Barns vekst og utvikling

BARNS VEKST OG 

UTVIKLING 

Fysisk fostring 2007 - 2008 

Kari Christiansen, HiØ

2. MOTORISK VEKST 

OG UTVIKLING 

Det synlig resultatet av motorisk 

utvikling er at barn gradvis tilegner seg 

nye bevegelser 

Definisjon motorikk: 

Alle funksjoner og prosesser som er med på å styre 

og kontrollere våre kroppslige bevegelser 

(Jagtøien & Hansen, 2000) 

Vår evne til å mestre bevegelsesferdigheter under 

vekslende vilkår 

(Moen & B. Jacobsen, 2007) 


SANSEMOTORIKK 

Samspillet mellom sansing, 

hjernefunksjon og bevegelse 



PSYKOMOTORIKK 

Vår totale evne til å løse 

bevegelsesoppgaver. Står for helheten av 

sansing/persepsjon og 

handling/motorikk, og de mellomliggende 

psykiske prosessene. 



UTVIKLINGSTEORIER 

Modningsperspektivet (Coghill 1929, Gessel 1954) 

-Følger modning og utvikling av nervesystemet 

-utvikling skjer ved indre stimuli: motoriske programmer er 

medfødt 

Det kognitive perspektivet: Feedback-modell / 

hierarkisk modell (Adams 1971, Smith 1975) 

-informasjonsbearbeiding og indre eller ytre korrigering av 

bevegelse 

-kognitiv forståelse av egen atferd justerer bevegelsen 

-resultatorientert 

Det økologiske perspektivet: Dynamiske 

Systemers Teori (Bernstein 1967, Kelso 1985, Thelen & Smith 1995) 

-sammenhengen mellom faktorene i et system 

-interaksjon individ – oppgave – miljø 

-styrt av flere systemer (psykologi, fysiologi, biomekanikk) 


LÆRING/UTVIKLING AVHENGER AV: 

Det ytre miljøet 

-utfordrende, stimulerende 

Oppgavens art 

-nye oppgaver; akrobatikk framfor 

tredemølle 

Individets forutsetninger 

-biologisk modenhet 

-motoriske ferdigheter 


DYNAMISKE SYSTEMERS TEORI 

ANVENDT PÅ MOTORISK UTVIKLING 

Individet 

Omgivelsene Bevegelsesoppgaven 

Koordinasjon og kontroll 

Kategorier og begrensninger for optimale mønstre for koordinasjon og kontroll (etter 

Newell 1985) 


MOTORISK LÆRING 

Fylogenetiske grunnformer: 

Grunnformer som er medfødte og modningsbestemt: rulle, 

krype, krabbe, gå 

Ontogenetiske bevegelsesformer: 

Ikke medfødte. Endringer i motorisk atferd ut fra erfaring 

eller læringsprosesser. For eksempel: skrive, sykle, kaste 

ball 

Grovmotoriske bevegelser: 

Skjer i hovedsak ved hjelp av de store muskelgruppene i 

armene, ryggen, magen og beina. 

Finmotoriske bevegelser: 

Presise bevegelser med hendene, i ansiktet og med føttene. 


FASER I DEN MOTORISKE UTVIKLINGEN: 

Refleksive bevegelser 

Modningsbestemte bevegelser 

Grunnleggende naturlige bevegelser 

Teknisk ferdighetsrelaterte bevegelser 


REFLEKSBEVEGELSER 

(FRAM TIL CA 4 MND) 

Når en bestemt sansepåvirkning alltid utløser 

tilnærmet samme ufrivillige bevegelse, kalles det 

en refleks. 

Medfødte reflekser (primitive): forsvinner eller 

mister sin betydning 

Varige reflekssystemer som har betydning for 

balanse, kroppsholdning og bevegelser 


MODNINGSBESTEMTE BEVEGELSER 

(CA 4 MND – 2 ÅR) 

Modningsbestemte bevegelser er å løfte hodet, rulle, 

krype, vugge, krabbe, sitte, stå, gå 

Det cephalo-kaudale prinsippet: Først 

kontroll over bevegelser i de øvre og midterste 

delene av kroppen, deretter nederste del av 

kroppen. 

Det proksimodistale prinsippet: Behersker 

først bevegelser nær midten av kroppen, deretter 

for eksempel i hånd og fingre. 


GRUNNLEGGENDE, NATURLIGE 

BEVEGELSER (CA 2 ÅR TIL 6-7 ÅR) 

Løpe, hoppe, hinke, kaste, fange, henge, 

slenge, skli, dra, skyve, løfte, bære, snurre 

osv. 

Ferdighetsutviklingen: 

Fra enkle til sammensatte bevegelser 

Fra å utføre en bevegelse for seg til å 

gjenta den i rytmiske serier 

Fra like bevegelser i en rytmisk serie til 

flytende overgang til en annen og 

forskjellig bevegelse 


TEKNISKE FERDIGHETER 

(FRA CA 7 ÅR) 

Målet vil være å beherske ulike teknikker 

med redskaper og å kunne delta i spill og 

idrettsaktiviteter. 

Hjernen har stor fleksibilitet når det gjelder 

å kople og utvikle bevegelsesmønstre, 

særlig i oppveksten. Nye bevegelser blir 

lett tilpasset nye situasjoner. 


AUTOMATISERTE BEVEGELSER 

Ubevisst motorisk planlegging som skjer fordi 

hjernen har mottatt samme stimuli mange 

ganger. Frigjør oppmerksomheten. Bevegelsen 

går nesten av seg selv – de dypere, ubevisste 

delene har overtatt styringen 

Fra å være viljestyrt har bevegelsen fått 

reflekskarakter. 

En automatisert bevegelse kan ofte lagres i 

hjernen resten av livet (sykling, svømming) 


KROPPSBEVISSTHET OG 

KOORDINATIVE EGENSKAPER 

Kroppsbevissthet er 

ubevisst kunnskap 

hjernen benytter for å 

planlegge nøyaktig 

hvor stor kraft hver 

eneste muskel skal 

bidra med for at 

bevegelsen skal bli 

presis og 

hensiktsmessig. 

Koordinasjon er evnen 

til å samordne 

kroppsbevegelser i 

forhold til hverandre 

og til omgivelsene. 


DE KOORDINATIVE EGENSKAPENE 

Balanse 

Rytme 

Reaksjon 

Romorientering 

Tilpasset kraft 

Øye-hånd og øye-fot-koordinasjon 


UTVIKLING AV BEVEGELSER 0-3 ÅR 

Reflekser: 

Barnet er født med mange reflekser som skal 

hjelpe det i den første fasen av livet og danne 

grunnlag for videre utvikling. 

Eksempler på medfødte reflekser som skal 

forsvinne: 

Griperefleksen, moro-refleksen, toniske 

halsreflekser 

Eksempler på medfødte og tillærte reflekser som 

skal vare livet ut: 

Sålerefleksen, krysset sålerefleks, fallrefleksen 



I liggende stilling: massebevegelser > løfte 

overkroppen i mageleie (5mnd), løfte hodet i 

ryggliggende 

Sittende stilling: 5 mnd: sitter med støtte; 7-8 mnd 

sitter alene. 1-åringen setter seg opp selv, 2-åringen 

kommer selv opp på stol, setter seg ned på huk og opp 

igjen 

Rulle, krype, krabbe, stå og gå: 6 mnd: rulle fra rygg 

til mage > mulig å krype, deretter krabbe > 

grunnleggende for et krysset bevegelsesmønster. 10- 

12 mnd: drar seg opp til stående, ca 1 år: første skritt. 

Barnet bruker ca fire år på å utvikle en god 

gangfunksjon 



Gripe og slippe: griperefleksen er medfødt. 

Integreres i et viljestyrt grep. Fra å gripe om gjenstander 

uten å bruke tommelfinger, utvikles pinsettgrepet (tommel 

mot pekefinger) i 1-årsalder. Differensierer høyre-venstre 

hånd fra 1-2 årsalder 

Klatre og hoppe: ved 2-årsalder behersker barnet å 

gå nedover trapper, først med støtte. Liker å hoppe ned fra 

forhøyninger. 

Kaste, fange, sparke: 1-åringen kan stå i ro og 

kaste en ball, men verre å fange. 3-åringen kaster og 

sparker med god presisjon, tar i mot med strake armer, 

avhengig av at ballen treffer hendene. 


UTVIKLINGEN AV BEVEGELSER 3-6 ÅR 

Utviklingen av et bredt bevegelsesrepertoar 

de tre første årene gir barnet masse 

erfaringer som er grunnlag for den videre 

utviklingen. 

Gå, løpe, hinke, klatre: 3-åringen har diagonal 

gange der armene etter hvert tas med, 4-åringen 

behersker trapper både opp og ned og har god 

balanse. Hopper og klatrer. 5-åringen har god flyt 

i bevegelsene og i overganger mellom løp og hopp. 



Kaste, ta imot og sparke: 3-åringen kaster greit, 

men tar ikke like lett imot. 4-åringen bruker 

etter hvert hele kroppen ved kast og fanger med 

presisjon. 

Spise, tegne, skrive: 4-åringen bruker både skje 

og gaffel, tegner figurer og begynner å klippe med 

saks. 5-åringen er ganske sikker i å bruke 

hendene. 


UTVIKLING AV BEVEGELSER 6 – 10 ÅR 

En liten vekstspurt i 6-7-årsalderen gir lavere 

tyngdepunkt. Barnet trenger noe tid på å venne seg 

til sin nye kropp. 

6-7-åringer bruker etter hvert hendene som 

voksne, eks grep om blyanten. Kan kaste og ta 

imot når det står i ro. Kan hoppe tau, men 

vanskelig å både slenge og hoppe samtidig 

7-8-åringen: Økt muskelstyrke gjør barnet i 

stand til å hoppe høyt og kaste langt. Bedret øyehånd- 

og - øye-fot-koordinasjon legger grunnlag 

for bedre ferdigheter med ball og i ballspill 

I 8-9-årsalderen er vanligvis de grunnleggende 

bevegelsene ferdig utviklet. 


MOTORISK USIKRE BARN 

Motorisk usikre barn har dårlig motorikk, men er 

ellers normale. 

(Smyth, 1992) 

Årsaker? 

Arv – nevrologisk skade 

Miljø – mengde og type stimuli 

6 – 10% av norske barn i småskolealder kan sies 

å motoriske problemer. 

(Sigmundsson, 2002) 



Negative følger: 

Problemer med dagligdagse aktiviteter som å kle 

på seg, knyte skolisser 

Mestrer ikke lekaktiviteter som å hoppe, ta i mot 

ballen 

Kan ha sammenheng med lese- og 

skriveinnlæringen fordi bevegelser ikke er 

automatisert 

Sosiale og emosjonelle problemer, dårlig selvbilde 



Hva gjør vi? 

Observere og kartlegge problemet 

Allsidig grovmotorisk aktivitet, eller spesifikk 

ferdighetstrening? 

Sett vanskelighetsgraden slik at barnet mestrer 

øvelsene! Dette gir positive opplevelser av fysisk 

aktivitet og vil kunne bedre selvbildet. 

Gi barna god tid til å øve! Dårlig motorikk går 

ikke over av seg selv. 

Lekaktiviteter i variert miljø med en stor grad av 

selvstyring utvikler barnets kontroll over egne 

handlinger 


3. PSYKISK VEKST OG UTVIKLING 

Dette området tar for seg tre komponenter: 

Kognitiv utvikling 

Emosjonell utvikling 

Sosial utvikling 


KOGNITIV UTVIKLING 

= Utvikling av måten å forstå seg selv og omgivelsene på; 

evnen til å tenke, vurdere og løse problemer. 

Barnet lærer å tenke gjennom handling og ut fra handling. 

Barnet må gripe før det kan begripe! 

6-10-åringen klarer etter hvert å tenke uavhengig av 

motoriske handlinger og kan forstå årsak-virkning. 

10-12-åringen sammenlikner seg mye med andre og blir 

mer selvkritisk. Evnen til å tenke mer abstrakt utvikles og 

bedres fram mot 16-års-alder. 

Fysisk aktivitet kan være med på å utvide 

erfaringsgrunnlaget i f t læring. Å oppleve mestring i fysisk 

aktivitet vil gi bedre selvbilde, og aktivitet gjør oss mer 

beredt til å bruke hodet. 


FASER I KOGNITIV UTVIKLING 

Den sansemotoriske fasen (0-2 år): 

Barnets erkjennelse foregår gjennom sansing og 

bevegelse. Øvingsleik. 

Den preoperasjonelle perioden (2-7 år): 

Mindre avhengig av sansene som utgangspunkt 

for handling. Språket er i utvikling. Rolleleik. 

Den konkret-operasjonelle perioden (7 år >): 

Mer sosial tenkning og forståelse av årsakvirkning. 

Regelleik. 

(Jean Piaget) 


EMOSJONELL UTVIKLING 

= Følelser og reaksjoner på hendelser og handlinger. 

Små barn gir direkte uttrykk for fysiologiske behov 

gjennom sinne, gråt, smil. 

3-6-åringen utvikler etter hvert en mer fornuftsmessig 

kontroll over emosjonell atferd. 

6-10-åringen er følelsesmessig ustabil og opptatt av hva 

andre mener. Mestring i leken er viktig for selvbilde. 

10-16-åringen opplever en kropp som forandrer seg mye > 

gir ofte et anstrengt forhold til egen kropp, de er sårbare og 

redde for å gjøre dumme ting. 

Fysisk aktivitet og trening kan skape trygghet på egen 

kropp og mestringsfølelse. 


EMOSJONELL UTVIKLING 

I forhold til fysisk aktivitet vil dette dreie seg 

mye om 

Barnets forhold til egen kropp 

Trygghet til seg selv, andre og ulike miljøer 

Mot / spenning – å overvinne seg selv 

Mestring : det må være samsvar mellom 

utfordring og ferdighet 

Alt dette vil ha innvirkning på barns motivasjon. 


SOSIAL UTVIKLING 

= prosessen som skjer når mennesker overtar de verdier, 

normer og regler som gjelder for samværet i grupper de 

ønsker å bli medlemmer av. 

Hos 3-4-åringen skjer sosial læring gjennom leken. 

Egosentriske. 4-5-åringen veksler mellom sosial 

avhengighet og uavhengighet. 

I 5-6-årsalderen leker barna etter hvert sammen og blir 

opptatte av å følge regler. 

6-10-åringen kan etter hvert sette seg inn i hvordan andre 

tenker, og de kan delta i større lekegrupper. 

10-12-åringen er mye sammen med andre barn. 

Samhandling. 

13-16-åringen lærer seg etter hvert komplisert sosial 

mestring. 

Fysisk aktivitet: Både lagidretter, dans, lekaktiviteter og 

friluftsliv er godt egnet for å utvikle sosial kompetanse 


BARNS TOTALE UTVIKLING 

Alt henger sammen! 

Barns fysiske og motoriske utvikling vil påvirke 

evnen til å mestre og beherske ulike situasjoner 

Mestring vil gi barnet positive opplevelser og vil 

kunne bidra til en positiv selvoppfatning 

Mye tyder på at dette skaper bedre 

forutsetninger for konsentrasjon og annen 

læring.

Barns vekst og utvikling

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?