Gjenfinning av litteratur til systematiske oversikter - Home

Gjenfinning av litteratur til systematiske oversikter
Sammendrag
Marita Heintz. Oslo: 2008.
For å kunne lage systematiske oversikter, må man utføre systematiske litteratursøk. Jeg vil i
denne oppgaven undersøke hvilke krav som stilles til systematiske søk, hvilke metoder som
brukes for å gjenfinne studiene som skal inkluderes i systematiske oversikter og hvor
effektive disse metodene er. For å finne svar på dette har jeg utført et litteratursøk og har
oppsøkt relevante ressurser direkte. Med kunnskapen som er innhentet fra forskningen, kan
jeg si noe om verdien av de forskjellige elementene i gjenfinning av litteratur til systematiske
oversikter. Et systematisk søk innebærer å identifisere aktuelle databaser, dele spørsmålet inn
i aspekter, identifisere aktuelle søkeord, skreddersy søkeordene til de forskjellige databasene
og utnytte databasenes muligheter for å oppnå best mulig resultat. For å oppnå en balansert
evidens, bør litteratursøket i databaser suppleres med flere metoder. For at en systematisk
oversikt skal bli transparent og reproduserbar, må søket rapporteres. I hvilken grad de
forskjellige elementene er påkrevd, varierer mellom hvor oversikten publiseres, og valget av
metoder handler i stor grad om hvor mye tid og ressurser en har til rådighet.
Innholdsfortegnelse
1. Innledning........................................................................................................................... 2
2. Metode................................................................................................................................ 2
3. Resultater............................................................................................................................ 3
3.1 Generelt om litteratursøk............................................................................................ 3
3.2 Valg av database......................................................................................................... 4
3.3 Supplerende metoder.................................................................................................. 5
3.4 Søkestrategien ............................................................................................................ 6
3.5 Utført av bibliotekar /søkespesialist........................................................................... 8
3.6 Validering................................................................................................................... 9
3.7 Rapportering............................................................................................................. 10
4. Diskusjon.......................................................................................................................... 11
5. Konklusjon ....................................................................................................................... 11
6. Litteraturliste .................................................................................................................... 12
Vedlegg 1: Søkestrategi
1

1. Innledning
Kunnskapsbasert praksis betyr at man tar beslutninger basert på forskningsbasert kunnskap,
erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap, i en gitt situasjon (1). For å gjøre det mulig å
finne pålitelige svar i mylderet av forskning som publiseres, har det blitt mer vanlige å lage
såkalte systematiske oversikter. En systematisk oversikt forsøker å gi et presist svar på et
spørsmål ved å sammenfatte relevant, pålitelig og tilgjengelig forskning på feltet. Metoden
som benyttes skal være systematisk, transparent og reproduserbar, med mål om introdusere så
lite bias 1 som mulig. På den måten blir funnene i en systematisk oversikt pålitelige (3-5). De
inkluderte studiene kan oppsummeres i en metaanalyse, men dette er ikke et krav.
De viktigste kjennetegnene til systematiske oversikter er: (i) et klart mål og predefinerte
inklusjonskriterier, (ii) en eksplisitt, reproduserbar metodologi, (iii) et systematisk søk der
målet er å identifisere alle studier som møter inklusjonskriteriene, (iv) en vurdering av de
inkluderte studienes validitet og (v) en systematisk presentasjon og syntese over funnene i
inkluderte studier (4). Et systematisk søk er altså et nøkkelelement i en systematisk oversikt.
Det fins ingen klar definisjon på hva et systematisk søk er, men her brukes betegnelsen altså
om søk som gjøres i forbindelse med systematiske oversikter.
Jeg vil i denne oppgaven undersøke hvilke krav som stilles til systematiske søk, hvilke
metoder som brukes for å gjenfinne studiene som skal inkluderes i systematiske oversikter og
hvor effektive disse metodene er. Så vidt meg bekjent har det ikke blitt laget en komplett
oversikt over alle disse metodene.
2. Metode
For å finne frem til forskning som belyser hva som er viktig i systematiske søk, utførte jeg et
litteratursøk. Valget av database tok jeg etter å ha testet dekningsgrad av tre sentrale
tidsskrifter innen bibliotekvitenskap i helsefag; ”Health information and libraries journal”,
”Journal of the medical library association” og ”Medical reference services quarterly”, i
databaser jeg har tilgang til via min institusjon; Medline, Embase, British Nursing Index og
Web of Knowledge. Medline viste seg å ha størst dekning, og søket ble derfor utført i Medline
med OVID-grensesnitt. (Se vedlegg 1 for søkestrategi.) På et senere tidspunkt ble jeg gjort
1 Bias er et engelsk ord som er vanskelig å finne et dekkende begrep for på norsk. Det utrykker en skjevhet i
resultatet og oversettes gjerne til ”systematisk feil” (2), men her brukes altså ordet bias.
2

oppmerksom på at LISTA (Library Information Science & Technology Abstracts) og
Methods Studies i Cochrane library, kunne være aktuelle kilder å søke i, men jeg valgte å ikke
gjøre dette pga tidsrammen.
Det viste seg at søket ikke var særlig spesifikt og et stort flertall av treffene var irrelevante.
Grunnen til dette er at i en medisinsk database vil emneord som dekker informasjonssøking
og lignende omfavne et vidt spekter av temaer. Feiltreffene besto hovedsaklig av systematiske
oversikter med tvilsom indeksering, innføringsartikler om databasesøk og nettsøk for
helsepersonell, temaer innen bioinformatikk og presentasjon av nye dataapplikasjoner og
databaser. Jeg brukte Reference Manager for å håndtere referansene, og luke ut irrelevante
artikler. Etter at abstraktene var gjennomgått på de til sammen 1342 referansene, satt jeg
tilslutt igjen med rundt 100 artikler.
Tidsskriftet “Evidence Based Library and Information Practice” er ikke indeksert i Medline.
Jeg har derfor håndsøkt tidsskriftsheftene, frem til hefte 2008;3(1). Jeg har også sett på
nettsidene til noen aktuelle organisasjoner; The Cochrane collaboration, NHS Centre for
Reviews and Dissemination og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Disse er aktører
som lager kunnskapsoversikter innen medisin, henholdsvis internasjonalt og i Norge. Alle
organisasjoner har laget retningslinjer som dokumenterer hvordan de lager
kunnskapsoversikter (3-5). Jeg innhentet dessuten en del artikler fra referanselistene på
artikler funnet i databasesøket.
Ikke alle artiklene er brukt i oppgaven. Dette bl.a. omfangbegrensinger og fordi jeg brukte
oversiktsartikler som kilde dersom disse fantes.
3. Resultater
3.1 Generelt om litteratursøk
Ifølge Sampson et al, er de viktigste elementene i utviklingen av en god søkestrategi (i) å
utarbeide et spørsmål en skal undersøke, (ii) identifisere relevante kilder å søke i, (iii) utvikle
en søkestrategi (innbefatter å bryte spørsmålet ned i aspekter, finne dekkende termer for disse
i emneordsregistrene i de valgte databasene, bruke termene og synonymene som tekstord,
kombinere ordene og aspektene med passende operatorer og tilslutt begrense resultatet på en
passende måte), og (iv) vurdere resultatet og revidere strategien etter behov (6).
3

Sentralt i systematisk søk er balansegangen mellom et effektivt søk med få irrelevante treff
(spesifisitet) og et bredt søk som fanger opp så mange relevante studier som mulig
(sensitivitet). I forskningen brukes ofte ordene Precision og Recall for å beskrive dette (7;8),
men her brukes altså spesifisitet og sensitivitet. Et ideelt søk er både sensitivt og spesifikt,
men ofte vil det være nødvendig å velge mellom de to utfallene. Når det er et mål i
systematiske oversikter å fange opp så mange relevante referanser som mulig på et område,
ligger hovedfokuset på sensitivitet. (9).
3.2 Valg av database
En viktig del i søkeprosessen er å velge hvilke databaser en skal søke i. I Cochraneoversikter
skal det søkes i databasene Central og Medline. Embase, som er en kostbar ressurs, skal
brukes dersom en har tilgang til databasen (4). I systematiske oversikter generelt er det ikke
uvanlig at det bare søkes i Medline (10). Topher et al. sammenlignet litteratursøk i Medline og
Embase, og konkluderte med at en mistet viktig informasjon dersom bare en av databasene
ble valgt (11). Databasene er til dels overlappende (17-75 %) (12), men søk i flere databaser
sikrer ikke bare bredden ved å finne unike poster, men utnytter også indekseringsforskjellene i
databasene, slik at sjansen for å finne relevante studier øker (13). En studie som undersøkte
Cochraneoversikter viser at de fleste relevante studiene var indeksert i Central, Medline eller
Embase, og at å søke ytterligere 26 databaser bidro til bare å identifisere 2,4 % ekstra studier
(14). Disse tre basene utgjør derfor til sammen de viktigste kildene i et systematisk
litteratursøk. Det er likevel bred enighet om at dersom man supplerer søkene i generelle
helsedatabaser med spesialdatabaser vil man få verdifulle treff (8;10;15-18). Hvor viktig det
er å inkludere flere kilder varierer mellom de forskjellige medisinske disipliner (19).
Ogilvie et al. utførte en systematisk oversikt for å finne ut hvilke tiltak som har best effekt for
å få en populasjon til å gå eller sykle fremfor å bruke bil. Her erfarte de at studiene i de
generelle helsedatabasene var av høy metodisk kvalitet, men at de bidro bare med en liten del
av den totale evidensen (6%). Dette fordi generelle helsedatabaser ofte har et klinisk fokus, og
dekker derfor ikke deres emne like godt (18). Lemenshow et al. lette etter obervasjonstudier
innen to forskjellige temaer, og måtte søke i en rekke databaser for å nå målet om en
sensitivitet på 90 % (17). Betrán et al. utførte en oversikt om sykdom og dødelighet i
svangerskap, og inkluderte studier med en rekke studiedesign. Også de konkluderte med at det
var behov for å søke i flere databaser enn i generelle helsedatabaser (16).
4

3.3 Supplerende metoder
Ofte suppleres databasesøk med andre metoder. Disse er å sjekke referanselister i allerede
inkluderte studier, kontakte eksperter på området, håndsøking i aktuelle tidsskrifter, søke etter
grå litteratur og/eller internettsøk.
Å studere referanselister i relevante artikler, er vanlig i systematiske oversikter. Metoden går
også under navnet å perle referanser (pearling references) fordi en finner frem til referanser
som er ”gjemt” i forskningen som en perle i en østers (20). Men å perle (pearling) kan også
beskrive en fremgangsmåte for å finne frem til søkeord (21). Cochrane, CDR og
Kunnskapssenteret leter gjennom referanselister til sine oversikter (3-5). Hvor mange studier
som avdekkes på denne måten, varierer fra oversikt til oversikt. Greenhalgh et al.
dokumenterte hvor de fant studiene til en systematisk oversikt om organisering av
helsetjenester. Her ble de fleste relevante studier funnet ved å lete gjennom referanselister og
å søke i siteringsdatabaser (22). Helmer et al. sammenlignet funnene i to systematiske
oversikter og fant at 29,2 % 2 av studiene i sin systematiske oversikt ble funnet ved å utvide
søket til flere kilder. Av disse stod gjennomgang av referanselister for 25, 2 % av funnene
(10). Savoie et al. utførte en lignende undersøkelse og fant 33, 2 % 2 av inkluderte studier
gjennom utvidet søk. 32 % av disse ble funnet i referanselister (23).
Eksperter på området kan ofte kjenne til viktig forskning som gjøres på feltet. Helmer et al.
fant at av de til sammen 29,2 % 2 studier som ble funnet ved utvidet søk, ble 23, 8 % funnet
ved å ta kontakt med eksperter på feltet (10). I McManus et al. sin oversikt ble 24% av
inkluderte studier funnet ved å kontakte eksperter (24).
Et databasesøk kan aldri bli 100 % nøyaktig. Selv om tidsskriftet er indeksert i databasen, kan
det være vanskelig å fange opp tidsskriftsartiklene dersom de er dårlig indeksert eller mangler
abstrakt. Håndsøking i sentrale tidskrifter er en vanlig metode for å bøte på dette. Det er også
den beste metoden for å fange opp studier som er rapportert som abstrakter, brev eller
publisert på andre språk enn engelsk (25). En Cochraneoversikt konkluderte med at
2 Cochrane library er her definert som en spesialdatabase, og bidrar med en stor andel av treffene i det utvidede
søket. Defineres Cochrane som en nøkkelressurs, er den totale effektiviteten av utvidet søk uklart i Helmers og
Savoies studier.
5

elektroniske databasesøk med kompleks søkestrategi fanger opp de fleste studier, så dersom
tid og penger er begrensede, kan manglende håndsøking rettferdiggjøres (25).
Inkludering av grå litteratur, her definert som litteratur som ikke har blitt publisert formelt,
beskytter mot publiseringsbias. Forskning viser at publiserte studier ofte er større, er av bedre
metodisk kvalitet og viser en større effekt av behandlingen enn upubliserte studier (19;26).
Det er et viktig poeng at jo større studien er, desto mindre er konfidensintervallet 3 , dvs. at
resultatene er mer pålitelige. Det er et større problem dersom studier som ikke viser stor effekt
av en behandling, ikke blir inkludert. Dette viser viktigheten av å søke etter grå litteratur.
Det er lite bevis på verdien av å søke i generelle søkemotorer på internett, som for eksempel
Google, men Eysenbach konkluderte i en studie fra 2001 at internettsøk i noen tilfeller kunne
være nyttig (27). Savoie et al. hadde ikke stort utbytte av internettsøk og fant bare en ekstra
studie til de to oversiktene (23). Også Helmer hadde lite utbytte av internettsøk (10).
Cochrane library foreslår å oppsøke hjemmesider til organisasjoner som finansierer forskning,
produsenter av hjelpemidler, og farmasøytindustri direkte, i stedet for å bruke en generell
søkemotor (4).
3.4 Søkestrategien
Sampson et al. lagde i 2008 en rapport som avdekket hvilke elementer i et databasesøk som
har mest betydning på kvaliteten på søkeresultatet (9). Funnene som er aktuelle for
systematiske søk er oppsummert nedenfor.
- Søket må skreddersys for hver database. Forskjellige databaser har forskjellige
emneregistere og forskjellige søkemuligheter.
- Søkestrategien må inneholde de viktigste aspektene i spørsmålet som skal besvares. Søk
på for mange aspekter er en vanlig kilde til lav sensitivitet. Søk på for få aspekter, har
innvirkning på spesifisitet. Det er derfor viktig å finne riktig balanse. Et vanlig
hjelpemiddel for å dele spørsmålet ned i aspekter er PICO-skjemaet (1).
- Uhensiktsmessig eller feil bruk av logiske operatorer 4 vil slå negativt ut på både
sensitivitet og spesifisitet.
3
Konfidensintervallet viser feilmarginen i en studie og sier noe om tilfeldig variasjon (2).
4
Logiske operatorer inkluderer boolske operatorer (AND, OR, NOT) og ”nærhetsoperatorer” (NEAR, WITH,
SAME, ADJ)
6

- I avanserte søkestrategier er det vanlig å fordele søket over flere linjer, og koble disse
tilslutt. Da er det viktig at riktige linjer blir koblet med hverandre. Skal man bruke noen
form for avgrensninger, er det viktig at rett linje blir avgrenset.
- Relevante emneord fra kontrollert emneregister må inkluderes. Bruk av emneord øker
sensitiviteten i et søk. Irrelevante emneord slår negativt ut på spesifisiteten. Majoriteten av
forskningen anbefaler at en leter opp emneord ved å undersøke hvilke emneord som er
brukt på relevante studier. Cochrane skisserer dette som en mulig metode, og deretter
bygge på emneordene ved å finne flere relevante artikler med ”Relaterte artikler”-
funksjonen 5 (4). Å utforske emneregisteret i databasene er også en vanlig metode. Det
antydes at denne metoden vil føre til større treffmengde med større sensitivitet, men vil
kreve mer tid og krefter for å utvikle. McKibbon derimot, fant store forskjeller i
søkemetode og bruk av forskjellige funksjoner hos bibliotekarer, men de forskjellige
metodene utgjorde ikke store utslag på spesifisitet eller sensitivitet (28). Skal man
effektivisere søket med ”Explode”-funksjonen 6 , er det nødvendig å først sjekke
underliggende termer i emneregisteret, for å luke ut irrelevante emneord. ”Focus”funksjonen
7 vil gi signifikante negative utslag på sensitiviteten.
- Underemneord (subheading) kan søkes på alene (floating) eller settes sammen med et
emneord (som en begrensing). Brukes de alene kan senisitiviteten i søket økes (med det
forbehold om at det også søkes på relevante hovedemneord). Settes de sammen med et
emneord vil spesifisiteten øke på bekostning av sensitivitet.
- Skrivefeil bør unngås, men det kan det også være aktuelt og søke på vanlige varianter av
skrivefeil for å øke sensitiviteten i strategien.
- Hensiktsmessig trunkering vil øke sensitiviteten.
- Friteksttermer bør brukes. Optimal sensitivitet blir oppnådd dersom en kombinerer
kontrollerte emneord og friteksttermer. En bør søke friteksttermer i tittel og abstrakt. I
Ovid dekker tekstord (tw) disse feltene. Forskning som sammenligner resultat av søk i
tekstord og nøkkelord 8 , som er standard erstatning for emneord i Ovid, er ikke funnet.
Begge fritekstsøk blir brukt i systematiske oversikter. Friteksttermer bør inkludere
synonymer, forkortelser og akronymer. En optimal metode for å finne friteksttermer er
ikke beskrevet. Bruk av irrelevante friteksttermer har negativ innvirkning på spesifisiteten.
5
Funksjon for å finne artikler innen samme tema. Funksjonen heter "Find Similar" i Ovid og "Related Articles"
PubMed.
6
Explode brukes for å søke på et emneord og alle underliggende emneord i emneordshierakiet.
7
Focus brukes for å gjenfinne artikler der emnet er angitt som hovedemne.
8
Nøkkelord = Keyword (mp). Hvilke felter som dekkes av nøkkelord varierer mellom databasene. I Medline er
det tittel, originaltittel, abstrakt, navn på legemiddel og emneordtekst.
7

- Avgrensninger brukes for å spesifisere søket. I systematiske søk må begrensninger brukes
med forsiktighet slik at det ikke går utover sensitiviteten. I tillegg til ”Focus” og
underemneord (kommentert ovenfor), inkluderer begrensinger bruk av metodiske filtere
(også kalt hedges) og bruk av predefinerte avgrensinger som alder og språk. Forskning
viser at de predefinerte avgrensingene var konsekvent tagget i 74,7 % av referansene, men
det er store variasjoner mellom avgrensingene. Det har for eksempel blitt avdekket store
mangler i taggingen av aldersgruppe, og det har blitt vanlig å søke med algoritmen ”not
animal (not animal and human)”, for å avgrense til mennesker. Metodiske søkefiltere
består av en rekke søkeord som avgrenser til studiedesign, for eksempel til RCTer. Mye
forskning har blitt gjort i forhold til utvikling av filtere. InterTASC Information
Specialists' Sub-Group har laget en oversikt over filterene og har kritisk vurdert mange av
dem (29). Det blir også utviklet filtere for å avgrense til andre aspekter, f.eks
aldersgrupper (30). I sin systematiske oversikt, understreker Jenkins viktigheten av å ha
kunnskap om metoden bak utvikling av filterene, for å kunne foreta informerte valg om
bruken av dem (31). Spesifisitet kan også oppnås ved å velge bort ikke ønsket
studiedesign, for eksempel kommentar, leder og brev. Dette gjøres i SIGN-filerene (32).
- De fleste søk baserer seg på søk i emneord og fritekstsøk i tittel og abstrakt, men øvrige
felt er søkbare i mange databaser. Forskning på nytteverdien av å bruke disse er sporadisk,
men hensiktsmessig bruk kan hjelpe søket i positiv retning.
- Søkestrategien bør være velorganisert. I systematiske søk er dette viktig for at søket lettere
kan oppdateres, og for å gjøre det lettere for andre å vurdere kvaliteten.
3.5 Utført av bibliotekar / søkespesialist
Som det fremgår ovenfor, krever et systematisk søk bred kunnskap om databasesøk, og bør
derfor utføres av en person med spesialkompetanse, for eksempel bibliotekarer med
spesialtrening. På Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er det spesialtrente
bibliotekarer som utfører databasesøkene (5). Også NHS Centre for Reviews and
Dissemination ser på kompetansen som en søkespesialist kan bidra med i en systematisk
oversikt som viktig: ”Effective searching is a skill and it is highly desirable to involve an
information expert who can design and execute sensitive (and possibly complex) search
strategies. Reviewers and librarians should work together to develop the search strategy.” (3).
Men hvor vanlig det er å benytte seg av ekspertise innen litteratursøk til systematiske
oversikter og meta-analyser generelt, er vanskelig å si noe om. Retningslinjene til MOOSE
(Meta-analysis of Observational Studies in Epidemiology), krever at kvalifikasjonene til den
8

som utfører søket skal rapporteres (33). Om ikke annet er det en indikasjon på at den som
utfører søket bør ha spesiell kompetanse. I en tilsvarende retningslinje; QUOROM (Quality of
Reporting of Meta-analyses), er det ingen slike krav (34).
Crumley fant i sin systematiske oversikt bare en studie som sammenlignet søkestrategiene til
to forskjellige forfattere; bibliotekar og ikke-bibliotekar. I denne studien hadde bibliotekaren
en sensitivitet på 53 % og ikke-bibliotekaren en sensitivitet på 34 % (12). McKibbon et al.
studerte også samme spørsmål, og fant ut at brukere med søkeerfaring oppnådde lignende
sensitivitet som bibliotekarer, men at bibliotekarene gjorde det bedre på spesifisitet.
Nybegynnere gjorde det dårlig på både sensitivitet og spesifisitet (28). Selv om forskningen
tyder på at det er verdifullt å benytte seg av eksperter innen søk, bør man ta høyde for at ikke
alle forskerne har tilgang på slik ekspertise. The Cochrane Collaboration krever heller ikke at
litteratursøkene må være utført av en søkespesialist. I stedet har de fleste Cochranegruppene
såkalte Trials Search Co-ordinators. I hvor stor grad disse personene involveres i de enkelte
prosjekt, er varierende, men Trials Search Co-ordinators har i første rekke en rådgivende rolle
ovenfor forfatterne, og er ikke en integrert del av teamet (4). Et tankekors ved dette er at i en
artikkel fra 2006 fant Sampson og McGowan feil i 57 av 63 søkestrategier i
Cochraneoversikter, og i 52 av artiklene var det minst 1 feil som hadde innvirkning på
sensitiviteten (6). Zhang et al. forsøkte å avdekke i hvilken grad kvaliteten på søkestrategiene
hadde sammenheng med kvalifikasjonene til den som utførte søkene i Cochrane, men kom
ikke frem til et svar fordi kvalifikasjonene ikke ble rapportert i de aller fleste tilfellene (35).
Selv om ikke Sampsons resultater direkte kan forklares med manglende kunnskap om søk,
viser det at det er rom for forbedringer, og at det derfor bør fokuseres mer på at en kvalifisert
person utfører jobben. På den måten viser at man har gjort sitt ytterste for å få en effektiv og
feilfri søkestrategi, noe som er viktig fordi de feilene som har innvirkning på sensitivitet kan
introdusere bias i en systematisk oversikt (36).
3.6 Validering
I en artikkel fra 2004, påpeker Patrick et al. at i evidenshierarkier innen medisin er studier
med god metodikk er mer pålitelig enn en ekspertuttalelse. Fra dette trekker han paralleller til
at en validert søkestrategi er mer pålitelig enn en søkestrategi som bare en person (den som
utfører søket) går god for (37). I litteraturen fins det mange eksempler på artikler der
erfaringer etter systematisk søk er beskrevet (8;22;38). Dersom noen har beskrevet et
systematisk litteratursøk innen samme tema, kan en kanskje dra nytte av disse erfaringene,
9

fremfor å starte fra bunnen av. Et eksempel på noen som drar nytte av tidligere erfaringer er
Ogilvie et al., som valgte å søke i de databaser som viste seg mest verdifulle i en annen
systematisk oversikt innen samme disiplin (18). En annen framgangsmåte i oppstarten av et
litteratursøk er å se på søkestrategiene på andre systematiske oversikter innen samme tema,
men det er ingen garanti for at disse søkestrategiene er gode. Dersom man går videre til
forskningen, kan man finne tilfeller der andres og / eller egne søkestrategier har blitt testet
(7;39). Men det er ikke sikkert at tilnærmingsmåten vil bære frukter eller vise seg å være
effektiv. Mange publiserte søkestrategier har som fokus å være til hjelp for helsepersonell
som praktiserer kunnskapsbasert, og har derfor ikke samme krav til sensitivitet som i et søk til
en systematisk oversikt. Dette kan også være vanskelig å avdekke før fulltekst av artikkel er
innhentet. Patrick et al. undersøkte hvor mange systematiske oversikter som benyttet seg av
validerte søkestrategier, og fant at dette ikke var vanlig. Kun 6,7% av artiklene som ble
undersøkt hadde en søkestrategi som enten var validert, brukt i en annen sammenheng, eller
blitt vurdert av ekspert (37). Fagfellevurdering (peer review) er en metode som kan bidra til å
heve kvaliteten på søkestrategien, og det jobbes for å gjøre dette mer vanlig i systematiske
oversikter (6;9).
3.7 Rapportering
Komplett rapportering av litteratursøk for systematiske oversikter vil gi leserne mulighet til å
bedømme bredden og dybden av søket, og på den måten kunne vurdere hvor troverdige
resultatene i den systematiske oversikten er (40). Alle retningslinjene krever en form for
rapportering av metodene som er brukt for å finne studiene til en systematisk oversikt (3-
5;33;34), men inkludering av søkestrategien som er brukt i databasesøket er ikke like vanlig.
Det er mer vanlig å finne søkestrategiene i Cochraneoversiktene enn i andre systematiske
oversikter (41). Korsbek et al. peker på at manglende kunnskap hos forfattere kan være en
grunn til manglende rapportering (42), men at tidsskriftene ofte ikke tillater rom for
søkestrategiene er også en viktig faktor (43). MOOSE krever at søkestrategien skal
rapporteres (33), QUOROM krever det ikke (34). Booth har foreslått en standard for
rapprotering der et utdrag av strategien tas med (44). Men kravet om at en systematisk
oversikt skal være transparent og reproduserbar blir ikke oppfylt dersom ikke full søkestrategi
er tilgjengelig. Cochrane blir regnet som gullstandarden for rapportering av søk (45). Her skal
full søkestrategi rapporteres i vedlegg (4).
10

4. Diskusjon
Gjennomgangen ovenfor viser hvilke grep som må tas for å kunne oppnå en så komplett
evidensbase som mulig. Men et systematisk litteratursøk er tidkrevende, og bruker en flere
kilder i søkeprosessen, vil en få flere referanser å vurdere. Det vil føre til at man trenger mer
tid og ressurser for å kunne lage en oversikt (46). Hvor fullstendig en kan være, vil derfor
alltid ha sammenheng med hvor mange ressurser man har til rådighet. Booth bemerker i en
artikkel at selv om en systematisk oversikt ideelt sett skal ta med alle studier som møter
inklusjonskriteriene, vil man i realiteten måtte inngå kompromisser, for å kunne levere et
produkt innenfor tildelte rammer (47).
Et annet aspekt ved dette er at en ikke nødvendigvis må støvsuge verden for informasjon for å
nå målet om et presist svar. En kan finne et gyldig svar på spørsmålet dersom man klarer å
finne frem til et utvalg av forskningen som er representativt for all forskning på feltet, altså at
man når et punkt der inkluderingen av flere studier vil ikke forandre resultatet. Eksempler på
metoder for å vurdere om en har funnet frem til et representativt utvalg studier er ”Funnel
plot”, ”Rosenthal’s File Drawer calculation” og ”Capture-Recapture sampling” (47). Egger et
al. anbefaler at dersom en har begrensede ressurser, vil det være mer fornuftig å bruke dem på
grundig kvalitetsvurdering enn et utvidet litteratursøk og oversetting av fremmedspråklige
artikler (19). Men å bruke bare en kilde er uansett ikke tilstrekkelig. Crumley et al.
sammenfattet resultatene fra 64 studier og konkluderer med at det er viktig å bruke flere
metoder og søke i flere kilder fordi ingen enkelressurs alene hadde god nok sensitivitet (12).
Uansett er det viktig å vite noe om hvor verdifulle de forskjellige metodene er for å finne frem
til relevante studier til en systematisk oversikt, slik at man har forståelse for hva som går tapt
når man avgjør hvilke metoder som brukes i gjenfinningen.
5. Konklusjon
Funnene viser det ikke fins en fasit på hvilke grep som skal tas for å oppnå en presis
konklusjon i en systematisk oversikt. Ideelt sett bør en selvfølgelig ta i bruk alle mulige
metoder for å gjenfinne relevant forskning, men verdien av disse må veies opp mot ressurser i
form av tid og penger. Men det er viktig å ha forståelse for hva man mister i slike
kompromiss. I systematiske oversikter er det viktig å introdusere så lite bias som mulig. Det
gjelder også i det systematiske søket. Men praksis for hvilke metodiske grep som skal tas for å
sikre at et systematisk søk er utført på best måte varierer mellom ulike aktører.
11

6. Litteraturliste
1. Nortvedt MW, Jamtvedt G, Graverholt B, Reinar LM. Å arbeide og undervise
kunnskapsbasert: en arbeidsbok for sykepleiere. Oslo: Norsk sykepleierforbund; 2007.
2. Bjørndal A, Flottorp S, Klovning A. Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag. 2. utg.
utg. Oslo: Gyldendal akademisk; 2007.
3. Undertaking systematic reviews of research on effectiveness: CRD's guidance for those
carrying out or commissioning reviews. York: NHS Centre for Reviews and
Dissemination, University of York; 2001. CRD Report 4. Tilgjengelig fra:
http://www.york.ac.uk/inst/crd/report4.htm.
4. Cochrane Handbook for Systematic Reviews of Interventions Version 5.0.0
[Nettdokument]. The Cochrane Collaboration [oppdatert Feb 2008 ; lest 20 Mar 2008].
Tilgjengelig fra: www.cochrane-handbook.org.
5. Slik oppsummerer vi forskning: håndbok for nasjonalt kunnskapssenter for
helsetjenesten [Nettdokument (PDF)]. Oslo: Kunnskapssenteret [oppdatert 2006 ; lest 23
Mar 2008]. Tilgjengelig fra:
http://www.kunnskapssenteret.no/binary?id=3551&download=true.
6. Sampson M, McGowan J. Errors in search strategies were identified by type and
frequency. J Clin Epidemiol 2006;59(10):1057-63.
7. Brettle AJ, Long AF, Grant MJ, Greenhalgh J. Searching for information on outcomes:
do you need to be comprehensive? Qual Health Care 1998;7(3):163-7.
8. Matthews EJ, Edwards AG, Barker J, Bloor M, Covey J, Hood K, et al. Efficient
literature searching in diffuse topics: lessons from a systematic review of research on
communicating risk to patients in primary care. Health Libr Rev 1999;16(2):112-20.
9. Sampson M, McGowan J, Lefebvre C, Moher D, Grimshaw J. PRESS: Peer review of
electronic search strategies. Ottawa: Canadian Agency for Drugs and Technologies in
Health; 2008.
10. Helmer D, Savoie I, Green C, Kazanjian A. Evidence-based practice: extending the
search to find material for the systematic review. Bull Med Libr Assoc 2001;89(4):346-
52.
11. Topfer LA, Parada A, Menon D, Noorani H, Perras C, Serra-Prat M. Comparison of
literature searches on quality and costs for health technology assessment using the
MEDLINE and EMBASE databases. Int J Technol Assess Health Care 1999;15(2):297-
303.
12. Crumley ET, Wiebe N, Cramer K, Klassen TP, Hartling L. Which resources should be
used to identify RCT/CCTs for systematic reviews: a systematic review. BMC Med Res
Methodol 2005;5:24.
12

13. Sampson M, McGowan J, Cogo E, Horsley T. Managing database overlap in systematic
reviews using Batch Citation Matcher: case studies using Scopus. J Med Libr Assoc
2006;94(4):461-3.
14. Royle P, Milne R. Literature searching for randomized controlled trials used in
Cochrane reviews: rapid versus exhaustive searches. Int J Technol Assess Health Care
2003;19(4):591-603.
15. Avenell A, Handoll HH, Grant AM. Lessons for search strategies from a systematic
review, in The Cochrane Library, of nutritional supplementation trials in patients after
hip fracture. Am J Clin Nutr 2001;73(3):505-10.
16. Betrán AP, Say L, Gulmezoglu AM, Allen T, Hampson L. Effectiveness of different
databases in identifying studies for systematic reviews: experience from the WHO
systematic review of maternal morbidity and mortality. BMC Med Res Methodol
2005;5(1):6.
17. Lemeshow AR, Blum RE, Berlin JA, Stoto MA, Colditz GA. Searching one or two
databases was insufficient for meta-analysis of observational studies. J Clin Epidemiol
2005;58(9):867-73.
18. Ogilvie D, Hamilton V, Egan M, Petticrew M. Systematic reviews of health effects of
social interventions: 1. Finding the evidence: how far should you go? J Epidemiol
Community Health 2005;59(9):804-8.
19. Egger M, Juni P, Bartlett C, Holenstein F, Sterne J. How important are comprehensive
literature searches and the assessment of trial quality in systematic reviews? Empirical
study. Health Technol Assess 2003;7(1):1-76.
20. Beahler CC, Sundheim JJ, Trapp NI. Information retrieval in systematic reviews:
challenges in the public health arena. Am J Prev Med 2000;18(4 Suppl):6-10.
21. Schlosser RW, Wendt O, Bhavnani S, Nail-Chiwetalu B. Use of information-seeking
strategies for developing systematic reviews and engaging in evidence-based practice:
the application of traditional and comprehensive Pearl Growing. A review. Int J Lang
Commun Disord 2006;41(5):567-82.
22. Greenhalgh T, Peacock R. Effectiveness and efficiency of search methods in systematic
reviews of complex evidence: audit of primary sources. BMJ 2005;331(7524):1064-5.
23. Savoie I, Helmer D, Green CJ, Kazanjian A. Beyond Medline: reducing bias through
extended systematic review search. Int J Technol Assess Health Care 2003;19(1):168-
78.
24. McManus RJ, Wilson S, Delaney BC, Fitzmaurice DA, Hyde CJ, Tobias RS, et al.
Review of the usefulness of contacting other experts when conducting a literature search
for systematic reviews. BMJ 1998;317(7172):1562-3.
25. Hopewell S, Clarke M, Lefebvre C, Scherer R. Handsearching versus electronic
searching to identify reports of randomized trials. Cochrane Database Syst Rev
2007;(2):MR000001.
13

26. Hopewell S, McDonald S, Clarke M, Egger M. Grey literature in meta-analyses of
randomized trials of health care interventions. Cochrane Database Syst Rev
2007;(2):MR000010.
27. Eysenbach G, Tuische J, Diepgen TL. Evaluation of the usefulness of Internet searches
to identify unpublished clinical trials for systematic reviews. Med Inform Internet Med
2001;26(3):203-18.
28. McKibbon KA, Haynes RB, Dilks CJ, Ramsden MF, Ryan NC, Baker L, et al. How
good are clinical MEDLINE searches? A comparative study of clinical end-user and
librarian searches. Comput Biomed Res 1990;23(6):583-93.
29. InterTASC Information Specialists' Sub-Group. Search Filter Resource [Nettdokument].
York: Centre for Reviews and Dissemination, University of York [oppdatert 13 May
2008; lest 18 May 2008]. Tilgjengelig fra: http://www.york.ac.uk/inst/crd/intertasc/
30. Kastner M, Wilczynski NL, Walker-Dilks C, McKibbon KA, Haynes B. Age-specific
search strategies for Medline. J Med Internet Res 2006;8(4):e25.
31. Jenkins M. Evaluation of methodological search filters--a review. Health Info Libr J
2004;21(3):148-63.
32. SIGN: Scottish Intercollegiate Guidelines Network. Search filters [Nettdokument].
[oppdatert 14 Mar 2008 ; lest 23 Mar 2008]. Tilgjengelig fra:
http://www.sign.ac.uk/methodology/filters.html.
33. Stroup DF, Berlin JA, Morton SC, Olkin I, Williamson GD, Rennie D, et al. Metaanalysis
of observational studies in epidemiology: a proposal for reporting. Metaanalysis
Of Observational Studies in Epidemiology (MOOSE) group. JAMA
2000;283(15):2008-12.
34. Moher D, Cook DJ, Eastwood S, Olkin I, Rennie D, Stroup DF. Improving the quality
of reports of meta-analyses of randomised controlled trials: the QUOROM statement.
Quality of Reporting of Meta-analyses. Lancet 1999;354(9193):1896-900.
35. Li Zhang M. Reporting of the Role of the Expert Searcher in Cochrane Reviews.
Evidence Based Library and Information Practice 2006;1(4):3-16.
36. McGowan J, Sampson M. Systematic reviews need systematic searchers. J Med Libr
Assoc 2005;93(1):74-80.
37. Patrick TB, Demiris G, Folk LC, Moxley DE, Mitchell JA, Tao D. Evidence-based
retrieval in evidence-based medicine.[see comment]. J Med Libr Assoc 2004;92(2):196-
9.
38. McNally R, Alborz A. Developing methods for systematic reviewing in health services
delivery and organization: an example from a review of access to health care for people
with learning disabilities. Part 1. Identifying the literature. Health Info Libr J
2004;21(3):182-92.
14

39. Sladek R, Tieman J, Fazekas BS, Abernethy AP, Currow DC. Development of a subject
search filter to find information relevant to palliative care in the general medical
literature. J Med Libr Assoc 2006;94(4):394-401.
40. Zhang L, Ajiferuke I, Sampson M. Optimizing search strategies to identify randomized
controlled trials in MEDLINE. BMC Med Res Methodol 2006;6:23.
41. Collier A, Heilig L, Schilling L, Williams H, Dellavalle RP. Cochrane Skin Group
systematic reviews are more methodologically rigorous than other systematic reviews in
dermatology. Br J Dermatol 2006;155(6):1230-5.
42. Korsbek L, Bendix AF, Kidholm K. Profil af en systematisk søgning: søgeområde,
databaser og afrapportering. Ugeskrift for Læger 2006;168(14):1431-4.
43. Sandelowski M. In response to "Brimful of STARLITE". J Med Libr Assoc
2007;95(3):233.
44. Booth A. "Brimful of STARLITE": toward standards for reporting literature searches. J
Med Libr Assoc 2006;94(4):421-9.
45. Major MP, Major PW, Flores-Mir C. An evaluation of search and selection methods
used in dental systematic reviews published in English. J Am Dent Assoc
2006;137(9):1252-7.
46. Allen IE, Olkin I. Estimating time to conduct a meta-analysis from number of citations
retrieved. JAMA 1999;282(7):634-5.
47. Booth A. Using research in practice. Health Info Libr J 2003;20(2):116-8.
15

Vedlegg 1: Søkestrategi
Database: Ovid MEDLINE(R)
Dato: 20.03.08
Antall treff: 1342
Kommentar: Jeg søkte hovedsakelig på MESH-termer, da dette er nok til å oppfylle
intensjonen bak litteratursøket. Det var ikke aktuelt å avgrense til et spesielt studiedesign, men
en del publikasjonstyper kunne utelukkes for å begrense treffmengden. Kommentarer, brev og
ledere ble derfor tatt bort. For å få til dette brukte jeg et utdrag fra SIGN-filteret for
systematiske oversikter i Medline (32). Jeg tok også med de søkeordene som utelukker
artikler som omhandler dyr. I tillegg avgrenset jeg til engelsk, dansk, svensk eller norsk språk
og til artikler publisert etter 1990.
1 *"information storage and retrieval"/
2 Search strateg$.tw.
3 ((Information or data) adj retrieval).tw.
4 or/1-3
5 *"Sensitivity and Specificity"/
6 exp Subject Headings/
7 Databases as Topic/
8 Terminology as Topic/
9 exp Databases, Bibliographic/
10 Bibliographic database$.tw.
11 or/5-10
12 Meta-Analysis as Topic/
13 "Review Literature as Topic"/
14 "Bibliography of Medicine"/
15 Evidence-Based Medicine/mt, st, hi [Methods, Standards, History]
16 or/12-15
17 11 or 16
18 4 and 17
19 Librarians/
20 exp Libraries/
21 Library Services/
22 or/19-21
23 16 and 22
24 18 or 23
25 comment.pt.
26 letter.pt.
27 editorial.pt.
28 animal/
29 human/
30 28 not (28 and 29)
31 or/25-27,30
32 24 not 31
33 limit 23 to (yr="1990 - 2008" and (danish or english or norwegian or swedish))
16