Verbet smyge - Universitetet i Bergen
Verbet smyge - Universitetet i Bergen
Verbet smyge - Universitetet i Bergen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
LING116 Semantikk <strong>Verbet</strong> <strong>smyge</strong> Kevin Brubeck Unhammer<br />
Den blege Samvittigheden, den <strong>smyge</strong>r nok med Dem den, Aga. Og det sier jeg<br />
Ragnhild Jølsen: XXIV<br />
gik du og smøg for mig ret som en kjelen Kattepus, Det var dengang det<br />
Harald Meltzer: (Iagttagne paa Grund af min Ven Juristens Mangel paa rent Linned<br />
til at ture Jul med hos sin Onkel.)<br />
(DokPro 2001)<br />
(I det andre dømet her ser me koplinga mellom å <strong>smyge</strong> i tydinga smiske til dyr som ber ved å <strong>smyge</strong> seg<br />
inntil nokon.)<br />
Den transitive varianten av verbet er hyponym til føre, der rørsla er uavslutta (som i DB0915 nedanfor),<br />
eller plassere (kanskje kan ein setje kle inn på eit mellomnivå her, i dei tilfella der patient er eit plagg,<br />
som i SA010601 nedanfor). Tydinga kan her vere båe det at patient forserer noko, eller rører seg tett<br />
inntil noko, men vil sjeldan verte overført til det servile i å smiske.<br />
DB0915 SLANKET SEG : Jan-Erik Aalbu <strong>smyge</strong>r kroppen sin elegant mellom de<br />
SA010601 gjestinga i Time. Dei smaug føtene oppi skoa, og kjende angen i<br />
SA011101 å utnytta store, gamle tomter til å smyga inn ekstra hus, vil det<br />
DB0120 opp med et strykerarrangement som <strong>smyge</strong>r pusten ut av deg, men det<br />
(Norsk Aviskorpus 2006)<br />
I SA011101 ovanfor vert verbet nytta med inn i ei meir uvanleg forskyving til tydinga «å gjere plass for»;<br />
medan i DB0120 ser me ein metaforbruk der tydinga er omtrent det same som i klisjéen «ta pusten frå<br />
nokon», <strong>smyge</strong> vert altså nytta transitivt i tydinga trekke/dra, eller å lure til seg. I mange av døma frå<br />
Aviskorpuset ser det ut til at verbet har tatt på seg tilleggstydinga sjarmerande eller grasiøs, i staden for<br />
det underdanige og smiskande som ein får inntrykk av frå ordbøkene (ein grunn kan jo vere elegansen i<br />
rørslene til eit smygande dyr.)<br />
Nokre gonger kan <strong>smyge</strong> implisere snøggleik, som i AA990119 nedanfor; andre gonger eit meir langsamt<br />
tempo, som i VG0129, AP040623 og VG040611. <strong>Verbet</strong> ser rett og slett ut til å ha potensialet for begge<br />
desse antonyme tilleggstydingane:<br />
AA990119 knapt avtrykk i lyngen. Den <strong>smyge</strong>r seg lett og smidig mellom stubber<br />
VG0129 seg ut Deretter smøg hun seg ut på baksiden av huset, og flyktet<br />
AP040623 kommer en Luigi eller Pietro til å <strong>smyge</strong> opp bakfra og skrike : Due a<br />
VG040611 Det handler om å <strong>smyge</strong> i skyggene, unngå vakter og generelt gjøre<br />
(Norsk Aviskorpus 2006)<br />
Smygar er ei substantivisering 3 nytta om låtar (sjå t.d. DB011023, AA001208 og VG0330 nedanfor, kor<br />
ein smygar kan vere «smart», «real» eller «lettbeint»), og ein ser ein del treff med bruken smøyg seg opp<br />
hitlistane el. i Aviskorpuset, men om dette er noko ein helst berre ser i aviskontekst eller utanfor dette<br />
3 Ei sannsynlegvis eldre substantivisering er smyg (nynorsk), som tyder «ein smygande eller ein smiskande person».<br />
6/8