Fulltekst utgave (pdf) - Høgskolen i Vestfold

lomstervalsen. Den vakre og vellykkede julegave ble på nytt pakket ut i går
ettermiddag. En seier for estetiske verdier. Gratulerer!
FRA SANDEFJORDS BLAD 1/12
Nøttene ble godt knekket i år også. Allerede i desember 1892 hadde balletten
«Nøtteknekkeren» premiere på Maryinsky teatret i St. Petersburg. Likevel er det
først etter andre verdenskrig at populariteten har skutt skikkelig fart.
Nasjonalballetten i Oslo fikk sin første versjon i 1965, og den de danser nå er den
tredje oppsetningen i rekken. Alle de store ballettkompaniene verden over har sin
versjon, og «Nøtteknekkeren» regnes nå som den mest fremførte balletten av
alle de store klassikerne.
For ballettskoler verden over er det en meget populær forestilling å danse
når julehøytiden nærmer seg. I år er det tredje gangen at Ballettskolen
Sandefjord i samarbeid med Vestfold Symfoniorkester setter opp denne gigant
oppsetningen. Det er virkelig et enormt stort løft å gjennomføre.
«Nøtteknekkeren» har sin styrke som skoleforestilling ved at det finnes noe å
gjøre for alle. Fra de aller minste til de største, ja forestillingen har også plass til
godt voksne utøvere. I Ballettskolen Sandefjord versjon har mange blitt trukket
inn og alt som skal være med er på plass.
Sjarmerer i senk. Tre dansere fra Nasjonalballetten er blitt hentet inn. De
er med til å visualisere en dansers utvikling fra de første trinn blir tatt i en alder
av fire år, og frem til deres profesjonelle yrkessituasjon. Det blir helt tydelig å se
hvordan de minste har lært å sette tærne i gulvet, trippe rundt på halvtå, og
sjarmere publikum helt i senk.
Utviklingen går videre og trinnene og utførelsen blir mer og mer avansert
jo eldre danserne blir, men en kan også se hvor lang veien frem til de
profesjonelle er. Ungdommen blir mer og mer sikker i fremførelsen, og det er
tydelig å se at det gir resultater når en har danset i mange år, men fremdeles er
spranget til den profesjonelle utførelse stor. For å ta det spranget, må den som
vil bli danser måtte begynne med daglig trening, flere klasser om dagen. Det er
helt tydelig at de som vil velge den harde veien dansen er, har fått med seg en
verdifull grunnmur gjennom årene ved Ballettskolen Sandefjord. En tidligere elev
ved skolen, Ole Willy Falkhaugen, fikk vi dessverre se altfor lite til, mens Eugenie
Skilnand og Kristian Støvind danset ballettens store grand pas de deux med
bravur.
Kjempeløft. Det er et kjempeløft skolens kunstneriske leder Marit Thoresen
gjør for å få alle sine elever med inn på scenen. Likevel oppleves noen av
danserne, som for eksempel sukkertøyene, musene og tinnsoldatene, litt statiske
i form. De blir unødvendig stillestående med mye bruk av port de bras,
muligheten for at de unge kunne ha tålt litt større utfordringer i dansetrinnene er
helt tydelig.
Orkesteret. Slutten av første akt, med alle de sjarmerende snøfnuggene i
alle størrelser, og begynnelsen av andre akt er meget vakre. Den som har hatt
ansvaret for belysningen, har gjort en fin jobb, og sangerne fra Korskolen
Nøtterøy kirke er med på å skape den rette stemningen. I orkestergraven
regjerte Dag Nilssen over et opplagt Vestfold Symfoniorkester. Noen passasjer
valgte han å spille vel tunge og unødvendig langsomme i tempo, men kontakten
mellom grav og scene var for det meste utmerket. «Nøtteknekkeren» har plass til
utøvere i alle aldre på scenen og som foreldre i første akt medvirket dansere fra
Sandarringen. Lille Clara, som får nøtteknekkerdukken av sin onkel, ble
sjarmerende danset av Sarah Gleditsch.
Og når det bare er en mannlig danser med som går inn og ut av flere
roller, er det vanskelig ikke å legge merke til ham. Han viser sammen med flere
av sine kvinnelige medelever rene linjer, og det beste av alt, det virker som de