Fulltekst utgave (pdf) - Høgskolen i Vestfold

VESTFOLD SYMFONIORKESTER 2003
Dirigent Dag Nilssen
Mars Larvik Kirke, Sandefjord Kirke, Tønsberg Domkirke
SYMFONIKONSERT
Gustav Mahler (1860-1911) Lieder eines fahrenden Gesellen
Solist: Espen Langvik.
Peter Tsjaikovskij (1840-1893) Symfoni nr. 6
____________________________________________________________
FRA TØNSBERGS BLAD 15/3-2003
Helstøpt og uttrykksfullt. Anmeldt av Svein Erik Tandberg
Sandefjord kirke var i går kveld arena for en fin musikkopplevelse. Vestfold
Symfoniorkester, dirigert av Dag Nilssen og med sangeren Espen Langvik som
solist, sto for helstøpte og uttrykksfulle fremførelser av Gustav Mahler (1860-
1911) "Lieder eines fahrenden Gesellen" og Peter Tsjaikovskij (1840-1893)
"Symfoni nr. 6".
Det sistnevnte verk bærer tilnavnet "pathetique". Konserten gjentas i dag på
senettermiddagen i Larvik kirke, og i morgen kveld i Tønsberg domkirke. Et besøk
anbefales.
Som komponist var Gustav Mahler uten tvil bevisst om at han beveget seg i
nærheten av det muliges yttergrenser. Han levde i en tid preget av mystisisme og
åndelig høystemthet. Og han elsket masseeffekter, men det var bare én side av
saken. Etter alt å dømme var det viktigste for ham å frembringe en størst mulig
differensiering av klangapparatet for å kunne få frem de mest subtile musikalske
virkninger.
Denne fabulerende orkesterteknikken hos Mahler nyter den forsmådde
kjærlighetslyrikken i "Lieder eines fahrenden Gesellen" godt av. Espen Langvik
var utforskende i sin tolkning av verket med innlevelse og stemmeprakt nok til
overbevisende å kombinere det enkle og storslåtte.
I symfonien "pathetique" kan det virke som om Tsjaikovskij utleverer seg selv og
sitt eget sjelsliv uten nevneverdige reservasjoner. Alle hensyn må åpenbart vike
for det ene formål - at musikken skal være så ærlig, så direkte uttrykk for følelser
som mulig. Selve formen som han også la betydelig vekt på, sprenger han her i
sin søken etter det "sanne" eller genuine uttrykk.
Fremførelsen til Dag Nilssen stilte til tider så høyt at sammenbruddet syntes å
være nær. Han var temmelig kompromissløs når det gjaldt å forløse musikkens
store kraftutfoldelse. Og musikerne maktet å følge opp intensjonene til sin
kunstneriske leder. Iallfall mange av dem.
Noen skjønnhetspletter til tross: Det ble fullblods musikk. Ett er sikkert: Vestfold
Symfoniorkester presenterer i disse dager en Tjsaikovskij som på ingen måte er
tam og ufarlig.