<br />
fast spaltist i Morgenbladet, Vårt Land<br />
og Aftenposten. Radejko kastet seg<br />
inn i aktuelle debatter. I 1992 skrev<br />
Christian Christensen en biografibok<br />
om ham, Frihet for Ukraina. Der<br />
kan vi lese at «et fåtall ukrainere i<br />
Norge fant sammen. De møttes ved<br />
jul og påske. De hadde gudstjeneste<br />
i kapellet ved <strong>St</strong>. <strong>Olav</strong> <strong>kirke</strong> i Oslo.<br />
De sang ukrainske sanger. De snakket<br />
om Ukraina, om ukrainsk historie<br />
og kultur. Gjennom mange år kom en<br />
ukrainsk prest fra Roma til Oslo. Han<br />
ble biskop. Når han besøkte Norge,<br />
bodde han alltid hjemme hos legeparet<br />
på Holtet». Det ukrainsk-<strong>katolsk</strong>e<br />
miljøet var også godt kjent med br.<br />
Robert Anderson OCSO, som på<br />
90-tallet feiret messene i bysantinsk<br />
ritus, men ettersom folk ble eldre, var<br />
det veldig få som kom, og disse messene<br />
opphørte.<br />
Årets julefeiring<br />
Søndag 9. januar, etter den ukrainske<br />
juleliturgien i <strong>St</strong>. Joseph <strong>kirke</strong>, ble alle<br />
invitert til julefeiring i menighetslokalet.<br />
Det var også en slags jubileumsmarkering<br />
for p. Ivan Machuzhak,<br />
som for nøyaktig ett år siden ankom<br />
Norge for første gang for å feire julemesse<br />
for ukrainere i Oslo-området.<br />
Pater Ivan tilhører Det gresk-<strong>katolsk</strong>e<br />
eksarkatet (diaspora-bispedømmet)<br />
for Tyskland og Norden med sete<br />
i München. Det er en stor glede at<br />
tradisjonen med tilknytting til <strong>St</strong>. <strong>Olav</strong><br />
<strong>kirke</strong> er blitt gjenopprettet og fellesskapet<br />
stadig vokser.<br />
Julefeiringen var preget av en høytidelig<br />
stemning med gode gamle<br />
julesanger og tradisjonell julemat,<br />
som kjøttfylte kålruller, varenyki<br />
(ukrainske ravioli) og kutja (ukrainsk<br />
julegrøt). Barna fra ukrainsk søndagsskole<br />
dramatiserte eventyr, og voksne<br />
viste sin skuespillerkunst i vertep,<br />
som handler om Jesu fødsel.<br />
Tradisjonen med vertep går tilbake til<br />
slutten av 1700-tallet og kom opprinnelig<br />
til Ukraina fra Vest-Europa. <strong>Den</strong><br />
fremstiller julens mysterium. I gamle<br />
dager var vertep et dukketeater som<br />
skuespillere gikk med til velstående<br />
hjem for å ønske dem god jul. Senere<br />
ble dukketeateret erstattet med et<br />
levende teater. Dukkene forsvant, og<br />
rollene ble spilt av amatørskuespillere.<br />
Scenene ble mer livlige, og det var<br />
en interaktiv kommunikasjon mellom<br />
skuespillere og publikum. Det finnes<br />
mange varianter av juleforestillinger<br />
med bibelske personer: Kong Herodes,<br />
som befaler å drepe alle nyfødte<br />
barn, tre vise menn og hyrder, som<br />
kommer for å hilse på Jesusbarnet,<br />
samt Engelen som budbringer og Djevelen<br />
og Døden, som skal ta med seg<br />
den onde kong Herodes til helvete.<br />
Historien har en lykkelig slutt, og alle<br />
hilser hverandre med den tradisjonelle<br />
julehilsenen «Khrystos rosjdajetsja!»<br />
(«Kristus er født!»)<br />
n<br />
3<br />
Foto: ukrainsk gruppe Foto: ukrainsk gruppe