Globus Samfunnsfag 6 Lærerveiledning - Cappelen Damm

Globus Ny utgave Samfunnskunnskap 6
Lærerens bok

OBS! Henvisninger til sidetall, fasit og arbeidsark i dette dokumentet vil
ikke være gjeldende, da de viser til ferdig bok.
1 Samfunn med og uten demokrati
Mål …
Kompetansemål fra læreplanen som blir behandlet i dette kapitlet:
Samfunnskunnskap
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
• forklare forskjellar mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati
Læringsmål for elevene:
I dette kapitlet skal du lære
• hva demokrati betyr
• kjennetegn på et demokrati
• hva ytringsfrihet betyr
• hvordan det kan være å leve i et samfunn uten demokrati
Mellomoverskrifter i kapittel 1
Kjennetegn på demokrati side 5
Norge under den andre verdenskrigen side 6
Folkestyre side 6
Politisk frihet side 7
Ytringsfrihet og trykkefrihet side 8
Forsamlingsfrihet og trosfrihet side 10
Demokratisk rettsvesen side 11
Nyttig å vite om …
Demokrati
For å forstå hvordan det kan være å leve i et samfunn uten demokrati, må elevene ha god
kjennskap til hva et demokrati er.
Demokrati defineres ofte som en betegnelse på verdier, som en politisk styreform og som
sider ved prosesser i samfunnet:
Demokrati som verdi
Demokrati som verdi kan skilles i to hovedkategorier – frihet og likhet. Frihet er som
demokratisk verdi uttrykk for prinsippet om kollektivt selvstyre idet de individer som danner
et politisk fellesskap, selv bestemmer innholdet av de beslutninger som de skal rette seg etter.
Likhet er som demokratisk verdi uttrykk for prinsippet om borgernes likeverd, på den måten at
de skal ha den samme innflytelse på de bindende beslutninger.
Kilde: Statsvitenskapelig leksikon 1997

Demokrati som styreform
Demokrati som politisk styreform betyr folkestyre. Definisjonens to deler – «folk» og «styre»
tolkes ulikt, og har gjennom tidene dannet grunnlag for strid og ulike fortolkninger.
Kilde: Rose 2000
Demokrati som prosess
En tredje dimensjon i begrepet er å betrakte demokrati som en prosess. På den ene siden
dreier det seg om såkalt overgangs- eller transisjonsteori, dvs. studier av ulike
demokratiseringsperioder i en nasjon eller et samfunn.
På den andre siden anvendes begrepet for å diskutere ulike politiske eller forvaltningsmessige
framgangsmåter, gjerne i lys av hvor «demokratiske» de er. For eksempel kan vi snakke om
en beslutningsprosess som «demokratisk» i betydningen tilgjengelig og åpenhet, eller som
«udemokratisk» i betydningen lite tilgjengelig og lukket.
Kilde: Statsvitenskapelig leksikon 1997
I elevboka har vi valgt å fokusere på noen felles kjennetegn ved demokratiske samfunn.
Kjennetegnene eksemplifiserer både demokratiske verdier, demokrati som styreform og
demokratiske beslutningsprosesser.
Samfunn uten demokrati – den andre verdenskrigen
For å illustrere hvordan det kan være å leve i et samfunn uten demokrati, har vi valgt å bruke
et historisk eksempel, nemlig den andre verdenskrigen. Hensikten er ikke å undervise om
dette emnet i seg selv, men gjennom eksempler vise hvordan det kan være når samfunnet ikke
blir styrt etter demokratiske prinsipper. På denne måten kan elevene få en grunnleggende
forståelse av ulikheter i et demokratisk og et ikke-demokratisk samfunn.
Oppstart …
I ingressen til dette kapitlet tar vi opp tråden fra Globus samfunnsfag 5, og repeterer at
demokrati betyr folkestyre. Vi nevner at ikke alle samfunn blir styrt på en demokratisk måte,
men går ikke videre på dagens situasjon. Dette kan komme når elevene har gjennomgått
stoffet i kapitlet.
Spørsmål til bilde
Elevene ser på bildet i Globus samfunnsfag 6 Elevbok side 4.
– Beskriv bildet – hva ser dere?
– Hvilken bygning er dette?
– Det er soldater på bildet. Hvilken informasjon gir dette oss? Hva forteller dette oss om
samfunnet?
– På hvilken måte henger bildet sammen med overskriften til kapitlet?
– Hva vet elevene fra før om samfunn med og uten demokrati?
Din tanke er fri
Bruk sangen «Din tanke er fri» som en del av oppstarten til dette kapitlet, se Globus
samfunnsfag 6 Elevbok side 00 under Tilleggsstoff.
– Les teksten. Hva er budskapet, hva vil teksten fortelle oss? La elevene diskutere, gjerne i
grupper.

– La elevene skrive teksten pent og illustrere den, individuelt, i grupper eller felles for alle.
Illustrasjonene kan gjerne være abstrakte. Tenk farger, former og symboler.
– Syng sangen!
Arbeid med stoffet …
Kjennetegn på demokrati
Side 5
Felles kjennetegn på demokratiske samfunn
Her må fokus være på å gi elevene god forståelse av felles kjennetegn på demokratiske
samfunn: Folkestyre, valg, stemmerett, felles lover, rettssikkerhet, politisk frihet,
forsamlingsfrihet, trosfrihet, trykkefrihet og ytringsfrihet.
Gjennomgå hvert av begrepene med elevene, og lag en samtale der elevene blir oppfordret til
å tenke på hva de vet om dette – i Norge og i andre land.
To og to elever bytter på å forklare begrepene for hverandre muntlig. Det kan være lurt å ha
skrevet en liste først. Elevene kan også lage kort med begrepene på forsiden og forklaringene
på baksiden. Kortene kan da brukes i denne øvelsen.
Norge under den andre verdenskrigen
Folkestyre, politisk frihet, ytringsfrihet og trykkefrihet, forsamlingsfrihet og trosfrihet og
demokratisk rettsvesen
Side 6–12
Et samfunn i krig styres ikke demokratisk. Vår erfaring er at mange elever på dette
alderstrinnet syns det er interessant å høre om den andre verdenskrigen, og det vil være
motiverende å bruke dette eksemplet for å illustrere emnet.
Alle mellomoverskriftene i kapittel 1 i Globus samfunnsfag 6 Elevbok viser til demokratiske
kjennetegn. I teksten får elevene vite hvordan det var under krigen. Dermed får de innblikk i
kjennetegn på ikke-demokratiske samfunn. I arbeidet med dette stoffet er det viktig å hele
tiden ha fokus på sammenlikning; demokrati kontra ikke-demokrati.
Fakta om
Bruk «Fakta om» i Globus samfunnsfag 6 Elevbok side 6 som utgangspunkt.
– Hva mener elevene om nazismen? Øv på å begrunne synspunkter.
Parøvelse
En elev er mot nazismen, den andre er for. Diskuter med hverandre, legg vekt på saklig
argumentasjon.
Ikke-demokratiske samfunn i dag
Det fins flere eksempler på samfunn i dag som ikke fungerer etter alle de kjennetegnene på
demokrati som vi har nevnt.
Vi har valgt å ikke omtale enkelte land spesielt, fordi demokratiseringsprosesser foregår
mange steder. Slik informasjon blir fort uriktig. Temaet bør likevel omtales.
– Vet elevene om noen land i verden som bryter demokratiske prinsipper?

Hvilke land, og hva skjer der?
– Hva kan skje i et samfunn når demokratiske prinsipper ikke gjelder?
– Hvordan blir livet til de menneskene som opplever dette?
– Hvordan tror elevene det er å leve i et slikt samfunn, sammenliknet med vårt eget?
– Er det noen av de demokratiske kjennetegnene som brytes oftere enn andre i ikkedemokratiske
samfunn?
Oppfordre elevene til å lese aviser og se nyheter på tv
Finner de stoff som handler om ikke-demokratiske samfunn?
Ta med avisutklipp på skolen, øv på å referere nyheter muntlig og skriftlig.
Avslutning av kapitlet
Vi har ett arbeidsark for å øve på de sentrale begrepene samt kapittelprøve i to
vanskelighetsgrader. Kapittelprøvene kan brukes for å sjekke om elevene har nådd
læringsmålene i kapitlet.
Arbeidsark 1.2 Kryssord
Arbeidsark 1.3 Kan du det nå? 1
Arbeidsark 1.4 Kan du det nå? 2
Fasit side 00–00
Tilleggsstoff …
Faglitteratur: Samfunn med og uten demokrati
Grant, R.G.: Kapitalisme. Libretto 2006.
Grant, R.G.: Antikapitalisme. Libretto 2004.
Harris, Nathaniel: Demokrati. Libretto 2005.
Mathiesen, Trude: Du og samfunnet. Cappelen 2001.
Ritchie, Nigel: Kommunisme. Libretto 2005.
Ross, Stewart: Jernteppet senkes. Libretto 2001.
Stearman, Kaye: Feminisme. Libretto 2004.
Steele, Philip: Ytringsfrihet. Mangschou 1999.
Tames, Richard: Fascisme. Libretto 2006.
Tames, Richard: Nasjonalisme. Libretto 2004.
Teichmann, Iris: Globalisering. Esstess 2003.
Woolf, Alex: Fundamentalisme. Libretto 2004.
Skjønnlitteratur: Norge under den andre verdenskrigen
Bjørlykke, Oskar Stein: Kom til Dammen! Samlaget 2003.
Haagenrud, Grete: Sofie og Katrine 1-6. Gyldendal 1995–1998.
Kvasbø, Alf: Nærkamp. Lettlest forlag 2005.
Kvasbø, Alf: Rått farvel: da Finnmark ble brent høsten 1944. Pedagogisk psykologisk
forlag1995.
Kove, Torill: Min bestemor strøk kongens skjorter. Cappelen 2000.

Tegneserie: Norge under den andre verdenskrigen
Jensen, Ingebjørg: Bomber over barneskolen. Westwind 2006.
Faglitteratur: Norge under den andre verdenskrigen
Senje, Cathrine: Fem år og fire uker, og så var Norge fritt. Cappelen 1995.
Hansen, Knut Ingar: Da krigen kom til Norge. Tiden 1995.
Lund, Maria Konow: Biografien om Inger Gulbrandsen: Ungdomstid i fangeleir. Gyldendal
1998.
Nøkleby, Berit: Barn under krigen. Aschehoug 2000.
Taylor, David: Den kalde krigen. Esstess 2002.
Sanger
Din tanke er fri
Tysk folkevise
Norsk tekst: Alf Cranner
Din tanke er fri,
hvem tror du den finner.
Den flykter forbi,
slik skygger forsvinner.
Den kan ikke brennes,
av fiender kjennes.
:/: Og slik vil det alltid bli:
Din tanke er fri! :/:
Jeg tenker hva jeg vil,
mitt ønske bestemmer.
I stillhet blir det til,
i ukjente drømmer.
Min tanke og lengsel
vil bryte hvert stengsel.
Og slik vil det alltid bli:
Min tanke er fri!
Og tvinges vi inn
bak jernslåtte dører,
da flykter den vind
som tankene fører.
Fordi våre tanker
kan rive ned skranker.
Og slik vil det alltid bli:
Vår tanke er fri!
Sång til friheten
Melodi: Silvia Rodrigues
Svensk tekst: Björn Afzelius
Du är det finaste jag vet.

Du är det dyraste i världen.
Du är som stjärnorna,
som vindarna,
som vågorna,
som fåglarna,
som blommorna på marken.
Du är min ledstjärna och vän.
Du är min tro, mitt hopp, min kärlek.
Du är mitt blod
och mina lungor,
mina ögon
och skuldror,
mina händer och mitt hjärta.
Friheten är ditt vackra namn.
Vänskapen är din stola moder.
Rättvisan är din broder.
Freden är din syster.
Kampen är din fader.
Framtiden ditt ansvar.
Lenker
http://globus-samfunnsfag.cappelen.no/

2 Hvordan blir landet vårt styrt?
Mål …
Kompetansemål fra læreplanen som blir behandlet i dette kapitlet:
Samfunnskunnskap
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
• gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg
• gjere greie for ein aktuell konflikt og drøfte framlegg til løysing
Læringsmål for elevene:
I dette kapitlet skal du lære
• hva Stortinget og regjeringen gjør
• hvilke politiske partier vi har i Norge
• om nasjonale og lokale valg
• om hvordan lov og rett fungerer
• hva «den fjerde statsmakt» er
Mellomoverskrifter i kapittel 2
Monarki side 15
Stortinget side 17
Stortingets oppgaver side 19
Regjeringen side 20
De politiske partiene side 21
Valg side 22
Kommunestyret side 26
Hvilke oppgaver har kommunestyret? side 27
Fylkestinget side 28
Lov og rett side 29
Straffesaker side 30
I retten side 30
Sivile saker side 32
Et demokratisk rettsvesen side 33
Massemedier – den fjerde statsmakt side 35
Massemedienes oppgaver side 36
Ytringsfrihet side 36
Påvirkning fra massemedier side 37
Nyttig å vite om …
Statsforfatningen i Norge

Grunnloven
Norge er et demokratisk kongedømme. Landet styres etter lover og prinsipper i Grunnloven,
og etter den praksis som har blitt fulgt i lengre tid og dermed blitt retningsgivende for deler av
vårt styresett, sedvanerett.
Følgende tre prinsipper lå til grunn for Grunnloven, og gjelder fremdeles:
Folkesuverenitetsprinsippet: Gjennom frie valg bestemmer det norske folk hvem som skal
styre Norge, og hvordan landet skal styres.
Maktfordelingsprinsippet: Den samlede statsmakt fordeles på tre statsorganer – Stortinget
har lovgivende makt, regjeringen har utøvende makt og domstolene har dømmende makt.
Dette ble gjort for å hindre maktmisbruk.
Respekt for menneskerettigheter: Dette skulle sikre grunnleggende rettigheter for landets
innbyggere, og hindre at de ble utsatt for maktovergrep.
Parlamentarismen
I 1884 ble parlamentarismen innført som styringsprinsipp. Bakgrunnen var et ønske om en
sterkere demokratisk styring av landet. Tidligere var Kongen og hans råd, regjeringen,
uavhengig av Stortinget, og kunne sette til side vedtak som var fattet av de folkevalgte.
Innføringen av parlamentarismen førte til at regjeringen ble kontrollert av Stortinget.
Parlamentarisme vil i praksis si at regjeringen må gå av hvis den får stortingsflertallet mot seg
i en viktig sak. Det kan skje ved at det settes fram et mistillitsforslag i Stortinget. Da uttrykker
flertallet mistillit til den sittende regjeringen, som dermed rettslig tvinges til å gå av.
Regjeringen kan også stille kabinettsspørsmål. Et kabinettsspørsmål er et forslag som
fremmes for Stortinget. Når en regjering stiller kabinettsspørsmål på en sak, betyr det at den
vil gå av dersom stortingsvedtaket går imot regjeringen.
Det står ikke noe om parlamentarisme i Grunnloven. Dette prinsippet er blitt til gjennom
politisk praksis, og regnes som like bindende som om det hadde stått i Grunnloven,
konstitusjonell sedvanerett.
For å sikre landets borgere enkelte demokratiske rettigheter, er noen svært viktige
rettsregler blitt grunnlovfestet. Det står blant annet at:
– ingen kan dømmes uten lov, og ingen kan straffes uten dom
– det er trykke- og talefrihet i Norge
– det er religionsfrihet
– ingen blir fratatt eiendom uten full erstatning
– alle har rett til arbeid og medbestemmelse på arbeidsplassen
– staten har et særlig ansvar for den samiske folkegruppa
Kongen
Kongen, som statsoverhode, er det samlende symbol for all statlig myndighet. Kongens
plikter i dag er representative og seremonielle. Han åpner Stortinget hver høst, leder
Statsrådets møter og spiller en viktig rolle ved regjeringsskifter. Kongen og dronningen
avlegger statsbesøk i utlandet og er vertskap når vi får besøk av statsoverhoder fra andre land.
Kongen har rang av general i Hæren og Luftforsvaret og admiral i Sjøforsvaret. Han er også
Den norske kirkes formelle overhode.
Odelstinget og Lagtinget
20. februar 2007 vedtok Stortinget en Grunnlovsendring: 1. oktober 2009 oppheves
Odelstinget og Lagtinget. Fram til da behandles lovforslag av Odelstinget og Lagtinget. Fra
1. oktober må et lovforslag behandles to ganger av Stortinget i plenum. Det blir bare vedtatt
hvis forslaget aksepteres to ganger i påfølgende møter. Hvis forslaget blir forkastet ved første

gangs behandling, stanses det. Hvis det ikke aksepteres ved andre gangs behandling, må det
behandles en tredje gang. Hvis det da ikke aksepteres, blir lovforslaget forkastet.
Lov og rett
Domstolene er en del av det offentlige styringssystemet i en rettsstat som bygger på
demokratiets grunnprinsipper. Domstolene betegnes gjerne som den tredje statsmakt.
Tingretten
Tingretten er en domstol i første instans. Tidligere kaltes den byretten eller herredsretten, men
fra 1. januar 2002 ble navnet endret til tingretten. Hver tingrett har sitt område som består av
en eller flere kommuner. I Oslo og Stavanger er det i tillegg til tingretten også byfogdembeter
som behandler enkelte sakstyper. Tingretten dømmer i sivile saker og straffesaker.
Lagmannsretten
Lagmannsretten er en domstol i annen instans. Lagmannsretten behandler ankesaker fra
tingretten, både sivile saker og straffesaker. Det er seks lagmannsretter i Norge. De dekker
hvert sitt område, lagdømme:
Borgarting lagmannsrett i Oslo
Eidsivating lagmannsrett i Hamar
Agder lagmannsrett i Skien
Gulating lagmannsrett i Bergen
Frostating lagmannsrett i Trondheim
Hålogaland lagmannsrett i Tromsø
Høyesterett
I Grunnlovens § 88 heter det at «Høiesteret dømmer i sidste Instans». Det betyr at Høyesterett
er Norges øverste domstol, og at den gjelder for hele landet. Høyesterett holder til i
Høyesteretts hus, den gamle Justisbygningen, i Oslo. Domstolen ledes av en justitiarius og har
i tillegg 18 dommere. Høyesterett er ankeinstans for dommer avsagt av domstolene på lavere
nivå. Når Høyesterett har tatt en avgjørelse, er den endelig, den kan ikke ankes. Det fins et
unntak som gjelder saker som kan bringes inn for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.
Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har som primæroppgave å påse at de menneskelige
rettighetene til enkeltindividet blir respektert av myndighetene i de internasjonale stater som
kan være medlem og har undertegnet avtalen. For de som, mener de har lidd stor urett, og som
ikke når fram med legitime krav i våre domstoler, kan Den Europeiske
Menneskerettsdomstolen i Strasbourg være redningen.
Forliksråd
I hver kommune skal det være et forliksråd. Medlemmene i forliksrådet velges blant
innbyggerne i kommunen. Forliksrådene skal mekle mellom parter i visse saker, og kan også
avsi dom. De fleste sivile saker blir løst i forliksrådet. Forliksrådet behandler ikke
straffesaker.
Massemedier
Norsk Presseforbund har vedtatt etiske normer for pressen. De ble vedtatt første gang i 1936,
og har siden blitt revidert en rekke ganger, seinest i 2005. Normene er nedfelt i «Vær
varsom»-plakaten, og gjelder for trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner.
Lenke til «Vær varsom»-plakaten finner du på nettstedet til Globus samfunnsfag 6, lærerens
sider.

Oppstart …
Spørsmål til bilde
Bruk bildet i Globus samfunnsfag 6 Elevbok side 14 som utgangspunkt for å engasjere
elevene i en samtale og få tak i deres forkunnskaper om emnet.
– Hva ser dere på bildet?
– Hvorfor er det en dommer på bildet?
– Hva vet dere om hvordan landet vårt blir styrt?
– Hvem er det som bestemmer i Norge?
– Hva husker dere om kjennetegn på demokrati?
– Har Norge alltid vært et demokrati?
– Hvordan kan folk i Norge være med på å styre?
Dette kan også gjøres i små grupper. Gi gruppene spørsmål og la dem gjennomføre en
idémyldring der de skriver ned det de vet. Felles oppsummering og samtale etterpå.
Sang
I Globus samfunnsfag 6 Lærerens bok side 00 under Tilleggsstoff står teksten til «For Norge,
kjæmpers fødeland». Dette var Norges nasjonalsang i 1814. Melodien er den samme som til
«Vi ere en nasjon, vi med».
– Hva handler teksten om?
– Hva menes med «vi sødt om frihet drømme?»
– Hva menes med «og bryder lænker, baand og tvang?»
Arbeid med stoffet …
Monarki
Side 15
Punkter til samtale
Oppgave 8 i Globus samfunnsfag 6 Elevbok side 25 oppfordrer elevene til å finne bilder som
viser eksempler på kongefamiliens representasjonsoppgaver. Bruk gjerne bildene som en del
av samtalen.
– Hva innebærer det å være konge eller dronning i Norge?
– Kongen og dronningen kan ikke bestemme så mye. Allikevel er de viktige for landet vårt.
På hvilken måte?
– Hva mener vi med at kongefamilien representerer Norge?
Veggavis
Elevene sorterer bildene som de finner til oppgave 8 i Globus samfunnsfag 6 Elevbok side 25
slik at de viser ulike sider ved kongefamiliens arbeid. La elevene diskutere seg fram til
hvordan bildene bør grupperes. Lag veggavis/plakat med overskrifter til bildegruppene, og
lim bildene på. Skriv gjerne tekst til.
Punkt til samtale
Elevene ser på stamtreet i Globus samfunnsfag 6 Elevbok side 15 og «Visste du at» i Globus
samfunnsfag 6 Elevbok side 19.
– Hvorfor har det ikke vært noen dronning i Norge siden 1412? (I 1990 ble det vedtatt en
grunnlovsendring som sikrer kvinner lik arverett til tronen)

Stortinget
Side 17–20
I arbeidet med dette stoffet, kan det være lurt å trekke tråder tilbake til det elevene tidligere
har lært om demokratiske prosesser. Elevråd er en relevant sammenlikning. Systemet er det
samme, vi velger noen til å representere oss og tale vår sak. Til elevråd er det viktig å velge
noen man stoler på. Slik er det også når voksne skal stemme ved et valg.
Begrepet makt kan gjerne brukes i denne sammenhengen. Det å bestemme noe, gir makt. Et
parti som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget. De vil lettere få flertall
for sine synspunkter, de har større politisk makt enn et parti med færre representanter.
Stortingets oppgaver
Side 19
Stortingets oppgaver er å vedta Norges lover og budsjett over hvordan det vil bruke statens
penger. Elevene kjenner mange lover, og det vil være naturlig å gå nærmere inn på det under
avsnittet om lov og rett.
Budsjett
Budsjett er et begrep som kan være ukjent for mange. Relater det til deres egen situasjon –
lommepenger, husholdningsbudsjett.
Arbeidsark 2.1
Arbeidsark 2.1 passer å bruke her.
Fortelling
Læreren leser høyt for elevene fortellingen «Stortinget – huset på Løvebakken», se Globus
samfunnsfag 6 Lærerens bok side 00 under Tilleggsstoff.
Gruppeoppgave
Del elevene i grupper. Hver gruppe «får» en viss sum med penger og beskjed om hvilke
områder, helse, skole, miljø, forsvaret, veier og så videre, disse pengene skal fordeles på.
Gruppa må diskutere seg fram til enighet om hvor mye penger som skal settes av til hvert
område.
Hvis man vil gå videre, kan gruppene presentere resultatene i plenum. Deretter skal alle enes
om et budsjett.
Regjeringen
Side 20
Avisutklipp
Oppgave 15 i Globus samfunnsfag 6 Elevbok side 25 oppfordrer elevene til å ta med
avisutklipp om blant annet. Storting og regjering. Avisutklippene kan brukes på forskjellige
måter:
– Elevene leser høyt for hverandre.
– Elevene noterer nøkkelord og presenterer innholdet muntlig eller skriftlig.
– Elevene lager lister over hvilke saker som blir omtalt.
– Elevene trener på å finne argumenter for og imot en sak, og begrunner disse.
– Elevene kan øve inn intervjuer og vise dem som rollespill.

Departementer og statsråder
Oppgave 19 i Globus samfunnsfag 6 Elevbok side 25 handler om departementer og statsråder.
Dette kan gjerne gjøres til en felles oppgave for alle hvis man vil legge mer vekt på
regjeringens arbeid.
De politiske partiene
Side 21
Punkter til samtale
– Hva er politikk?
– Hva gjør en politiker?
– Finn eksempler på politiske saker.
– Hvilke politiske partier har vi i Norge?
– Hvorfor har vi ulike politiske partier?
– Hvordan kan vi få greie på hva et politisk parti står for?
– På hvilke måter påvirker politikerne oss andre?
– Hvorfor vil politikerne påvirke oss?
En sak – ulike syn
Velg ut en sak som er aktuell i nyhetsbildet og som elevene forstår godt. La elevene finne all
informasjon de kan om saken, gjerne over flere dager. Se om informasjonen de har samlet
presenterer ulike syn på saken, og om ulike partier har ulik mening.
Spørrekonkurranse
Elevene deles inn i grupper. Hver gruppe lager en plakat der de presenterer et politisk parti og
et ark med spørsmål om sitt parti, gjerne med svaralternativer. Alle de politiske partiene i
Norge har nettsider med fyldig informasjon. Disse sidene kan brukes som kilder i oppgaven,
men også til elever som ønsker å fordype seg i dette stoffet.
Når arbeidet er ferdig, leser alle hverandres plakater. Etterpå arrangeres en spørrekonkurranse
ut fra arkene gruppene lagde.
Denne oppgaven kan gjøres på andre måter, for eksempel som Power-Point-presentasjon eller
film/tv-program.
Arbeidsark 2.2 kan brukes i tillegg til, eller i stedet for denne oppgaven.
Valg
Side 22–24
Arbeid med diagram
La elevene lage spørsmål til søylediagrammene i Globus samfunnsfag 6 Elevbok side 23. To
og to bytter spørsmål og svarer på dem. Jobb litt på forhånd med hva slags spørsmål man kan
stille og hva slags informasjon man kan hente ut av slike diagrammer.
Punkter til samtale
Elevene ser på søylediagrammene i Globus samfunnsfag 6 Elevbok side 23.
– Hvordan hadde det vært hvis diagrammene hadde blitt presentert skriftlig?
– Hadde det vært lettere eller vanskeligere å få med seg innholdet da?
– Når kan det være lurt å presentere fakta ved hjelp av diagram?
– Når er det ikke lurt å presentere fakta ved hjelp av diagram?

Kommunestyret
Side 26–27
Demokratiet fungerer på samme måte her som på andre nivåer, vi velger noen som skal
representere oss.
Arbeid med dette stoffet kan drives på samme måte som med Stortinget, men legg vekt på at
elevene skal følge med på kommunepolitikken og gjøre undersøkelser i egen kommune.
Arbeidsark 2.3
Arbeidsark 2.3 passer å bruke her.
Spørreundersøkelse
La elevene lage spørsmål som handler om hvilke saker folk i kommunen deres syns er viktige,
hva de mener om en bestemt sak, om de stemmer når det er kommunevalg og så videre. Still
spørsmålene til en del mennesker, og presenter resultatet som en enquête. Hvis dere har
tilgang til videokamera, kan intervjuene filmes.
De unges kommunestyre
En del kommuner har denne ordningen. Barn og unge i kommunen får en viss pengesum som
skal brukes til positive tiltak for denne aldersgruppen. Skolene velger representanter og
kommer med forslag til tiltak. Prosessen ender i et «kommunestyremøte» der elevene
bestemmer hva pengene skal brukes til. Dette er aktuelt å bruke for å vise nok et eksempel på
en demokratisk prosess og for å vise at barn og unge kan engasjere seg og bidra på en viktig
måte i kommunen.
Bruk en søkemotor og søk på «de unges kommunestyre». Da kommer det opp treff fra mange
kommuner i landet.
Lov og rett
Side 29–31
Fokus i dette avsnittet er rettsvesenet/domstolene som en nødvendig del av demokratiet.
Viktige prinsipper er retten til å forklare seg, bli hørt og ha med seg en forsvarer i rettssalen,
visshet om at man bare kan dømmes for brudd på norsk lov og at man ikke kan straffes før
man har blitt dømt av domstolen. Rettsvesenet skal være rettferdig, og rettferdighet er noe de
fleste elever er opptatt av. Skyldige skal dømmes og uskyldige skal gå fri.
I retten
Side 30–31
Punkter til samtale
– På hvilken måte er rettssystemet en del av demokratiet?
– Er domstolene med på å styre landet? Hvordan?
– Domstolene blir kalt «den tredje statsmakt». På hvilken måte har de makt?
– Hvilke lover kjenner elevene til?
– Husker elevene forskjell på normer og lover?
– Hvilke områder i samfunnet er lovregulert?

– I noen land kan folk bli fengslet uten lov og dom. Hva tenker elevene om det?
En utfordring for noen kan være å finne ut mer om dette.
Spørsmål til bilde
Bildet i Globus samfunnsfag 6 Elevbok side 33 kan være utgangspunkt for å finne ut mer om
Frostating, eventuelt også Gulating.
– Hvilke lover fantes i middelalderen, og hvordan var lov og rett organisert da?
Fakta om domstolene
Utfordring for noen kan være å finne mer informasjon om de ulike domstolene.
«Visste du at …»
Det fins mye tallmateriale når det gjelder lovbrudd. Her ligger det muligheter for å øve
regneferdigheter mens man lærer samfunnskunnskap.
Arbeidsark 2.4 og 2.5
Arbeidsark 2.4 og 2.5 passer her.
Sivile saker
Side 32
Avsnittet om sivile saker er, i tillegg til å være en del av rettssystemet, en fortsettelse av
stoffet om konflikter og konflikthåndtering i Globus samfunnsfag 5 Elevbok.
Tydeliggjør for elevene forskjellen på straffesaker og sivile saker.
Konfliktløsning
Elevene leser tegneserien i Globus samfunnsfag 6 Elevbok side 32.
Repeter det elevene har lært om konfliktløsning. Bruk kunnskapen til å komme med gode
løsningsforslag.
Rollespill
Dramatiser tegneserien i Globus samfunnsfag 6 Elevbok side 32 slik den står. Finn en løsning
på saken, og ta den med i rollespillet.
Lag konflikter og løs dem
Nedenfor har vi satt opp noen stikkord som viser eksempler på forhold som kan føre til
nabokonflikter. La elevene lage situasjoner og løsningsforslag ut fra stikkordene. De kan
dramatisere, lage andre muntlige framføringer, lage tegneserie, skrive fortelling, dialog,
intervju eller avisartikkel.
Parabolantenne, trappevask, matlukt, dyrehold, barnebråk, søppel, dugnad.
Massemedier – den fjerde statsmakt
Side 35–39
I dette avsnittet er fokus massemediene som maktfaktor i samfunnet, «den fjerde statsmakt».
Massemedienes oppgaver

Side 36
Samarbeidsoppgave
Lag en liste over massemedienes oppgaver.
Ta for dere en avis. Bla og les gjennom avisa, og registrer om den dekker alle punktene på
lista.
Veggavis
Skriv medienes oppgaver som overskrifter på en veggavis, og lim på utklipp som illustrerer de
ulike oppgavene.
Samme type registrering kan gjøres med andre medier. Arbeidsark 2.6 kan brukes her.
Ytringsfrihet
Side 36
Også her kan man trekke en parallell tilbake til kapittel 1 i Globus samfunnsfag 6 Elevbok, for
nok en gang å understreke forskjell på demokrati/ikke demokrati.
Spørsmål til bilder
Elevene ser på bildene i Globus samfunnsfag 6 Elevbok side 36 og 37.
– Hvorfor er ytringsfrihet viktig for politikere?
– På hvilke måter kan politikere bruke ytringsfriheten sin?
– På hvilke måter kan «vanlige folk» bruke ytringsfriheten sin?
– Hva skjer på bildet side 37?
– Hva handler demonstrasjonen om?
– Har dere hørt om andre demonstrasjoner? Hvilke?
– I bildeteksten til bildet på side 37 står det at man kan delta i lovlige demonstrasjoner. Hva
er en ulovlig demonstrasjon?
Leserinnlegg
En mulighet vi har for å uttrykke meningen vår, er å skrive leserinnlegg.
Oppgave 10 i Globus samfunnsfag 6 Elevbok side 39 oppfordrer til dette. Send gjerne
innleggene til avisa.
En elev leser et leserinnlegg. Den andre skal prøve å finne motargumenter til innlegget.
Brudd på ytringsfriheten
Elevene går inn på www.amnesty.no og finner stoff om brudd på ytringsfriheten. Dette kan
være en utfordring for enkelte elever, eller en samarbeidsoppgave. Elevene kan gjerne velge
hvordan de vil presentere stoffet.
Diskusjonsoppgaver
– Betyr ytringsfrihet at man kan si og skrive akkurat hva man vil?
– Hvor går grensen for hva som er akseptabelt?
– Har dere opplevd at mediene bryter denne grensen? Kom med eksempler.
Her er det naturlig å trekke inn «vær varsom»-plakaten.
Samarbeidsoppgave

Studer aviser, ukeblader etc. med tanke på diskusjonsoppgavene ovenfor.
Finner elevene eksempler som er «over grensen» i forhold til akseptabel presseetikk?
Påvirkning fra massemedier
Side 37–38
Dette avsnittet forklarer hvorfor massemedier blir kalt «den fjerde statsmakt». Mediene er
forskjellig fra de tre andre statsmaktene. Vi velger ikke massemediene, de er ikke en del av
den samlede statsmakt på lik linje med de andre tre. Massemedier har uformell, men stor,
makt i samfunnet.
Registrer tidsbruk
Oppgave 13 i Globus samfunnsfag 6 Elevbok side 39 oppfordrer elevene til å registrere hvor
mye tid de bruker på ulike massemedier hver dag. Oppgave 17 på samme side er en
videreføring av denne oppgaven. En ytterligere utvidelse av oppgave 13 kan være å la elevene
administrere en undersøkelse som omfatter flere grupper av elever. Det kan også være en
hjemmeoppgave som retter seg mot foreldre eller andre voksne.
Arbeidsark 2.7 kan brukes til denne oppgaven.
Aviser på nett og papir
La elevene sammenlikne nettaviser og trykte aviser. Hva er likt og hva er forskjellig?
Undersøkelse
– Hvor mange leser kun trykte aviser?
– Hvor mange leser bare aviser på nett?
– Hvor mange leser begge deler?
Velg hvem undersøkelsen skal rette seg mot, og hvordan resultatene skal presenteres.
Positive og negative nyheter
Medienes utvelgelse av saker er med å påvirke oss. En måte å konkretisere dette på, er å
registrere antall positive og negative nyheter. Er noen nyheter nøytrale?
Arbeidsark 2.8 kan brukes til denne oppgaven.
Overskrifter påvirker oss
I oppgave 12 i Globus samfunnsfag 6 Elevbok side 39 er poenget å fokusere på hvordan
ordvalg, formuleringer og skriftstørrelse er med på å påvirke vår oppfatning av en sak.
Gi elevene i lekse å lete etter flere overskrifter i aviser, blader og så videre og ta dem med på
skolen. Å jobbe med slike typer oppgaver gir en bevisstgjøring hos elevene i forhold til
hvordan mediene påvirker oss.
Avslutning av kapitlet
Vi har arbeidsark for å øve på de sentrale begrepene samt kapittelprøve i to
vanskelighetsgrader. Kapittelprøvene kan brukes for å sjekke om elevene har nådd
læringsmålene i kapitlet.
Arbeidsark 2.9 Kryssord 1
Arbeidsark 2.10 Kryssord 2
Arbeidsark 2.11 Kan du det nå? 1a

Arbeidsark 2.12 Kan du det nå? 1b
Arbeidsark 2.13 Kan du det nå? 2a
Arbeidsark 2.14 Kan du det nå? 2b
Fasit side 00–00
Tilleggsstoff …
Skjønnlitteratur
Tungodden, Tore: Statsministeren. Aschehoug 2005.
Dybvig, Ingeborg: Grunnloven og den forsvunne prinsen. Damm 2005.
Alnæs, Karsten: Even 1814. Aventura 1989.
Hurtig, Catarina: Yrke: prinsesse. Gyldendal 2006.
Faglitteratur
Lande, Marit: Stortinget. Cappelen 1999.
Mathiesen, Trude: Slik styres Norge. Cappelen 2000.
Myhre, Aslak Sira: En faktahest om politikk. Aschehoug 2006.
Nystad, Jens Fredrik: Den store boken om Norge. Gyldendal 2004.
Skjønsberg, Harald: 1814: Det frie Norges fødselsår. Damm 2004.
Skjønsberg, Harald: 1905. Damm 2005.
Youmans, Mariann: Rett og slett – rettighetsboka for deg under 18 år. Gyldendal 2006.
Østbø, Ivar Buch: Stortinget – all makt i denne sal. Schibsted 1995.
Skjønnlitteratur
Huset på Løvebakken
Klassen til Øyvind, Marit, Silje og Bjørn var så heldig at den fikk være med omvisning i
Stortinget. Moren til Anne er stortingsrepresentant, derfor fikk de lov. Vanligvis får ikke
sjetteklassinger besøke Stortinget. Her kan du lese rapporten som Bjørn skrev etter
stortingsbesøket:
Tirsdag 6. mai fikk vi komme på besøk i Stortinget. Vi gikk inn bakveien. Der møtte vi
Anne og moren hennes og en mann som skulle vise oss rundt. Først gikk vi inn i
stortingssalen. Det er den runde delen av bygningen som vi ser utenfra. Det er mange lamper
der, og i midten er det en stor vakker lysekrone. Mange av mønstrene i taket og på veggene er
hentet fra vikingtiden. En svenske som het Emil Victor Langlet tegnet stortingsbygningen, og
den stod ferdig i 1866. I salen er det mange stoler, og de representantene som kommer fra
samme fylke, sitter sammen. På bordet foran hver stol er det en rød og en grønn knapp. Hvis
representantene stemmer for en sak, trykker de på den grønne knappen. Stemmer de imot,
trykker de på den røde. Helt foran i salen er talerstolen, og der står representantene når de
snakker. Journalistene har en egen plass ved siden av talerstolen. Stortingspresidenten har
også plass foran i salen. På veggen bak presidentens plass henger det et stort maleri som heter
Eidsvold 1814.
Da vi var ferdige i stortingssalen, gikk vi til et rom som heter Eidsvoldsgalleriet. Der
henger det malerier av kjente personer. Vi så blant annet Wilhelm F.K. Christie, som var den
første stortingspresidenten, og Christian M. Falsen, som blir kalt Grunnlovens far. Utenfor så
vi et maleri av Anna Rogstad, som var den første kvinnelige stortingsrepresentanten. Det var i
1911. Under annen verdenskrig var det en tysker som hadde kontor i Eidsvoldsgalleriet.

Moren til Anne fortalte oss hvordan arbeidsdagen hennes er. Hun kommer til Stortinget
mellom klokka 08.00 og 09.00. Klokka 10.00 er det møte i stortingssalen. Da må alle
representantene gå dit. Representantene i Stortinget er delt i komiteer som arbeider med ulike
saker. Hvis det er saker fra hennes komité som skal behandles, må hun sitte der og høre på, og
kanskje gå på talerstolen og ta ordet. Ellers går hun på kontoret sitt. Der er det tv og radio med
direkte overføring fra stortingssalen, så hun kan følge med på hva som skjer. Når sakene er
ferdig diskutert, er det avstemning. Da må alle komme inn i salen igjen. Klokka 15.00 er
møtet ferdig, men ofte fortsetter møtet igjen klokka 18.00 hvis de ikke rakk å bli ferdige med
alle sakene før på dagen.
Representantene arbeider mye i den komiteen de sitter i. Der diskuterer de saker som skal
opp i Stortinget. Dessuten har de møter i partigruppa si, der de diskuterer partiets politikk i
ulike saker. En stortingsrepresentant har ofte lange arbeidsdager, og moren til Anne kommer
mange ganger hjem etter at Anne har lagt seg.
Til slutt fortalte omviseren oss om de to løveskulpturene som ligger utenfor
stortingsbygningen. De ble hogd ut av to straffanger som satt på Akershus festning. En
bildehogger tegnet løvene. Han oppdaget at de to fangene var flinke, så han lot dem gjøre
jobben. En av fangene skulle sitte der på livstid, men han slapp ut fordi han hadde gjort denne
fine jobben. Det er på grunn av disse løvene at stortingsbygningen blir kalt huset på
Løvebakken.
Sanger
For Norge, kjæmpers fødeland
Johan Nordahl Brun
Melodi som «Småguttenes nasjonalsang» («Vi ere en nasjon vi med»)
«For Norge, kjempers fødeland», eller «Norges skål», som den også kalles, regnes som
Norges første nasjonalsang. Sangen (drikkevisen) ble skrevet av Johan Nordahl Brun i 1771,
og den ble fort populær selv om den ikke kunne trykkes fritt før i 1814 ettersom danskene så
den som opprørsk. I 1841 skrev Henrik Wergeland «Småguttenes nasjonalsang» («Vi ere en
nasjon vi med»), og i 1861 skrev Henrik Ibsen sangen «Vi er et folk, vårt land er fritt». Alle
tre sangene har samme melodi (komponert av Andre Gretry).
For Norge, Kjæmpers Fødeland,
Vi denne Skaal vil tømme,
Og naar vi først faae Blod paa Tand,
Vi sødt om Frihed drømme;
Dog vaagne vi vel op engang
Og bryde Lænker, Baand og Tvang;
For Norge, Kjæmpers Fødeland,
Vi denne Skaal udtømme!
Hver tapper Helt, blandt Klipper fød,
Vi drikke vil til Ære;
Hver ærlig Norsk, som Lænker brød,
Skal evig elsket være!
Den vrede Livvagts Vaabenbrag
Forklarer trolig Nordmænds Sag.
Hver ærlig Norsk, blandt Klipper fød,
Vi drikke nu til Ære!

En Skaal for Dig, min kjække Ven,
Og for de norske Piger!
Og har Du en, saa Skaal for den!
Og Skam faae den, som sviger!
Og Skam faae den, som elsker Tvang
Og hader Piger, Viin og Sang!
En Skaal for Dig min kjække Ven,
Og for de norske Piger!
Og nok en Skaal for Norges Fjeld,
For Klipper, Snee og Bakker!
Hør Dovres Echo raabe: «Held!»
For Skaalen tre Gang takker.
Ja tre Gang tre skal alle Fjeld
For Norges Sønner raabe Held;
Endnu en Skaal for Dig mit Fjeld,
For Klipper, Snee og Bakker!
Lenker
Se http://globus-samfunnsfag.cappelen.no/

3 Samene
Mål …
Kompetansemål fra læreplanen som blir behandlet i dette kapitlet:
Samfunnskunnskap
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
• gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag
Læringsmål for elevene:
I dette kapitlet skal du lære
• om samenes kamp for sine rettigheter
• hvordan samene lever i dag
• hva Sametinget er
Mellomoverskrifter i kapittel 3
Ett folk i fire land side 42
Samisk levemåte side 43
Samenes kamp side 44
Samene i dag side 45
Sametinget side 46
Noen samiske ord side 48
Nyttig å vite om …
Hvem kan kalle seg same?
En offisiell definisjon, som er gitt i forbindelse med «Sameloven», sier at man er same når
man oppfatter seg selv som same, eller når en selv eller en av ens foreldre eller besteforeldre
har hatt samisk som hjemmespråk.
Sameland
Samene bor i Finland, Norge, Sverige og Russland. Området som samene bor i kalles for
Sápmi eller Sameland. Samenes land strekker seg fra Kolahalvøya i nordøst til Engerdal i Sør-
Norge og Idre i Sør-Sverige.
Urbefolkning
Det bor ca. 40 000 samer i Norge. Det har eksistert samisk bosetning i Troms og Finnmark så
lenge vi vet om. De hadde annet språk, annen tro og andre levemåter enn folk ellers i landet.
Det har eksistert samisk bosetning på Nordkalotten før dannelsen av statene Finnland, Norge,
Russland og Sverige. Siden samiske bosettingsområder ble innlemmet i alle fire statene vil

samene regnes som urfolk i hver stat. Men det er kun Norge som har anerkjent samene som
urbefolkning etter ratifiseringen av ILOs konvensjon nr. 169.
De eldste skriftene
Den eldste skriftlige kilden om samene er fra år 98 e. Kr. Da skriver den romerske
historikeren Tacitus om et folk han kaller Fenni. I år 550 e. Kr. skriver grekeren Prokopius om
landet lengst mot nord, Thule. Der bodde et folk som gikk på ski som han kalte skridfinner.
Tacitus og Prokopius fortalte bare hva de hadde hørt av andre. Da høvdingen Ottar fra
Hålogaland fortalte om finnene, samene, til kong Alfred den store i England i år 890 e. Kr.,
gjorde han det ut fra sine egne erfaringer. En stor del av Ottars inntekter kom nemlig fra
skattene han tok inn fra samene i form av dyreskinn, fjær, hvalbein og skipsreip laget av hval-
og selhuder.
De norrøne sagaene forteller også en del om samene. I dem fortelles det blant annet om
handel og skattlegging og om hvor gode båtbyggere samene var.
Fornorskningspolitikk
På 1700-tallet ble samene utsatt for norsk misjonsvirksomhet. Arbeidet ble blant annet drevet
av presten og misjonæren Thomas von Westen.
På 1800-tallet ble samene og kvenene, folkegrupper av finsk opphav i Finland, Norge og
Sverige, utsatt for en kraftig fornorskningspolitikk, blant annet som resultat av den økende
nasjonalfølelsen i Norge på 1800-tallet. Samekulturen ble nedvurdert, og all undervisning i
skolen skulle foregå på norsk. Denne politikken holdt seg fram til andre verdenskrig. Etter
andre verdenskrig utviklet det seg et mer nyansert syn på samenes rettigheter i forhold til
etnisitet og språk. Dette skyltes blant annet FNs menneskerettighetserklæring som bygger på
ideer om likestilling og menneskeverd.
I 1959 startet arbeidet med å la samene bli en del av det norske fellesskapet. Samiske
bosettingsområder skulle styrkes, noe som førte til at samene fikk penger til skole, helsevesen,
forskning, høyere utdanning og kultur. Opprettelsen av Sametinget var et viktig resultat av
dette arbeidet.
Altautbyggingen
Altasaken er den viktigste begivenheten i samisk historie etter krigen. I 1968 ble det lagt
planer om å bygge ut Alta-Kautokeinovassdraget. Naturvernforkjempere mente at dette ville
ødelegge naturen og jordbruket i Alta og ramme områder som samene brukte til reindrift. Alta
har et unikt plante- og dyreliv og en særpreget canyon.
Alta kommune, Kautokeino kommunene, miljøvernorganisasjoner og samenes
organisasjoner var motstandere av utbyggingen. Finnmark fylke og regjeringen anbefalte
utbygging, og i 1978 vedtok Stortinget å bygge en 110 m høy demning i Altavassdraget.
Motstanderne organiserte seg i organisasjonen «Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-
Kautokeinovassdraget». Det ble brukt sivil ulydighet. Sivil ulydighet er et politisk
virkemiddel som brukes for å markere motstand mot en spesiell politisk sak ved å bryte loven.
Ofte innebærer dette hindring av ferdsel ved fastlenking av aksjonister, enten i ferdselstraseen
eller på selve kjøretøyene, eller å ta seg inn på stengt eiendom.
I oktober 1979 arrangerte noen samer sultestreik utenfor Stortinget. De lyktes å stanse
utbyggingen for en stund, men i januar 1981 begynte anleggsarbeidet på nytt. Nye
motaksjoner ble startet, men endte med at politiet måtte fjerne demonstranter. I 1982 erklærte
Høyesterett at utbyggingen var lovlig, og organisasjonen «Folkeaksjonen mot utbygging av
Alta-Kautokeinovassdraget» ble nedlagt.

Oppstart …
Joik
Spill joik for elevene.
Spørsmål til bilde
Elevene ser på bildet og leser sitatet i Globus samfunnsfag 6 Elevbok side 40–41.
– Hva mener Johan Tuuri med sitatet?
– Hva uttrykker bildet, og hvilken sammenheng har det med samer?
«Samefolkets sang»
Bruk teksten til samenes nasjonalsang «Samefolkets sang» som en del av oppstarten, se
Globus samfunnsfag 6 Lærerens bok side 00 under Tilleggsstoff. Les den for elevene, la
elever lese høyt eller la dem lese grundig hver for seg. Samtale om teksten – hva sier den?
Hva handler den om? Hvordan beskrives Sameland?
Ta utgangspunkt i elevens forkunnskaper
Elevene vet mye om samene fra før. Ta utgangspunkt i forkunnskapene deres. Dette kan
gjøres på forskjellige måter.
1 Muntlig samtale
2 Elevene skriver alt de vet om samene på 3 minutter.
3 Elevene deles inn i grupper. Hver elev sier etter tur en setning om samene. Ikke hopp
over noen. En skriver ned det som blir sagt. Felles oppsummering til slutt.
4 Bruk et VØSLE-skjema. VØSLE- skjema er omtalt i Globus samfunnsfag 6 Lærerens bok
side 00, og fins på arbeidsark 3.1
Arbeid med stoffet …
Ett folk i fire land
Side 42–43
Spørsmål til kart
Elevene ser på kartet i Globus samfunnsfag 6 Elevbok bok side 42.
– Hvilke områder dekker Sameland?
Urbefolkning
Gi elevene en forståelse av hva begrepet «urbefolkning» innebærer.
– Vet elevene om flere urbefolkninger enn samene?
I Globus samfunnsfag 7 kommer det mer stoff om urbefolkninger.
Samisk levemåte
Side 43
Den tradisjonelle, samiske levemåten er vel kanskje den elevene kjenner best til. Bruk dette
som en repetisjon av tidligere innlært stoff. Ha fokus på hva begrepet «levemåte» innebærer:
klær, mat, språk, religion, musikk, bolig, næringer osv. Elevene møter dette i geografidelen i
Globus samfunnsfag 6. Da handler det om levevis i Europa. Innfør gjerne begrepet «kultur» i

forbindelse med samisk levemåte. I Globus samfunnsfag 7 skal elevene jobbe grundig med
det, så en liten introduksjon kan være lurt.
Oppgave 8 i Globus samfunnsfag 6 Lærerens bok side 49 fokuserer på dette avsnittet.
Samenes kamp
Side 44
Punkter til samtale
Tenk deg at de som styrer i landet bestemmer at du ikke får snakke språket ditt på skolen.
Undervisningen skal foregå på et språk du ikke kan, og du må lære å lese og skrive dette
språket. Du får ikke beholde din religion. Særegen musikk fra landet ditt blir forbudt, og de
som bestemmer vil at du skal gi opp andre spesielle tradisjoner som du er vant til.
– Hvordan tror du at du ville reagere hvis noe slikt skjedde?
– Hva kan være grunnen til at noen gjorde dette mot samene?
– Hvordan tror du samene opplevde det som skjedde?
– Likner dette på noe annet du har hørt om i andre land, til andre tider?
– Hva tenker du om at folkegrupper blir behandlet slik?
Demokrati/ytringsfrihet
Se på bildet i Globus samfunnsfag 6 Elevbok side 44. Fortell gjerne om kampen mot
utbyggingen av Altavassdraget. Relater denne saken til stoffet om demokrati/ytringsfrihet.
Dette kan også brukes som en «Gå videre oppgave», eventuelt en samarbeidsoppgave. Det
fins relevant stoff på noen av nettadressene i Globus samfunnsfag 6 Lærerens bok side 00
under Lenker.
Samene i dag
Side 45–48
Det er viktig å avlive eventuelle myter om samene. De har en egen kultur som er viktig å
bevare, men samtidig lever mange samer som andre folk i dag. Det er viktig å formidle at man
kan ta med seg og bevare tradisjoner og kultur fra tidligere tider selv om man endrer sin
daglige levemåte.
Veggavis
Del en veggavis i to – før og nå. Poenget er å sammenlikne samenes tradisjonelle levevis med
dagens situasjon. Finn likheter og forskjeller. Vis det med bilder og/eller tekst.
Arbeidsark 3.2
Arbeidsark 3.2 kan brukes som forarbeid til veggavisen i oppgaven ovenfor, eller som en egen
oppgave.
Sametinget
Side 46–47
Vi har valgt å ha med avsnittet om Sametinget i dette kapitlet. Det er viktig å understreke for
elevene at Sametinget er en viktig del av demokratiet i Norge.
Noen samiske ord

Side 48
Hjemmearbeid
Be elevene høre på samiske nyheter eller se samisk barne-tv for å legge merke til uttale og
intonasjon.
Avslutning av kapitlet
Vi har ett arbeidsark for å øve på de sentrale begrepene samt kapittelprøve i to
vanskelighetsgrader. Kapittelprøvene kan brukes for å sjekke om elevene har nådd
læringsmålene i kapitlet.
Arbeidsark 3.3 Kryssord
Arbeidsark 3.4 Kan du det nå? 1
Arbeidsark 3.5 Kan du det nå? 2
Fasit side 00–00
Tilleggsstoff …
Skjønnlitteratur
Birkeland, Kirst: Ved kilden. Cappelen 1993.
Gaski, Harald: Sju sorter vann. DAT 2005.
Gaarder, Inger Margrethe: Tilbake til Tarzan. Cappelen 1992.
Paadar-Leivo, Rauna: Elle, Hansa og heksa. Karasjok: Davvi Girji, 1990.
Somby, Marry A.: Solens datter. Carlsen,1990.
Sund, Torvald: Knivkastarens son. Samlaget 2001.
Rasten, Marit: Lasso rundt julestjerna. Genesis 2003.
Topelius, Zacharias: Stjerneøye. Damm 1991.
Faglitteratur
Buljo, Karen Marie Eira: Bli med Inga Karine til reinflokken. Landbruksforlaget 1997.
Kvaal, Grete Andrea: Karen Anna og hennes siida. Pax 2001.
Lindkjølen, Hans: Samer i Norden. Tyri 1991.
Sanger

Sámi soga lávlla
Melodi: Arne Sørli
Tekst: Isak Saba
Guhkkin davvin Dávggáid vuolde
sabmá suolggai Sámieanan.
Duottar leabbá duoddar duohkin,
jávri seabbá jávrri lahka.
čohkat čilggin, čorut čearuin
allanaddet almmi vuostái.
Šávvet jogat, šuvvet vuovddit,
cáhket ceakko stállenjárggat
máraideaddji mearaide.
Dálvit dáppe buolašbiekkat,
muohtaborggat meariheamit.
Sámisohka sieluin mielain
eahccá datte eatnamiiddis:
Mátkálažžii mánuheabit,
giđđudeaddji guovssahasat, –
ruoškkas, ruovggas rođuin gullo,
juhca jávrriin, jalgadasain,
geresskálla máđiid miel.
Ja go geassebeaivváš gollut
mehciid, mearaid, mearragáttiid,
golli siste guollebivdit
suilot mearain, suilot jávrriin.
Gollin čuvget čáhcelottit,
silban šovvot sámieanut,
šelgot čuoimmit, šleđgot áirrut,
luitet olbmát lávllodemiin
geavgŋáid, guoikkaid, goatniliid.
Sámieatnan sohkagoddi –
dat lea gierdan doddjokeahttá
goddi čuđiid, garrogávppiid,
viehkes vearrevearroválddiid.
Dearvva dutnje, sitkes sohka!
Dearvva dutnje, ráfi ruohtas!
Eai leat doarut dorrojuvvon,
eai leat vieljain varat vardán
sámi siivo soga sis.
Máttarádját mis leat dovle
vuoitán vearredahkkiid badjel.
Vuostálastot, vieljat, miige
sitkatvuođain soardiideamet!
Beaivvi bártniid nana nálli!
Eai du vuoitte vašálaččat,
jos fal gáhttet gollegielat,
muittát máttarmáttuid sáni
Sámieatnan sámiide!

Samefolkets sang
Melodi: Arne Sørli
Tekst: Isak Saba
Norsk versjon: Jacob Børretzen
Langt nord under Store Bjørnen
sakte stiger Samelandet:
Vidde seg bak vidde strekker,
sjø ved sjø hvor øyet rekker.
Lier, åser, snaue rabber
hever seg mot himmelbrynet.
Elver bruser, skoger suser,
stålgrå, steile fjellenes skyter
mot det ville hav seg ut.
Vintertid med storm og kulde,
snøflokk uten mål og måte.
Sameslekten dog av hjertet
henger ved sitt hjem og yrke.
For en vandrer månen skinner,
nordlys flimrer, stjerner tindrer.
Reingrynt høres mellom krattet,
sus og brus fra sjø og slette,
pulkestøy langs vintervei.
Og når sommersolen gyller
fjell og skoger, hav og strende,
fiskere i gull-glans gynger,
gynger stilt på hav og innsjø.
Gyllent glinser svømmefugler
og som selv de store elver.
Staker glimter, årer glitrer,
folket under sang det farer
gjennom stiller, stryk og foss.
Samelandets ætt og stamme
utholdt har og tålt så mange
herjingstokter, bannskaps-
handler,
frekke, falske skattefuter.
Hill deg, seige samestamme!
Hill deg, fredens rot og flamme!
Aldri er der kamper kjempet,
aldri broder-blod har runnet
i den stille sameslekt.
Våre fedre før har seiret
over dem som urett øvet.
La oss også motstå, brødre,
dem som oss vil underkue!
Solens sønner seige avkom!
Aldri skal du overvinnes,
om det gylne språk du vokter,
er huskdine fedres tale:

Sameland for samene!
Lenker
Se http://globus-samfunnsfag.cappelen.no/