STJERNEHIMMELEN

More documents

Recommendations

Info

plasseres 242 meter unna. Så lager vi Uranus 9mm i diameter og Neptun 8 mm. Disse plasseres henholdsvis 486meter og 762 meter fra sola vår. Til sist lager vi Plute bare 0,5 mm stor og plasserer denne 1000meter unna sola. Vi har nå laget en modell med de rette forholdene mellom størrelse og avstander slik det er i vårt eget solsystem. 2 meter utenfor jupiter ville vi finne Saturn. Hvor langt er det da til den nærmeste stjernen i dette miniuniverset? Jo hele 65 mil unna. Selv de nærmeste stjernene til jorden ligger så langt unna at det er vanskelig å fatte det. Den nærmeste stjernen er Proxima Centauri som ligger 40 millioner km fra oss. Fra denne stjernen bruker lyset 4,2 år for å komme hit. Vi sier derfor at avstanden er 4,2 lysår. Lysets hastighet er ca. 300 000 km/sek. Selv den raskeste romsonde ville bruke omtrent 80 000 år på å nå frem til Proxima Centauri. Selv om vi skulle kunne reise med lysets hastighet ville vi bruke et helt liv på å komme fram til Aldebaran i stjernebildet Tyren. Siden relativitetsteorien sier at ingen ting kan bevege seg raskere enn lyset skjønner vi at sjansen for å reise til en stjerne er svært små. Den lyssterke stjerna Deneb i stjernebildet Svanen ligger 1800 lysår fra oss. Anderomedagalaksen som er det fjerneste objektet på himmelen som vi kan se med det blotte øye ligger 2 millioner lysår unna! Astronomene har beregnet at det finnes mer enn 100 milliarder galakser, mange av dem ligger hundrevis av millioner lysår unna. Utenfor de nærmeste galaksene finner vi Kvasarene som mest sannsynlig er en het gass-skive som virvler rundt et svart hull i fjerne galaksers kjerne tusener av millioner lysår unna. En kan trygt si at avstandene i rommet overgår vår villeste fantasi. Vi skal også være klar over at stjernene skifter stilling i forhold til hverandre over tid. Vi vil selv ikke kunne oppdage det for bevegelsene er svært langsomme. I Frankrike er det funnet amuletter i stein som var 40 000 år gamle. I disse var det hogget inn et mønster som astronomer har sammenlignet med hvordan Karlsvogna her sett ut for så lang tid siden og funnet overensstemmelser. Stjernebilder ”Kan du knytte Sjustjernens bånd eller løse Orions lenker? Lar du kveldsstjernen gå opp i rette tid, leder du Løven og dens unger?” Dette var noen av Guds spørsmål til Job slik det er framstilt i Jobs bok i Bibelen. I disse versene 6 nevnes 4 forskjellige stjernebilder, nemlig Orion, Sjustjernen, Løven og Lille løve ( dens unger). Dessuten nevnes kveldsstjernen som ganske sikkert er planeten Venus, som vi den dag i dag kaller kveldsstjernen eller aftenstjernen. I de fleste kulturer har menneskene gruppert stjernene i punktbilder av ulike figurer. Disse figurene kan enten være dyr, guder eller sagnfigurer. Og de forskjellige figurene kan se ganske forskjellige ut i ulike kulturer. I dag bruker astronomene de greske stjernebildene for å finne fram på himmelhvelvingen. De ble utviklet av babylonerne for mer enn 5000 år siden og dretter overtatt av grekerne, romerne og araberne. Mange er oppkalt etter dyr ( Væren, Delfinen, Svanen etc. ) eller helter som Perseus, Herkules og Orion. I det syttende århundre laget de Europeiske oppdageren ekstra stjernebilder på den sørligligste delene av himmelen som ikke er synlig fra Middelhavsområdene. Astronomene bruker i dag Latinske navn på stjernebildene, men de fleste stjernenavnene har kommet til oss fra Arabiske land. Selv om stjernebildene er viktige for å finne
fram på himmelen, har ikke stjernene i hvert stjernebilde noen sammenheng med hverandre. De har alle forskjellig avstand fra jorden. Noen ligger nær mens andre ligger langt unna. Noen er lyssvake og andre er svært lyssterke. Den greske nattehimmelen er fylt opp med 48 ulike stjernebilder. Tas den sørlige nattehimmelen med, det vil si den delen som ikke kan sees fra den nordlige halvkule er det 88 stjernebilder totalt. De greske stjernebildene som er blitt en slags standard i den vestlige verden kan tolkes litt ulikt i ulike framstillinger . Dette kan virke litt forvirrende når en skal forsøke å lære de ulike stjernebildene. Astrologi Allerede for lenge siden la menneskene merke til at sola tilsynelatende beveget seg foran stjernene i en stor bane over himmelen i løpet av et år. I løpet av denne runden passerer sola gjennom 12 ulike stjernebilder. Disse stjernebildene har fått navnet Dyrekretsen eller Zodiaken. Navnene på disse stjernebildene er svært gamle, og det er vanskelig å si noe om deres opprinnelse. Det er nemlig ikke alltid at stjernebildene ligner på det de har fått navn etter. I vår del av verden er 9 av disse stjernebildene synlige over horisonten. ( Væren, Løven, Tvillingene, Krepsen, Tyren, Jomfruen, Vannmannen, Skytten Steinbukken ) Skorpionen, Vekten og Fiskene står så lavt på himmelen av vi ikke ser dem ordentlig. Ikke bare Sola, men også månen og planetene ser ut til å bevege seg gjennom dyrekretsen. Dette fikk mennesker til å tro at disse stjernebildene var helt spesielle, og at ting som skjedde på jorda ble påvirket av solas, månenes og planetenes stilling i Dyrekretsen. Denne troen er meget gammel og kalles for astrologi. Selv om vi i dag vet at det ikke er noen holdepunkter for en slik tro, florerer den i de fleste ukeblader, aviser og på Internett. Selv om de fleste leser horoskopene bare for moro skyld, er det fortsatt mennesker som tror på dette. Hvis du vil finne ut hvilket stjernetegn du er født i kan du se på tabellen under. Det som bestemmer hvilket stjernetegn du er født i, er det tidspunktet sola står foran stjernetegnet sett fra jorda. Hvis du for eksempel er født 10.april, er du født i stjernetegnet Væren. På grunn av sola og dagslyset kan du ikke se Væren i sør midt på dagen. Du kan heller ikke se Væren i sør midt på natten, men de stjernene som ligger akkurat motsatt. Væren vil du derimot se i nord dersom den er over horisonten. Skytten 24.nov – 21.des. Steinbukken 22.des – 20.jan Vannmannen 21.jan – 19.feb Fiskene 20.feb – 20.mar Væren 21.mar – 20.april Tyren 21.apr – 21.mai Tvillingene 22.mai – 21.juni Krepsen 22.jun – 22.juli Løven 23.juli – 23.aug Jomfruen 24.aug – 23.sep Vekten 24.sep – 23.okt Skorpionen 24.okt – 23. nov Litt om de viktigste stjernebildene Aderomeda Stjernebildet Anderomeda deler den klare stjernen Alphetraz med stjernebildet Pegasus i Pegasusfirkanten. Den klareste stjernen i Anderomeda er Mirak. Den ligger 88 lysår unna og er 75 ganger så sterk som solen. Følger du en rett linje fra Mirak , gjennom stjernen i stjernebildet som ligger rett ovenfor, kommer du til Aderomedaglaksen M31. Anderomedagalaksen 7
Page 1 and 2: STJERNEHIMMELEN Roy Nordbakke 2002
Page 3 and 4: Et annet viktig koordinatsystem er
Page 5: Vår egen sols livsløp slik astron
Page 9 and 10: Capella Vannmannen (Aquarius) Kuske
Page 11 and 12: mor Juno Jupiters kone, sugde han s
Page 13 and 14: greske sagnene er Tyren Zevs i dyre
Page 15 and 16: Hva er nordlys? Nordlyset har sin o
Page 17 and 18: De ni planetene: Hvem er hvem? Merk
Page 19 and 20: Figuren viser hvordan månefasene f
Page 21 and 22: etyr at en ett år kan se en forhol
Page 23 and 24: MARS APRIL FEBRUAR MAI B JANUAR JUN
Page 25 and 26: Stjerneeske Stjerneesken kan lages
Page 27 and 28: Perseus (Perseus) Capella Mirfak Al
Page 29 and 30: Mirach Shaula Anderomeda Alpheratz
Page 31 and 32: Orion Betelgause Skjoldet (Scutum)
Page 33 and 34: FEBRUAR JANUAR MARS Haren (Lepus) A
Page 36: 36 Litteratur: Bøker: Couper, Heat

STJERNEHIMMELEN

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?