Treguiden - erfaringer fra bruk av tre i større fasader - Home.no

En oppgave av 

Christina Svensson 

Bård H. Grundstad 

Espen A. Seierstad 

Martin Sleire Vatne 

Treguiden 

- erfaringer fra bruk av tre i 

større fasader 

Skrevet som en del av landsbyen 

Trefasader 

- vakkert og varig 

Eksperter i team våren 2002

Treguiden - erfaringer med bruk av tre i større fasader 

Forord 

Denne oppgaven er resultat av arbeidet nedlagt i gruppe 3 i landsbyen ”Trefasader – 

Vakkert og varig”. Landsbyen er en del av den sentrale satsingen på EiT ved NTNU. I 

gjennom vår arbeid med treguiden har vi mottatt hjelp og støtte fra mange som vi ikke 

hadde klart oss uten. 

Først takker vi Jan Vincent Thue som har vært landsbyleder og en kilde til faglig 

inspirasjon. Han har også vært med ut på byen og knyttet landsbyen sammen sosialt. 

Student assistentene fortjener også en takk for sin innsats for å få gruppemedlemmene til 

å fungere sammen. Vi vil også rette en stor takk til landsbyens Hovedsamarbeidspartnerne: 

Verdiskapingsprogrammet for skog og tre v/Aasmund Bunkholt og 

Tresenteret i Trondheim v/Harald Landrø. Hadde det ikke vært for økonomisk støtte fra 

disse hadde vi ikke kunnet gjennomføre ekskursjonen til Oslo. Vi takker videre 

samarbeidspartnere og medvirkende fra NTNU. 

Til slutt vil vi takke alle som har stilt opp på intervju og ellers de som har svart på våre 

spørsmål, og ekspedisjonen ved institutt for bygg- og anleggsteknikk for deres hjelp. 

Trondheim 22 april 2002 

Christina Svensson 

Espen Andre Seirestad 

Martin Sleire Vatne 

Bård Holmen Grundstad 

©gruppe3 

Side i

Eksperter i team våren 2002 

Side ii 

©gruppe3


Sammendrag: 

I Norge har trefasader alltid vært et viktig bruksområde for norsk trevirke. Tidligere 

generasjoners byggere utviklet over tid kunnskap om materialutvelgelse, 

håndverksmessig behandling, bruk og vedlikehold som var tilpasset stedets 

materialressurser, byggeskikk og klimapåkjenninger. Resultatet var vakre og varige 

trefasader - slik vi fortsatt kan se på våre gamle trebygninger. 

I vår tid har dessverre mye av den gamle, tradisjonsbårne kunnskapen om trevirke og 

trebruk har gått tapt. Trematerialer har sterk konkurranse fra andre, alternative 

fasadematerialer, som betong, stål, aluminium, murverk og glass. I den senere tid har vi 

derimot sett en økning med bruk av tre i større fasader, prosjekter som da setter store krav 

til gode detaljer og riktig bruk av trevirke. 

Denne rapporten ønsker å få startet gjenbruk av de erfaringene som er gjort med bruk av 

tre som fasademateriale i større bygninger. Rapporten foreslår et teoretisk rammeverk for 

erfaringer, og viser hvordan dette kan tas i bruk til å samle inn, strukturere og drøfte 

erfaringer fra et utvalg av interessante prosjekter. Mulige fremgangsmåter for å få i gang 

erfaringsoverføringen foreslåes, og et utkast til en treguide presenteres. 

En tilgang på erfaringer fra tidligere store prosjekter med trefasader vil på sikt kunne føre 

til en økt aksept for slike løsninger. Dette vil være med å oppfylle målsettingen til 

landsbyen: "Tre skal utvikles til å bli et konkurransedyktig, godt alternativ og foretrukket 

valg i fasader”. På lang sikt vil dette kunne bidra til at myndigheten når sitt mål om å øke 

verdiskapningen fra skogsektoren. 

©gruppe3 

Side iii

Eksperter i team våren 2002 

Side iv 

©gruppe3


Innholdsfortegnelse: 

1 Innledning....................................................................................................................1 

2 Bakgrunn for oppgaven............................................................................................... 2 

3 Referanseprosjekter..................................................................................................... 3 

3.1 Utvalgskriterier.................................................................................................... 3 

3.2 Presentasjonsformat ............................................................................................ 4 

3.3 Rena Leir............................................................................................................. 5 

3.4 Sessvollmoen Leir............................................................................................... 7 

3.4 Tollbygget ........................................................................................................... 9 

3.5 Statskraft sitt hovedkvarter................................................................................ 11 

3.6 Lutvann skole .................................................................................................... 13 

3.7 Nordvoll skole................................................................................................... 14 

3.8 Okstad skole ...................................................................................................... 15 

4 Rammeverk ............................................................................................................... 16 

4.1 Hva er en erfaring?............................................................................................ 16 

4.2 Hvilke erfaringer ønskes?.................................................................................. 16 

4.3 Hvordan skal erfaringene innhentes? ................................................................ 19 

5 Erfaringer .................................................................................................................. 21 

5.1 Pådrivere............................................................................................................ 21 

5.2 Økonomi............................................................................................................ 21 

5.3 Levetid............................................................................................................... 23 

5.4 Material ............................................................................................................. 25 

5.5 Overflatebehandling.......................................................................................... 29 

5.6 Løsninger........................................................................................................... 31 

5.7 Vedlikehold ....................................................................................................... 41 

5.8 Regelverk .......................................................................................................... 42 

5.9 Estetikk.............................................................................................................. 43 

6 Konklusjon ................................................................................................................ 46 

6.1 Veien videre ...................................................................................................... 47 

7 Utkast til treguide...................................................................................................... 48 

8 Kilder......................................................................................................................... 51 

9 Indekser ..................................................................................................................... 53 

9.1 Figurliste............................................................................................................ 53 

9.2 Bildeliste............................................................................................................ 53 

10 Vedlegg ................................................................................................................. 54 

10.1 Vedlegg 1 – Prosjektliste................................................................................... 54 

10.2 Vedlegg 2 – Spørreskjema ................................................................................ 55 

10.3 Vedlegg 3 – Intervjuer....................................................................................... 56 

©gruppe3 

Side v

1 Innledning 

1 Innledning 

Bruk av trevirke som fasadekledning i store eller komplekse bygg har i de senere år blitt 

mer utbredt. Antallet prosjekter av denne typen er ennå få og erfaringsoverføringen 

mellom prosjektene er derfor liten. Både forholdene med et få antall prosjekt, geografisk 

avstand, samt ulike aktører i prosjektet både på byggherre, arkitekt, entreprenør og 

konsulentsiden bidrar til den mangelfulle overføring av kunnskap. 

Ved å se på ulike store og komplekse byggeprosjekt hvor det er blitt benyttet tre som 

fasadekledning, ønsker vi å kartlegge de relevante erfaringene som er gjort. Ved hjelp av 

de erfaringene ønsker vi å se etter dårlige løsninger som har gitt problemer og gode 

løsninger som har fungert i praksis. På grunnlag av de erfaringene som ble funnet ønsker 

vi å lage en ”treguide” med sentrale momenter som bør tenkes igjennom når man skal 

bruke tre som fasadekledning i store eller komplekse byggeprosjekter. 

Treguiden skal være et ”best – practise” basert hjelpemiddel til å prosjektere store eller 

komplekse bygg med fasadekledning i tre. En slik form for erfaringsoverføring vil være 

første steg på veien mot å få i gang en effektiv gjenbruk av tidligere erfaringer med bruk 

av tre i større fasader. 

Læring av tidligere feil vil forhåpentligvis føre til at omfanget av dårlige løsninger med 

tre i fasaden vil minke. Dette vil kunne bidra til økt aksept for bruk av tre i slike fasader. 

Et økt antall vellykkede byggeprosjekter med tre i fasaden vil styrke treets posisjon som 

fasademateriale på større bygg, noe som igjen vil kunne bidra til økt bruk av tre i slike 

fasader. På denne måten vil man støtte under myndighetenes målsetting om å ”øke 

verdiskapningen fra skogressursene våre”, ved å øke volumet av høykvalitet trevirke som 

brukes i fasader. 

Dette dokumentet starter med å redegjøre litt nærmer om bakgrunnen for oppgaven i 

kapittel 2. Her beskrives utviklingen til nå og dagens situasjon nærmere, og oppgaven 

plasseres i forhold til tidligere arbeid på dette området. 

Utvelgelsen av hvilke prosjekter som det hentes erfaringer fra, og en presentasjon av de 

utvalgte referanseprosjektene tar sted i kapittel 3. 

I kapitel 4 defineres et rammeverk for innsamling, strukturering og drøfting av erfaringer. 

Dette rammeverket anvendes så i kapittel 5 der erfaringene drøftes i henhold til teori og 

praksis. Konklusjonen av drøftingen følger så i kapittel 6 før et utkast til ”treguiden” er 

gitt i kapittel 7. 

©gruppe3 Side 1

Treguiden – erfaringer fra bruk av tre i større fasader 

2 Bakgrunn for oppgaven 

Hele 1/3 av Norge er dekket av skog. Skogen blir derfor det naturlige byggematerialet, og 

tre generelt er et materiale med mange bruksområder. Det er sterkt, isolerer mot kulde og 

lar seg enkelt forme med sag og øks. Den enkle produksjonen og den lokale tilgangen på 

råstoffet har vært de viktigste årsakene til at tre og trelast historisk sett har vært vårt 

viktigste konstruksjonsmateriale. [Martens, 1993, s.11] 

Norge har rike trehustradisjoner som viser hvordan konstruksjonsteknikk og 

byggeteknikk har utviklet seg gjennom flere hundre år. Norges røffe og varierte klima, 

setter store krav til boligen. En kombinasjon av snø, regn, vind og kulde stiller spesielle 

krav til teknisk utforming og materialer.[NBI, 1997, s.7] Gårdstun og kystbyer ble reist 

av lokale håndverkere og gjennom generasjoner utviklet det seg hustyper basert på lokale 

byggematerialer og forutsetninger. Håndverkere utviklet etter hvert kunnskaper om 

materialutvelgelse, håndverkmessig behandling, bruk og vedlikehold som er tilpasset 

lokale materialressurser, byggeskikk og klimapåkjenninger. [Martens, 1993, s.17] 

Gjennom de siste hundre årene har mange av forutsetningene for bruken av tre endret 

seg: Treråstoffet prosesseres i industrielle sagbruk. Vi bygger flere større bygninger og vi 

bygger tettere. Kravet til utforming, utseende og vedlikeholdsegenskaper har endret seg. 

Mye av de gamle, tradisjonsbårne kunnskapen om trevirke og trebruk har gått tapt. 

[Bjørberg] Trematerialer har fått sterk konkurranse fra andre fasadematerialer, som 

betong, aluminium, glass og murverk. 

Erfaringer med bruk av tre som fasadekledning er godt kjent gjennom bruken av tre som 

kledning både på bolighus og hytter i Norge. De erfaringer som er dokumentert til nå er 

stor grad knyttet til mindre fasader, men når bygget øker både i areal og kompleksitet 

øker også behovet for gode detaljer og riktig bruk av trevirket. 

I det siste har det tross i dette vært en liten økning i bruk av tre i større fasader, og mange 

spennende nye prosjekter har valgt tre som fasademateriale. Høye trefasader blir mer og 

mer brukt, - ikke bare i forbindelse med flere etasjers hus, men også som en følge av at 

trefasader blir mer populært for næringsbygg, idrettsbygg og lignende. [NTI, 2000, s 3]. 

Lite er gjort med å evaluere bruken av tre i større fasader, og eventuelt trekke ut noen 

erfaringer som kan gjenbrukes. Noen forsøk i [NTI, 1996] og [Hafsøe, 2001] er gjort, 

men noen generell veiledning til bruk av tre i større i fasader er ikke laget. Det er i denne 

konteksten at denne oppgaven har oppstått. 

Side 2 

©gruppe3

3 Referanseprosjekter 


Denne oppgaven er tar utgangspunkt i syv ulike referanseprosjekter: Rena leir, 

Sessvollmoen leir, Tollbygget på Gardermoen, Statkrafts hovedkvarter, Lutvann skole, 

Nordvoll skole og Okstad skole. De syv prosjektene ble valgt ut fra en liste over mulig 

større byggprosjekter som hadde brukt tre i fasaden [vedlagt i 10.1]. Listen ble konstruert 

ved hjelp av [Thue et. al.], omfattende litteratursøk og søking på Internett. Valget av de 

syv ble gjort på grunn av et sett av utvalgskriterier som er drøftet i punkt 3.1. 

3.1 Utvalgskriterier 

Kriteriene som ble vektlagt var hvilken type overflatebehandling som var brukt og den 

geografisk plassering av prosjektet. 

3.1.1 Overflatebehandling 

Oppgaven har valgt å prioritere ubehandlede fasader, og har derfor en overvekt av slike. 

Et prosjekt som har brukt beis, og et som har brukt olje er også tatt med for å skape en 

viss bredde i utvalget. Fordelingen på referanseprosjektene ble derfor: 

Ubehandlet 

Beis 

Olje 

5 prosjekt 

1 prosjekt 

1 prosjekt 

Det var flere grunner til at beslutningen om å prioritere ubehandlede trefasader ble fattet. 

Den viktigste grunnen er det økonomiske potensialet som ligger i 

vedlikeholdskostnadene. En ubehandlet fasade sies å være vedlikeholdsfri, og dette kan 

på sikt gjøre den særdeles konkurransedyktig mot andre materialer. Det at ubehandlede 

trefasader er i vinden som aldri før var også en avgjørende grunn, da erfaringer rundt 

slike prosjekter kan gjenbrukes fortløpende. 

3.1.2 Geografisk plassering 

Siden dette er en studentoppgave over forholdsvis kort tid, med få deltakere på gruppen 

så måtte oppgaven fokusere på prosjekter som lå forholdsvis tett sammen. Oppgavens 

fokus mot større bygg bidro også til at Oslo- og Trondheimsregionen ble valgt som 

utvalgsområde. Fordelingen ble : 

Trondheim 

Gardermoen 

Oslo 

Rena 

1 prosjekt 

2 prosjekt 

3 prosjekt 

1 prosjekt 

©gruppe3 Side 3


Rena Leir ble tatt med selv om det ikke hadde en slik geografisk plassering at den kunne 

besøkes. Dette grunnet den posisjonen dette prosjektet har som referanseprosjekt innen 

fagområdet, og tilgangen på informasjon til dette prosjektet. 

3.2 Presentasjonsformat 

Hvert enkelt prosjekt er presentert på samme måte. På denne måten ønsker oppgaven å gi 

en uniformt og objektiv presentasjon av prosjektene, slik at de skal bli enklere å 

sammenlikne med hverandre. 

Først kommer en faktatabell med byggherre, arkitekt, entreprenør, treslag, byggeår og de 

nøkkelpersoner som ble intervjuet. Deretter følger en kort gjennomgang av 

byggeprosjektet og de moment som karakteriserer prosjektet. 

Side 4 

©gruppe3


3.3 Rena Leir 

Byggherre: Forsvarets bygningstjeneste 

Arkitekt: LPO arkitektur & design as 

Entreprenør: Martin M. Bakken AS 

Treslag: Kjerneved av norsk furu, ubehandlet 

Byggeår: 1996/97 

Nøkkelpersoner: Bente Kleven – LPO Arkitekter AS 

Stein G. Frosterud – FBT 

Frode Fjærtoft - SilviNova 

Bilde 3-1 Rena leir, norsk furu 

Rena leir ble bygget i 1996 som en del av FrG (Forsvarets relokalisering Gardermoen). 

Delprosjektet består av messebygg, ledelsesbygg og sykestue. Bærekonstruksjon i 

plasstøpt betong og tre/stålstenderverk i yttervegger og innvendige lettvegger. 

Prosjektkostnad på 150 mill. kroner og brutto et areal på 76.000 m2. 

Det ble i forkant nedsatt en gruppe av interessenter for bruk av tre i prosjektet. Denne 

gruppen ”Visuell profil” bestod av medlemmer fra arkitekt, byggherre (Forsvarets 

bygningstjeneste) og fremtidige brukere av leieren. Gruppen hadde ekskursjoner i 

Østerdalen hvor den så på ulik arkitektur og kledning. I byggene i Rena Leir er den 

stedlig byggeskikk fra Østerdalen videreført gjennom utstrakt bruk av tre som materiale, i 

moderne, men tradisjonsinspirert byggutforming. Bygningskroppen har klare linjer til den 

typiske Østerdalslåven. Forsvarsmessige byggetradisjoner først og fremst videreført i 

bruk av betong. 

©gruppe3 Side 5


Bilde 3-2 Rena leir, karakteristisk solavskjerming 

Den ubehandlede trekledningen bygger på gammel tradisjon med grov ubehandlet 

malmfuru. Det vises til tømmerkoier i Femundsmarka som har stått ubehandlet i over 300 

år, og fortsatt er i god stand. Enkelte vegger er kledd med trespon, en tradisjonell type 

taktekking kjent fra stavkirkene. Bruken av trekledning er kombinert med betong som er 

utført med bordforskaling, noe som gir et fint samspill med treverket. Det er lagt vekt på 

rustikke overflater og bruk av lokale ressurser. Betongen er produsert på lokalt blanderi 

med tilslag fra Rena, trevirket er også hentet fra Østerdalen. 

Det er benyttet både stående tømmermannskledning, liggende vestlandskledning og 

dobbeltfalset kledning. Den stående kledningen er av ulik bredde noe som gir en fin 

variasjon i veggen. Enkelte steder er det benyttet felter med liggende kledningen i fasader 

med ellers stående kledning. Dette skaper en variasjon og bryter opp en ellers lang og 

kjedelig veggflate. Det er som nevnt også brukt trespon som kledning, denne er benyttet 

hovedsakelig på krumme flater da den lett lar seg tilpasse slike flater. 

Side 6 

©gruppe3


3.4 Sessvollmoen Leir 

Byggherre: Forsvarets bygningstjeneste 

Entreprenør: Ragnar Evensen, Veidekke m.fl. 

Treslag: Malmet furu, sibirsk lerk, ubehandlet 


Nøkkelpersoner: Magnar Hagrupsen, Vedlikeholdsleder 

Harry Svenmoen, Drevsjø Trelast a/s 

Bilde 3-3 Sessvollmoen, kontorbygg med malmet furu 

Leiren består av blant annet en stor kontorbygning med hele fasader av malmet furu. Det 

er forskjellig bredde på bordene, noe som gir veggen et mønster i tillegg til det 

fargespillet som blir av gråningen av treet. I inngangspartiene er det brukt en annen 

tresort i tak og søyler, som er i en rødlig farge. Det skiller 

seg ut mot resten av bygget som er grått. Furua er levert av 

Drevsjø Trelast a/s og vokser i nærområdet på 600-700 

meters høyde over havet. Dette gir den et høyt innhold av 

malm/ kjerneved. Dette passer bra med forsvarets ønske om 

å ha vedlikeholdsfrie fasader, trevirket trenger ikke noen 

form for behandling. 

Bilde 3-4 Sessvollmoen, 

verkstedhall 

I verkstedhallen er det benyttet hele fasader med sibirsk 

lerk i samspill med betong elementer, på den måten får hele 

bygget et grått utseende. I inngangspartiet er det et utspring 

av sink. Mot sør er det ikke takutspring, kun en avrundet 

kant. 

©gruppe3 Side 7


Bilde 3-5 Sessvollmoen, Sykestue, todelt med betong og sibirsk lerk 

Den gamle sykestua fikk et nytt tilbygg. Arkitekten valgte å beholde den gamle 

betongfasaden på den gamle delen og kledde den nye delen i en fasade av sibirsk lerk. 

Den nye fasaden er gjort litt spesiell ved at det liggende panelet er blitt delt opp i mindre 

partier av loddrette bord. 

Befalsforlegningene består av tre like bygninger som ligger utenfor leirområdet. Fasaden 

er av malmet furu. 

Bilde 3-6 Sessvollmoen, Befalsforlegning, malmet furu 

Side 8 

©gruppe3


3.4 Tollbygget 

Byggherre: Statsbygg 

Arkitekt: Ramstad & Bryn Arkitektur AS 

Entreprenør: Martin M. Bakken AS 

Treslag: Ubehandlet eik kjerneved, samt vertikale stendere av osp 


Nøkkelperson Fjellheim, Driftsansvarlig Statsbygg 

Bilde 3-7 Tollbygget, kjerneved av eik 

I 1992 bestemte Stortinget at det skulle bygges ny hovedflyplass på Gardermoen. I denne 

forbindelse skulle også Tollvesenet ha nytt bygg. Bygget skulle stå ferdig samtidig som 

flyplassåpningen 8. oktober 1998. Statsbygg utlyste åpen arkitektkonkurranse. (Det betyr 

at byggesaken tillegges store estetiske krav). Det var knapt med tid og prosjekteringstiden 

var kun to måneder. Etter evaluering av tilbudene og en mengdekontroll fant Statsbyggs 

prosjektdivisjon ut at kostnaden på prosjektet ble noe dyrere enn kostnadsrammen og det 

ble søkt om midler fra Reserveposten. 

Bygget ble oppført i henhold til den stramme tidsplanen og var driftsklart fra 8. oktober 

1998. Prosjektkostnaden på totalentreprisen ble : 61.500.000 

Fasaden var et av prosjektets prioriteringsområder. Det var viktig at fasadesystemet 

ivaretok de viktige arkitektoniske kvalitetene i prosjektet med hensyn til byggets 

©gruppe3 Side 9


tilknytning til stedet. Fasadeløsningen som ble valgt består av et horisontalt spilesystem i 

høvlet ubehandlet eik kjerneved. Dette er festet til yttervegg med system av vertikale 

ospestendere. Disse er igjen festet til veggen med stålelementforankring. Fasaden ble 

utarbeidet med treteknisk ekspertise som dokumenterte alle spørsmål vedrørende 

løsningen. En kravspesifikasjon for fasadesystemet ble også utarbeidet. Aktører som var 

involvert : Silvi Nova, utviklingsselskapet for skogbruk og skogindustri, Bohumil Kucera 

m.fl. 

Ytterveggen bak spilesystemet er utført i grafittgjennomfargede fibersementplater, i den 

ligger brannsikringen. Inngangspartiet er kledd i syrefast stål. Vestfasaden heller 75° og 

har kontrollhallen liggende bak seg. Denne fasaden er tekket i forpatinert sink. Det er 

også benyttet sink på en del fasadearealer i forbindelse med porter. 

Det ble tatt betydelige hensyn til miljøet under utbyggingen av hele Gardermoen. Det var 

for eksempel ikke anledning til å fjerne flere trær enn høyst nødvendig. Bygningen er lagt 

på tvers av grensen mellom rød og hvit sone i flyplassanlegget. 

Bilde 3-8 Tollbygget 

Side 10 

©gruppe3


3.5 Statskraft sitt hovedkvarter 

Byggherre: Mustad Eiendom 

Arkitekt: Torstein Ramberg AS 

Entreprenør: Selmer-Skanska ASA 

Treslag: Canadisk Sedertre, oljet 

Byggeår: 2002 (Under oppføring) 

Nøkkelpersoner: Skallerud og Nystuen, Selmer Skanska AS 

Kjell Kalland, Mustad Eiendom 

Gunhild Eide, Torstein Ramberg arkitektkontor AS 

Bilde 3-9 Statkraft, Prosjektmodell: fasade mot vest 

Statkrafts nye hovedkontor på Lysaker i Oslo er under oppføring med en prisramme på 

ca. 300 millioner kroner. Prosjektet oppføres som nytt hovedkontor for Statkraft SF, men 

eies av eiendomselskapet Mustad Eiendom AS. Prosjektet består av tre store kontorbygg 

beliggende ved Lysakerelven. Et bygg med trekledning, et bygg hovedsakelig i glass og 

stål med noe trekledning og et bygg i bare glass og stål. Vi har valgt å se på det bygget 

som har trefasade, da trekledningen på det andre bygget var utført på samme måte som i 

dette bygget. 

Bygget har mot elven (vest) en fasade med paviljongpreg. Taket over terrassen har 

spesialproduserte limtrebjelker av sedertre. Fasadekledningen er liggende dobbeltfalset 

kledning av sedertre. 

©gruppe3 Side 11


Bilde 3-10 Statkraft, dobbeltkrum trefasade 

Fasaden mot tilstøtende bygg (sør) er dobbeltkrum med tilsvarende kledning som fasaden 

mot vest. Langs gesimsen er det laget en slags solskjerm av ribber i sedertre. Partier på 

vindusflatene er også dekket av solskjermende ribber i sedertre. Vinduene er plassert 

vertikalt i den dobbeltkrumme fasaden, og står i ubrutte horisontale rekker og deler 

fasaden opp i horisontale felt. 

De øvrige fasadene på bygget (nord og øst) har ”vanlige” vertikale fasader med 

tilsvarende kledning og vindusplassering. Bygget har forøvrig en del spesialprofiler i 

sedertre. 

Arkitekten valgte trekledning for at bygget skulle gli inn i den grønne lungen som 

Lysakerelven gir. Bruken av et økologisk materiale gir liv til fasaden og gjør at den glir 

fint inn i grøntarealene langs elva. 

Side 12 

©gruppe3


3.6 Lutvann skole 

Byggherre: Oslo Kommune 

Arkitekt: Dyrö AS – Arkitekter MNAL 

Entreprenør: Skutle 

Treslag: Norsk furu, beiset 

Byggeår: 1999 

Nøkkelpersoner: Andersen, Vaktmester 

Bilde 3-11 Fasade mot sør, plater med vannbrett 

Bygget ble bygget for å være et tilskudd til de tre eksisterende skolebygningene. Det nye 

bygget sto ferdig i 1999. Arkitekten Dyrö AS ble valgt gjennom en arkitektkonkurranse. 

Valget ble hovedsakelig gjort på grunn av estetikk, fordi at utseende var spennende med 

ingen ”rette” vinkler. Arkitektens tanke med bygget vinkelform var at det ble en 

innendørs og et utendørs samlingsarena med viktige funksjoner etter Reform 97. Med 

bygningens utvendige nedbrutte karakter, dannet av et variert materialbruk, gjør det til et 

”hyggelig hus” for barna og et spennende innslag blant større boligblokker som er i 

området rundt. 

Bygget har forskjellig fasade mot de ulike retningene. Mot sør er fasaden kledd med 

finerplater påmontert horisontale vannbrett i tre. Fasaden får med dette en ribbeveggaktig 

utsende. Denne fasaden er beiset i en gulbrun farge. De øvrige fasadene er kledd med 

stående kledning med not og fjær og beiset i en mørk tjærebrun farge. I tilegg til de to 

typene trekledning, er det benyttet tegl og glass som fasade i bygget. Bygget fremstår 

som spennende og nyskapende, samtidig som det også har klare tradisjonelle linjer. 

©gruppe3 Side 13


3.7 Nordvoll skole 

Byggherre: Oslo Kommune - Skoleetaten 

Arkitekt: Snøhetta AS 

Treslag: Sibirsk lerk, ubehandlet 


Nøkkelpersoner: Elaine Moliair, Snøhetta AS 

Geir Høivang, Rektor 

Bilde 3-12 Nordvoll skole, fasade mot vest 

Tilbygg til eksisterende skolebygning fra 1980- tallet. Skole og autismesenter er under 

ledelse av Skolesjefen i Oslo. Den opprinnelige skolebygningen fra 80-tallet er formet 

med et fransk landsbypreg og kledd med tradisjonell stående tømmermannspanel. Det var 

fra rektors side et ønske at nybygget skulle utformes i samme stil som det opprinnelige, 

men regler om åpen arkitektkonkurranse hindret dette. Konkurransen ble vunnet av 

Snøhetta arkitekter som ønsket å lage en kontrast til det eksisterende bygget. Valget av 

sibirsk lerk som kledning ble gjort av arkitekten, da det var dette materialet som var det 

rimeligste for å skape et moderne og spennende preg på bygget. Fasadekledning i stål og 

glass ville etter arkitektens mening blitt mye dyrere. Valget av en vedlikeholdsfri 

kledning var dessuten noe som tilfredstilte skolesjefens ønsker. 

Kledningen er en smal liggende dobbeltfalset kledning av sibirsk lerk, vannbrett og 

beslag er av sink. Gesimsen er utført med knappe beslag som gir minimal beskyttelse av 

fasaden. Bygget har en skrå fasade kledd med samme kledning som de øvrige fasadene. 

Vindusflatene i den skrå fasaden ligger i plan med fasaden og er i praksis takvinduer. 

Side 14 

©gruppe3


3.8 Okstad skole 

Byggherre: Trondheim Eiendom 

Arkitekt: Pir II arkitektkontor AS 

Treslag: Furu, ubehandlet 

Byggeår: 1996 

Nøkkelpersoner Paul Ivar Paulsen, Trondheim Eiendom 

Bilde 3-13 Okstad skole, ubehandlet furu 

Skolen skal også dekke nærområdets behov for grende- hus / idrettslig aktivitet. Skolen er 

planlagt i samsvar med Grunnskolereformen av 1997. 

Det ble utlyst begrenset arkitektkonkurranse på nybyggene som ble bygget i 1996. 

Trefasaden kom høyt opp i denne konkurransen, og det ble valgt. På den tiden var det en 

"motebølge" at man skulle benytte ubehandlet tre i fasader i Trøndelag. 

Det er benyttet ulike typer kledning : Liggende ufalset kledning, og stående lektepanel. 

Det er forholdsvis store takutstikk mot skolegården. Oppunder noen av de mindre 

takutstikkene er det montert vindusbånd med ønske om å bryte opp det ulike utseendet 

veggen får som følge av værpåvirkning. 

Bilde 3-14 Okstad skole, skolegård 

©gruppe3 Side 15


4 Rammeverk 

Som et fundament for å se på erfaringene gjort rundt bruk av tre i større fasader, har vi 

valgt å etablere et teoretisk rammeverk i forkant. Rammeverket definerer hva som menes 

med erfaringer, hvilke erfaringer som skal samles inn og hvordan de skal innhentes. På 

denne måten står man godt rustet til å gjennomføre en mest mulig objektiv og uniform 

evaluering og presentasjon av de erfaringene som samles inn. 

4.1 Hva er en erfaring? 

Det å sette ord på hva en erfaring har vist seg å være vanskelig. Erfaringer er et begrep 

som benyttes mye i dagligtale, men det er stor variasjon i hva ulike personer legger i 

begrepet. Begrepet erfaring er sterkt knyttet til verbet erfare, og forsøk på å definere 

begrepet resulterer ofte i en sirkulær definisjon, der verbet erfare inngår. En av de bedre 

definisjonen som eksisterer er: 

”Den kunnskap som skapes gjennom opplevelser i arbeid og fritid. Erfaringen påvirker 

atferden til innehaveren. Den er et resultat av en læringsprosess som tar utgangspunkt i 

sanseinntrykk knyttet til en bestemt situasjon. Denne kunnskapen fungerer enten som 

supplement til eller som erstatning for teoretiske kunnskaper.” [Elvenes, 1987 s.93] 

Oppgaven tar utgangspunkt i denne definisjonen, men spisser definisjonen litt på grunn 

av fokuset og det smale problemområdet. En erfaring defineres derfor i denne oppgaven 

som: 

Den kunnskap, innsikt og ferdighet som er tilegnet under byggeprosessen eller igjennom 

forvaltningen; som kan påvirke utøvelsen eller oppfattningen av tre som fasademateriale 

i fremtidige prosjekter. 

Denne definisjonen dekker de sentrale punktene i Elvenes sin definisjon i vårt 

problemområde. 

4.2 Hvilke erfaringer ønskes? 

Det å fastlegge hvilke erfaringer som var interessante var en utfordring i seg selv. 

Problemdomenet kan forholdsvis enkelt deles opp i ulike emner, men de fleste av emnene 

henger tett sammen. En god struktur i hvilke emner som skal brukes var derfor ikke 

intuitiv. Den struktur som rammeverket endte med er noenlunde gitt av rekkefølgen i et 

vanlig byggprosjekt, og ble: Pådriver, økonomi, levetid, material, overflatebehandling, 

løsninger, vedlikehold, regelverk og estetikk. Disse emnene er illustrert i figur 4-1, og 

drøftet nedenfor. 

Side 16 

©gruppe3

4 Rammeverk 

Økonomi 

(pris) 

Levetid 

Pådrivere 

Material 

Estitikk 

Erfaringer 

Overflatebehandling 

Regelverk 

Løsninger 

Vedlikehold 

figur 4-1: Sentrale emner å hente erfaringer fra. 

4.2.1 Pådrivere 

Erfaringer rundt hvem som er pådrivere for bruk av tre i fasaden kan bidra til at 

markedsføringen av tre som fasadematerial kan gjøres mer målrettet. 

4.2.2 Økonomi 

I emnet økonomi er det spesielt kostnaden forbundet med tre i forhold til andre 

alternativer oppgaven legger vekt på. Levetidskostnadsanalyse er også et sentralt poeng i 

dette emnet. 

4.2.3 Levetid 

I dette emnet ønskes erfaringer med hvilke faktorer som er bestemmende for en fasades 

levetid. 

4.2.4 Material 

Erfaringer rundt materialvalg og hvordan de ulike tretypene påvirker og blir påvirket av 

materialer de brukes i samspill med er sentralt. Slike erfaringer kan være gull verdt for 

eventuelle nye prosjekt, og gjøre sitt til at prosjektet blir vellykket. 

©gruppe3 Side 17


4.2.5 Overflatebehandling 

Erfaringer rundt ulike overflatebehandlinger i praksis er essensen i dette emnet. 

Holdbarhet og vedlikeholdsmengde er med på å påvirke fasadens levetid. 

4.2.6 Løsninger 

Hvilke detaljløsninger i trefasaden fungerer bra, og hvilke fungerer dårlig. Erfaringer på 

slike ting over tid er sentralt når slike løsninger senere kan gjenbrukes. 

4.2.7 Vedlikehold 

Erfaringer rundt vedlikehold av trefasader går i stor grad på utførelse, organisering og 

kompleksitet. 

4.2.8 Regelverk 

Spilte regelverk eller andre reguleringer en sentral rolle for bruk av tre i fasaden. 

4.2.9 Estetikk 

Erfaring rundt estetikk på trefasader kan bidra til å unngå eventuelle fallgruver som andre 

har gått i. Hvordan blir resultatet over tid ? Hvilke løsninger gjør hva? Spesielt knyttet 

opp mot ubehandlede fasader da disse forandrer seg over tid. 

4.2.10 Sammenhengen mellom emnene 

De ulike emnene brukes for å segmentere erfaringene har sterke relasjoner seg i mellom. 

Et godt eksempel på dette er at det i dagens samfunn blir det meste målt opp mot 

økonomisk kostnad. For å ikke gå glipp av erfaringer om selve relasjonene mellom de 

ulike emnene, ble også mesteparten av relasjonene mellom emnene undersøkt. 

En noe forenklet modell som de viktigste sammenhengene er gitt figur 4-2. 

Side 18 

©gruppe3

4 Rammeverk 

akutt 

sentralisering 

outsourcing 

Organisering 

internt/eksternt 

Tilstandsrapport 

prevantiv 

metode 

utførelse 

vaktmester 

forvaltning 

periode 

kompleksitet 

problem 

Oppfølging 

behov 

Vedlikehold 

kostnad 

tid 

finansiering 

(støtte) 

overskridelser 

Pris/ 

Økonmi 

kostnad 

estimeringsmetode 

Levetidskostnad 

type 

estimat 

(sikkerhet) 

Levetid 

standard 

ubehandlet 

endring over 

tid 

pynt 

ble som 

planlagt 

lokal 

tilpasssing 

Estitikk 

Erfaringer 


impregnering 

maling 

beis 

hærverk 

respons 

værside 

slagregn 

klima 

Regelverk 

Pådrivere 

Material 

Løsninger 

ansvar for 

entreprenør 

brannspredning 

brukere 

byggherre 

samspill 

formål 

prefab 

beslag 

dryppnese 

takutspring 

regulativ 

tresenteret 

norsk? 

feste 

arkitekt 

sagbruk 

lokal 

tradisjon 

kommune 

SND 

tretype 

kjerneved 

lønn 

kompositt 

gran 

furu 

vindu 

hjørner 

2 trinns 

tetting 

profil/ 

tjukkelse 

figur 4-2: Alle emnene med deres relasjoner 

4.3 Hvordan skal erfaringene innhentes? 

For å hente inn erfaringene i de ulike segmentene ble to ulike informasjonskanaler valgt; 

intervju og litteratursøk. Primært hentes erfaringene gjennom intervju av nøkkelpersoner i 

referanseprosjektene, og sekundært gjennom litteratursøk. 

©gruppe3 Side 19


4.3.1 Intervju av nøkkelpersoner i referanseprosjekter 

Ved å intervjue de riktige personene i referanseprosjektene vil de erfaringene som er gjort 

i prosjektene kunne trekkes ut og formaliseres. Denne oppgaven har valgt å legge vekt på 

erfaringene gjort av arkitekt og byggherre, og eventuelt supplere med entreprenør i de 

prosjekter der dette virker hensiktmessig. Med nøkkelperson menes derfor den eller de 

personene som står, eller har stått, mest sentralt i prosjektet på nåværende tidspunkt. 

På grunnlag av de emnene og momentene som ble drøftet i forrige kapittel ble et 

spørreskjema [vedlagt i 10.2] skapt. Dette spørreskjemaet ble brukt som en mal for 

intervjuene, og inneholdt de moment som måtte dekkes i henhold til segmentene 

beskrevet i forrige kapittel. Hvert individuelt intervju ble så i tillegg utvidet i forhold til 

de spesielle karakteristika som hvert prosjekt inneholdt. 

4.3.2 Litteratursøk 

Som sekundær informasjonskanal brukes ulike kilder fra litteraturen. Dette er kilder som 

er blitt anbefalt av ressurspersoner innen fagfeltet, er del av universitetsfag på området, 

eller som er funnet på relevante og anerkjente websider. Grunnen til dette er primært å 

sette de erfaringene som trekkes ut i sammenheng med eksisterende teori, og på denne 

måten samle teori og praksis. I tillegg vil tidligere erfaringer være nedfelt i kilder og på 

denne måten kan man fange opp andre erfaringer enn de som ble gjort i 

referanseprosjektene. På denne måten vil drøftingen av erfaringene som gjøres i henhold 

til rammeverket bli best mulig. 

Side 20 

©gruppe3

5 Erfaringer 

5 Erfaringer 

I dette kapittelet anvendes rammeverket som ble definert i kapittel 4. 

5.1 Pådrivere 

Gjennom referanseprosjektene kan man i det fulle og hele si at det er arkitekten som 

velger fasadekledningen, og således er pådriveren i større byggeprosjekter. Påbud om 

arkitektkonkurranse i større offentlige byggeprosjekter gjør at byggherren har relativt 

liten påvirkningsmulighet i forhold til valg av fasadekledningsmaterialet. Fasadekledningen 

blir gjerne bestemt ut fra arkitektens vinnerutkast. 

Dersom det benyttes arkitektkonkurranse reduseres byggherrens påvirkningsmulighet til 

valg av trefasade. Ønske om trefasade kan eventuelt legges til grunn ved utlysning av 

arkitektkonkurransen. Gjennom samtale med Kjell Kalland i Mustad Eiendom AS, fikk vi 

forståelse av at det var et vanskelig valg for dem som eiendomselskap å velge en 

trefasade. Valget av vinnerutkast med oljet trefasade ble først og fremst gjort på grunnlag 

av bygges generelle fine arkitektoniske utrykk, trefasaden måtte vi ta på kjøpet hevder 

Kalland. 

Gjennom samtale med markedssjef Stein Frosterud ved Rena leir og vedlikeholdsleder 

Magnar Hagrupsen ved Sessvollmoen leir fikk vi erfare forsvarets positive holdning til 

bruk av ubehandlede trefasader. Begge prosjektene var en del av FrG (Forsvarets 

relokalisering Gardermoen) som med Fatma Bhanji Jynge i ledelsen var pådriver for bruk 

av ubehandlede trefasader. Den positive holdningen fra forsvarets side skyldes i hovedsak 

at ubehandlede trefasader er vedlikeholdsfrie, noe som er viktig med tanke på forsvarets 

knappe vedlikeholdsbudsjett. 

5.2 Økonomi 

Når en skal vurdere ulike fasadekledninger opp mot hverandre, er det viktig å tenke på 

lønnsomheten i hele fasadens levetid. Investeringskostnaden har alltid vært en viktig 

faktor i valg av fasadematerial. I de senere år har vi derimot sett en økt fokusering på 

begrepene levetids- og årskostnader. Vi har imidlertid erfart at det til tross for økt fokus 

på levetids- og årskostnader fortsatt er investeringskostnaden som er avgjørende for 

materialvalget. For å kunne vurdere ulike fasadekledninger og treslag opp mot hverandre, 

er levetids- og årskostnader viktige hjelpemidler. 

• Prosjektkostnad omfatter investeringskostnaden for fasaden, altså prisen. 

• Årlige kostnader er de faktiske kostnadene som påløper til forvaltning drift og 

vedlikehold av fasaden det enkelte år i byggets levetid. 

• Levetidskostnaden er prosjektkostnaden pluss summen av de årlige kostnader for 

bygget i dets levetid diskontert til nåverdi. 

• Årskostnader er annuiteten av levetidskostnaden fordelt på byggets levetid. 

©gruppe3 Side 21


figur 5-1 Levetidskostnad og årskostnad 

Prisen på norsk malmfuru ligger i følge Harry Svenmoen ved Drevsjø trelast A/S, ca 50% 

over prisen på vanlig furu. Prisen på malmfurua ligger likevel under prisen på lerk, som 

har tilsvarende holdbarhet. I sammenligning med impregnert kledning ligger malmfurua 

ca 40% over i pris hevder Svenmoen. I følge [Davies et.al., 2002] er prisen på sedertre 2- 

3 ganger prisen av vanlig lokalt virke. 

Når det gjelder årskostnadene for en trefasade avhenger disse av om fasaden er 

overflatebehandlet eller ikke. En ubehandlet fasade skal i prinsippet være vedlikeholdsfri, 

mens en overflatebehandlet fasade krever vedlikehold. 

I samtale med Svein Bjørberg hos Multiconsult poengtere han viktigheten av 

levetidskostnadsanalyser. Tallfesting av de store kostnader som påløper i form av 

framtidige utgifter er en svært viktig faktor i valg av fasademateriale. Det å kun se på 

investeringskostnaden er rett og slett dårlig butikk uttalte han. Slike beregninger burde i 

følge Bjørberg foretas for flere ulike alternative fasademateriale og ligge til grunn for 

materialvalget. I mange tilfelle ville dette talt til trefasadens beste. Et eksempel på dette 

er Per Knutsen arkitektkontor AS (PKA) som har vært pådriver for bruk av ubehandlet 

trekledning på det nye Politihuset i Trondheim. Byggherren, som er et eiendomselskap, 

mente det ville bli for dyrt å bruke trekledning. PKA hevdet imidlertid at 

levetidskostnaden for en trefasade på sikt ville være lønnsom. 

Arkitekt Bente Kleven kunne fortelle at det hadde vært foretatt en levetidsanalyse for 

Rena leir, men kun i notats form. Det var imidlertid så klart at det ville lønne seg på sikt, 

at en mer utførlig analyse var overflødig. 

Arkitekten for Statkraft sitt nye hovedkontor, Gunnhild Eide, mener prosjektkostnaden 

for en fasade i tre tilsvarer kostnaden for en fasade i glass, stål eller betong. Bygget består 

av tre store bygg, hvorav et er utført med fasade i sedertre, og et i stål og glass. Hun 

mener fasadekostnaden til disse byggene ble ganske like til tross for at de benyttet en 

relativt dyr tresort. Det var heller ikke her utført noen levertidskostnadsanalyse med 

hensyn til fasadekledningen. 

Side 22 

©gruppe3

5 Erfaringer 

Arkitekten for Nordvoll skole, Elaine Moliair, hevdet at valget av ubehandlet trekledning 

i hovedsak skyltes økonomi. Skulle vi benyttet en kledning i glass og stål ville prisen 

(prosjektkostnaden) blitt mye høyere sier hun. Det at fasadevalget også var 

vedlikeholdsfritt var et viktig argument ovenfor Skoleetaten. Det ble derimot ikke utført 

noen levetidskostnadsanalyse på prosjektet. Prosjektkostnaden var det avgjørende for 

valget, da prosjektet hadde et stramt budsjett sier Moliair. 

5.3 Levetid 

Fasadens levetid påvirkes av en rekke mer eller mindre påvirkelige faktorer. For å oppnå 

en lengst mulig levetid på fasaden bør disse faktorer tas hensyn til ved prosjektering av 

bygget. De ulike overordnede faktorene er opplistet under, og videre utdypet i den 

påfølgende teksten. 

• Geografisk beliggenhet. 

• Lokal beliggenhet. 

• Orientering. 

• Konstruktiv beskyttelse. 

• Treets holdbarhet. 

• Overflatebehandling. 

• Utførelse. 

• Vedlikehold. 

Geografisk beliggenhet 

Den geografiske beliggenheten av bygget har en stor 

betydning for fasadens levetid. Det er store variasjoner 

i klima og påkjenninger de ulike stedene i Norge. Et 

fuktig kystklima gir erfaringsmessig større fare for 

sopp og råteangrep enn et tørrere innlandsklima. Det er 

derfor viktig å tenke på at løsninger som fungerer godt 

et sted i landet, vil kunne fungere dårlig et annet sted. 

figur 5-2 Slagregnskart 

Lokal beliggenhet 

Byggets lokale beliggenhet i terrenget var i tidligere 

tider avgjørende for byggets plassering. Bygget ble 

gjerne plassert i le for den dominerende vindretningen 

på stedet. I dag er byggets plassering gjerne begrenset 

av tomten og nærliggende bygg. 

Byggets plassering i terrenget vil i værharde strøk ha 

stor betydning for fasadens levetid. Store mengder 

slagregn mot fasaden vil øke faren for sopp og 

råteangrep betraktelig. Figur 5-2 viser dominerende 

slagregnsretning og mengde. 

©gruppe3 Side 23


Orientering 

Fasadens orientering i forhold til himmelretning og værside vil påvirke fasadens levetid. 

Generelt har fasader mot nord og øst lengre levetid enn fasader mot sør og vest. Dette 

skyldes fasadens eksponering mot sol, som har størst virkning på sør og vestvegg. Hvor 

bygget ligger i område med en dominerende værside, som for eksempel ved sjøen, vil 

dette endre det generelle mønsteret. 

Konstruktiv beskyttelse 

Den konstruktive beskyttelsen er en viktig påvirkningsfaktor for en fasades levetid. Blir 

kledningen påkjent av fukt over tid, vil dette medføre sopp og råteskader. Fasaden bør 

derfor utformes slik at den holdes mest mulig tørr og slik at eventuell fukt, i eller på 

kledningen, raskt 

tørker ut. [NTI, 1996] 

Viktige detaljer for å oppnå dette er: 

• Store takutstikk. 

• God lufting og drenering av kledningen. 

• God avstand til grunnen og flater som kan gi kapillæroppsuging i endeveden. 

• Beslag som leder vannet bort fra fasaden. 

Treets holdbarhet 

Treets holdbarhet varierer med treslag, kvalitet, utvelgelse, bearbeiding, klima, sted i 

landet og byggemåte. Europeisk standard EN 350-2 har klassifisert de ulike treslagene på 

en skala fra 1 (Meget holdbare) til 5 (Ikke holdbare): 

2 Eik kjerneved og Canadisk sedertre er holdbare. 

3-4 Furu og lerk kjerneved har middels til liten holdbarhet. 

4 Gran, alm og osp kjernevede lite holdbar. 

Materialets holdbarhet er videre behandlet i 5.4 


Type og kvalitet på fasadens overflatebehandling vil påvirke fasadens levetid. Dersom 

overflatebehandlingen klarer å holde treet tørt, kan man i prinsipp nytte hvilken som helst 

kvalitet på treverket. I praksis klarer derimot ikke overflatebehandlingen å holde 

fuktigheten ute. Det vil alltid være punkter der fukt kan komme inn bak 

overflatebehandlingen, og medføre råtefare. En bør derfor benytte tre med en god 

holdbarhet. I ubehandlede trefasader er materialkvaliteten desto viktigere for fasadens 

levetid. [NTI, 1996] Det henvises for øvrig til 5.5 for en mer generell drøfting av 

overflatebehandling. 

Utførelse 

Feil og dårlig håndverksmessig utførelse er den største årsaken til skader. Når det gjelder 

skader på trefasader er feil i tilknytting til beslag den viktigste årsaken. Manglende 

kunnskap om montering av kledningen gjør at fasadens levetid blir kortere enn ved riktig 

montering. Det henvises forøvrig til 0 for eksempel på dette. 

Side 24 

©gruppe3

5 Erfaringer 

Vedlikehold 

Vedlikeholdet er en viktig påvirkningsfaktor for fasadens levetid. Vedlikeholdsintervall 

og kvaliteten på vedlikeholdsarbeidet er med på å endre fasadens levetid. Henviser til 0 

for en generell drøfting av vedlikehold. 

5.4 Material 

Når det gjelder levetiden til en fasade er treslag og materialkvalitet av stor betydning. 

Virket må være feilfritt fra starten for å unngå fukt, sopp og råteskader. [Hafsøe, 2001, 

s.30] Før valget av treslag gjøres bør det bestemmes om fasaden skal overflatebehandles 

eller ikke. En ubehandlet trefasade krever naturlig nok materialer med bedre kvalitet enn 

en fasade som skal overflatebehandles.[NTI, 1996, s.8] Virket ble tidligere utvalgt i 

samsvar med nedarvet kunnskap. Denne kunnskapen har i dag delvis gått tapt. 

Dårlig kunnskap om trevirket eller hastverksarbeid hos håndverkere er et gjennomgående 

problem. Hvilken side av kledningsbordet som skal ut og inn, og hvilken side som skal 

opp og ned, er av betydning for 

fasadens levetid. Betydningen av 

hvilken side av bordet som skal ut og 

inn på veggen er av betydning for 

kledningens funksjon som 

regnskjerm. Etter en tid vil 

kledningsbordene erfaringsmessig 

starte å krumme seg pga. uttørkning. 

En god regel er at årringene vil søke 

å rette seg ut. Lite gjennomtenkt 

oppsetting av kledningen vil gi 

sprekker bak overliggeren, slik at 

kledningen ikke lenger vil tette 

tilstrekkelig mot nedbør. Fuktighet 

bak kledningen vil medføre råtefare. 

Erfaringsmessig vil brede bord 

medføre større krumning av bordene, 

en smale, og tykke bord vil krummes 

mindre enn tynne. Når bredden på 

kledningen øker, bør derfor også 

tykkelsen på kledningen økes. Bruk 

av skruer som festemiddel for 

kledningen, vil dessuten bidra til at 

bordene ikke så lett krummer seg, 

som ved bruk av spiker. Ulik 

oppsetting av kledning, og 

resultatene av hva dette medfører er 

vist på figur 5.3. 

figur 5-3 God og dårlig montering av kledning 

©gruppe3 Side 25


Betydningen av hvilken ende av bordet som skal opp og ned er av betydning for 

kledningens levetid, dette gjelder spesielt ubehandlede kledninger. Vanninntrengningen i 

kledningen blir minst når vannet renner ”med hårene”. Dette vil i praksis si at toppen 

skal opp dersom margsiden er inn, og toppen skal ned når margsiden er ut. Dette er vist i 

figur 5-4. 

"Trestamme" med 

firberretning (skrå) og 

sagsnitt (vertikalt). 

Margside inn: 

Topp opp. 

Margside ut: 

Topp ned. 

figur 5-4 Riktig retning på stående kledning 

Side 26 

©gruppe3

5 Erfaringer 

På Sessvollmoen kunne vi erfare at det 

ikke var tatt hensynet til hvilken vei 

kledningen krummet seg. En solskjerm 

som var utført av skråstilte 

kledningsbord foran vindusflaten, var 

satt opp uten tanke på dette. Bordene 

var montert med margsiden både opp 

og ned. Dette førte til at bordene med 

margsiden ned, og krumning oppover, 

ble et oppsamlingssted for nedbør, noe 

som medfører råtefare. Dette ser man 

godt på bilde 5-1. 

Bilde 5-1 Solskjer - Sessvollmoen 

På Rena leir ble det benyttet 

ubehandlet kjerneved av norsk furu fra 

Østerdalen, med krav til trevirkets 

kvalitet gjennom en kravspesifikasjon. 

Det ble utarbeidet to ulike 

kravspesifikasjoner, en for stående og 

liggende kledning og en for tresponen 

som også ble benyttet som kledning. 

Grunnen til de ulike 

kravspesifikasjonene er at tresponen 

skal benyttes på skrå fasader, som får 

en langt større påkjenning fra sol og 

nedbør enn kledningen på de vertikale 

veggene. Det er derfor også satt krav til 

monteringen av tresponen. På den 

vanlige stående og liggende kledningen 

er det i følge Stein Frosterud ikke tegn 

til råte eller soppskader. Kledningen er 

som ny, med unntak av gråningen da, 

uttaler han. Når det gjelder tresponen, 

utaler arkitekt Bente Kleven at det er 

tegn til skader i form av alge og 

mosevekst. Ser en nøye på 

spontekkingen, ser en at det er 

yteveden som er angrepet, mens 

kjerneveden er uten tegn på angrep. 

©gruppe3 Side 27


Det ble i kravspesifikasjonen stilt krav til min 50 % kjerneved av det totale sponarealet. 

Ser en på tresponen som er benyttet på Stavkirkene, er denne av tilnærmet 100 % 

kjerneved. [Hafsøe, 2001, s.30] Til tross for at det er stilt strengere krav til 

sponkledningen enn til den vanlige kledningen, ser det likevel ut til at dette er nok. Alge 

og moseveksten kan også dels skyldes måten tresponen er utformet på, noe som er 

behandlet under løsninger i 5.6.10. Likevel er det klart at en skrå fasade får langt større 

påkjenninger av sol og nedbør enn en vertikal fasade. Den må derfor utføres med tanke 

på dette hvis den skal få en akseptabel levetid. 

På Statkrafts nye hovedkontor er det også benyttet skråfasade, men denne er kledd med 

liggende dobbeltfalset kledning i Canadisk sedertre. Det påpekes fra arkitektens side at 

kledningen av sedertre generelt har en svært høy kvalitet, slik at spesielle krav til 

kledningen på den skrå fasaden skulle være unødvendig. I henhold til veiledningen fra 

produsenten Finnforest Danmark A/S [Finnforest, 2000] er kledningen av kvistfri 

kjerneved og har iht. rapport fra DTI en levetid på 50 år. Veiledningen sier videre at treet 

fra naturens side innholder stoffet som gjør det ekstra motstandsdyktig mot sopp, råte og 

insektsangrep. Er kledningen spesielt utsatt for råte og sopp gjennom langvarig 

fuktpåkjenning anbefales det at kledningen oljes, noe som skal gjøres på Statkraft. Fra 

entreprenørens side stilles det likevel spørsmål til levetiden på denne fasaden, da det 

allerede er observert at vann blir liggende i falsen på kledningen. Når vannet ikke raskt 

renner av kledningen, bør materialet ha en desto høyere kvalitet for at det ikke skal 

oppstå skader, uttaler Skallerud hos Selmer-Skanska AS. Da fasaden nettopp er ferdig, er 

det alt for tidlig å si noe om hvordan fasaden vil fungere i lengden. Det henvises til 5.6.9 

for mer utfyllende opplysninger angående skråfasaden. 

På Nordvoll skole er det brukt ubehandlet sibirsk lerk i fasadene. Også her er den samme 

kledningen benyttet i en skrå fasade. Arkitekten mener kvaliteten på kledningen er så god 

at den vil tåle den ekstra påkjenningen den får som følge av dette. Ved vårt besøk på 

skolen var fasaden delvis dekket med snø, noe som ga en indikasjon på de store 

nedbørsmengdene veggen blir påkjent av. Fasaden virket ellers tørr, og hadde etter våre 

observasjoner ingen tegn til sopp eller råte. Det var ikke mulig å oppspore leverandøren 

av kledningen men arkitekten kunne ikke huske at de hadde stilt krav til kledningen fra 

produsenten. Kledningen hadde den kvalitet som ble lovet fra leverandøren, den skulle 

være meget bra og ha en svært lang levetid uttalte arkitekten. Det er ennå tidlig å si noe 

om kledningen vil holde i lengden med den store påkjenningen den har. Dette til tross for 

at det ikke var synlige tegn til sopp og råte. 

Side 28 

©gruppe3

5 Erfaringer 

5.5 Overflatebehandling 

Når valget av en trefasade er gjort, bør det også avgjøres om fasaden skal 

overflatebehandles eller ikke. En ubehandlet trefasade vil raskt endre farge etter hvor mye 

den eksponeres for sol og vann. De estetiske spørsmålene rundt ubehandlede fasadene er 

behandlet i kapittel 5.7 

Bilde 5-2 Beiset fasade – Lutvann skole 

Av beisede fasader har vi sett på Lutvann skole, det er her benyttet stående kledningsbord 

med not og fjær uten noen profilering. Fasaden er beiset i en mørk brunfarge, som vist i 

Bilde 5-2. Vaktmesteren kommenterer at kledningsbordene kryper om sommeren slik at 

en ubeisede striper kommer til syne mellom hvert av kledningsbordene. Om dette kunne 

vært unngått med lavere fuktighet på kledningen ved montering er vanskelig å bedømme, 

man kunne da fått problemer med svelling av bordene i rått vær. 

©gruppe3 Side 29


Bilde 5-3 Oljet fasade – Statkrafts hovedkontor 

Sedertrefasaden på Statkrafts hovedkontor på Lysaker skal oljes, dette for å opprettholde 

den varme gløden i trevirke og for at fasaden ikke skal få store fargevariasjoner pga. den 

ulike eksponeringen den får for sol og vann. Oljen inneholder dessuten stoffer som skal 

hindre sopp og råteangrep. På Bilde 5-3 ses tydelig hvordan vannet renner i konsentrerte 

strømmer nedover fasaden. Dette skyldes dårlig bortledning av vann fra vannbrett under 

vindusrekkene. Slik vannavrenning vil over tid gi store fargevariasjoner i en ubehandlet 

fasade. Fordi denne fasaden skal oljes vil misfargingen til dels hindres, men det er likevel 

et spørsmål om fasaden selv oljet over tid vil kunne få misfarging fra slik vannavrenning. 

På den dobbeltkrumme fasaden vil dette problemet være desto større, da bygget har svært 

knapt takutstikk over fasadene. Den er derfor klart at den dobbeltkrumme fasaden vil 

kreve et hyppigere vedlikehold enn de andre fasadene, da denne får større eksponering 

for sol og regn en de øvrige. Entreprenøren antar at den dobbeltkrumme fasaden vil kreve 

vedlikehold hvert 2-3 år, mens de øvrige hvert 4-5 år. Kjell Kalland i Mustad Eiendom 

AS mener de bør påberegnet et noe høyere vedlikeholdsintervall de første årene, etter 

hvert regner han med at treet vil mettes med olje og få en del pigmenter, slik at 

vedlikeholdsintervallet kan forlenges betydelig. Han henviser til et annet bygg med 

kledning i oljet merbau hvor han har erfart dette. 

Side 30 

©gruppe3

5 Erfaringer 

5.6 Løsninger 

Gode tekniske løsninger er alfa og omega for at en fasade skal fungere godt og få en lang 

levetid. Oppstår det skader på en trefasade er det stor sannsynlighet for at skadene oppstår 

i tilknytting til dårlige tekniske løsninger svært stor. 

5.6.1 Avslutting mot grunnmur/terreng: 

Generelt er det kledning nær bakken som er det mest kritiske området ved bruk av 

trefasader. [Hafsøe, 2001, s.30] Vi så en tendens til at trekledning avsluttes for nære 

terrenget eller annen flate som kan gi vannsprut og oppsugning av vann i endeveden på 

kledningen. 

På Sessvollmoen var 

vedlikeholdsleder Hagrupsen 

skeptisk til at kledningen på en 

fasade var ført så si helt ned på 

en betongkant. Som vi ser på 

Bilde 5-4 var det allerede tydelig 

at vannet hadde trukket opp i 

kledningen nederst og gitt den 

ubehandlede trefasaden en 

markert vannskjolding. Det var 

her ingen teknisk grunn for at 

kledningen var ført så langt ned, 

slik at løsningen nok skyldes 

arkitektoniske grunner eller 

uvitenhet om problemet. 

Rena leir har i følge Bente 

Kleven et tilsvarende problem, 

der vannsprut fra en lignende 

løsning har gitt kledningen 

vannskjolder nederst. 

Bilde 5-4 Avslutning mot grunnmur - Sessvollmoen 

Hagrupsen mener problemet med 

at kledningen avsluttes for nær 

terreng har vært økende de senere 

år. Han mener dette skyldes at 

byggene skal utføres med 

innganger som er handikapp 

vennlige, altså liten avstand 

mellom terreng og gulvet inne. 

©gruppe3 Side 31


5.6.2 Takutstikk 

Takutstikk er en detalj som har meget 

stor betydning for fasadens 

konstruktive beskyttelse mot vann. 

Når fasadens høyde øker, øker også 

behovet for større takutstikk dersom 

kledningen skal få den samme 

konstruktive beskyttelsen. Dersom 

fasadens høyde overstiger 1.5 - 2 

etasjer krever dette et svært stort 

takutstikk dersom hele fasaden skal 

skjermes mot nedbør. Så store 

takutstikk er i de fleste tilfelle uønsket 

av estetiske grunner. Har fasaden en 

høyde på over 1.5 – 2 etasjer vil 

fasadens nytte av normale takutstikk 

(30-40 cm.) delvis falle bort, da kun 

den øverste delen av fasaden blir 

skjermet. I ubehandlede fasader gjør 

bruken av knappe takutstikk at 

fasaden får en jevnere eksponering 

mot sol og nedbør. 

Bilde 5-5 Takutstikk - Sessvollmoen 

Verkstedshallen på Sessvollmoen har 

et relativt stort takutstikk (30-40cm) 

på langveggene, noe som har gitt den 

ubehandlede fasaden et markert lysere 

parti under takutstikket. 

5.6.3 Skjøting av kledningsbord 

Skjøting av kledningsbord er en nødvendig detalj 

når størrelsen på fasaden øker. Kledningsbord fås 

vanligvis maksimalt opp til 5-6m. Det er skjøtingen 

av stående kledning som er mest utsatt for skader, 

da vannet renner vertikalt ned langs fasaden. 

Skjøten på den stående kledningen er derfor spesielt 

utsatt for kapillæroppsugning i endeveden. [NBI, 

542.102] 

Ved bruk av stående kledning er skjøting av 

bordene i lengderetning sjelden til å unngå i fasader 

over 1 – 1.5 etasje. Vanlig praksis på slik skjøting er å 

skråskjære bordene og buttskjøte de mot hverandre. 

Se figur 5-7. En annen løsning er å legge inn et 

figur 5-5 Vanlig skjøting av bord 

Side 32 

©gruppe3

5 Erfaringer 

horisontalt skille i fasaden, for eksempel i form av et vannbrett med beslag i hvert 

etasjeskille. En slik løsning er teknisk sett god, men er ofte ikke ønskelig av 

arkitektoniske grunner. Et siste alternativ er fingerskjøting av bordene fra fabrikken er en 

god, men imidlertid ennå lite utbredt, løsning. 

Kontorbygget på Sessvollmoen har utført skjøtingen av den 

stående ubehandlede kledningen på vanlig måte med 

skråskjæring, men har i skjøten laget en spalte mellom 

bordene.[se figur 5-8] Spalten skyldes etter vår mening at vann 

som uansett vil komme inn i skjøten, her vil ha større mulighet 

til å tørke ut i motsetting til når skjøten er utført uten spalte. Den 

vanlige måten hvor skjøten utføres uten spalte har 

erfaringsmessig fungert relativt godt på malte og beisede fasader 

hvor skjøten er forseglet med maling eller beis. [NBI, 542.102] 

På ubehandlede fasader vil ikke skjøten kunne forsegles på 

denne måten, og i praksis vil ikke en uforseglet skjøt kunne bli 

figur 5-6 Luftet 

skjøtning av bord 

tett. På dette grunnlag skulle innføringen av spalten i skjøten 

være en brukbar løsning. På den relativt nye fasaden på 

kontorbygget på Sessvollmoen var det ikke tegn til råte på 

kledningsbordene i skjøtene, heller ingen spesiell missfarging 

fra kapillærsuging i endeveden. Hvor vidt 

løsningen fungerer i lengden er foreløpig 

usikkert. 

Ved bruk av liggende kledning skjøtes 

vanligvis kledningsbordene med buttskjøt eller 

endepløying. Alternativt kan fasaden deles opp 

enten med vertikale skillebord eller ved at 

veggen seksjoneres med vekselvis stående og 

liggende kledning. 

Sykestua på Sessvollmoen har benyttet 

oppdeling av fasaden med vertikale bord som 

det ses av bilde 5-6. 

På Rena Leir er det fasader med vekselvis 

stående og liggende kledning, dette gir 

variasjon i en ellers lang og kjedelig fasade. 

Løsningene har til nå fungert godt, og det er 

ikke spesielle tegn til at løsningene er dårlige. 

Bilde 5-6 Oppdeling av fasaden - 

Sessvollmoen 

På Nordvoll skole er det benyttet liggende 

dobbeltfalset kledning med endepløying som 

ser ut til å fungere godt. Det kan derimot 

bemerkes at kledningen stedvis virker løs, 

dette har derimot ikke knyttes til bordskjøtene. 

Det er likeledes benyttet dobbeltfalset 

©gruppe3 Side 33


kledning med endepløying på Statkraft, men da dette bygget er under oppføring er det for 

tidlig å si noe om løsningene. 

5.6.4 Hjørner 

Løsningene rundt hjørnene på bygningene har det tradisjonelt ikke vært knyttet større 

problemer til. Vanligvis avsluttes stående kledning ved at overliggerne spikres sammen 

rundt hjørnet som vist i figur 5-7. 

Liggende kledning avsluttes vanligvis med en hjørnekasse, i form av to vertikale 

panelbord som spikres sammen rundt hjørnet med krabbelist [fig.5-8 a], eller ved uten 

bruk av krabbelist [5-8 b]. 

figur 5-7 Hjørneløsning 

tømmermannskledning 

Bilde 5-7 Hjørneløsning - Sessvollmoen 

figur 5-8 Hjørneløsning 

liggende kledning 

Sykestua på Sessvollmoen har en annen type hjørnedetalj, nært knyttet opp mot de 

vertikale skillebordene i fasaden. Dette er tydelig vist i bilde 5-7. 

Side 34 

©gruppe3

5 Erfaringer 

Bilde 5-8 Hjørneløsning - Tollbygget 

Tollbygget på Gardermoen er utført med en utlektet fasade av trespiler. Det er ikke 

observert tegn til skader på noen av de hjørneløsningene vi har sett på. 

5.6.5 Festemidler 

Av festemidler for kledningen kan nevnes spiker, maskinspiker og skruer. Det er 

tradisjonelt lettest å plassere spiker pent og jevnt med bruk av håndspikring. Med bruk av 

maskinspikring er det vanskeligere å plassere spikeren likt og jevnt på kledningsbordene. 

Et annet vanlig problem med maskinspikring er at spikeren ofte får ulik inntrengning i 

kledningen. Spiker som trenger for langt inn i kledningen gir ujevn overflate. I malte og 

beisede fasader kan disse hullene fylles med kitt eller fugemasse før fasaden behandles. I 

ubehandlede fasader er fylling av hullene derimot vanskelig av estetiske grunner. Dype 

hull i en slik fasade vil også kunne gi lokale råteangrep. [NBI, 542.101] 

På Statkraft er det benyttet syrefaste skruer som fastemiddel for kledningen. Bruken av 

skruer skyldes til dels den dobbeltkrumme fasaden, som krever god festeevne pga spennet 

som oppstår i kledningsbordene. Skruene måtte dessuten være syrefaste, da 

sedertreskledningen innholder syre som angriper vanlig galvanisert stål. 

På kontorbygget på Sessvollmoen er det benyttet vanlig galvanisert spiker som 

festemiddel for den stående ubehandlede kledningen av malmfuru. På nært hold er det 

stedvis en misfarging i form av en mørkere stripe under hver spiker. Missfargingen 

©gruppe3 Side 35


skyldes sannsynlig avsmitting av stoffer fra den galvaniserte spikeren. Misfargingen er 

ikke synlig på avstand, og således ikke noe stort estetisk problem. Om misfargingen med 

tiden vil øke, er derimot et spørsmål. Tilsvarende misfarging er i følge Bente Kleven også 

tilfelle på Rena Leir. 

5.6.6 Beslag 

Beslag er viktig for en fasades holdbarhet. De fleste skader på fasader er knyttet til 

beslag. Feil utforming, montering og festing av beslagene er de vanligste årsakene til 

disse skadene. Montering av beslag gjøres ofte ikke av kvalifiserte håndverkere, noe som 

kan medføre feilmontering av beslagene. Utforming og montering av beslag skal gjøres 

slik at ikke nedbør ledes inn under beslaget og gir risiko for lekkasje. Beslagene skal 

utformes slik at de leder vann bort fra fasaden. Erfaringsmessig utformes beslag for 

snaue, av hensynet til det estetiske. Beslagenes innvirkning på fasadens estetiske utrykk 

er derimot mindre enn vanlig antatt. Beslaget må utføres i et materiale som tåler de lokale 

klimapåkjenninger og eventuelle forurensninger. Beslag og beslagmateriale må videre 

være slik at de ikke skader eller blir skadet av materialene i de tilstøtende 

bygningsdelene.[NBI, 520.415] 

På Tollbygget på Gardermoen hadde de 

problemer i tilknytning til misfarging av 

beslag. Sinkbeslag over garasjeportene i 

bygget ble sterkt misfarget, mens en 

skråvegg på bygget, kledd med båndtekking 

av sinkplater, var derimot ikke misfarget. 

Misfargingen skyldes i følge forvalter 

Fjellheim sannsynligvis avrenning fra 

fasaden i eik kjerneved. Stoffer som vaskes 

ut av eikekledningen reagerer med sink og 

danner et brunt rustfarget belegg på 

beslagene. Misfargingen som har et rustaktig 

preg er meget skjemmende uttaler Fjellheim. 

Siden bygget stod ferdig i 1998 har 

misfargingen blitt fjernet tre ganger. For 

ikke å lage skjemmende merker med 

maskinpolering, er misfargingen blitt fjernet 

for hånd, et meget tungt og tidkrevende 

arbeid uttaler Fjellheim. For å hindre 

misfarging av beslagene, er det i overkant av 

beslaget nå montert en dryppkant i sink som 

leder vannet ut fra resten av beslaget. 

Dryppkanten som relativt nylig er montert 

ser ut til å hindre misfarging av resten av 

beslaget. Dryppkanten blir selv sterkt 

misfarget, men har nå nesten samme farge 

som trefasaden. Skifting av beslaget til et 

Bilde 5-9 Misfarging av beslag - 

Tollbygget 

Side 36 

©gruppe3

5 Erfaringer 

annet materiale, var utelukket fra arkitektens side. 

På Statkraft er det i hele bygget benyttet beslag av aluminium og sink. Det var på forhånd 

klarlagt at sedertreet innholder syre som vil reagerer med vanlig stål. Valg av material til 

beslag og festemidler ble gjort med hensyn til treets syreinnhold. 

5.6.7 Musesperre 

At mus kommer inn bak bledningen kan være et problem. Dette kan unngås ved 

montering av netting, beslag eller lekter som dekker åpningen nederst bak kledningen. 

Beslag og lekter må monteres slik at de ikke hindrer lufting og drenering av kledningen. 

Den gjenstående åpningen bør være ca 5 mm for å opprettholde tilstrekkelig drenering og 

lufting av kledningen. [NBI, 542.101] 

På befalsforlegningen på Sessvollmoen har dette vært et problem. Mus har kommet opp 

bak den godt utlektede tømmermannskledningen og skapt en del bry. Manglende tetting 

av luftespalten nederst har forårsaket dette problemet. 

5.6.8 Vinduer 

Der har tradisjonelt vært en del skader knyttet til detaljer rundt vinduer. [NBI, 523.701] 

På Nordvoll skole er det skråstilte vinduer i den skrå trefasaden. Dårlig utførte eller 

prosjekterte detaljer rundt disse vinduene ga vannlekkasjer fra første dag. Etter en rekke 

forsøk på utbedring med fugemasser ble beslagene rundt vinduene skiftet, og det viser per 

i dag ikke synlige tegn til lekkasjer. De øvrige prosjektene vi har sett på har ikke hatt 

lekkasjer i tilknytning til vinduene. Det er derimot ofte slik at en rekke lekkasjer i 

tilknytning til vinduer ikke er synlig/merkbare før etter en tid eller først når kledningen 

eller vinduet skiftes. På Statkraft er det i den skrå fasaden benyttet vertikale vinduer for å 

hindre lekkasjer som ofte oppstår med skrå vindusflater. 

Bilde 5-10 Beslag over vindu – Lutvann skole 

©gruppe3 Side 37


På Lutvann skole er det benyttet en spesiell type overgang mellom vinduene og 

trefasaden. Dette kan tydelig sees i bilde 5-10. Vinduene er plassert bak selve kledningen 

litt inn i veggen. På denne måten er det blitt plass til en utvendig persienne bak beslaget 

som er i flukt med kledningen. På denne måten kan en ellers stygg og dårlig teknisk 

løsning med persienne og vannbrett liggende utenpå kledningen unngås. Det er i overkant 

av beslaget over vinduet sørget for god lufting av kledningen med god avstand mellom 

endeveden og beslaget. Løsningen virker godt utformet og montert. Da bygget nesten er 

nytt er det derimot tidlig å si noe om hvordan løsningen vil fungere i lengden. Det er 

derimot ikke spesielle indikasjoner på at det vil bli problemer med denne løsningen. 

5.6.9 Skrå fasader 

Alle fasadene på Statkraft er utført med dobbeltfalset kledning av Canadisk sedertre 

levert av Finnforest Danmark A/S. Fra start av prosjektet ble det vurdert å benytte 

kledning med to ulike helning på falsen, en for de vertikale fasadene og en for den skrå 

dobbeltkrumme fasaden. Av økonomiske grunner ble det valgt samme type kledning for 

hele bygget. Falsen har en helning på 21° og danner en spalte på 3 mm mellom bordene. 

Da den dobbeltkrumm e fasaden har en helning innover på 11°, blir helningen på falsen 

her bare ca 10°. Tegningene er vist i figur 5-9. 

figur 5-9 Dobbeltfalset kledning, rett og skrå fasade - Statkraft 

Den skrå dobbeltkrumme fasaden er i prinsipp utført som et tak. Kledningen er her 

utlektet mellom 8 og 12 mm på vindsperren av GU-plate som er tekket med et lag 

takpapp. Den varierende utlektningstykkelsen skyldes at selve bygget ikke er avsluttet 

med jevn krumning, men kantet. Ved å variere tykkelsen på utlektingen kunne man få en 

tilnærmet jevn krumning på fasaden. Magnus Skallerud i Selmer-Skanska bemerker 

videre at det er denne fasaden som har skapt problemer for dem som entreprenør. Den 

Side 38 

©gruppe3

5 Erfaringer 

dobbeltkrumme fasaden kan sammenlignes med et skipskrog i tre. Fasaden er jo lengre 

nederst enn øverst, da den heller innover. Dette gjorde at bordene buet oppover som en 

banan når de ble lagt rundt svingene i fasaden. Dette bød på store problemer, og det tok 

tid før vi fant en god måte å sette opp kledningen på. All kledningen er skrudd for at 

bordene skal kunne holdes på plass selv rundt den sterkt krummede fasaden. 

Entreprenøren stiller seg videre noe kritisk til den dobbeltkrumme skrå fasaden, da det 

allerede er observert at vann til en viss grad blir liggende igjen på falsene i kledningen. 

Dette kunne vært unngått viss det hadde blitt benyttet kledning med større helning på 

falsen i denne fasaden påpeker Skallerud. 

Bilde 5-11 Dobbeltkrummet fasade - Statkraft 

©gruppe3 Side 39


Nordvoll skole har også en skrå fasade, men denne er plan og ikke dobbeltkrum. Fasaden 

har oppbygning som et tak. Det henvises for øvrig til 5.4 for beskrivelse av kledningen. 

Arkitekt for prosjektet, Elaine Molinair mener at krumme fasader som på Statkraft er 

uheldig. Å bøye til kledningen som på Statkraft er en utradisjonell bruk av treet, og vil 

derfor medfører problemer hevder Molinair. 

Bilde 5-12 Skrå fasade - Nordvoll skole 

5.6.10 Sponkledning 

På Rena leir er det benyttet kledning i form av trespon på 

skrå og krumme fasader. Denne typen kledning er vanlig 

som taktekking på stavkirkene, og skulle derfor 

erfaringsmessig ha god levetid. Det har derimot vist seg at 

det er tegn til sopp og mose på tresponen. Grunnen til dette 

skyldes nok dels materialkvaliteten som er behandlet i 

kapitell 0 og dels utformingen av tresponen. Arkitekt Bente 

kleven stiller seg likevel spørrende til hvordan utformingen 

av sponen kan ha hatt betydning for sopp og moseveksten. 

figur 5-10 Tradisjonell 

sponkledning benyttet på 

stavkirkene. 

Ser en på utformingen av sponen på stavkirkene, er sponen 

der utformet med skråkutting fra begge sider i endene. 

Vannet leds således langs skråskjæringen til midten av en 

sponen, før det renner ned på neste spon. På Rena leir er 

sponene utført med ensidig skråskjæring i endene, slik at 

vannet ledes til den ene siden av sponen før det renner ned 

Side 40 

©gruppe3

5 Erfaringer 

på det neste. Denne utformingen gjør at vannet vil renne 

skrått nedover fasaden, og medføre større fare for at vannet 

trenger inn bak sponkledningen. På stavkirkene renner 

vannet rett ned over sponkledningen, og medfører en 

mindre fare for lekkasjer. 

Bilde 5-13 Sponkledning – Rena leir 

5.6.11 Påhengt fasade 

På Tollbygget på Gardermoen er det benyttet tre på en ny og annerledes måte som 

fasadekledning. Fasaden består av horisontale spiler i kjerneved av eik. Spilene er festet 

til vertikale stendere av ubehandlet osp, stenderne er igjen festet til bygningskroppen med 

galvaniserte stålbeslag. Selve bygningskroppen er kledd med grafittgjennomfargede 

fibersementplater. Trespilene har en dimensjon på ca 45 x 45mm og er utformet med 

tanke på god vannavrenning med god skrå over og underside. Spilene er montert med en 

relativt liten avstand, slik at spilesystemet fungerer som en regnskjerm for fasaden. 

Stenderne i osp har trapesformet tverrsnitt med dimensjon ca 70 x 95mm. Stenderne har 

størst bredde ytterst, og skrår innover for å gi minst skyggevirkning i fasaden. Alle 

vinduer er plassert i selve bygningskroppen, og således godt inntrukket fra ytterkant av 

spilefasaden. Dette er gjort for att fasaden skal få en jevnest mulig eksponering mot sol 

og nedbør. Dette har vært vellykket da fasaden har fått en jevn fargetoning uten markerte 

lysere partier. Fibersementplatene er montert med en spalte mellom, dette av hensyn til 

tempratursvingninger hevder forvalter Fjellheim. Vi stiller oss skeptisk til løsningen, da 

spilefasaden ikke er noe fullstendig tett regnskjerm. Mellom fibersementplatene var 

isolasjonsmaterialet tydelig synlig, og kunne få direkte påkjenning av nedbør som 

kommer gjennom spilekledningen. Se bilde 5-8. 

5.7 Vedlikehold 

På behandlede fasader er det nødvendig med vedlikehold. Hyppigheten varierer fra 

prosjekt til prosjekt. Generelt blir det ikke gjort så ofte som nødvendig. Mye av grunnen 

til at det ikke blir vedlikeholdt hyppig nok er at det ikke blir satt av nok midler til det. Det 

er spesielt i det offentlig at dette er problemområde. Ubehandlede trefasader med 

kjerneved skal stort sett være vedlikeholdsfritt. 

I Trondheim kommune er det gjort forandringer på hvordan oppfølgingen av bygningene 

skjer. Tidligere 

var det en vaktmester på hver skole, men nå er oppfølging og vedlikehold 

blitt skilt ut som et eget firma, for å profesjonalisere vaktmestrene og få mer fokus på 

©gruppe3 Side 41


bygningsrelaterte oppgaver. Vaktmestrene er nå organisert i grupper og rullerer på flere 

bygg. 

Vaktmester på Lutvann skole, Andersen, forklarte hvordan han slet med å få ”spart opp” 

nok penger til å beise skolen, og at han faktisk var nødt til å bende reglene litt for å få 

kabalen til å gå opp. Han håpte ting ville bedre seg nå når Oslo kommune reorganiserte 

vedlikeholdet og samlet alt ansvar og funksjonalitet i et enkelt frittstående foretak. 

Noenlunde likt med de endringer man ser i Trondheim. 

Et problem knyttet til ubehandlede fasader er at kledningsbord som må skiftes pga råte 

eller andre skader vil skille seg ut i fasaden fargemessig. Ved Rena Leir kunne 

markedssjef Stein Frosterud fortelle at de hadde tatt hensyn til slike problem. De har et 

lager av kledning liggende ute som da fikk en tilnærmet lik gråning som kledningen i 

fasadene. Eventuell utskiftning av kledningsbord kan derfor gjøres med material fra dette 

lageret, og få en tilnærmet farge som den øvrige kledningen. 

5.8 Regelverk 

Det var ikke krav om bruk av tre på noen av prosjektene vi har studert. Men enkelte 

føringer var det eksempelvis på Tollbygget som ligger rett ved Gardermoen flyplass. ”Det 

skulle utvikles et fasadesystem som ivaretok viktige arkitektoniske kvaliteter i prosjektet 

med hensyn til byggets tilknytning til stedet”. 

Regelverk som alltid spiller inn for en fasade av 

tre er brannvernregler. Nå som murtvangen i byer 

ikke lenger er gjeldende så er det spesielt viktig 

med brannforebyggende tiltak. Disse forholdene 

skal være ivaretatt i ”Teknisk forskrift” og ”ren 

veiledning til teknisk forskrift”. 

På grunn av brannregler ble det i ettertid oppført 

en brannmur i hjørnet mellom det gamle og det 

nye bygget på Nordvoll skole. Muren er oppført 

ca 0.5m fra den gamle fasaden og dekker for 

vinduene i denne fasaden. Fra arkitektens side 

skyldes det på at det gamle bygget har en uriktig 

brannskilledeling. Rektor mener muren ble 

nødvendig fordi arkitekten reviderte tegningene 

kraftig etter at de var godkjent. Faktisk var 

revisjonene så store at brannmyndighetene ikke 

kunne gjenkjenne bygget da de kom på befaring 

med sitt opprinnelige tegningsmateriale. Muren er 

vist i bilde 5-15. 

Utover dette har det ikke vært noen spesielle 

regler knyttet til bruken av trekledning i fasaden i 

de prosjektene vi har studert. 

Bilde 5-14 Brannmur – Nordvoll skole 

Side 42 

©gruppe3

5 Erfaringer 

5.9 Estetikk 

Om en fasade kan anses som vellykket estetisk sett, vil i prinsippet si om den blir som 

forventet. Om den er pen, er mer opp til den enkelte å bedømme. 

I de siste drøye hundre år har tradisjonen 

vært at de fleste hus har blitt beiset eller 

malt. Dette har ført til at det er den jevne 

fargen som maling eller beising gir 

oppfattes som pen, mens 

fargevariasjoner gjerne forbindes med 

dårlig vedlikehold. Fra tidligere tider var 

ubehandlede hus svært vanlig i Norge. 

Men da malte hus kom på moten, var det 

i starten forbeholdt overklassen. Dette 

gjorde sitt til at maling ble et status 

symbol og malte hus ble etter hvert også 

utbredt blant vanlige folk. Det var kun de 

i underklassen som ikke hadde råd som 

lot være å male husene sine. Det er en 

mulig årsak til at umalte hus ses på som 

stygt og forfallent i dag. 

Bilde 5-15 Estetisk? Fasade - Sessvollmoen 

En ubehandlet trefasade vil raskt endre 

farge etter hvor mye den eksponeres for 

sol og vann. Ulik eksponering gir raskt 

fargevariasjoner i fasaden disse 

variasjonene kan oppfattes som naturlige 

og vakre, eller snuskete og upassende. 

Over lengre tid vil fargevariasjonene 

igjen bli mindre, og bygget vil igjen få 

en jevnere farge. Det er perioden fra 

bygget begynner å få fargevariasjoner til 

variasjonene igjen begynner å jevne seg 

ut, som er den fasen det er knytter størst 

estetiske missnøye med. 

Rena Leir er nå inne i den fasen hvor fargevariasjonene er størst. Vi har fått en del 

kommentarer på dette ved at folk syntes bygene ser snuskete ut sier markedssjef Stein 

Frosterud ved Rena Leir. Vi vurderte å sette inn kledningen med jernvitrol for å 

fremskynder gråningsprosessen i treet slik at fasen med store fargevariasjoner delvis ble 

eliminert sier Frosterud. En prøvefasade ble satt opp og behandlet med jernvitrol for å se 

hvordan fargen ville bli. Etter ett år viste det seg at spikeren i denne fasaden ble spist opp 

av jernvitrolen. Både på grunn av dette, og på grunn av at fargen ble noe kunstig ble det 

valgte vi å la fasadene stå helt ubehandlet. Ved Per Knutsen arkitektkontor A/S hadde de 

erfaring fra bruk av jernvitrol på ubehandlet kledning. Røros videregående skole har 

©gruppe3 Side 43


fasade av ubehandlet gran, og ble behandlet med jernvitrol. Gråningen ble fremskyndt så 

mye at fasaden fikk mønster etter stillaset som var brukt under monteringen av 

kledningen. Dessuten fikk kledningen en grønnlig farge, og det var stor missnøye med 

fasaden. Først etter ca tre år ble mønsteret etter stillaset borte, og fasaden fikk en grå 

farge. Problemet med at jernvitrol reagerer med vanlig galvaniserte spiker ble det tatt 

hensyn til ved valg av en spikertype som tålte påkjenningene. 

Hvor vidt en ønsker fargevariasjoner eller ikke, kan de påvirke gjennom utformingen av 

bygningskroppen. Bruk av store takutstikk, karnappvinduer, utstikkende og inntrekte 

bygningsdeler som skjermer partier av fasaden mot sol og nedbør vil gi fasaden lyse 

partier i tilknytning til disse bygningsdelene. Utformingen av bygningen må derfor gjøres 

i trå med det resultatet man ønsker. Ønskes en fasade med jevn farge, bør skjermende 

bygningsdeler unngås, ønskes ulike farger kan skjerming fra bygningsdeler brukes aktivt 

til å oppnå dette. Tollbygget på Gardermoen har kun et knapt beslag som takutstikk som 

har gitt fasaden en jevn farge. Dette kan ses av bilde 3-6. På befalsforlegningen på 

Sessvollmoen viser tydelig virkningen av inntrekte partier i fasaden. Se bilde 5-17 

Befalsforlegningen viser også tydelig tegn på ulik eksponering av fasadene. Se bilde 5-18 

Valget av kledingstype vil også påvirke det endelige resultatet for en ubehandlet fasade. 

Stående kledninger vil erfaringsmessig gi 

den jevneste fargen, da vannet vil renne 

vertikalt ned langs bordenes 

lengderetning. Bruk av stående låvepanel 

vil gi den jevneste eksponeringsflaten og 

således også den jevneste fargen på 

fasaden. Stående tømmermannskledning 

vil gi et jevnt spill i fasaden, da 

underliggeren delvis vil være skjermet av 

overliggerne og derfor får en lysere farge 

inntil overliggerne. Hvert bord vil få en 

tilnærmet lik fargevariasjon slik at veggen 

under ett får et jevnt fargespill 

Bruken av liggende kledning vil 

erfaringsmessig gi større fargevariasjon i 

fasaden, da vannet delvis vil renne 

horisontalt langs bordene før det renner 

vertikalt ned langs fasaden. Bruk av en 

falset kledning med jevn overflate vil gi 

et fint fargespill i fasaden, da falsen delvis 

vil være skjermet og få en lysere farge 

enn resten av bordet. 

Bilde 5-16 Fargespill – Sessvollmoen 

Side 44 

©gruppe3

5 Erfaringer 

Bruk av vestlandspanel vil gi større variasjoner, da den skrå overflaten på bordet vil 

eksponeres mer for vann enn en falset panel, og hvert bordet vil være skjermet av bordet 

ovenfor. Vestlandspanel vil således få lyse partier oppunder hvert overliggende bord. 

[Hafsøe, 2001, s.26] 

Bilde 5-17 Ulik eksponering av fasadene – Sessvollmoen 

Skal den enkelt byggherre bli fornøyd med fasaden estetisk sett, er det viktig at han på 

forhånd får et bilde av hvordan fasaden blir seende ut. For malte og beisede fasader er 

dette ikke noe problem, men for ubehandlede fasader er det til en viss grad naturen som 

bestemmer utsende. En byggherre som forestiller seg den ubehandlede fasaden som en 

jevn fin farge, vil ofte bli skuffet. Det er viktig at arkitekten påpeker hvordan fasaden vil 

komme til å se ut. Men i følge [Hafsøe, 2001, s.56] er det ytterst sjeldent noen arkitekter 

har vist til hvordan bygningen kommer til å se ut etter noen år med naturlig 

gråningsprosess når de presenterer en løsning med ubehandlet tre. 

©gruppe3 Side 45


6 Konklusjon 

Erfaringer rundt bruk av tre i fasader på større byggprosjekter viste seg å være vanskelige 

å få tak i. Den første utfordringen er å finne de personene som innehar erfaringene, 

etterfølgt av å få gjort avtaler med dem. For å få ut erfaringene må i tillegg akkurat de 

riktige spørsmålene stilles; det er sjeldent at noen gir fra seg informasjon som de ikke har 

blitt spurt om. 

Erfaringsoverføring viste seg også å være lite vektlagt i byggebransjen, det eneste 

eksempelet på bruk av ”knowlegde management” som vi fant var et prosjekt i 

oppstartsfasen hos Statsbygg. [Halvorsen] Her har byggebransjen mye å hente i forhold 

til for eksempel IT-bransjen der det gjennomgående er et bevisst forhold til 

erfaringsoverføring og bedriftene har omfattende systemer for dette. [Springer, 2000] 

I våre referanseprosjekter har det stort sett vært en positiv innstilling til tre som 

fasademateriale og pådriveren for bruk av tre i fasadene er arkitekten. Økonomisk sett er 

bruk av levetidskostnadsanalyse særdeles lite utbredt, og det legges fortsatt størst vekt på 

investeringskostnad hos byggherrene. 

I dagens marked kan det virke som det er en forholdsvis lav håndverkerkunnskap om 

trevirke, og de fleste skader på fasadene skyldes dårlige tekniske løsninger, ofte i 

forbindelse med avslutning mot bakke eller bruk av beslag. Mye av den dårlige 

håndverksmessige utførelsen kan også skyldes kostnadseffektivisering og typisk 

hastverksarbeid. I tillegg finnes det få eller ingen kilder på hvordan ulike beslagmaterialer 

reagerer med ulike tretyper når disse skal samspille i en fasade. Alt i alt har det likevel 

vært få alvorlige feil og skader knyttet til de trefasadene vi har tatt for oss. 

Det er en stor overvekt av sibirsk lerk og malmfuru i dagens ubehandlede fasader, dog det 

kan virke som det råder lite kunnskap om de estetiske og funksjonelle konsekvensene av 

ulike løsninger med disse materialene hos arkitekt og entreprenør. Dette kan også sees i 

sammenheng med at få arkitekter viser hvordan bygget vil se ut etter litt tid. 

Gjennom et par nyskapende prosjekter har vi sett at skrå fasader får en større belastning 

enn vanlige fasader, og dette må det kompenseres for enten ved bruk av spesial material 

eller hyppigere overflatebehandling. Slike nyskapende prosjekter har også generelt flere 

problem enn tradisjonelle. 

Ideelt sett bør valget av fasadekledningsmateriale tas så tidlig som mulig i 

prosjekteringen av bygget, på denne måten kan bygget utformes med hensyn på klednings 

så vel positive som negative materialegenskaper. Blir bygget utformet med tanke på 

kledningsmaterialet helt fra starten, er det enkelt å utforme detaljer og løsninger til 

materialets beste. Endres materialvalget underveis er det lett å glemme at detaljer og 

utforming bør endres i takt med dette. Det er da også ofte for sent å gjøre større 

endringer. Selv om en del endringer kan gjøres, er det lettere å overse dårlige detaljer på 

dette tidspunktet. 

Side 46 

©gruppe3

6 Konklusjon 

6.1 Veien videre 

For få øket bruken av tre i fasader må en eller annen form for erfaringsoverføring startes 

opp. Erfaringsdata og tall om relevante prosjekter må samles inn sentralt og gjøres 

tilgjengelig. Dette kan bidra til å øke sikkerheten i estimat og budsjettering for prosjekter 

med tre i fasaden. 

Erfaringer rundt tekniske løsninger må i tillegg samles inn og det bør lages en håndbok 

med gode tekniske løsninger for bruk av tre i større fasader. Denne håndboken bør også 

inneholde en oversikt over hvordan forskjellige materialer endres over tid, og hvordan de 

reagerer med ulike metaller i beslag og liknende. I tillegg bør sjekklister og veiledninger 

for aktørene i forbindelse med tre i fasaden produseres. I kapittel 7 kommer vi med et 

utkast til en veiledning for prosjekter som vurderer å bruke tre i fasaden, og håper at vårt 

arbeid blir fulgt opp av lignende tiltak. Tiltakene kan organiseres som den prosessen som 

er satt i gang rundt fleretasjes trehus av treteknisk institutt. [NTI, 2001]. 

I tillegg til erfaringsoverføring bør levetidsmetoden tas mer i bruk i bransjen, dette fordi 

denne gir et mer riktig bilde av kostnadene forbundet med et bygg. Spesielt opp mot 

ubehandlede trefasader der vedlikeholdskostnadene er lave vil denne metoden kunne 

være et effektivt hjelpemiddel for å øke bruken av tre i fasader. 

Videre bør det rettes en markedskampanje mot arkitektene hvor norsk tre promoteres, da 

det er arkitektene som er pådriverne for hvilken fasade bygget ender opp med. Dette kan 

kombineres med ulike kurs og seminar der man illustrerer mulighetene som ligger i å 

bruke lokalt virke, og hvordan tekniske løsninger bevist kan brukes til å få frem spesielle 

arkitektoniske uttrykk. 

En bevisst satsning på en bærekraftig utvikling favoriserer også tre som fasademateriale i 

markedet. Dette bør kombineres med en økt fokus på livssyklusanalyser, for virkelig få 

frem den miljømessige fordelen med å bruke tre som materiale i forhold til alternativene. 

Det er altså flere mulige satsingsområder for å fremme tre, og ikke minst norsk tre. Hvis 

noen av punktene som er nevnt ovenfor blir fulgt opp skal det kunne hjelpe på for et av 

landsbyens overordende mål; nemlig ”å øke verdiskapningen fra skogressursene våre 

©gruppe3 Side 47


7 Utkast til treguide 

Med utgangspunkt i spørsmålene vi fant i [Davies et.al., 2002, s.47] og de erfaringene 

som ble drøftet i kapittel 5, har vi laget utkast til en veiledning for aktører som skal bruke 

tre i store fasader. Treguiden er satt opp i henhold til det rammeverket som har vært 

definert og benyttet i denne rapporten. 

Økonomi 

• Er det utført en levetidskostnadsanalyse? 

Med en slik analyse kan man sammenligne forskjellige alternative løsninger opp 

mot hverandre for å finne den mest økonomisk gunstige løsningen på sikt. 

• Hvilken pris er akseptabel? 

Det er store prisforskjeller på de ulike treslagene. Importerte treslag er gjerne 

dyrere enn lokalt trevirke. I mange tilfeller er det tilstrekkelig med billigste 

variant. 

Levetid 

• Hva er ønsket levetid? 

Det kan være vanskelig å spå levetiden for en utvendig kledning fordi mange 

faktorer spiller inn. Det er viktig å være bevisst på at disse faktorene kan påvirkes 

for å øke fasadens levetid. 

- Geografisk beliggenhet. 

- Lokal beliggenhet. 

- Orientering. 

- Konstruktiv beskyttelse. 

- Treets holdbarhet. 

- Overflatebehandling. 

- Utførelse. 

- Vedlikehold 

Material 

• Hvilken påkjenning får fasaden? Hvilken trekvalitet er da nødvendig? Er det fare 

for at kledningen blir utsatt for kontinuerlig fukt bør andre materialer vurderes. 

Ubehandlet kledning krever høyere materialkvalitet enn en kledning som skal 

overflatebehandles. 

• Man må huske på at tre er et levende materiale og endrer seg i ulikt klima. Dette 

må man tenke på ved montering. 

Side 48 

©gruppe3

7 Utkast til treguide 

• Hvilke materialer skal tre brukes i samspill med? 

Hvordan påvirkes trevirket av luftforurensning og andre materialer det skal brukes 

i samspill med? Påvirkes beslag, festemidler og andre materialer i fasaden av 

forurensning eller av trevirket? Det kan oppstå misfarginger. Bruk kjente 

løsninger eller utfør forsøk i forkant. 

• Ønsker du å benytte lokalt trevirke? 

Norsk tre kan med fordel benyttes, dette fordi: det styrker norsk skogbruk og 

industri, gir lavere transportkostnader, gir mindre forurensning som følge av 

kortere transport, norsk malmfuru er eksempelvis et godt alternativ til sibirsk lerk 

• Er det fare for at kledningen kan bli utsatt for vandalisme eller få skader som 

følge av uhell ? 

Hvis så er tilfellet bør det benyttes ”harde” tretyper, som eik eller lerk. 


• Skal kledningen overflatebehandles eller forbli ubehandlet ? 

Viktig å tenke på at ubehandlete trefasader endrer karakter etter hvert som det blir 

preget av vær og vind. Behandlet tre endrer også karakter som følge av påvirkning 

fra været, men dette kan holdes i sjakk med vedlikehold. Ubehandlet tre får 

derimot en permanent endring. 

• Er det akseptabelt å benytte impregnert tre ? 

Hvis ikke bør det benyttes treslag som er mer hardføre eller eier må gjøres 

oppmerksom på at det kan bli en del vedlikehold 

Løsninger 

• Hvilke detaljer er brukt ? 

Tradisjonelle løsninger gir generelt færre lekkasjer og problemer. 

Nye og spenstige løsninger kan gi større vansker. 

• Konstruktiv beskyttelse er det beste virkemidlet for å øke fasadens levetid. 

Dette sikres gjennom: 

− Store takutstikk. 

− God lufting og drenering av kledningen. 

− God avstand til grunnen og flater som kan gi kapillæroppsuging i 

endeveden. 

− Beslag som leder vannet bort fra fasaden. 

©gruppe3 Side 49


• Når fasadens høyde øker, øker mengden av nedbør som kledningen påkjennes av 

nederst. 

• Når fasadens høyde øker må utlektingen økes for å sikre tilstrekkelig lufting av 

kledningen. 

Vedlikehold 

• Hvilken vedlikeholdshyppighet og omfang er akseptabel? 

Man må påregne mer vedlikehold på behandlede fasader. Ubehandlede fasader er 

i utgangspunktet vedlikeholdsfrie. 

• Hvor enkelt/ akseptabelt er det å bytte ut bord som brytes ned ? 

For ubehandlede trefasader er det en god ide å ha et lager med reservebord 

liggende ute for å få den samme gråningen som resten av fasaden. 

Regelverk 

• Er alle regelverk fulgt? 

Hvis man følger Teknisk forskrift og Ren veiledning til Teknisk Forskrift er man 

på trygg side. 

Estetikk 

• Vil fasaden endres over tid? 

Ubehandlede fasader endrer seg betydelig over tid. Det kan oppstå store 

fargevariasjoner. Disse kan til dels forutsis og påvirkes ved utforming av 

bygningskroppen. Det er viktig med gjennomtenkte detaljer og god leding av 

vann for å få et mest mulig forutsigbart utseende. 

• Opplysning? 

Det er en fordel at alle parter er inneforstått med at en ubehandlet fasaden vil få 

store endringer over tid. På den måten kan uforventede og uønskede 

fasadeløsninger unngås. 

Side 50 

©gruppe3

8 Kilder 

8 Kilder 

[Bjørberg] 

[Davies et.al., 2002] 

Svein Bjørberg, MultiConsult 

Professor II ved Institutt for bygg- og anleggsteknikk 

Timber cladding in Scotland 

Davie I., Waler B., Pendlebury J. 

ARCA Publications Ltd. 

[Elvenes 1987] Prosjektadministrasjon og erfaringsoverføring 

Dr. ing. Avhandling Bjørn Otto Elvenes 1978 

[Finnforest, 2000] 

[Hafsøe, 2001] 

[Halvorsen] 

[Martens, 1993] 

Stærk ceder – teknisk vejledning 

April 2000 

Finnforest Danmark AS 

Ubehandlede trefasader: Problemer og muligheter 

Kristine Hafsøe 

Hovedoppgave- NTNU 2001 

Institutt for arkitekturhistorie / Institutt for bygningsteknologi 

Håkon Halvorsen, avdelingsleder Statsbygg. 

Norske boliger 

Johan Ditlef Martens 1993 

[NBI, 1997] Norsk Byggforskningsinstitutt – Trehus, håndbok 45 

[NBI, 523.701] Norsk Byggforskningsinstitutt – Innsetting av vindu i yttervegg 

[NBI, 542.101] Norsk Byggforskningsinstitutt - Stående trekledning 

[NBI, 542.102] 

Norsk Byggforskningsinstitutt - Liggende trekledning 

[NTI, 1996] Vurdering av norske treslag til bruk som fasadematerialer utendørs 

Norsk Treteknisk Institutt, 1996 

http://www.treteknisk.no/Publikasjoner/FOKUS_paa_tre/FOKUS02/ 

norske_treslag_utendors.htm 

[NTI, 2000 ] Årsrapport for Norsk Treteknisk Institutt 2000 

http://www.treteknisk.no/Publikasjoner/aarsrapport_low.pdf 

[NTI, 2001] 

Fleretasjes trehus 

http://www.treteknisk.no/Tema/Fleretasjes_trehus/Fleretasjes_trehus.htm 

Kontaktperson: Haldor Ringstad, Norsk Treteknisk Institutt 

©gruppe3 Side 51


[Springer, 2000] 

[Thue et. al.] 

Learning Software Organizations 

Günther Ruhe & Frank Bomarius (Eds.) 

Lecture Notes in Computer Science, Volume 1756, 2000 

Ressurspersoner rundt det byggtekniske miljøet ved NTNU. 

Jan Vincent Thue, Professor ved Institutt for bygg- og anleggsteknikk 

Per Jostein Hovde, Professor ved Institutt for bygg- og anleggsteknikk 

Harald Landrø, Tresenteret i Trondheim 

Knut Einar Larsen, Professor ved Institutt for arkitekturhistorie 

Side 52 

©gruppe3

9 Indekser 

9 Indekser 

9.1 Figurliste 

figur 4-1: Sentrale emner å hente erfaringer fra................................................................ 17 

figur 4-2: Alle emnene med deres relasjoner .................................................................... 19 

figur 5-1 Levetidskostn ad og årskostnad .......................................................................... 22 

figur 5-2 Slagregnskart ...................................................................................................... 23 

figur 5-4 Riktig retning på stående kledning..................................................................... 26 

figur 5-7 Hjørneløsning tømmermannskledning............................................................... 34 

figur 5-8 Hjørneløsning liggende kledning ...................................................................... 34 

figur 5-9 Dobbeltfalset kledning, rett og skrå fasade - Statkraft....................................... 38 

9.2 Bildeliste 

Bilde 3-1 Rena leir, norsk furu............................................................................................ 5 

Bilde 3-2 Rena leir, karakteristisk solavskjerming ............................................................. 6 

Bilde 3-3 Sessvollmoen, kontorbygg med malmet furu...................................................... 7 

Bilde 3-5 Sessvollmoen, Sykestue, todelt med betong og sibirsk lerk ............................... 8 

Bilde 3-6 Sessvollmoen, Befalsforlegning, malmet furu .................................................... 8 

Bilde 3-7 Tollbygget, kjerneved av eik............................................................................... 9 

Bilde 3-8 Tollbygget ......................................................................................................... 10 

Bilde 3-9 Statkraft, Prosjektmodell: fasade mot vest........................................................ 11 

Bilde 3-10 Statkraft, dobbeltkrum trefasade ..................................................................... 12 

Bilde 3-11 Fasade mot sør, plater med vannbrett.............................................................. 13 

Bilde 3-12 Nordvoll skole, fasade mot vest ...................................................................... 14 

Bilde 3-13 Okstad skole, ubehandlet furu......................................................................... 15 

Bilde 3-14 Okstad skole, skolegård................................................................................... 15 

Bilde 5-2 Beiset fasade – Lutvann skole........................................................................... 29 

Bilde 5-3 Oljet fasade – Statkrafts hovedkontor ............................................................... 30 

Bilde 5-8 Hjørneløsning - Tollbygget ............................................................................... 35 

Bilde 5-10 Beslag over vindu – Lutvann skole................................................................. 37 

Bilde 5-11 Dobbeltkrummet fasade - Statkraft ................................................................. 39 

Bilde 5-12 Skrå fasade - Nordvoll skole ........................................................................... 40 

Bilde 5-16 Fargespill – Sessvollmoen............................................................................... 44 

Bilde 5-17 Ulik eksponering av fasadene – Sessvollmoen ............................................... 45 

©gruppe3 Side 53


10 Vedlegg 

10.1 Vedlegg 1 – Prosjektliste 

Beskrivelse 

Bakkeløkka ungdomsskole 

Blokk i Parkgate 17-19 

Breivika brygge 

Bruråk skole 

Eidsvoll skole 

Fetsund Lenser 

Friluftstunet 

Hunstad barne og ungdomsskole 

Lutvann skole 

Mølladammen Skole 

Nonnekloster 

Nordisk Kunstnarsenter Dalåsen 

Nordvoll skole 

Okstad skole 

Pirbadet 

Quality hotell 

Realfagsbygget 

Rena Leir 

Sametinget 

Sessvollmoen Leir 

Skistua skole 

Statens hus 

Statkrafts hovedkvarter 

Statoil 

Terrassehus Alvevegen 

Tollvesenet 

Tredal skole 

Valdres vgs. 

Værnes lufthavn 

Zefyrhaugen eldresenter 

Sted 

Nesodden 

Tromsø 

Bodø 

Trondheim 

Eidsvoll 

Fetsund, Fet 

Gjesdal 

Bodø 

Oslo 

Bærum 

Bodø 

Fjaler 

Oslo 

Trondheim 

Trondheim 

Røros 

Trondheim 

Rena 

Karasjok 

Sessvollmoen 

Narvik 

Trondheim 

Lysaker 

Stjørdal 

Tromsø 

Gardermoen 

Sunndal 

Valdres 

Værnes 

Bodø 

Side 54 

©gruppe3

10 Vedlegg 

10.2 Vedlegg 2 – Spørreskjema 

Pådriver: 

- Hvem var pådriveren til å bruke tre i fasaden? 

- Hvilken begrunnelse ble gitt? 

Økonomi: 

- Ble det utført en levetidskostnadsanalyse på prosjektet? 

- Var det avgjørende for bruk av tre i fasaden? 

- Var det andre økonomiske grunner til å bruke tre? 

- Ble det noen overskridelser som var i sammenheng med bruken av tre? 

Levetid: 

- Hvor lang levetid er beregnet? 

- Hvordan og med hvilken sikkerhet? 

Material: 

- Hvilken tretype er brukt? Norsk? Er det brukt pre-fabrikerte elementer? 

- Til hvilket formål er tre brukt i fasaden? 

- Med hvilke materialer er tre brukt i samspill med? 

Overflatebehandling: 

- Hvilken type overflatebehandling er brukt? 

- Er det blitt gjort noen spesielle til tak mot for eksempel slagregn og lignende? 

Løsninger: 

- Er det brukt for eksempel plater, panel og lignende? 

- Er det brukt spesielle detaljløsninger i tre? 

- Hvordan har disse fungert? 

Oppfølging: 

- Hvordan er oppfølgingen av bygget organisert? 

- Blir det utført tilstandsrapport? 

- Er de t blitt satt av penger til dette? I for eksempel budsjettet? Planlagt? 

Vedlikehold: 

- Hvor ofte blir det utført vedlikehold? Er det oftere enn med andre materialer? 

- Hvor stort er omfanget? 

- Er det blitt utført noe vedlikeholdsarbeid på bygget til nå? 

- Ekstern kompetanse? 

- Bidro entreprenøren med noen vedlikeholds tips? 

- Foreligger det en FDVU (Forvaltning, Drift, Vedlikehold, Utvikling) dokument? 

Regelverk: 

- Hvilke regelverk spilte inn i prosjektet? 

- Hvilken kontrakt har dere? 

Estetikk: 

- Ble resultatet som forventet/planlagt? 

- Har fasaden hatt store endringer over tiden? 

- Hvilken respons har dere fått på bygget? 

©gruppe3 Side 55


10.3 Vedlegg 3 – Intervjuer 

10.3.1 

Rena Leir – Arkitekt Bente Kleven 

Rena Leir 

Interv ju med Bente Kleven, Partner i LPO Arkitektfirma 

Ekskursjon i Oslo 06.03.02 

Intervju : Martin 

Referent : Bård 

Pådriver: 

Hve m var pådriveren til å bruke tre i fasaden? 

Det v ar først og fremst arkitekten. Vi vant en arkitektkonkurranse. 

Hvilken begrunnelse ble gitt? 

Vi vil le gjerne ha en østlandsarkitektur. Det var et naturlig materiale å velge med tanke 

på for eksempel transport. Vi brukte tre fra nærområdet. Klimaet er også gunstig i dette 

området hvor det er relativt tørt. Det ville neppe vært like aktuelt på Vestlandet. 

Forbilder for oss var eldre gårdsbebyggelse som har stått i flere hundre år og fortsatt 

fungerer. Disse er jo ubehandlede og er blitt vakre og grå. Forsvaret tente på at det var lite 

vedlikehold knyttet til denne typen fasade. Normalt blir jo rekrutter satt til å male 

militærleirer.. Først og fremst så var det estetiske uttrykket viktig, men også det å ha en 

mil jøvennlig profil. Betongen som ble benyttet var også fra nærmiljøet, og dette førte 

igjen til mindre transport. 

Pris: 

Ble de t utført en levetidskostnadsanalyse på prosjektet? 

Ja… Vi gjorde det. Ikke noe mer enn antydninger i notatform. Litt i forhold til levetid, 

men vi regnet ikke på kostnader i forhold til vedlikehold. Vi så det som såpass åpenbart at 

det ville lønne seg ! Varighet ble antatt opp mot 60 år. Hvis man slipper å etterbehandle 

tre så lenge så er det antageligvis lønnsomt. Men en del trevirke ligger delvis på tak, og 

de varer nok ikke i 60 år. 

Var levetidskostnadsanalysen avgjørende for bruk av tre i fasaden? 

Var det andre økonomiske grunner til å bruke tre? 

Dette ble ikke kommentert 

Ble de t noen overskridelser som var i sammenheng med bruken av tre? 

Nei det ble det ikke. Vi kom ut på budsjett. 

Levetid: 

Side 56 

©gruppe3

10 Vedlegg 

Hvor lang levetid er beregnet? 

Hvordan og med hvilken sikkerhet? 

Varighet opp mot 60 år, men kortere på utsatte steder. 

Material: 

Hvilken tretype er brukt? 

Malmrik furu fra nærområdet. Høytvoksende furu, med stor andel kjerneved. 

Er det brukt noen prefabrikkerte elementer ? 

Ja, noe prefab er brukt i forbindelse med tak og solavskjerming. Det er også benyttet noe 

limtre. 

Til hvilket formål er tre brukt i fasaden? 

Ikke kommentert, men det er som kledning, værhud. (Vedlikeholdsfri !) 

Med hvilke materialer er tre brukt i samspill med? 

Betong, som har den fargen som tilslaget i Rena gir den. 

Overflate: 

Er det brukt noen form for overflatebehandling ? 

Litt overflatebehandling er det brukt, i forbindelse med inngangspartier. Vi var inne på 

tanken om å bruke kjemisk behandling for å få en raskere gråning, men dette ble vi 

frarådet. Vi ble anbefalt å bare la den stå som den var. 

Hvilken type overflatebehandling er brukt? 

Ikke kommentert. 

Er det blitt gjort noen spesielle tiltak mot slagregn og lignende? 

Nei det gjorde vi ikke, men det er vanlig luftet kledning. Det er også store takutstikk noen 

steder. Det som er faren her er at det blir veldig store forskjeller i utseende på kledningen 

på grunn av at det er ulik påkjenning over veggflaten. 

Tekniske løsninger: 

Er det brukt for eksempel plater, panel og lignende? 

Vi brukte en spesiell utførelse på Spon. Vi har fått litt kritikk på at den ikke leder vannet 

på samme måte som den tradisjonelle spontypen. (Hun er ikke helt med på kritikken sier 

hun videre). Jeg tror nok ikke disse kommer til å vare like lenge som resten av panelet på 

veggene. (Tegninger over enkelte detaljer blir sendt til oss). 

Er det brukt spesielle detaljløsninger i tre? 

Hvordan har disse fungert? 

Får tilsendt noen detaljtegninger. 

©gruppe3 Side 57


Hun sier at en erfaring de har gjort seg er at det er viktig å lære seg å lede vannet riktig. I 

forhold til utførelsen så sier hun at det hersker mye uvitenhet blant håndverkerne. De vet 

ikke hvordan bordene bør monteres i forhold til årringer, vi fikk jo satt opp en vegg med 

gran ! Det kan jo også ha noe å gjøre med at gran er billigere.. Lurerier. Generelt mye 

uvitenhet, men det skyldes vel mangel på kvalifisert fagfolk. Et gjennomgående problem 

i bransjen. 

Oppfølging: 

Hvordan er oppfølgingen av bygget organisert? 

Ikke spurt om. 

Blir det utført tilstandsrapport? 

Jeg er med i et oppfølgingsprosjekt som skal se på utviklingen over noen 

Er det blitt satt av penger til dette? I for eksempel budsjettet? Planlagt? 


år. 

Vedlikehold: 

Hvor ofte blir det utført vedlikehold? Er det oftere enn med andre materialer? 

Hvor stort er omfanget? 

Er det blitt utført noe vedlikeholdsarbeid på bygget til nå? 

Ekstern kompetanse? 

Bidro entreprenøren med noen vedlikeholds tips? 

Foreligger det et FDVU dokument? 


Regelverk: 

Hvilke regelverk spilte inn i prosjektet? 

I forhold til brann så er det ikke så høye bygg, så det var ikke noen spesielle forhold å ta 

hensyn til. 

Hvilken kontrakt har dere ? 

Vi har kontrakt med byggherre. Mesteparten av jobben ble utført som totalentreprise. 

Estetikk: 

Ble resultatet som forventet/planlagt? 

Forsvaret er svært fornøyd med bygget. Men det er viktig å tenke på at det hadde kanskje 

ikke alle andre byggherrer vært. Fasaden endres jo over tid, og kan for enkelte se uferdig 

ut. Felter som ikke utsettes for sol eller regn blir jo stående med sitt opprinnelige 

utseende mye lenger enn de andre flatene hvor vær og vind påvirker. Det er derfor viktig 

Side 58 

©gruppe3

10 Vedlegg 

å forklare dette for oppdragsgiver. Vise dem eksempler og dra på befaringer for at de skal 

få et godt innblikk i hovrdan det vil bli seende ut på sikt. 

(Hun drar fram kunstmuseet på Lillehammer som et eksempel på noe som både er litt fint 

og litt fælt.) 

Hun synes personlig at resultatet sikkert kunne blitt bedre, men dette har også med selve 

gjennomføringen å gjøre. En stor del er gjennomført som totalentreprise. Under 

byggingen fungerte hun mer som en kvalitetssikrer på byggherresiden. En god del havnet 

hos en annen arkitekt etter at totalentreprisen var sendt ut. 

Har fasaden hatt store endringer over tiden? 

Ja, den er preget av vær og vind og er blitt grå. Men felter som ikke er utsatt for regn og 

sol bruker lengre tid på å bli preget. Noen problemer har det vært med vann som har 

sprutet opp fra bakken opp på de nederste delene av veggene. 

Hvilken respons har dere fått på bygget? 

Mange positive tilbakemeldinger. 

Det var først og fremst gjennom befaringer på andre tidligere gjennomførte prosjekter at 

vi ble obs på noen av de fellene som man kunne gå i. Dette er viktig. 

Hun tipser oss om SilviNova, som driver med forskning på området. De skal se på Rena 

Leir-prosjektet og finne ut om kravspesifikasjonen burde vært endret, hva kan gjøres 

bedre ? etc 

Hun kan også fortelle at hun skal sitte i en gruppe som skal foreta befaringer gjenom et 

par år for så å oppsummere prosjektet. 

©gruppe3 Side 59


10.3.2 Rena Leir – Frode Fjærtoft – Silvinova 

Intervju med M.sc.-Forstkandidat-Diplom Forestwirt, Frode Fjærtoft, Silvinova 

Telefonintervju Mandag 18.03.2002 

Intervjuer: Espen 

Referent: Espen 

1. Pådrivere: 

2. Pris: 

Det er konkurransedyktig med andre materialer. 

3. Levetid: 

Det er vanlig å ha et krav på min 30år. 

Viktige faktorer for levetid: 

Valg av treslag. 

Kvaliteten på treet. 

Byggets geografiske og lokale beliggenhet.(Vindretning, kyst/innland, osv) 

Konstruktiv beskyttelse. 

4. Material: 

5. Overflate: 

6. Tekniske løsninger: 

God lufting, benytter vanligvis GU-plate som vindsperre. 

Store takutstikk. 

Høye bygg krever forholdsvis større takutstikk for samme effekt. 

Overganger mellom ulike flater er viktig. 

Konstruktiv beskyttelse. 

Store fasade høyder krever mer lufting. 

Store fasader får mer overflatevann på panelen nederst. 

7. Oppfølging: 

8. Vedlikehold: 

9. Regelverk: 

Det er krav til maks høyde mht brann. Det er mye opp til den lokale brannsjef hva som 

tillates. 

10. Estetikk: 

Ubehandlet tre gir stor fargeforskjell i patineringsfasen. 

Jernvitrol benyttes til å gi treet en jevn farge, blir grått, men gir ikke den samme gløden i 

treet. 

Side 60 

©gruppe3

10 Vedlegg 

11. Tips: 

Moholt krematorium har benyttet Osp. 

©gruppe3 Side 61


10.3.3 Rena Leir – Markedssjef Stein G. Frosterud 

Intervju med markedssjef på Rena Leir Stein G. Frosterud 

Forvalter mange bygg i malmfuru. 

Byggeår fra 1996- 

Telefonintevju Fredag 15.03.2002 




Det var en stor gruppe pådrivere kalt ”Visuell profil” som ble dannet i forbindelse med 

prosjekteringen av Rena Leir. Gruppen bestod både av representanter fra Byggherre 

(Forsvarsbygg), brukere (Rena Leir) og arkitekt. Gruppen var på flere ”studieturer” for å 

se på ulike alternativ, jeg var selv med som representant for brukerne. Turene gikk i 

hovedsak rundt om i Østerdalen. Det var et ønske fra alle parter at bygene skulle bygge 

på lokal tradisjon mht. materiale og form. Bygene har klare linjer til lokal tradisjon, 

særlig til Østerdalslåven, men har likevel et nytt uttrykk. 

Hensynet til en vedlikeholdsfri fasade var nok det som gjorde valget av ubehandlet tre 

lett. 

2. Pris: 

Mener nok at trefasade ble en del dyrere i innkjøp enn en annen type fasade. 

Men mht vedlikeholdsfriheten vil dette raskt tjenes inn. Tror ikke det ble utført noen 

levetidskostnadsanalyse, det var soleklart at ubehandlet tre ville lønne seg i lengden. 

3. Levetid: 

Levetiden skal være minimum 60år, men tror den vil vare mye lenger slik utviklingen av 

fasaden har vært til nå. 

4. Material: 

Det er benyttet kjerneved av furu. Ekte seinvokst norsk malmfuru fra Østerdalen. 

Tror et firma fra Hensmoen ved Hønefoss som stod for leveringen. 

Lokal tilpassning var viktig. 

Det ble bestemt at bygene skulle oppføres i en kombinasjon av ubehandlet tre, stål og 

betong. 

Side 62 

©gruppe3

10 Vedlegg 

Beslag og lignende er hovedsakelig utført i galvanisert stål, men tror det er benyttet noe 

sink også. Det var viktig at de hadde en matt overflate som passet best i samspill med 

treverket. 

Det er ikke gjort spesielle tiltak mot slagregn. Vi var for å ha store takutstikk men 

arkitekten fikk gjennomslag for sine knappe detaljer. 

Kledningen er derimot satt opp med god lufting. 

5. Overflate: 

Kledningen er helt ubehandlet. 

Det ble vurdert å sette den inn med jernvitrol for å få en raskere gråning av treet, slik at 

en til en viss grad kunne unngå de store fargevariasjonene vi ser i dag. Det ble satt opp en 

prøvevegg innsatt med jernvitrol, men det viste seg at jernvitrolen spiste opp spikeren. Vi 

gikk derfor bort fra denne løsningen. 


Det er benyttet både stående og liggende kledning, i tillegg er det også benyttet 

sponkledning. Dimensjonene er grovere (ca 1 tomme) enn for vanlig kledning. 

Kledningen er satt opp med god lufting. 

Det er benyttet vanlige standard beslag rundt vinduer og lignende, disse har fungert bra. 

Det er benyttet vanlig standard galvaniserte spiker. 

7. Oppfølging 

Det er årlige inspeksjoner hver sommer sammen med arkitekt. 

Det blir skrevet en svært enkel rapport. 

Det har jo ikke vært problemer til nå, med unntak av påkjørselskade som ble utbedret. 


Kledningen er vedlikeholdsfri. 

Alle bygningene har FDV dokument, som sier at kledningen er vedlikeholdsfri. 

Har utbedret en påkjørselskade til nå. 

Har et lager av kledning og spontekking liggende ute, slik at det får samme farge som 

resten av kledningen. Det er greit å ha hvis noe må skiftes ut etter hvert. 

9. Regelverk: 

Ingen spesielle regler. Byggene har kjerne av betong og er derfor ”beskyttet” mot brann. 

10. Estetikk: 

©gruppe3 Side 63


Resultatet av prosjektet ble mye bedre en forventet. Estetisk ble det som forventet. 

Det har vært store endringer over tiden. Store forskjeller mellom de ulike 

himmelretningene, og mellom fuktbelastet og fuktbeskyttede områder på veggen. 

Det har vært en del dårlig respons på bygget, særlig i begynnelsen. Det virker som folk 

har blitt vant med byggene nå, og syntes det er ok. Vi er jo nå i den fasen hvor byggene 

har størst variasjon i farge, og er mest grå. Etter noen år nå, vil de sol utsatte veggene få 

en fin gyllen brunfarge. Etter hvert vil også treets struktur komme bedre frem, og fasaden 

får et helt unikt preg. Det er spennende å se utviklingen! 

Side 64 

©gruppe3

10 Vedlegg 

10.3.4 Sessvollmoen Leir – Forvalter Magnar Hagrupsen 

Intervju med vedlikeholdsleder på Sessvoldmonen Magnar Hagrupsen. 

Forvalter mange bygg i malmfuru samt en versktedshall i sibirsk lerk. 

Entreprenør: Magnar Evensen, arkitekt: 

Intervjuer: Espen, referent: Martin 

Hvem var pådriver for bruk av tre i fasaden? 

Det var FRG utbyggingen (på grunn av gardemoen), spesielt den militære ledelsen med 

Fatma Jinge i spissen som var pådrivere. I tillegg hadde vi selv hørt om vedlikeholdsfrie 

materialer, og til slutt var det forsvaret som ønsket det fra arkitekten. 

Intervjuobjektet kunne ikke si noe om pris da han ikke var med på prosjekteringen. 

Hagrupsen hadde ikke så mye formenening om pris,men kunne bekrefte at malmfurua var 

dyrere 

Hva er levetiden til fasaden? 

Levrandøren gav en garanti på 30 års levetid. Magnar henviser videre til Drevsjø-området 

med koier og hytter som har stått i 200 – 300 år med ubehandlet malmfuru. Så malmfurua 

har ihvertfall en veldig lang levetid. På spørsmål mente han at den sibirske lerka var 

sammenlignbar i levetid. 

Hvilke materialer er brukt i sammenheng med tre? 

Sammen med treverket er det plater innenfor med utfuring og furu før sink beslag rundt 

vindu i tillegg til takrenner. Samme i underkant med bruk av sink. Det er i tillegg brukt 

en annen type tre i inngangspartiene. 

Har dere hatt noen problemer med fasaden? 

Har ikke hatt noen problemer med panelet ennå, men er litt skeptisk til sibirske lerka som 

går helt ned til betongkanten. Ville helst hatt litt mer mellomrom her slik at snøen ikke 

ligger oppover vegen. 

I tillegg har det vært et lite problem med utøy i byggene da det blir forholdsvis store 

tomrom og åpninger i fasaden ved bruk av utlaftet trefasader. 

..du nevnte noe om liggende panel under omvisningen? 

Liggende panel vil, selv om kanten er skråskjert, få litt vann liggende på toppen, og det 

vannet vil ta den kanten på vanlig panel. Men Hagrupsen tror ikke det vil skje her på 

grunn av den innebygde impregneringen i malmfurua. 

Hvordan blir vedlikeholdet av bygningene organisert? 

Ja tar noen runder, men har ikke hatt noen vedlikeholdskostnader på utvendig fasade til 

nå. Har håndverkere som går over hvert bygg i alle leirene en gang i året. Ser spesielt på 

utvendig panel og fasader. Til dette har vi (forsvaret) egne folk pluss at de kjøper en god 

del tjenester fra lokale entreprenører. 

©gruppe3 Side 65


Har dere fått noen tips om vedlikehold 

Har ikke fått andre tips enn at kledning kan børstes dersom det dukker opp sopp på 

fasaden. I tillegg kan fasaden settes inn med olje, men dette skal ikke være nødvendig. 

Alle bygningene har tillegg en FDVU. 

Har du noe informasjon om malmfurua? 

Nei, fant veldig liteom det, men det kommer en perm fra Drevsjø. 

Var det spesielle krav til treverket i prosjektet? 

Tror at det var krav om det skulle være førsteklasses. 

Var det noen spesielt regelverk som ble berørt når dere bygde med tre i fasaden? 

Nei, nå er det jo brann i celler innvendig i byggene, og har vell kun fulgt de standard 

regelne. Har vell kun følgt brannforskriftene. 

Ser byggene ut som forventet? 

Det ble som forventet med at det blir grått etter hvert. 

Har dere fått noen respons på byggene? 

Har ikke hørt noen kommentarer fra utenforstående om byggene, da de ligger ”litt” 

utenfor allfarsvei. Så nei jeg har ikke fått noen respons fra noen andre. 

Har du gjort de noen erfaringer med bruk av tre i forhold til andre materialer? 

Betong har lett for å flasse av og da må man jo pusse på. Jeg vil nesten påstå at 

malmfurua er mer vedlikeholdsfri enn betongen. 

Som avslutning synes Hagrupsen at studentene viste stor interesse for byggene og at det 

var en sann glede å viser rundt. I tillegg minte han om den permen med 

tilleggsinformasjon som han delte ut til alle oss. 

Side 66 

©gruppe3

10 Vedlegg 

10.3.5 Sessvollmoen Leir – Harry Svenmoen – Drevsjø Trelast 

Intervju med Harry Svenmoen, Drevsjø Trelast AS 





2. Pris: 

Malmfurua er ca 50% dyrere enn vanlig furu, men rimeligere en lerk. 

Malmfurua er ca 40% dyrere en impregnert virke. 

3. Levetid: 

Kan stå i mange hunder år hvis den står riktig beskyttet med godt takutstikk. 

4. Material: 

Seinvokst malmfuru med åring bredde ned mot 1mm. 

Mye malm pga vekstforholdene. 

Samme dimensjoner som annen panel. 

Brukes både stående og liggende. 

5. Overflate: 


God lufting. 

Stort takutstikk 



9. Regelverk: 

10. Estetikk: 

Treet er pent. 

Best ubehandlet eller behandlet med transparang farge/beis. 

Tjæralin tjærebeis er yppelig. 

©gruppe3 Side 67


10.3.6 Tollbygget – Forvalter Fjellheim 

Oslo og Akerhus tolldistrikt – Gardermoen (3 år gammelt) 

Fjellheim fra Statsbygg som overtok vedlikehold av bygget når det var 2 år gammelt. 

Intervjuer: Bård 

Referent: Martin 

Hvem var pådriver for bruk av tre fasaden? 

Det var arkitekten, som fikk frie tøyler. Det hele ble utlyst som en arkitektkonkuransen. 

Hvilken begrunnelse ble brukt for å bruke tre i fasaden? 

Arkitekten mente at det passet i omgivelsene, og det ble tatt store hensyn til miljøet ved 

utbyggingen av Gardermoen. I tillegg ville en slik fasade stå i stil til de gamle trærne 

rundt tomta, som det ikke var anledning til å fjerne. 

På spørsmål om pris og økonomiske grunner for å velge tre i fasaden var Fjellheim blank, 

men han henviste oss til brosjyren om bygget som han delte ut. 


Hmmm.. Ukjent beregnet levetid, men regner med at fasaden skal vare like lenge som 

bygget. 

Hvilke tretype er brukt? 

Ubehandlet kjerneved av eik er brukt i fasaden, stenderne er jeg ikke sikker på. Kanskje 

det står i brosjyren det også? 

Til hvilket formål er treet brukt i fasaden? 

Treet er brukt til pynt, ene og alene. 

Hvilke materialer er treet brukt i samspill med? 

Det ubehandlede treet er brukt i samspill med sink og stål i inngangspartiet. 

Fjellheim forteller så at det ikke er gjort noen spesielle tiltak mot slagregn, men da 

mellomrommet mellom rillene i fasaden er så lite regner han med at treet tar unna det 

meste. 

Er det brukt spesielle detaljløsninger i tre? 

Treverket er spesielt høvlet, samtidig som stenderne er skrå. For mer detaljer anbefaler 

jeg dere å prate med arkitekten. Han er for øvrig veldig opptatt av estetikk og lite opptatt 

av vedlikeholdskostnader. 

En dryppnese av sink ble også satt inn for å unngå misfarging av sinkplatene, og det var 

mye dissens om valg av metallfasade. 

Hvordan har løsningen fungert? 

Side 68 

©gruppe3

10 Vedlegg 

Inngangspartiet fungerer ikke, stålet er ikke tett og vannet renner inn til trekonstruksjonen 

under. Dette m edfører at treet sveller og platene sprekker fra hverandre. I tillegg måtte 

statsbygg inn med ekstra drenering og lage fall på verkstedsgulvet inn mot sluket. 

Generelt var hele prosjekteringen forholdsvis lite praktisk anlagt. 


Statsbygg eier og vedlikeholder bygget. Har overoppsyn, men tollvesenet har i tillegg en 

egen ”vaktmester” som gjør småting. 1 dag i uken er Statsbygg tilstede og styrer varme 

og ventilasjon, samt tar forfallende vedlikehold. Leien på bygget justeres i forhold til 

vedlikeholdskostnadene, og statsbygg fører timer. Leien er stipilert på grunnlag av 1 dag 

(7,5 timer) i uken. 

Statsbygg bygger generelt med at hovedentreprenør står ansvarlig i 3 år, og en viss del av 

betalingen holdes tilbake for å dekke eventuelle moment i denne perioden. Sinkplatene 

har vært det største problemet til nå. 


1 gang i året, sist gang i høst. Da går Statsbygg sammen med entreprenør, 

underentreprenør og arkitekt og ser over visse ting. Til nå er det spesielt inngangspartiet 

og tartan belegget i resepsjonen som har vært noe å klage på. Bygget er nemlig bygget 

midt på vinteren og ting skjer nemlig etter det. 

Om vedlikehold sier Fjellstad at fasaden skal være vedlikeholdsfri. Han kommer kun til å 

utbedre mekaniske skader, men har til nå hatt tre arbeidskrevende runder med å fjerne 

misfargingen av sinkplatene. Han har ikke fått noen tips eller løsninger fra arkitekt eller 

entreprenør. 

Var det noen spesielle regelverk som spilte inn i sammenheng med at dette var en 

trefasade? 

Fasaden brenner når den er tørr, men har brannhemmende plater på innsiden. Dette 

medfører at en brann ikke vil kunne trenge inn i bygget, og siden det ikke er noen bygg i 

umiddelbar nærhet har ingen regelverk begrenset noen som helst. 

Ble resultatet som forventet? 

Med unntak av sinken, så ja. Fasaden ble mørkere med tiden mens stenderne lyser opp. 

(de er tydeligvis av et annet treverk) Jeg tror kanskje ikke at det var meningen tror det 

skulle være noenlunde likt. 

Hvilken tilbakemelding har dere fått på bygget? 

Noen karakteristiske utsagn er: 

”Styggeste bygget på gardermoen” 

” Fuglereiret” 

Men de som jobber i huset er godt fornøyd, og synes det er bra at deres arbeidsplass blir 

lagt merke til. 

©gruppe3 Side 69


10.3.7 Statkraft – Arkitekt Gunnhild Eide 

Intervju med Gunnhild Eide, Arkitekt Torstein Ramberg, Statkraft 

Telefonintevju Fredag 15.03.2002 




Det var oss (Arkitektene). Vi tenkte litt lokal tilpassning. Forholdene til elva, en del 

grønn vegetasjon. Tre var lett å forme til den krumme fasaden. Fasaden mot elva skulle gi 

et pavliongpreg på bygget, det var naturlig bruke tre. Den bølgede krumme fasaden er vel 

et symbol på statkraft, altså vannkraft, litt bølgebevegelse. Speilingen av den krumme 

fasaden var viktig. Det ble tidlig klart at tre måtte benyttes, selv om båndtekking med stål 

ble vurdert. Vi fikk byggherren med på treplanene tidlig. 

2. Pris: 

Sedertre er ikke så mye dyrere i innkjøp en annet treslag hvis en benytter 

standardprofiler. 

Men vi har jo måttet lage til en del spesialprofil, som ble dyre. 

Bygget med trefasade ble ikke dyrere en de andre bygene i stål og glass. 

3. Levetid: 

Levetiden skal være minimum 60år ubehandlet. Men den vil nok vare lenger da den skal 

behandles med olje. (Hvis dette følges opp) Tror den kan vare evig nesten. 

4. Material: 

Det er benyttet Sedertre fra Danmark. 

Lokal tilpassning til elva og grønt arealene. 

Treet har en fin glød. 

Treet er benyttet i sammen med store glassflater og skifer. 

5. Overflate: 

Treet skal oljes. Det opprettholder gløden. Fasaden ser sluskete ut dersom den står 

ubehandlet, skjolder og lignende. Mye forurensning spiller også inn, det kan lett trenge 

inn i treet å gi missfarging eller reaksjoner med syra i treet. Dersom treet oljes vil ikke 

forurensningen trekke inn, og den er lettere å fjerne. 


Side 70 

©gruppe3

10 Vedlegg 

Det er ikke tatt spesielle hensyn til treet. Alle takutstikk er knappe. 



Som under pkt 5. 

Det antas at: 

Sydvegg oljes hvert 2-3 år. 

Nordvegg oljes hvert 5 år. 

9. Regelverk: 

Hele bygget er brannsprinklet, og vi slapp derfor å ta spesielle hensyn til trefasaden. 

Brannimpregnering ble en stund vurdert, men vi slapp heldigvis det. Slik impregnering 

gir en dø farge. 

10. Estetikk: 

Fasaden ble det som forventet. Har ikke oljet fasaden ennå, da det er frost. Skal gjøre 

dette så fort været tillater det, fargeendringen i treet har jo allerede startet. Det er viktig at 

vi får oljet raskt, slik at treet ikke endrer for mye farge. 

Byggherren er meget fornøyd, vi også. 

©gruppe3 Side 71


10.3.8 Statkraft – Entreprenørene Skallerud og Listuen 

Nytt hovedkontor for Statkraft 

Ligger på Lilleaker på grensen mellom Oslo og Bærum. Størrelsesorden 300 millioner 

kroner 

Byggherre : Mustad eiendom. 

Arkitekt: Torstein Ramberg 

Intervju med : Magnus Skallerud 

Espen Listuen Formann 

Begge ansatt i Selmer Skanska 

Prosjektingeniør med ansvar for fasadene 

Intervju : Martin 



Pådriver: 

Hvem var pådriveren til å bruke tre i fasaden ? 

Det var arkitekten ! Det har vært et forprosjekt på dette bygget, og det har foregått i fire 

år 

Hvilken begrunnelse ble gitt ? 

Det er jeg ikke sikker på, men jeg tror det er estetiske årsaker. 

Pris: 

Ble det utført en levetidskostnadsanalyse på prosjektet ? 

Det vet jeg ikke. 

Var det avgjørende for bruk av tre i fasaden ? 


Var det andre økonomiske grunner til å bruke tre ? 

Så vidt meg bekjent så er det ikke det. Jeg tror det kun er estetikk som har spilt inn. 

Ble det noen overskridelser som var i sammenheng med bruken av tre ? 

Vi har hatt litt valutaendringer. Treet blir jo kjøpt i Canada, så videre til Danmark før det 

havner i Norge. I den sammenheng ble det litt dyrere enn planlagt. Den krumme fasaden 

har tatt mye lenger tid enn forventet. Noe av overskridelsene der skyldes at stillasene har 

blitt stående lenger enn antatt. 

Levetid: 

Side 72 

©gruppe3

10 Vedlegg 

Hvor lang levetid er beregnet ? 

Det er jeg ikke sikker på, men jeg har en brosjyre dere kan få hvor det sikkert står. 

Hvordan og med hvilken sikkerhet ? 


Material: 

Hvilken tretype er brukt ? 

Canadisk sedertre. Noe limtre er 

også brukt. 

Til hvilket formål er tre brukt i fasaden ? 

Utvendig kledning, værhud. 

Med hvilke materialer er tre brukt i samspill ? 

Det er brukt i samspill stein, aluminium i beslagene, samt rein sink i noen beslag. 

Syrefaste skruer for festing av treet. 

Overflate: 

Hvilken type overflatebehandling er brukt ? 

Det skal oljes med en spesiell olje som vi har fått anbefalt av Finn-Forrest. Den heter 

Pinotex.. ett eller annet. 

Er det blitt gjort noen spesielle tiltak mot for eksempel slagregn og lignende ? 

Nei, ikke annet enn den oljen som kommer på. På skråfasaden så er det papp innenfor 

lektene som ligger oppå GU-gips. Dette for å beskytte gipsplatene hvis det skulle bli 

lekkasje. 


Er det brukt for eksempel plater, panel og lignende ? 

Liggende panel er benyttet. De er utlektet, og i skråfasaden så varierer utlektingen fra 8- 

12 cm for å klare den buen. 

Er det brukt spesielle detaljløsninger ? 

Ja, det er vel først og fremst på grunn av den skrå buete fasaden som vi har revet oss i 

håret. 

I utfresingen på panelet er det 15 % fall, men når man tenker på at fasaden heller 11° så 

blir det ikke så mye igjen. Det ser ut som om det kan bli liggende vann i fresesporet. Jeg 

tror man ville fått større problemer i Bergen enn her på Østlandet. 

©gruppe3 Side 73



Vi har ikke hatt noen lekkasjer i forbindelse med treet, men vi hadde litt lekkasje rundt 

vinduene. Det skyldes at det var noen pakninger som var avglemt. 

Oppfølging: 



Er det blitt satt av penger til dette? I for eksempel budsjettet? Planlagt? 

Dette bygget var under oppførelse og entreprenøren hadde ingen formening om dette. 

Vedlikehold: 

Hvor ofte blir det utført vedlikehold ? 

Når det gjelder oljen så må det føres på nytt hvert andre til femte år. Skråfasaden regner 

vi med hyppigere vedlikehold på enn på de vertikale veggene. Dette må vi se an etter 

hvert. 



Ekstern kompetanse? 


Foreligger det en FDVU ( Forvaltning, Drift, Vedlikehold, Utvikling) dokument? 

Bygget er som nevnt ikke ferdigstilt. 

Regelverk: 

Hvilke regelverk spilte inn i prosjektet, noe spesielt med tanke på brann ? 

Nei, ikke det jeg er kjent med. Branntetting ligger i GU, fasaden er jo brennbar. 

Estetikk: 


Ja, jeg tror det så langt. Nå er jo ikke fasadekledningen ferdig montert enda. Men 

arkitekten er veldig fornøyd, det sier de i hvert fall. 


Nå har den ikke stått så lenge, men noe gråning må antas. Den skal jo oljes, og vil få en 

mørkere farge enn den som er nå. (Viser et bord med to lag olje). 

Hvilken respons har dere fått på bygget ? 

Side 74 

©gruppe3

10 Vedlegg 

Det har vært en del folk her og de har kommentert fasaden i positive ordelag. Det er jo et 

fint spill i treverket. 

Når man ser på fasaden så er det felter som er mørkere enn andre, skal det være slik ? 

Treet er jo vått der. Det regner på glasset også renner det ned langs treet. Når bygget er 

ferdigstilt vil det ikke bli slik. Da er treet oljet, og vannet vil ikke trekke inn i treet. 

Kan du si litt om den prøveveggen som er montert opp utenfor her ? 

Ja, den er i skala 1:1 og ble satt opp av en underentreprenør som trodde han skulle få 

jobben. Det viste seg i ettertid at det var ikke sedertre som var benyttet ! Den øvre 

halvdelen var ikke oljet, mens den nedre var det. Dette ble gjort for å se forskjellen på 

hvordan det ble seende ut over tid. Det var også et forsøk for å prøve å få bøyd panelet i 

buen. De dampet det faktisk for å bøye det, men de benyttet smalere bord enn det vi 

benytter, og da blir det enklere å montere. Panelet vårt er nesten 14 cm høye og vanskelig 

å montere. 

©gruppe3 Side 75


10.3.9 Statkraft – Kjell Kalland – Byggherre 

Intervju med Kjell Kalland, Mustad Eiendom AS, Statkraft 





Det var arkitekten. 

Valget av trefasade var et tungt valg for oss som eiendomselskap, det var vel rimelig 

at det ville medføre høyere driftskostnader. 

2. Pris: 

klart 

Investeringskostnaden ved bruk av tre i fasaden ble nok tilnærmet lik som en tradisjonell 

fasade i stål og glass. 

Vedlikeholdskostnadene vil nok bli dyrere enn en tradisjonell fasade i og med at den skal 

oljes. I prinsippet kunne fasaden stått ubehandlet, men vi tok et svært bevist valg om å 

olje fasaden, da vi ikke ønsket en ujevn patina som ubehandlet tre får. Oljing av fasaden 

vil opprettholde gløden i treverket og misfarging fra vannrenner og lignende vil reduseres 

sterkt. 

Det var hele tiden klart at bygget skulle holde en høy profil, fasaden er jo da det første 

man ser. 

3. Levetid: 

Vi regner vel med at fasaden vil stå i alle fall i 30 år, og helst lenger hvis den 

vedlikeholdes som den skal. 

4. Material: 

Det er benyttet Sedertre fra Danmark. 

Arkitektens profil på miljøet, elva og lignende. 

Samspill med glass og stål. 

5. Overflate: 

Oljes. 

Bygget er i ferd med å oljes i disse dager. Jeg regner med at vi bør olje bygget en gang til 

innen 2 år. 

Erfaringer fra et fem etasjes bygg i Lilleakerveien 8 med fasader av oljet merbau tilsier at 

hyppigheten av vedlikehold synker med tiden. Tror dette skyldes at treet etter hvert blir 

Side 76 

©gruppe3

10 Vedlegg 

mettet med olje og får mer pigmenter. Regner med et hyppig vedlikehold de første 10 

årene, deretter betydelig sjeldnere. 

Viser til bygget i Lilleakerveien 8 hvor det var ekstreme forskjeller på de øverste og de 

nederste etasjene med hensyn til påkjenninger. Da vi skulle olje bygget på ny 1.5 –2 år 

etter ferdigstillelse, var de øverste etasjene svært stygge i forhold til de nederste. 

Forskjellene var enorme, vi burde egentlig reoljet de øverste etasjene langt tidligere, 

kanskje innen ett år etter ferdigstillelsen. Forskjellene skyldes nok at de nederste etasjene 

ligger noe skjermet mot slagregn og sol fra et lavere nabobygg. 


Det er ikke tatt spesielle hensyn til treet. Alle takutstikk er knappe. 


Som jeg nevnte, hyppig vedlikehold først, deretter skjeldenere. 

Regner med årlige tilstandsrapporter. 

Vi vil ta oss av vedlikeholdet, det dekker vi inn i leieprisen på bygget. 

Har regnet med en hyppighet på vedlikeholdet som nevnt. 


Som under pkt 5. 

9. Regelverk: 

Hele bygget er brannsprinklet. 

10. Estetikk: 

Fasaden ble som forventet foreløpig. Er jo akkurat kommet i gang med oljingen og 

bygget er svært nytt ennå. Blir spennende og se hvordan fasaden blir påvirket. 

11. Eventuelt: 

Hvem i Statkraft hadde med prosjektet å gjøre? 

Det var Håkon Moen. 

Statkraft hadde vel lite å si med hensyn til valg av fasadekledning. Valget av trefasade 

var vel mer eller mindre klart da Statkraft kom inn som leietaker. 

©gruppe3 Side 77


10.3.10 Lutvann skole – Vaktmester Andersen 

Lutvann skole, 3 årig bygg til høsten. (ferdig i ’99) 

Entreprenør: Skutle 

Arkitekt: Dyro AS – Arkitekter MNAL 

Intervjuobjekt: Tor Ottar Andersen – Vaktmester 

Intervjuer: Martin 

Referent: Christina 

Hvem var pådriveren for bruk av tre i fasaden? 

Prosjektet startet som en arkitektkonkurranse, og til slutt var det tre anbud det skulle 

velges mellom. Valget ble gjort hovedsakelig på grunn av estetikk, syntes utseende var 

spennende men ingen ”rette” vinkler. Det ble ikke gjort en eksplisitt 

levetidskostnadsanalyse, men levetiden var beregnet til mellom 50 og 100 år 

Hvilken type materiale er brukt? 

I fasaden er brukt norsk furu. Den er beiset med vanlig oljebeis. 

Er det gjort noen spesielle tiltak mot slagregn eller liknende? 

Nei 

Er det brukt noen spesielle løsninger på bygget? 

Det er brukt både stående og liggende panel. 


Oslo kommune har akkurat omorganisert seg selv og nå er alt samlet i en sentral 

organisasjon. Jeg ser etter hva som må gjøres og rapporterer dette inn. 


Dette ble gjort på grunn av garanti etter 1 år, der det ble satt opp alt som var galt. Etter 

høstens 3 års befaring er tilstandsrapporteringen opptil meg som vaktmester. 

Var det noen spesielle regelverk som spilte inn i prosjektet? 

Det var ingen spesielle regelverk som spilte inn under byggeprosjektet. 

Hvor ofte blir det utført vedlikehold? 

Det minste og nyeste bygget ble beiset i –95 og så ble det beiset på nytt i –99. På de to 

eldre bygningen begynner det å nærme seg 7 år siden de ble beiset sist. Så det er vel 

kanskje en syklus på 7 år, kanskje 5. 

Foreligger det en FDVU (Forvaltning, Drift, Vedlikehold, Utvikling) dokument? 

Side 78 

©gruppe3

10 Vedlegg 

Ja, men det står ikke type eller nummer på hvilken maling som er blitt brukt. Det hadde 

vært kjekt å vite til senere beising. Og så skulle jeg ønske at alt lå på dataen. Da blir det 

enklere å f inne fram til den informasjonen man trenger. 

Ble resultatet som planlagt? 

Bygget er greitt, men slurvete utført arbeid. Entreprenøren er dårlig og treig til å følge 

opp punktene i garantien. I tillegg er kommunen dårlig til å følge opp det jeg rapporterer 

inn. 


Manger er begeistret for bygget, og en del har sagt at dette er helt unikt. Så det har vært 

udelt positiv respons på bygget. 

©gruppe3 Side 79


10.3.11 Nordvoll skole – Rektor Geir Høivang 

Norvold Skole 

Intervju med Rektor Geir Høivang på Norvold skole. 


Intervju : Espen og Bård 


Pådriver: 

Hvem var pådriveren til å bruke tre i fasaden? 

Det var arkitekten Snøhetta som var pådriver for bruk av Sibirsk lerk i fasaden. Det virket 

ikke som om dette var et tema for diskusjon. 

Fikk Snøhetta jobben direkte ? 

Nei, det var i følge EU-reglene ute til konkurranse. Vi ønsket egentlig å benytte den 

arkitekten som hadde tegnet det eksisterende bygget, men slik ble det ikke. Slik 

skoleetaten er organisert i Oslo så er ikke jeg byggherre, min rolle er definert som bruker. 

Jeg spilte derfor en litt perifer rolle i prosessen. (Sentralisert modell, egen etat som eier 

og driver eiendommene rundt om i Oslo). 

Dere har jo egen vaktmester ? 

Han har vi ansatt. Vi får refundert noe fra kommunen. Det gjelder det arbeidet han gjør 

som egentlig er utleier sitt ansvar. 

Hvilken begrunnelse ble gitt til valget av tre ? 

Ikke noe annet enn at det var fint og vedlikeholdsfritt. 

Pris: 

Vi hadde ytret et ønske om å få et fasademateriale som var vedlikeholdsfritt. Det er et 

stort problem for skolene å vedlikeholde bygningsmassen. Arkitekten brukte dette 

utspillet vårt som argumentasjon for å benytte Sibirsk lerk siden det ikke trengte å 

behandles. 

Ble det utført en levetidskostnadsanalyse på prosjektet ? 

Var det avgjørende for bruk av tre i fasaden? 


Disse spørsmålene hadde han ingen kommentar på. 

Ble det noen overskridelser som var i sammenheng med bruken av tre? 

Side 80 

©gruppe3

10 Vedlegg 

Jeg tror ikke det ble noen overskridelser direkte som følge av trebruken, men bygget ble 

oppført i en periode hvor byggeprisene steg dramatisk. Det var tatt høyde for prisstigning 

i budsjetteringen, men ikke en så voldsom stigning som det endte opp med. 

Levetid: 


Årevis..? Jeg er ikke sikker. Det skal jo være vedlikeholdsfritt i mange år framover, men 

jeg er litt skeptisk. Vi har jo skrå fasader og det er også benyttet noe tre på taket. Vi har jo 

hatt lekkasjer fra dag en faktisk ! Dette har vært rundt vinduer, men det er blitt utbedret. 

Hvordan og med hvilken sikkerhet er levetiden beregnet ? 

Ingen kommentar på dette. 

Material: 

Hvilken tretype er brukt ? 

Sibirsk lerk. 


Ytre værhud, og estetisk utrykk. 

Hvilke materialer er tre brukt i samspill med? 

Det er i tillegg til tre brukt glass i ganske store arealer. Dette har vi hatt store problemer 

med fordi det ikke var valgt sikkerhetsglass. Vi har jo en spesiell elevgruppe her, autister. 

Vi har i ettertid vært nødt til å sikre glassfasaden. 

Overflate: 

Hvilken type overflatebehandling er brukt? 

Ingen overflatebehandling er brukt. 

Er det blitt gjort noen spesielle tiltak mot for eksempel slagregn og lignende? 

Det er vanlig luftet kledning. 



Det er brukt liggende panel. 

Er det brukt spesielle detaljløsninger ? 

Det virker på meg som om arkitekten har gjort en grov feil. Bygget ble godkjent ut fra 

byggetegningene, men når det stod ferdig så ble det ikke godkjent av brannmyndighetene. 

Vi har måttet bygge opp en utvendig mur på grunn av at trefasaden i nybygget ligger for 

nært trefasaden i det eksisterende bygget. Dette er en høy mur som stenger for innsyn og 

©gruppe3 Side 81


utsyn. Vi har som nevnt hatt problemer med lekkasjer rundt vinduene så der var det noen 

dårlige beslagløsninger. 


Noen svake løsninger, som nevnt over. 

Oppfølging: 


Vi er jo nå fra 01.01.02 bare leietakere, så det er jo eieren som er ansvarlig for 

oppfølgingen. Personalet i første etasje har klaget over gasslukt. Dette skyldes at 

friskluftinntaket ligger like over bakkenivå rett ved en vei. Ellers så er jo bygget relativt 

nytt så det har ikke vært så mye å gjøre så langt. Det har vært gjennomført ett årsbefaring, 

og etter tre år når ansvaret ble overtatt var det en større befaringsrunde med arkitekt, 

entreprenør og byggherre. 


Ja, vi har nettopp skrevet en og sendt inn til eier. Vi har blant annet fått sprekkdannelser i 

de store vindusflatene, noe som vi mener skyldes spenninger i bygget, setninger. Det er 

ikke avgjort hvem som må betale for dette. 

Er det blitt satt av penger til dette/ tilstandsanalyser ? 

Årlige vedlikeholdsbudsjetter fra kommunen. 

Vedlikehold: 

Hvor ofte blir det utført vedlikehold ? Er det oftere med tre enn med andre materialer? 

Det har ikke blitt utført vedlikehold på selve trefasaden, men vi har skiftet beslag på noen 

av vinduene i skråfasaden hvor det var lekkasjer. 


Ingen kommentar til det. 


Ja, som nevnt beslagene. 

Ekstern kompetanse ? 

Dette rettet entreprenøren opp. 


Nei, det skulle jo være vedlikeholdsfritt. 

Foreligger det et FDVU (Forvaltning, Drift, Vedlikehold, Utvikling) dokument ? 

Ikke kommentert 

Side 82 

©gruppe3

10 Vedlegg 

Regelverk: 

Hvilke regelverk spilte inn i prosjektet? 

Som nevnt så måtte vi bygge en fem meter høy brannmur på grunn av at 

brannforskriftene ikke var fulgt. 

Estetikk: 

Ble resultatet som forventet/planlagt ? 

Det vil jeg tro. Arkitekten som var ansvarlig for dette bygget sluttet like etter bygget var 

ferdig så han ble borte. Jeg er forresten litt irritert på Snøhetta. Jeg er blitt fortalt at 

tegningen var blitt endret etter godkjenningen, så når brannvesenet skulle endelig 

godkjenne det så "kjente de det nesten ikke igjen". Dette har vært skjebnesvangert for 

oss, og vi har i ettertid bygget brannmuren i mellom byggene. 


Ja, den har endret farge og er preget av vær og vind. Men dette er jo vanlig for ubehandlet 

tre. 


Mange synes at det har blitt et spennende bygg. Det skiller seg ut fra det eksisterende 

bygget. Mens andre igjen synes at det ser gammelt og sjuskete ut. Ellers så har vi hatt litt 

morsomheter også; Snøhetta bygger jo alltid skjeve ting.. Når bygget stod ferdig så var 

det noen av naboene som har ringt til Aftenposten og de lurte på om det var noe feil med 

huset. 

©gruppe3 Side 83


10.3.12 Nordvoll skole – Arkitekt Elanie Molinar 

Intervju med Elaine Molinar, Snøhetta, Nordvoll skole 

Telefonintevju Mandag 18.03.2002 



Første kommentar: 

Å huff, har dere vært der. Dra heller til Eidsvoll videregående skole. 


Det var arkitektene. Yngvar Julin var hovedarkitekten. 

Budsjettet var også lavt slik at tre ble det billigste materialet i forhold til stål, glass eller 

tegl. Tilbygget skulle stå i kontrast til den gamle delen. 

2. Pris: 

Var det billigste materialet for å få et moderne utrykk. Ingen analyser klart billigst, i alle 

fall i innkjøp. 

Husker ikke om det ble noen overskridelser. 

3. Levetid: 

Det skal holde lenge. 

4. Material: 

Det er benyttet ubehandlet sibirsk lerk. Liggende profilert panel. 

Treet er benyttet i samspill med store glassarealer. 

5. Overflate: 

Ubehandlet sibirsk lerk. 

Ingen spesielle tiltak mot slagrein. 

Den skrå fasaden er oppbygget som et tak. 


Liggende profilert panel. 

Side 84 

©gruppe3

10 Vedlegg 

Skrå vinduer i skrå fasaden. 

Standard beslag med unntak av vinduer i skråflaten. 

Taket tror jeg har trespiler, men er ikke sikker. 



Vedlikeholdsfritt. 

9. Regelverk: 

Hensyn til brann. Måtte sette opp en brannmur i etterkant pga at den gamle delen var feil 

bygget mht til brannskiller. 

10. Estetikk: 

Som forventet. Ble store fargeforsjeller pga mange og store vindusareal. 

Har ikke vært å sett det på lenge. 

11. Tips: 

Bruk treet som det har vært vanlig fra før. Ingen dobbeltkrumme fasader og lignende. 

Henviser til Eidsvoll videregående skole. Der det er benyttet panel med en veldig grov 

overflate. Det er dessuten benyttet tre ulike panelbredder. Treet er benyttet i samspill med 

betong som har fin bordforskaling. 

Henviser også til Hamar Rådhus som er under bygging. Her er det benyttet en buet 

fasade, men rette panelbord. (Antagelig kantet fasade, ikke jamn bue) Dette skaper 

mindre problemer. 

Se også på Kunstmuset på Lillehammer. 

Har det ikke vært lekkasjer i skråveggen: 

Har ikke hørt noe om det. 

©gruppe3 Side 85


10.3.13 Okstad skole – Forvalter Paul Ivar Paulsen 

Intervju med Paul Ivar Paulsen 

Prosjektutvikler hos Trondheim Eiendom 

Intervjuere : Bård og Christina 


Okstad skole 

Tre er et materiale kommunen helst vil unngå, fordi det medfører store 

vedlikeholdskostnader, i forhold til anbefalt vedlikeholdsfrekvens fra 

malingsprodusenter. En beiset overflate skal vedlikeholdes minst hvert tredje år, mens en 

malebehandling bør vedlikeholdes hvert tiende år. 

Kommunen har problemer med at det ikke settes av nok midler til vedlikehold til å klare 

det, så realiteten er at beisete overflater forfaller. (raskere enn de malte). 

Okstad skole : begrenset arkitektkonkurranse på nybyggene som ble bygget i 1996. 

Trefasaden kom høyt opp i denne konkurransen, og det ble valgt. På den tiden var 

"motebølgen" at man skulle benytte ubehandlet tre i fasader. I Trøndelag. Snøhetta 

arkitekter har brukt ubehandlet tre på noen av sine prosjekter, kunstsenteret i 

Lillehammer, litt spesiell bruk av or som er ubehandlet. Han regner med at de vil få 

problemer på Okstad skole "når innvielsesfesten er glemt". Grunnen til at han kan si det 

er at de har en del treskoler som ble bygget på slutten av 60-tallet, Charlottenlund skole, 

og Åsheim ungdomsskole. Basert på veldig enkle bygg, med nyskapning i tiden med 

enkle bygninger i paviljongløsninger, reduserte inngangsforhold, enkel fundamentering, 

og en etasje. Gullegget trodde man. Persbråten skole, Selvåg stod for den, og den ble et 

forbilde. Her ble det benyttet tre i fasade og som bærekonstruksjon. Her er elementære 

detaljløsninger blitt feil, vanninntrenging i fasaden, med nedfukting av 

bærekonstruksjonen. Med tilhørende råtedannelse. Bærekonstruksjonen var integrert i 

ytterkonstruksjonen, og hele konstruksjonen er i dag i ferd med å bryte sammen. Her vil 

s kolen rives og det vil bygges en ny. Da kommer vi desidert ikke til å bruke tre ! 

Dumt å legge bærekonstruksjonen slik at den er utsatt for værpåvirkning, det er en 

elementær feil. Det er også syndet mot det prinsipp at man i Trøndelag må ha en 

trykkutjevnende værhud for ikke å få fuktinntrenging i ytterveggen. Det er et dogme man 

ikke bør fravike. 

Er ikke kledningen luftet ? 

Joda, men den er basert på elementprinsipp, det ligger noen dekkbord som ligger for tett 

innpå underlaget som gir et trykkfall og værhuden er "inni" elementet. Hadde 

bærekonstruksjon og klimasjikt vært skilt, så ville konstruksjonen vært mye tryggere. 

Åsheim skole er også en treskole som er i en såpass dårlig forfatning at de også er et 

vurdert rivingsobjekt. Det er ikke bare på grunn av at det er tre, men også årsak i at den 

må rehabiliteres i forhold til planløsning Den nye vil helt sikkert heller ikke få fasade 

i tre. Kommunen ser i grunne på tegl som redningen på sikt. 

Side 86 

©gruppe3

10 Vedlegg 

Selv om det har stått seterbuer i 200 år som er gråe og pene, så kan man ikke regne med 

at det er bra nok i moderne bygnigner. Skal tre brukes må det en eller annen form for 

preparering til for at det skal være holdbart over tid, for eksempel Royal-impregnering, 

hvor det presses inn impregnerende olje dypere inn i trevirket. 

Sibirsk lerk er fin med impregnering fra naturen sin side, med høyt harpiksinnhold. 

Vet du om sibirsk lerk har blitt brukt lenge (i Trondheim) ? 

Det er forholdsvis nytt, i hvert fall nokså ukjent før 90-tallet. 

Dette er tre fra Sibir… hva med norsk trevirke ? 

"De som selger sibirsk lerk sier at harpiksinnholdet er mye høyere enn det norske 

trevirket. Norsk lerk inneholder også mye mer enn gran og furu, så det er et interessant 

treslag.. Har hørt at treverket inneholder en del sandpartikler som gjør at sagbrukene 

synes det er veldig kjedelig å sage det. Vi hadde tenkt å bruke lerk fra bymarka i 

utekonstruksjoner i barnehager, men de har ikke fått noe sus i det nettopp på grunn av de 

stoffene som sløver sagene, men dette er sikkert ting som kan løses rent teknisk, dette var 

bare til info. 

Pådriver: 

Hvem var pådriveren til å bruke tre i fasaden? 

Det er et utspill som kommer fra arkitektene. Vi har ikke bedt om å få tre i fasaden, vi har 

bare sagt at vi skal ned under en viss kostnad. 

Står arkitekten ganske fritt da til å velge bare de er under prisen ? 

Nei de står ikke helt fritt, men vi har jo en prosjekteringsmal. Der står det ikke noe om at 

vi skal bruke tegl eller at vi ikke skal bruke tre. 

Kommer det til å stå at det ikke skal brukes tre framover ? 

Nei det tror jeg ikke.. hihi. 

Hvilken begrunnelse ble gitt for valget av tre ? 

Kun antagelser .. Fordi det er billigere, og at de satte pris på den overflatekarakteren 

fasaden har. 

Pris: 

Ble det utført en levetidskostnadsanalyse på prosjektet? 

Vi har ikke vært så profesjonelle at vi har vurdert så nøye ut fra levetidskostnader, heller 

ikke ut fra et miljøregnskap. Det er ting som på det tidspunktet ikke var så godt innført. 

Dette med miljøregnskap er det jo ingen som kan gjøre, eller som er rutinert på å gjøre. 

Det med årskostnad var også veldig upløyd mark i 96, da vi holdt på med Okstad skole. 

Dette er ting som er under utvikling, og når det gjelder årskostnad, så er det ting som vi 

©gruppe3 Side 87


vil legge til grunn. Statsbygg har et arbeidsverktøy hvor man forholdsvis enkelt kan se 

årskostnadene som forskjellig materialbruk fører til. 

Var det avgjørende for bruk av tre i fasaden? 

Ikke spurt om. 

Det er ikke noe støtte å få ved bruk av tre i fasade ? 

Det kjenner jeg ikke til, har ikke prøvd på å få noe støtte, men det er mulig at det fins 

forskningsmidler..? 



Ble det noen overskridelser som var i sammenheng med bruken av tre? 

Det blir alltid tilleggsregninger i et byggeprosjekt, men vi har ingen registreringer som 

kan si noe om at tre gir større overskridelser enn andre materialer. Her er det mer 

sammenhengen mellom de forskjellige delene som de prosjekterende ikke helt ser, eller 

de glemmer ting, eller som følge av ufullstendige beskrivelser. 

Levetid: 

Hvor lang levetid er beregnet på Okstad skole? 

Njejjeiii… Den er ikke fastsatt ut fra noe bevisst tankegang men en slik skole må 

forventes å ha en levetid på 60 år i hvert fall, normal klassifisering. 

Er det økonomisk levetid på 60 år ? 

Det må det være ja. En funksjonell levetid er helt umulig å forutse. 

Hvordan og med hvilken sikkerhet? 


Material: 

Hvilken tretype er brukt på skolen ? 

Tror det er sibirsk lerk. 


Hovedbegrunnelsen var å finne et fasadematerial som var billigere enn det som var tenkt i 

utgangspunktet som jeg mener huske var tegl. Det at det ikke er malt er helt sikkert valgt 

fordi arkitekten synes at det var penere. 

De stagene (gule), hvilken funksjon har de ? 

Jeg lurer litt på det jeg også.. man må jo tro at det er vindavstivende, men i realiteten tror 

jeg det er noe pynt for å kompensere for et enkelt eksteriør. Jeg vil anbefale dere å ta 

kontakt med arkitektkontoret Pir 2. De har vunnet en pris for Kvernhuset skole i 

Fredrikstad, hvor det også er brukt mye tre. 

Side 88 

©gruppe3

10 Vedlegg 

Med hvilke materialer er tre brukt i samspill med? 

Ikke kommentert 

Overflate: 

Hvilken type overflatebehandling er brukt, ingen ? 

Nei det er ingen. 

Er det blitt gjort noen spesielle tiltak mot slagregn og lignende? 

Kjenner ikke så nøye til det, men jeg forutsetter utlektet kledning, og da er 

slagregnproblematikken løst. 



Det er brukt liggende panel. 

Er det brukt noen spesielle detaljløsninger ? 

Det er brukt noen dårlige detaljløsninger, (peker på bildet) rundt vinduet. Han håper at 

det er et beslag vi ser og at det er brettet og går inn under spalten. Vannet vil 

forhåpentligvis dryppe ned på innsiden av panelet, hvis det er tilstrekkelig trykkutjevning. 

Vil ikke fasaden bli merket av vann på sikt ? 

Jo, det vises, og man ser en bruning av treverket. Jeg vil tro at de har forutsatt at det blir 

virkningen. 

Andre detaljer som lager problemer ? 

Vi ser ofte at de nederste panelbordene mot terrenget blir et problem. Dette har 

sammenheng med at vi skal ha handicaptilgjengelighet på alle byggene våre, og gulvet i 

første etasje blir lagt veldig lavt, uten at det lages gode løsninger på hvordan terrenget 

flyter inn mot fasaden. Terrenget ligger i samme nivå som gulvet i første etasje og er bare 

ført inn mot panelet. 

De sammengjærete hjørnene er heller ikke en bra detalj, fordi fuktigheten kan tas opp i 

endefibrene. 

Krematoriet på Moholt.. hvor det også ble benyttet ubehandlet tre i fasaden, sammen med 

naturstein. Det ble brukt Asp som kledning der. Her har vi vært veldig uheldig med 

prosjektet, jeg vet ikke om det endte med rettssak, lang juridisk tautrekking var det i hvert 

fall. Prosjekteringsfeil, og betydelige feil fra entreprenør. Mer komplisert fasade der, 

Oppdelt fasade, med mange forskjellige misfarginger av treet.. Det så rett og slett lurvete 

ut. Det gir ikke utrykk av at det er bevisst med tanke på misfargingen, det så ut som 

tilfeldigheter. Svært lite tilfredsstillende. Det er satt i gang mye utbedringsarbeider, med 

en annen løsning på kledningsmaterialet. 

Oppfølging: 

©gruppe3 Side 89



Her har det vært store endringer i den senere tid. Da det ble bygget var det slik at det var 

en vaktmester ved hver enhet i kommunen, som levde "hele sitt liv" der. I fjor ble det 

omorganisert slik at gamle Trondheim Bygg & eiendom bygde skolen, organiserte, og 

gjennomførte alle vedlikeholdstiltak. Nå er det slik at Trondheim eiendom sitter som eier 

av bygget og har også ansvaret for å bygge nye, mens vedlikeholdsfunksjonen er skilt ut 

som et eget firma, disse har også ansvaret for renholdstjenesten. Vaktmestrene er 

organisert i grupper og rullerer på flere bygg. Poenget med denne omstruktureringen har 

vært å profesjonalisere vaktmestrene og få mer fokus på bygningsrelaterte oppgaver. 

Mange så før på vaktmesteren som en kombinasjon av vedlikeholdsoperatør og en 

sosialpedagog. På noen skoler hadde faktisk vaktmesteren sløydundervisning. 

Blir det utført tilstandsrapporter ? 

Du stiller sånne vemmelig spørsmål, tji-hi. Omorganiseringen som vi er oppe i nå 

medfører at det er nye rutiner på gang. Det skal lages årlig vedlikeholdsplaner. I 

forbindelse med større rehabiliteringsarbeider er det gjennomført mer nøye 

tilstandsrapporter. Disse er basert på det som ligger i NS. 

Blir det satt av penger til årlige tilstandsrapporter allerede i planleggingsfasen ? 

Finansieringen skjer gjennom årlige bevilgninger, hvor det er en pott som man må klare 

seg med i løpet av et år. Det skal ikke være noe igjen, og man skal ikke ha brukt for mye ! 

Vi har altfor lite penger til å følge opp det behovet for vedlikehold som eksisterer på 

skolebygningene. Det er et stort etterslep på vedlikeholdet på skolene. Vi taper store 

summer på det på sikt, vi må jo for eksempel rive noen skolebygninger. 

Men det er vel slik at alle etater vil ha mer penger ? 

Ja, det er ikke nok penger i kommuneøkonomien så det er sant ja. Man må klare seg med 

lite. 

Vedlikehold: 

Hvor ofte blir det utført vedlikehold? Er det hyppigere vedlikehold på tre enn med andre 

materialer? 

Det dummeste en kommune kan gjøre er å lage hus med beiset trevegg, fordi da går det 

tre år også er det slitasje på overflaten. Hvis det tre i fasaden bør det i hvert fall males. 

Hvis det ligger til rette for det bør det absolutt benyttes tegl. Slik det for eksempel er på 

Eberg skole. Vedlikeholdsfri fasade i tegl, men som følge av formmessige hensyn så er 

det også laget noen utbygg i tre .. Om 20 år så vil teglveggen være like fin, mens 

treverket står med avslitt maling. 

Byåsen bo og servicesenter.. Her er det også i hovedsak tegl i fasaden men med noen 

felter i tre, og på de mest værutsatte stedene er beisen blåst av hvor det står grått treverk 

igjen, mens det andre steder går over til okergul beis. 

Side 90 

©gruppe3

10 Vedlegg 

Dette bygget er jo nytt så det er vel ikke blitt utført noe vedlikeholdsarbeid på bygget til 

nå? 

Nei det har det ikke 

Når vedlikehold skal foretas leies det inn folk eller gjøres det av vaktmesteren ? 

Nei store saker som fasadeendringer etc. gjør ikke vaktmesteren. Det er et skille mellom 

rutinemessig tilsyn og større vedlikeholdsarbeider. Vaktmesteren kalles driftsoperatør nå, 

for å klargjøre at de ikke skal lage kaffe til lærerne.. De skal ha tilsyn med 

ventilasjonsanlegg, strø om vinteren, kontroll med sentralfyr etc. Det ligger ikke inne i 

budsjettet at de for eksempel skal male opp en fasade. Byggservice har avtaler med 

entreprenører som tar seg av slikt. 

Hvem er det som bestemmer når vedlikehold skal gjøres ? 

Det er det vi som byggeiere som avgjør. Forvalteravdelingen driver med 

vedlikeholdsplanlegging og skaffer seg oversikt over de behov som er. De må da sette 

opp en liste og prioritere innenfor rammen som er tilgjengelig, og den er alltid for liten. 

Er de små pottene som er gitt til vedlikehold grunnen til at dere vil satse på tegl ? 

Ja, det er det avgjort ! Vi ønsker at avgjørelsene som skal tas i prosjekteringen skal tas på 

bakgrunn av årskostnader, ikke investeringskostnader. Tegl vil jo gi litt større 

investeringskostnader, men på sikt tror jeg det vil lønne seg. 

Foreligger det et FDV-dokument (Forvaltning, Drift, Vedlikehold,) ? 

Ja det finnes. På ventilasjon og elektro, men jeg er ikke sikker på om det på den skolen 

fins på det bygningsmessige. Dokumentene foreligger for gjøre det enklere for 

Byggservice. (Fargekoder, leverandører, etc.). 

Regelverk: 

Hvilke regelverk spilte inn i prosjektet, i forhold til brann for eksempel ? 

Ikke noe annet enn TEK og REN. 

Estetikk: 


Det er vanskelig å svare på.. Det kommer an på hvilke forventninger man hadde, og hvem 

du spør. Han som er prosjektleder, han er fornøyd. Men jeg personlig synes ikke det er 

noe særlig pent. Hehe. 

Hvilken respons har dere fått fra folk ellers på bygget ? 

Tror de reagere på "den uferdige fasaden". På hytta kan de til nød godta at det ser ut sånn, 

men når de ser det like ved boligen sin så tror jeg de synes det ser "fysjat" ut. Særlig på 

krematoriet så synes de at det har brakkepreg. Det er ikke alltid at alderen er til ens 

fordel…. 

Det er vel tidlig å si noe om endringer over tid? 

©gruppe3 Side 91


Etter en viss periode så vil det nok stå sånn med avvaskete overflatesjikt, og etter en 

stund vil det kanskje gå over i en jevnere gråfarge. Jeg tror det vil bli et sjikt med en eller 

annen form for soppkultur og det vil nok bidra til å bryte ned treverket. Det står jo skur 

og rønner her og der, og der kan man jo se hvordan det vil bli seende ut etterhvert. 

Uten noen form for naturlig eller kunstig forsterkning av overflaten så tror jeg man får 

problemer. Men det er vel noe av det dere må finne fram til. På RiT-2000 så snakker de 

også om å bruke tre i fasaden, i fireetasjes bygg. Jeg synes at det er rart at de på et 

sykehus velger det… 

I forhold til miljø så er det jo gunstig med tre, noen tanker om det ? 

Jeg er enig med deg i det. Det er jo en fornybar ressurs. Det er et håndverk som veldig 

mange har et forhold til, det er forholdsvis enkelt. 

Blir det tatt hensyn til slike forhold i prosjekteringen ? 

Nei, ikke i det hele tatt. Vi holder på å utarbeide en strategi for miljøriktig bygging. Men 

det er såpass nytt at det har ikke nedfelt seg som noe styrende mål. Vi har holdt på en 

stund med ENØK. Men vi har ingen strategi for hvordan vi skal utføre bygningene våre 

slik at de skal være mindre miljøbelastende. Vi er oppmerksomme på at det er tema som 

det må gjøre noe innenfor. Ikke noe effektivt program foreløpig. 

En forutsetning for å kunne bruke mer tre er at det må være en eller annen foredlet 

kvalitet som er bedre enn vanlig skurlast som skal males. Sibirsk lerk som er impregnert 

fra naturens side har jeg for så vidt tro på, eller en teknisk forbedring av skurlasten vil 

også være mulig. 

Du spurte om det med miljø, og det med miljøregnskap.. Det er en teknikk som jeg ikke 

tror det er noen rådgivere som kan gjennomføre et pålitelig miljøregnskap. Det er et 

kunnskapsområde der som er i utvikling og det er jo nedfelt i byggeforskriften at det skal 

tas hensyn til, men det er ikke kompetanse til å gjennomføre det. Jeg tror nok synet på 

trelast vil endre seg når og hvis den kalkylen får mer gjennomslag. Hvis man tenker på 

eternittplater som var pop en periode, fordi det var billig krevde lite vedlikehold, det er jo 

et kjempedyrt materiale å bli kvitt som følge av asbest. Livsløpskostnader kan absolutt ha 

noe for seg. 

Kom med noen bedre trematerialer så skal vi se om vi kan bruke det ! 

Side 92 

©gruppe3

Treguiden - erfaringer fra bruk av tre i større fasader - Home.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?