aktuelt - Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hjerter
i utakt
Rytmeforstyrrelser i hjertet er tema for Nasjonalforeningens
Hjerteaksjon i år . Mange unnlater å ta problemet opp med legen,
og får dermed ikke nødvendig behandling . Mange dødsfall skyldes
ubehandlede rytmeforstyrrelser .
Atrieflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse,
og fører til uregelmessig og ofte raskere puls enn
den normale. – Hos noen er det anfall med urolig hjerte
i minutter eller timer, mens andre utvikler kronisk atrieflimmer.
Noen blir tungpustet etter kort tid, mens andre
Livsstilsråd
I tillegg til medisiner og jevnlige legekontroller, kan små
justeringer i hverdagen forbedre allmenntilstanden og
hjertet, for dem som må leve med en rytmeforstyrrelse.
Følg opp medisineringen.
Vær fysisk aktiv så mye som din tilstand tillater. Hvis du
har anfall med flimmerpuls, må du ta det rolig og ikke
presse deg så lenge anfallet varer. Hvis flimmerpulsen
derimot er kronisk, så kroppen har vent seg til den, er
skikkelig trening nyttig og kan gi bedre form.
Gjør noe hyggelig i hverdagen som får deg til å slappe
av. Det er viktig å føle seg trygg selv med atrieflimmer,
slik at det ikke begrenser deg i hverdagen.
kan gå lenge før pusten blir merkbart tyngre. I tillegg er
det vanlig å føle seg svak, utmattet, urolig eller engstelig,
trett, svimmel og få brystsmerter, forteller Carina Alm
ved Nasjonalforeningens Hjertelinje.
Atrieflimmer opptrer sjelden før 60-års alder, men
blir deretter vanligere. Hos 80-åringer regner man med
at 10 prosent er rammet. Rytmeforstyrrelsen er like vanlig
hos kvinner som hos menn, men kvinnene er ofte
eldre når de rammes.
Risikofylte konsekvenser
Det er mange ulike årsaker til atrieflimmer, men konsekvensene
er alltid at blodet ikke blir pumpet godt nok ut
av hjertets forkammer. Det blir redusert blodomløp så
man lettere blir sliten. Blodstrømmen kan gi bakevje i
forkammeret så blodet kan levre seg. Hvis en blodpropp
løsner og følger med blodstrømmen til hjernen, kan man
få hjerneslag. Blodfortynnende medisin vil forebygge
dette. Hvis flimmerpulsen er alt for rask, kan det føre til
hjertesvikt, slik at hjertet ikke lenger klarer å pumpe godt
nok. Atrieflimmer er ikke livstruende i seg selv, men gir
en mangedoblet risiko for hjerneslag.
Diagnostisering
Dette bør du notere og fortelle legen:
Hvor mange ganger oppstår atrieflimmeret
over en periode?
Hvor lenge varer det?
Hvor hyppig opptrer det?
I hvilken sammenheng oppstår det?
Hva trigger et anfall?
Hvordan virker eventuelle medikamenter
når de tas hjemme?
Diagnose og behandling
– Alt for mange går ubehandlet med sitt atrieflimmer,
forteller Alm. Det skyldes både at de ikke tar problemene
opp med legen, eller følger opp medisineringen slik de
skal, men også at en del leger mangler kompetanse på
diagnostisering og behandling av denne rytmeforstyrrelsen.
En episode med atrieflimmer kan gå over av seg selv,
eller kreve medisinske tiltak for å stoppe. Det er viktig å
kjenne etter, og notere hva som skjer hvis du får et anfall.
Når legen har fått din medisinske historie og undersøkt
deg, vil dine opplysninger om hvordan rytmeforstyrrelsen
arter seg være nyttige for planlegging av den videre
behandlingen. I tillegg vil det utføres ulike målinger
av hjertets anatomi og funksjon, EKG, ultralyd av hjertet,
røntgen og blodprøver.
Er det en underliggende årsak til rytmeforstyrrelsen,
behandler man denne først. Dette kan bedre tilstanden
betraktelig og forhindre tilbakefall. I første omgang brukes
medisiner som bremser pulsen og symptomene, og
forebygger blodpropp. Det finnes også medikamenter
som kan gi tilbake den normale og regelmessige rytmen.
Iblant er det aktuelt å prøve å avbryte runddansen
i hjertets forkammer med elektrisk sjokk, såkalt elektrokonvertering.
Dette gjøres under kortvarig narkose på
sykehus. Noen tilfeller kan få hjelp av ablasjonsbehandling.
Det er et inngrep som isolerer urosentrene i forkamrene
og forhindrer eller minsker anfallene. Denne
behandlingen er under stadig utvikling, og gis på universitetssykehusene.
Når behandling ikke er tilstrekkelig
Det er ganger hvor medisiner eller annen behandling
ikke hjelper. I slike tilfeller må en lære seg å leve med et
hjerte som slår uregelmessig, og de symptomene det gir.
I tillegg til medisiner som senker pulsen til et normalt
nivå, blir symptomene mindre fremtredende over tid, og
hverdagen lettere når en har lært kroppen, hjertet og rytmeforstyrrelsen
sin å kjenne.
Brosjyre om atrieflimmer kan bestilles fra sekretariatet, tlf.
23 12 00 00, e-post: ekspedisjonen@nasjonalforeningen.no.
Turgruppe i Herringen
Herringen helselag i Nordland startet gågruppe for to år
siden. Hver mandag klokken 19.00 går vi på tur, fra tidlig
vår til langt på høsten. I høst hadde vi små turer helt
til tre uker før jul. Da gikk vi på en skogsvei i måneskinn
eller i mørket, så lagde vi bål og kokte kaffe. Siste turen
før jul hadde vi gløgg og stearinlys med. Det er kanskje
noe spesielt å gå tur i skogen når det er mørkt, ei egen
stemning.
KAFFEPAUSE Fra venstre: janne Herring, Turid
Myrnes Olaussen, Eli Sæterstad, Olga Tobiassen,
Åshild Kristiansen og Randi Brækken .
Idrettslaget i bygda vår har satt opp flere trimposter
vi benytter. Flere av postene er bratte, noen går høgt
på fjellet, andre i skogen. Vi avtaler hver mandag hvor
neste tur skal gå. Det varierer litt hvor mange vi er, og
alderen er fra fire til 70. Kaffelars er en fast venn på alle
turer, da er det alltid noen som har noe til kaffen i sekken.
Disse turene har blitt rene helsebot for oss. Turene behøver
ikke være lengre enn to til tre km, men kan være
tunge nok.
Å ha slik fysisk aktivitet tror vi kan være med på å få
yngre og flere nye medlemmer i laget vårt, som har en
ganske høg gjennomsnittsalder.
Med hilsen Herringen helselag, ved Turid Myrnes Olaussen.
10 aktuelt nr. – 008
aktuelt nr. – 008 11
Leserbrev