STJERNEHIMMELEN

lavt i øst like før soloppgang.
Venus
Utenfor Merkur ligger Venus. Venus ligger også
innenfor jorden. Den bruker 225 døgn på en
runde rundt solen. Venus er dekket med skyer
av vanndamp og svovelsyre som er så tette at
det er umulig å se overflaten. På grunn av en
sterk drivhuseffekt er temperaturen ved overflaten
omtrent 450 varmegrader både dag og natt. I
motsetning til Merkur er Venus meget lett å se på
himmelen. Den lyser sterkere enn alle stjernene,
og mange tar den for å være en stjerne. Det
forteller navnene aftenstjernen og morgenstjernen
om. På sin ferd rundt solen står Venus på
kveldshimmelen en årstid. Neste årstid står den på
morgenhimmelen. I et teleskop kan vi se at Venus
har faser akkurat som månen.
Mars
Mars ligger utenfor jorden og bruker 687 døgn på
et omløp rundt solen. Mars har en radius som er
omtrent halvparten av jordens. Siden den ligger
utenfor jorden vil den kunne dukke opp hvor som
helst på himmelen i ekliptikken. Den behøver ikke
være nær solen slik som Merkur og Venus. Når
Mars er på det nærmeste, bare 56 millioner km
fra jorden, kan vi se den godt. Når den er lengst
unna, 400 millioner km, er den vanskelig å få øye
på selv i et teleskop.
Jupiter
Jupiter er den største av alle planetene i
solsystemet. Dens radius er 11 ganger så stor som
Jordens, og den bruker nesten 12 år i sin bane
rundt Solen. Selv om Jupiter ligger langt fra oss,
er den allikevel på grunn av sin størrelse godt
synlig på himmelen og er sammen med Venus de
lyssterkeste planetene.
Saturn
Saturn er den nest største av planetene våre. Den
er omtrent 95 ganger så stor som Jorden og bruker
29,5 år på sin vei rundt solen. Saturn er berømt for
sine ringer. Disse er det mulig å se i et teleskop.
Hvis du vil finne ut om noen av planetene er
synlige, er det lurt å bruke programmet Distant
Suns. Du kan da sjekke hvor planetene står den
aktuelle dagen og tidspunktet på det stedet du
observerer.
Vil du vite mer om planetene og se flotte bilder av
18
den kan du sjekke flg. adresser på Internett:
http://www.nasa.gov
http://seds.seds.org/nineplanets/nineplanets/
nineplanets.html
NASA har også egne sider med
undervisningsressurser. Adressen finner du her:
http://sseforum.jpl.nasa.gov/index.cfm .
Månen
Til tross for at månen ser like stor ut som
solen, er den liten sammenlignet med de andre
himmellegemene vi kan se. Den har en diameter
på 3500 km, det vil si under 1/3 av Jordas
diameter. Grunnen til at den ser så stor ut er at den
er ganske nær jorden bare ca. 380 000 km eller
litt over et lyssekund fra oss. Månen har ingen
atmosfære, overflaten består av høye fjell og dype
kratere som vi lett kan se med en kikkert. De fleste
månekraterne er oppstått ved at meteorer har slått
ned i dens overflate.
Månen bruker 29 1/2 dag på en runde rundt jorda.
I løpet av en natt kan du se hvordan den beveger
seg over himmelen. I løpet av sin runde rundt
jorda forandrer også månen utseende. Den har
forskjellige faser. Disse fasene kan beskrives slik:
Når månen står nær sola sett fra jorda, har vi
nymåne. Månen er da mørk og usynlig. Grunnen
til det er at den siden av månen som vender mot
jorda ikke blir belyst av sola. En dag senere har
den beveget seg så mye at du kan se den i vest
som en tynn sigd like etter solnedgang. Sigden
ser ut som en speilvendt C. I løpet av 6 dager
blir sigden kraftigere og kraftigere til den er blitt
en halvsirkel, og vi har halvmåne i første kvarter.
Denne halvmånen ser vi sør tidlig på kvelden.
Etter enda en uke øker månen til den er helt rund
og vi har en fullmåne som står rett i sør midt
på natten. Deretter minker månen igjen og etter
en uke er den halv igjen og vi har halvmåne i
andre kvarter. Etter ytterligere 5-6 dager er den
krympet til en smal sigd som kan sees i øst
like før soloppgang. Nå ligner sigden på en
C. Dagen etter kan vi ikke se den og månen
er igjen blitt ny. Figuren på forrige side viser
hvordan fasene sees fra Jorda. Hvis du vil
vite mer om månefasene kan du sjekke flg.
Internettadresse http:www.astro.wisc.edu/~dolan/
java/moonphase.html
Månen viser alltid den samme siden mot oss,
fordi den roterer rundt sin egen akse akkurat like
fort som den går rundt jorda. Det var først da