aktuelt - Nasjonalforeningen for folkehelsen

aktuelt 

Medlemsblad for Nasjonalforeningen for folkehelsen nr. 2/2008 

Hjerter i utakt 

Demensaksjonen skaper forskning 

Strikktrening 

90 000 

barn hopper

Hvorfor forsker vi? 

De fleste mennesker er født nysgjerrige. Allerede spedbarn starter tidlig å utforske 

seg selv og sine omgivelser og denne driften er sannsynligvis avgjørende for en 

normal utvikling og samfunnstilpassning. Begrenser man barnets nysgjerrighet 

og lyst til å lære har det stor konsekvens for mental og sosial utvikling senere i 

livet. Som voksne ønsker vi forklaring på livets mange spørsmål, og til alle tider 

har menneskene tilpasset seg omgivelsene gjennom observasjoner og fortolkninger. 

Det man ikke hadde kunnskap om, ble erstattet med myter og overtro. Spesielt 

gjaldt dette sunnhet og sykdom. Menneskekroppens funksjon hadde man 

liten innsikt i. En vesentlig årsak til dette var at systematiske undersøkelser av 

menneskekroppen var belagt med tabuer og mystiske, til dels religiøse, motforestillinger. 

Opplysningstiden med opprettelsen av medisinske læreseter, åpnet vei for 

en helt ny tenkning omkring organenes funksjoner og sykdomsforståelse. I vår tid 

har kunnskap om årsaker til sykdom banet vei for utvikling av effektive medisiner. 

Fra gammelt av ble årelatning brukt for å fjerne skadelige stoffer fra blodet. Det 

er ikke lenge siden årelatning var standard behandling av nesten alle sykelige tilstander. 

Men det var først etter nitid oppfølgning og innsamling av data at man ble 

klar over at kuren var verre enn sykdommen. I flere århundrer hadde menneskene 

oppfattet sykdom ut fra sine kulturelle og filosofiske overlegninger, som ofte gjør 

oss forutinntatte. Selv i dag er vi ofte i vår nød lettlurte ofre for tilbud om “vidundermedisiner” 

som mangler enhver dokumentasjon. 

Moderne forskning derimot, har vist oss tingene slik de er i virkeligheten, 

og at de ikke alltid er slik vi tror de er. Myter og fordommer har falt. For knapt 80 

år siden var hjertet betraktet nærmest som et hellig organ som man ikke kunne 

røre. I dag tas hjerter ut og settes inn, blodårer skiftes og blokkes, gamle utslitte 

hjerteklaffer erstattes med kunstige hjerteventiler og moderne hjertemedisiner har 

gitt millioner av mennesker et bedre og lengre liv. Flere norske forsøk har bidratt 

til at sykelighet og dødelighet av hjerteinfarkt og hjertesvikt har blitt mer enn halvert 

de siste 0 år. 

Mye av informasjonsgrunnlaget ble til i laboratorier 

gjennom forsøk støttet av penger innsamlet av helselagene 

i Nasjonalforeningen. Gjennom hjerte- og karrådet 

har Nasjonalforeningen i mange år vært den største humanitære 

bidragsyteren til hjerteforskningen i landet vårt. Slik 

ønsker vi det fortsatt skal være. Enda er mye ugjort, hjerteinfarkt, 

hjertesvikt, slag og demens er fortsatt blant de viktigste 

årsaker til invaliditet og for tidlig død i vårt land. Nye 

generasjoner leger skal læres opp. Gang på gang blir det 

dokumentert at behandling i de sykehus som driver egen 

forskning har mindre dødelighet og gir bedre omsorg og 

pleie enn i de sykehus hvor de ikke har forskningserfaring. 

Forskning nytter. 

Vant bil med STRAX . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 4 

Drillo med hjerteflimmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 8 

Hjerter i utakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 10 

Demensforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 12 

Strikktrening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 18 

aktuelt nr. – 008 

John K. Kjekshus 

Leder 

Foto: Erik Norrud 

aktuelt nr 2- 2008 

Medlemsblad for 

Nasjonalforeningen for folkehelsen 

Stiftet 1910 

Sentralstyre 

Leder: John K. Kjekshus 

Nestleder: Ingebjørg Widding 

Styremedlemmer: Turid Myrnes Olaussen, 

Gerd Vårdal, Kari Marie Gundersen, 

Eva Rustad, Anita Aalbu, Mons Lie, Sigurd 

Sparr, Jan-Erik Ruud, Einar Heldal og 

Terje Hagen 

Sekretariat 

Generalsekretær: Vidar G. Wilberg 

Adm.sjef: Bente Hagen 

Fagsjef: Vibeke Johnsen 

Informasjonssjef: Randi Kiil 

Markedssjef: Jon Langballe 

Personalsjef: Jon-Richard Haugen 

Seksjonsleder-fylke: Ninna Gram 

Besøksadresse 

Oscars gate 6 A, 0 58 Oslo 

Utgiver 


Postboks 71 9 Majorstuen, 0 07 Oslo 

Telefon 1 00 00 faks 1 00 01 

post@nasjonalforeningen.no 

www.nasjonalforeningen.no 

www.helsenytt.no 

Redaksjonskomité 

Ingebjørg Widding og Eva Rustad 

Ansvarlig redaktør: 

Informasjonssjef Randi Kiil 

Redaksjon: Jannicke Bardo Stavseng 

og Kari Randen 

Grafisk: Huset kommunikasjon & design 

Trykk: Hjemmet Mortensen Trykkeri AS 

Forsidefoto: Kristine Skaar Aune 

Aktuelt utkommer fire ganger i året. 

Frist for innsendelse av materiell til 

Aktuelt nr. - 008 er 1. august og 

bladet utkommer 9. august. 

Copyright© 


Ettertrykk er tillatt mot henvisning til kilde. 

Hjarteleg gjensyn 

Barnehageborna på Kvamsøy 

kjenner godt til damene i helselaget 

. – Vi får frukt med dei, seier 

Emil Eid Bugge (4) . 

TeksT og foTo: Marie flaTin/ 

sunnMørsposTen 

Dei to siste åra har Kvamsøy helselag 

sponsa øyas barnehage med frukt. 

Denne gongen har dei med t-skjorter 

og ballongar. Til gjengjeld får dei bli 

med på lunsj. – Vi har baka brød i 

dag, fortel ungane. 

Tett program 

Det er eit stort år for Kvamsøy helselag. 

Nyleg feira dei 95-års dag, og 

denne veka er dei eit av fem helselag 

i landet som er valt ut til å delta i 

pilotprosjektet «Hjarteveka 008». 

– Eg synest dette er eit strålande 

tiltak som samlar store og små. 

Alle engasjerer seg, og det er stas, 

seier helselags medlem Hanna-Lise 

Kvamme. Tysdag var det altså dei 

yngste som fekk merksemd. Måndag 

var det formiddagstreff for dei eldre 

på øya. Så var det duka for den årlege 

«Karifesten», som deltakarane kallar 

det. Då dei funksjonshemma i kommunen 

ikkje fekk reise på skiveke på 

Bjorli for nokre år sidan, viste Kari 

at det er ein grunn til at ho har vore 

leiar i Kvamsøy helselag i over to tiår. 

– Eg ringde rundt og saman fekk 

vi stelt i stand til fest for dei funksjonshemma. 

Det har vorte ein tradisjon, takka 

vere lokale sponsorar. Slik som no, 

ringjer folk og spør om vi har alt 

vi treng, seier Kari, oppglødd over 

dugnadsanda på øya. 

Hjartemarsj 

Ein morgon i hjarteveka kjem alle 

skuleelevane til forsamlingshuset der 

damene står klare med sunn lunsj. 

Tidlegare helsesøster, Anne-Marit 

Kvamme, skal snakke med dei unge 

om bruken av tobakk og snus. 

– Det skal ikkje vere ein peike- 

finger mot dei som røykjer, men 

meir informasjon om at nikotin ikkje 

er bra for kroppane våre, fortel ho. 

Laurdagen avsluttast hjarteveka med 

ein hjartemarsj på kring seks kilometer. 

Langs ruta vil det vere postar 

med spørsmål. Damene oppmodar 

alle om å ta del i laurdagens hjartemarsj. 

– Ein må ikkje nødvendigvis 

gjennomføre heile marsjen, påpeiker 

dei. 

Stolte medlemmar 

Damene er stolte av å vere medlemmar 

i Nasjonalforeningen, og meiner 

Hjarteveka 

Hjarteveka er eit pilotprosjekt, der fem lokallag er plukka ut. 

I tillegg til Kvamsøy, har helselaga i Hurdal, Førde, Borge og Bugøynes 

arrangert hjarteveke. 

Hjarteveka har fokus på hjartesaka, med aktivitetar og informasjon om 

korleis ein kan førebygge hjarte- og karsjukdomar. 

Årets hjartedag avsluttar hjarteveka med markering fleire stader i landet. 

Tema i år er atrieflimmer, som er ei rytmeforstyrring i hjartet. 

Hjarteveka skal evaluerast. Dei utvalde helselaga og sekretariatet skal 

vurdere korleis ei eventuell hjarteveka kan gjennomførast i framtida. 


HjERTEVEKA Kvamsøy helselag er 

med på pilotprosjektet «Hjarteveka» . 

Leiar Kari Ristesund hadde med tskjorter 

og ballongar til søskenparet Marita og 

Christina Skarmyr Beitveit og dei andre i 

barnehagen . 

dei får mykje att for engasjementet 

dei legg ned. – Vi jobbar for at folk 

skal vere friskare lengre. Og ikkje 

minst er det veldig sosialt og kjekt å 

kunne dele av tida vår og oss sjølve, 

avsluttar Anne-Marit.

medlemsnytt medlemsnytt 

Bård Endre Bendiksen 

(27) fra Røa i Oslo er den 

lykkelige vinner av en bil 

i STRAX hjertelotteriet . 

TeksT og foTo: randi kiil 

Bård Endre Bendiksen 

kjøpte loddet sitt på telefon. 

– Jeg synes det er viktig å 

støtte medisinsk forskning. 

Selv om vi har kommet et 

stykke, er det mye vi ennå 

ikke vet, sier han, og legger 

til at han ikke synes telefonselgere 

er noe problem. 

– Det kan være litt slitsomt 

noen ganger, for det er jo 

mange som ringer, fra mange ulike steder. Men jeg 

fornøyd med at overskuddet fra STRAX lotteriet går 

til hjerteforskningen. Det er jo et arbeid som folk flest 

faktisk har bruk for. 

Leder av hjerte- og karrådet i Nasjonalforeningen, 

professor Mons Lie, er med når gevinsten presenteres, 

og kan fortelle vinneren mye om hva inntektene fra 

lotteriet brukes til. – Det er fint å høre at det stadig 

oppdages nye teknikker som kan redde liv. Det gir 

mange en ny sjanse, sier Bendiksen. 

Bilvinneren er ikke bortskjemt med vinnerlykke. 

– Noen ganger har jeg hatt hellet med meg i kakelotterier, 

men ellers har det ikke vanket noen premier, 

Noen av våre medlemmer mottar flere Aktuelt til husstanden. Om dere bare ønsker ett 

magasin, kan en eller flere i husstanden gi oss beskjed om at de ikke lenger ønsker 

bladet tilsendt. 

Jeg ønsker ikke å få tilsendt Aktuelt lenger (kryss av) 

Navn: 

Adresse: 

Postnr.: Poststed: 

Telefon: 

Vant bil i STRAX lotteriet 

Melding om ny adresse 

Fyll inn ditt medlemsnummer 

TAKKNEMLiG Leder for hjerte og karrådet, Mons Lie (tv), 

takker bilvinner Bård Endre Bendiksen for støtten han har 

bidratt med til forskningen, ved å kjøpe STRAX hjertelodd . 

forteller han. For en ung mann under utdanning 

kan premien til en verdi av nesten 00 000 kroner, 

komme godt med, og han er strålende fornøyd med 

resultatet av loddkjøpet. 

Selv om bilpremien er vunnet, er det fremdeles mer 

enn 100 000 andre gevinster igjen i lotteriet, og vi 

får stadig nye glade vinnere av reisegavekort og andre 

flotte premier. Det er fortsatt mulig å vinne en million 

kroner. Den heldige vinneren av hovedpremien trekkes 

i midten av januar neste år. 

Medlemsregister 

Svarsending 2107 

0091 OSLO 

Alzheimerkonferanse 

i Oslo 

For første gang arrangeres Alzheimer 

Europe konferansen i Norge, 

og i slutten av april var det allerede 

over 500 påmeldte. Fra . til 5. 

mai samles pårørende, personer med 

demens, forskere og andre eksperter 

på demens. Det er plasser igjen og 

fremdeles mulighet til å melde seg 

på helt fram til 1. mai. 

Nøkkelen til 

sunn mat 

Mat som er sunn å spise skal nå 

merkes. Nasjonalforeningen hilser 

nøkkelhullsymbolet velkommen. Det 

Rabattavtaler 

Få rabatt på mobiltelefoni, online ADSL, 

bredbåndstelefoni og fasttelefon. 

På www.nasjonalforeningen.no/medlem/rabattavtaler kan du lese mer om 

rabattene og knytte deg direkte til avtalene. 

Godt tilbud fra Telenor Mobil fra 1 . februar 2008 for deg som har 

medlemsrabattordning på mobilabonenement . 

• 30 ekstra ringeminutter pr måned på alle abonnement 

fra Telenor og djuice (eks. djuice control). 

• Rabatten bestilles ved å sende en sms med kodeordet 

"ORG NFF" til nr 2000. 

• Gode tilbud på nye mobiltelefoner: http://nettbutikk.telenor.no 

Telenor FriFamilie gir gratis tellerskritt mellom familiens mobiltelefoner, 

også fra mobiltelefoner med kontantkort (selv om kortet er tomt). 

FriFamilie bestilles ved å gå inn på www.telenor.no/privat/mobil/ 

abonnement/frifamilie/, ringe kundeservice på nummer 09000 eller 

oppsøke en Telenor-forhandler. 

Har du spørsmål, kontakt Anne Melgaard 23 12 00 66 

eller Cathrine Andersen 23 12 00 64. 

vil gjøre det lettere for forbrukerne 

å velge den sunne maten. Fem års 

arbeid har gitt resultater. Sammen 

med andre organisasjoner i samarbeidsorganet 

Kostforum, har Nasjonalforeningen 

øvet et jevnt press på 

myndighetene for å sette i gang en 

ordning med symbolmerking av matvarer. 

Nøkkelhullet skal symbolisere 

de sunne alternativene innen hver 

produktgruppe. 

Verdens tobakks 

frie dag 

Mange helselag markerte Verdens tobakksfrie 

dag, fredag 0. mai. Temaet 

for årets markering i Norge var røykfritt 

arbeidsliv, og dagen markerer 

samtidig startskuddet for en større 

kampanje fra Helsedirektoratet som 

retter seg mot arbeidslivet. 

Den siste arbeidsdagen i mai oppfordres 

ansatte i alle landets bedrifter til 

Spar penger på drivstoff 

med Esso MasterCard. 

å stumpe røyken eller kaste snusen. 

Det er ikke lenger trendy å røyke, 

og de siste årenes markeringer har 

bidratt til økt oppmerksomhet omkring 

helsegevinstene ved å slutte å 

røyke. Det er mange fordeler ved å 

slutte å røyke, både for arbeidstaker 

og arbeidsgiver. Bedre helse for arbeidstaker 

og mindre sykefravær for 

arbeidsgiver. 

221 396 kroner til 

Nasjonalforeningen 

for folkehelsen 

Tradisjonen tro delte Banco Humanfond 

ut prosent av forvaltningskapitalen 

til veldedige organisasjoner 

den 1 . februar i år. Avkastningen på 

fondet i 007 var på hele 15,8 prosent, 

sju prosentpoeng over fondets 

referanseindeks. 

Siden oppstarten av fondet i 000 

er 899 kroner overført til Nasjonalforeningen. 

Generalsekretær Vidar G. Wilberg 

vil rette en stor takk til Nasjonalforeningens 

medlemmer som er 

andelseiere fondet. I tillegg til at 

Banco forvalter sparepengene på en 

god og etisk riktig måte, donerer 

andelseierne stilletiende beløp som 

bidrar til en positiv utvikling for 

Nasjonalforeningen. 

Ønsker du å spare i 

Banco-Humanfond, gå inn på 

www.nasjonalforeningen.no, og klikk 

deg inn på Støtt oss/spar med hjertet. 

Du kan også ringe Banco-Humanfond 

på telefon 00 51 01. 

Vi gratulerer 

Vi ønsker velkommen den nystiftede 

Demensforeningen i Vadsø. En 

rekke lag jubilerer: Holt helselag og 

Tvedestrand helselag i Aust-Agder 

har feiret 100 år, Nyborg helselag i 

Finnmark 90 år og Vigmostad helselag 

i Vest-Agder 90 år. 

aktuelt nr. – 008 aktuelt nr. – 008 5

Norge må få et 

hjerte og karregister 

Vi må få et nasjonalt hjerte og karregister, mener hjerte og karrådet i Nasjonalforeningen 

. Gjennom flere år har rådet hatt møter med stortingspolitikere og representanter 

for regjeringen . i april var det et svært positivt møte med statssekretær Arvid 

Libak i Helse og omsorgsdepartementet . 

TeksT: randi kiil 

Hjerte- og karsykdommer er den 

største årsak til dødsfall i Norge. 

Det er 10-15 prosent flere som dør av 

en hjerte- og karsykdom enn av en 

kreftsykdom. Dette vet vi fordi vi har 

et nasjonalt dødsårsaksregister. Men 

det finnes ikke noe sykdomsregister 

som beskriver hvor mange som får 

de ulike hjerte- og karsykdommene, 

på samme måte som Kreftregisteret 

gjør det for kreftsykdommene. 

– Uten den kunnskapen et hjerte- 

og karregister vil gi oss, svikter samfunnet 

en av de største pasientgruppene 

i landet. I dag vet vi ikke hvor 

mange som får sykdommer som 

hjerteinfarkt eller hjerneslag. Når vi 

setter i gang forebyggende tiltak, vet 

vi ikke om eventuelle positive effekter 

skyldes bedre behandling, færre 

tilfeller eller om forebyggingen faktisk 

har virket, sier Mons Lie, leder 

av hjerte- og karrådet i Nasjonalforeningen 

for folkehelsen. – Uten et 

slikt register er det heller ikke mulig 

å måle forskjeller i behandlingskvalitet 

ved ulike sykehus, og endringer 

over tid. 

I dag vet vi ikke om kvinner får 

annen eller dårligere behandling enn 

menn, slik enkelte hevder. Bare et 

register vil kunne gi oss denne informasjonen. 

Det er behov for å forske 

på betydningen av ulike årsaker til 

hjerte- og karsykdommer og effekten 

av ulike behandlingsmetoder. 

Stolt historie 

Bakgrunnen for at Nasjonalforeningen 

opprettet hjerte- og karrådet i 

NøDVENDiG Samfunnet svikter en av de største pasientgruppene i landet dersom vi 

ikke får et hjerte og karregister, sier Mons Lie . 

1955, var en markant stigning i antall 

dødsfall forårsaket av hjerte- og 

karsykdommer i Norge, etter annen 

verdenskrig. På 1950-tallet skyldtes 

hvert fjerde dødsfall hjerteinfarkt. 

Allerede den gangen ønsket Nasjonalforeningen 

å opprette et nasjonalt 

hjerte- og karregister, men oppgaven 

ble for stor for organisasjonen og 

måtte oppgis. 

Kampen for å bekjempe hjerte- og 

karsykdommene har lenge vært en 

suksesshistorie. Økningen i dødelighet 

stanset opp i 1970-årene, begynte 

å falle fra midten av tiåret, og har 

fortsatt å falle fram til i dag. Årsakene 

til denne positive trenden har vært 

en kombinasjon av god forebygging 

og bedre behandling. Utviklingen 

har vært den samme i alle land i den 

vestlige verden, inntil de siste årene. 

Utviklingen snur, nye tiltak haster 

For første gang er det nå en negativ 

utvikling i dødeligheten av hjerte- og 

karsykdommer blant yngre mennesker 

i land som USA og Storbritannia. 

Til tross for bedre medisiner og 

fantastiske nye behandlingsmetoder, 

er vi nå i en situasjon der den oppvoksende 

generasjon kan ha kortere 

forventet levealder enn sine foreldre. 

Årsakene er delvis kjent og omfatter 

først og fremst lav fysisk aktivitet, 

økende diabeteshyppighet og til dels 

feilernæring. 

Det er også en tendens til økende 

hjerte- og karsykelighet blant yngre 

kvinner i land som Sverige, Finland 

og Danmark. I Norge kan vi foreløpig 

ikke si noe om dette, siden vi ikke 

har et landsdekkende hjerte- og karregister. 

Kjære medlemmer! 

For oss som 

har levd en 

stund er det 

ikke vanskelig 

å si seg 

enig i påstanden 

om, 

at ingenting 

er som det var. Mye har skjedd i 

løpet av de siste fire-fem årtier. 

Den tekniske utviklingen og 

velstanden har veltet inn over 

oss i en fart som har ført til at vi 

ikke alltid har klart å følge med. 

Gledelig er det derfor å kunne 

se at frivilligheten overlever og 

faktisk øker. Det å være frivillig 

er riktignok ikke helt det samme 

i dag som før, men heldigvis har 

ønsket om, og viljen til, å gjøre 

noe for andre ikke forsvunnet. 

Du er jo et godt eksempel. Takk 

for det! 

Lagshistorie 

Jeg var for noen uker siden på 

besøk i et lokallag som om et par 

år vil fylle 100 år. Historie er ikke 

bare gøy, men også noe som må tas 

være på. Laget hadde ingen planer 

for et jubileumskriv/bok. Jeg nevnte 

derfor betydningen av at historien 

til laget ble skrevet ned, mens 

folk som husket noe kunne fortelle, 

og alle protokoller/bøker var intakt. 

Jeg vil med dette vekke alle dere 

som sitter på verdifull informasjon 

som må tas vare på for ettertiden. 

Hedersmerke til jorunn 

Nasjonalforeningens sentralstyre 

har vedtatt å tildele demenskontakt 

Jorunn Ellingsgård fra Møre 

og Romsdal Nasjonalforeningens 

høyeste utmerkelse, hedersmerket. 

Tildelingene ble foretatt på fylkesårsmøtet 

i Møre og Romsdal i april av 

Nasjonalforeningens leder John K. 

Kjekshus. På bildet til høyre er fire 

hedersmerkeinnehavere fra Møre 

Illustrasjon: Karl Gundersen 

Sentralt vil vi gjerne støtte dette arbeidet 

økonomisk, så nøl ikke med 

å ta kontakt! 

Hedersbevisninger 

Jeg har nevnt det før og jeg tar 

det med dette saken opp igjen. 

Dere i lokallagene må bli flinkere 

til å hedre alle som hedres bør. 

Ikke vent med slike viktige ting. 

Diplom/nål og æresmedlemskap 

er det mange trofaste og dyktige 

lagsmedlemmer som fortjener. Vær 

sjenerøse med hverandre! 

og Romsdal samlet, Johs. Vaag, 

Berta Brekke, Dag Brekke og Jorunn 

Ellingsgård. 

Hoppetau 

Nasjonalforeningen kan i 

disse fine vårdager glede seg 

over 90 000 skolebarn som 

hopper tau av hjertens lyst 

over det ganske land. Jeg 

hadde gleden av å være på 

Stabekk skole i Bærum da 

startskuddet gikk i april. Det 

var en kjempeopplevelse å se 

flere hundre barn hoppe tau, 

gutter og jenter om hverandre. 

En tradisjon videreføres, 

men det viktigste er at de 

unge kommer i bevegelse og 

lærer litt om nytteeffekten av 

det. Vær stolte av dette flotte 

tiltaket og sjekk ut om skolen 

i ditt nærmiljø var med i år. 

Hvis ikke er det kanskje muligheter 

neste år? 

Når dette skrives er våren 

i full gang med hvitveis og lysegrønne 

plener. Sola skinner og gjør 

alt den kan for å sende vinteren på 

dør. Dere er opptatt av årsmøter, 

årsmeldinger og regnskap. Viktige 

saker, men ikke alltid like spennende. 

Men takk for at dere er trofaste 

mot organisasjonen. 

God sommer! 

6 aktuelt nr. – 008 

aktuelt nr. – 008 7 

Med hilsen 

Vidar G. Wilberg, 

Generalsekretær

TeksT: kari randen 

foTo: epa/scanpix 

Hele Norge bruker kallenavnet 

Drillo på ballkunstneren og fotballprofessoren 

Egil Olsen. Mannen 

har spilt på landslaget, er en trenerlegende 

og har kanskje det meste av 

æren for at det norske fotballandslaget 

kom til sluttspillet i VM i USA 

i 199 , og Frankrike i 1998. I fotball 

har han utviklet eller iallfall rendyrket 

en spillestil. Men han er ikke 

bare kjent for sin fotball- og trenerkarriere, 

men også for sine radikale 

meninger og sine enorme geografikunnskaper. 

Hvorfor har Drillo blitt vår kanskje 

aller fremste fotballkjendis? Noe av 

forklaringen er selvsagt kunnskaper 

og dyktighet. Men det har også å 

gjøre med en uhøytidelig væremåte. 

Han framstår fortsatt langt på vei 

som en guttunge fra plankebyen 

Fredrikstad, som interesserer seg 

i fotball fordi det er gøy. Og med 

trenerjobben for Irak kastet han seg 

nok en gang ut på dypt vann. 

Det er tretten år siden Egil Olsen 

opplevde atrieflimmer for første 

gang. Han husker det godt. – Jeg var 

på hyttetur i nærheten av Voss. Jeg 

lå i sengen og fikk veldig høy puls. 

– jeg er i bedre form enn på lenge . Det sier Norges 

berømte landslagstrener . Egil Roger Olsen, Drillo, har 

levd med atrieflimmer i mange år, men er nå operert . 

Fotballegende 

med hjerteflimmer 

«Jeg har nådd en alder der jeg kjenner 

på meg at det er bra for kroppen å trene. 

At det er fornuftig å være i aktivitet, selv 

om jeg ikke nødvendigvis har lyst.» 

Hjertet slo over 00 slag i minuttet. 

Drillo forteller at han syntes det var 

veldig ubehagelig, og at hans første 

reaksjon var at han ble nysgjerrig på 

hva dette kunne være. 

Opptar tankene 

Etter denne episoden fikk han flere 

og oftere anfall. Drillo levde med 

atrieflimmer i hverdagen i mange år. 

– Det toppet seg i 005. Da fikk 

jeg anfall omtrent to ganger i uka, 

og de varte over fire 

timer hver gang. Det 

var ubehagelig, og 

jeg fikk nedsatt livskvalitet. 

Når jeg ikke 

hadde anfall, tenkte 

jeg på når det neste 

skulle begynne igjen. 

Og når jeg hadde anfall, tenkte jeg på 

når det skulle slutte. Dermed endte 

det med at jeg tenkte på det nesten 

bestandig, forteller Drillo. 

i kampens hete 

Hos noen kan stress utløse atrieflimmer, 

men som Drillo påpeker: – Det 

er vanskelig å måle stress. Før han 

ble operert, fikk han flimmer før eller 

under nesten hver eneste kamp. 

Sommeren 00 er Drillo trener 

for landslaget for gutter 19 år. De 

spiller en viktig kamp mot Portugal i 

Liechtenstein. Ute er det brennende 

varmt, og i begynnelsen av andre 

omgang merker Drillo at han får 

flimmer. Hver gang han får et anfall, 

tar han medisiner, og denne gangen 

ligger de i garderoben. Drillo forlater 

kampen for å hente pillene, men 

nede i garderoben møter han legen 

som har ansvaret for arrangementet. 

Han nekter Drillo å gå tilbake på 

banen. Mens legen måler blodtrykk, 

sjekker puls og undersøker, gir Norge 

fra seg en -0 ledelse, og kampen 

ender uavgjort. 

– Det var vel egentlig komisk det 

hele, smiler Drillo. 

Evig takknemlig 

– Å ha anfall er ikke vondt, men veldig 

ubehagelig. Jeg opplevde det som 

om jeg hadde hjertet oppe i halsen. 

Men jeg var egentlig aldri redd når 

jeg hadde flimmer, sier Drillo. 

Drillo er operert to ganger på 

Haukeland sykehus. 

– Før jeg ble operert, ble det først 

forsøkt å restarte hjertet med elektroniske 

impulser, sier han. Mange flimmerpasienter 

blir hjulpet av det fordi 

hjertet etterpå går inn i vanlig hjerterytme. 

Men på Drillo hadde dette 

ingen effekt. 

Operasjonene Drillo gikk gjennom, 

var omfattende. Legene fører 

ledninger inn i hjertet og svir eller 

fryser av det stedet der flimmeret 

oppstår. Den første operasjonen 

hadde ingen effekt, og bare ni dager 

senere ble han operert på nytt. 

– Da jeg våknet, hadde jeg fremdeles 

flimmer, og jeg begynte å se 

for meg et liv der jeg måtte leve med 

HjERTE i HALSEN Før jeg ble operert hadde jeg lange flimmeranfall, to ganger i uken . Selv om det ikke var vondt, var det 

veldig ubehagelig . Det føltes som å ha hjertet i halsen, forteller Drillo . 

atrieflimmer. Men heldigvis, dagen 

etter operasjonen ga flimmeret seg, 

og siden har jeg ikke hatt det. Jeg 

er evig takknemlig overfor de som 

opererte meg, forteller Drillo. 

Presser seg selv 

Egil Olsen trener nesten hver dag, og 

han sier at han er i bedre form enn 

på lenge. Han har akkurat kommet 

tilbake fra Dubai i De forente arabiske 

emirater. Der har han, i tillegg 

til å trene landslaget til Irak, trent 

selv. Vi spør hvor han henter treningsmotivasjonen 

sin fra. 

– Som gammel ballgutt har jeg 

stort sett drevet med trening som jeg 

syntes var morsom. Nå må jeg trene 

på en annen måte og i større grad 

presse meg selv til å gjennomføre treningen. 

Men jeg trives ute i frisk luft 

og går ofte tur. I tillegg trener jeg en 

del hjemme og i treningsstudio. Da 

ser jeg fjernsyn eller leser bok mens 

jeg trener, forteller Drillo og legger 

til: 

– Jeg har nådd en alder der jeg 

kjenner på meg at det er bra for kroppen 

å trene. At det er fornuftig å være 

i aktivitet, selv om jeg ikke nødvendigvis 

har lyst. 

Drillo lever i en familie der alle er 

aktive. 

– For å si det slik, på påskefjellet 

er det jeg som bremser. Begrensingen 

på hvor lang skituren skal bli, 

ligger hos meg. 

Søtmons og fettfobiker 

Drillo er opptatt av kosthold og spiser 

for eksempel aldri kjøtt hjemme. 

– Jeg er heldig, for jeg liker ikke 

smaken av fett. Jeg har fettfobi. Men 

ett unntak er det. Han er veldig glad 

i kaker, sjokolade og is. – Jeg har en 

svakhet der og er en skikkelig søtmons, 

forteller han. 

Drillo har alltid vært en kontroversiell 

fotballtrener, med både suksesser 

og fiaskoer. I Irak fikk Drillo 

sparken som landslagstrener, og i 

norske aviser skrives det mange spaltemeter 

om hva som er årsaken og 

hva Drillo skal gjøre framover. 

– Det tar jeg helt med ro, smiler 

Drillo. Jeg har jo en jobb i et tippeselskap, 

og det dukker sikkert opp noe 

snart, sier han ubekymret. 

– Vet du forresten hva som er 

det høyeste fjellet i kommunen du 

kommer fra, spør Drillo før han tar 

på seg solbrillene og rusler rolig ut i 

sola. Jeg blir svar skyldig, men noen 

dager senere tikker det inn en e-post 

“Høyeste topp i Ål er Raubergnuten 

1818 moh. Drillo.” 


aktuelt nr. – 008 9

Hjerter 

i utakt 

Rytmeforstyrrelser i hjertet er tema for Nasjonalforeningens 

Hjerteaksjon i år . Mange unnlater å ta problemet opp med legen, 

og får dermed ikke nødvendig behandling . Mange dødsfall skyldes 

ubehandlede rytmeforstyrrelser . 

Atrieflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse, 

og fører til uregelmessig og ofte raskere puls enn 

den normale. – Hos noen er det anfall med urolig hjerte 

i minutter eller timer, mens andre utvikler kronisk atrieflimmer. 

Noen blir tungpustet etter kort tid, mens andre 

Livsstilsråd 

I tillegg til medisiner og jevnlige legekontroller, kan små 

justeringer i hverdagen forbedre allmenntilstanden og 

hjertet, for dem som må leve med en rytmeforstyrrelse. 

Følg opp medisineringen. 

Vær fysisk aktiv så mye som din tilstand tillater. Hvis du 

har anfall med flimmerpuls, må du ta det rolig og ikke 

presse deg så lenge anfallet varer. Hvis flimmerpulsen 

derimot er kronisk, så kroppen har vent seg til den, er 

skikkelig trening nyttig og kan gi bedre form. 

Gjør noe hyggelig i hverdagen som får deg til å slappe 

av. Det er viktig å føle seg trygg selv med atrieflimmer, 

slik at det ikke begrenser deg i hverdagen. 

kan gå lenge før pusten blir merkbart tyngre. I tillegg er 

det vanlig å føle seg svak, utmattet, urolig eller engstelig, 

trett, svimmel og få brystsmerter, forteller Carina Alm 

ved Nasjonalforeningens Hjertelinje. 

Atrieflimmer opptrer sjelden før 60-års alder, men 

blir deretter vanligere. Hos 80-åringer regner man med 

at 10 prosent er rammet. Rytmeforstyrrelsen er like vanlig 

hos kvinner som hos menn, men kvinnene er ofte 

eldre når de rammes. 

Risikofylte konsekvenser 

Det er mange ulike årsaker til atrieflimmer, men konsekvensene 

er alltid at blodet ikke blir pumpet godt nok ut 

av hjertets forkammer. Det blir redusert blodomløp så 

man lettere blir sliten. Blodstrømmen kan gi bakevje i 

forkammeret så blodet kan levre seg. Hvis en blodpropp 

løsner og følger med blodstrømmen til hjernen, kan man 

få hjerneslag. Blodfortynnende medisin vil forebygge 

dette. Hvis flimmerpulsen er alt for rask, kan det føre til 

hjertesvikt, slik at hjertet ikke lenger klarer å pumpe godt 

nok. Atrieflimmer er ikke livstruende i seg selv, men gir 

en mangedoblet risiko for hjerneslag. 

Diagnostisering 

Dette bør du notere og fortelle legen: 

Hvor mange ganger oppstår atrieflimmeret 

over en periode? 

Hvor lenge varer det? 

Hvor hyppig opptrer det? 

I hvilken sammenheng oppstår det? 

Hva trigger et anfall? 

Hvordan virker eventuelle medikamenter 

når de tas hjemme? 

Diagnose og behandling 

– Alt for mange går ubehandlet med sitt atrieflimmer, 

forteller Alm. Det skyldes både at de ikke tar problemene 

opp med legen, eller følger opp medisineringen slik de 

skal, men også at en del leger mangler kompetanse på 

diagnostisering og behandling av denne rytmeforstyrrelsen. 

En episode med atrieflimmer kan gå over av seg selv, 

eller kreve medisinske tiltak for å stoppe. Det er viktig å 

kjenne etter, og notere hva som skjer hvis du får et anfall. 

Når legen har fått din medisinske historie og undersøkt 

deg, vil dine opplysninger om hvordan rytmeforstyrrelsen 

arter seg være nyttige for planlegging av den videre 

behandlingen. I tillegg vil det utføres ulike målinger 

av hjertets anatomi og funksjon, EKG, ultralyd av hjertet, 

røntgen og blodprøver. 

Er det en underliggende årsak til rytmeforstyrrelsen, 

behandler man denne først. Dette kan bedre tilstanden 

betraktelig og forhindre tilbakefall. I første omgang brukes 

medisiner som bremser pulsen og symptomene, og 

forebygger blodpropp. Det finnes også medikamenter 

som kan gi tilbake den normale og regelmessige rytmen. 

Iblant er det aktuelt å prøve å avbryte runddansen 

i hjertets forkammer med elektrisk sjokk, såkalt elektrokonvertering. 

Dette gjøres under kortvarig narkose på 

sykehus. Noen tilfeller kan få hjelp av ablasjonsbehandling. 

Det er et inngrep som isolerer urosentrene i forkamrene 

og forhindrer eller minsker anfallene. Denne 

behandlingen er under stadig utvikling, og gis på universitetssykehusene. 

Når behandling ikke er tilstrekkelig 

Det er ganger hvor medisiner eller annen behandling 

ikke hjelper. I slike tilfeller må en lære seg å leve med et 

hjerte som slår uregelmessig, og de symptomene det gir. 

I tillegg til medisiner som senker pulsen til et normalt 

nivå, blir symptomene mindre fremtredende over tid, og 

hverdagen lettere når en har lært kroppen, hjertet og rytmeforstyrrelsen 

sin å kjenne. 

Brosjyre om atrieflimmer kan bestilles fra sekretariatet, tlf. 

23 12 00 00, e-post: ekspedisjonen@nasjonalforeningen.no. 

Turgruppe i Herringen 

Herringen helselag i Nordland startet gågruppe for to år 

siden. Hver mandag klokken 19.00 går vi på tur, fra tidlig 

vår til langt på høsten. I høst hadde vi små turer helt 

til tre uker før jul. Da gikk vi på en skogsvei i måneskinn 

eller i mørket, så lagde vi bål og kokte kaffe. Siste turen 

før jul hadde vi gløgg og stearinlys med. Det er kanskje 

noe spesielt å gå tur i skogen når det er mørkt, ei egen 

stemning. 

KAFFEPAUSE Fra venstre: janne Herring, Turid 

Myrnes Olaussen, Eli Sæterstad, Olga Tobiassen, 

Åshild Kristiansen og Randi Brækken . 

Idrettslaget i bygda vår har satt opp flere trimposter 

vi benytter. Flere av postene er bratte, noen går høgt 

på fjellet, andre i skogen. Vi avtaler hver mandag hvor 

neste tur skal gå. Det varierer litt hvor mange vi er, og 

alderen er fra fire til 70. Kaffelars er en fast venn på alle 

turer, da er det alltid noen som har noe til kaffen i sekken. 

Disse turene har blitt rene helsebot for oss. Turene behøver 

ikke være lengre enn to til tre km, men kan være 

tunge nok. 

Å ha slik fysisk aktivitet tror vi kan være med på å få 

yngre og flere nye medlemmer i laget vårt, som har en 

ganske høg gjennomsnittsalder. 

Med hilsen Herringen helselag, ved Turid Myrnes Olaussen. 



Leserbrev

90 000 barn 

hoppet for hjertet! 

Over hele Norge deltok 90 000 barn i årets Petter Puls hoppetaukonkurranse 

. En enorm økning på 20 000 hoppende barn i bygd og by, 

sammenlignet med i fjor . Åpningsarrangementet ble i år holdt på Stabekk 

skole i Akershus, der nesten 400 elever hadde forberedt seg godt! 

TeksT: Jannicke Bardo sTavseng 

foTo: krisTin skaar aune 

DE HOPPET I KRySS, på tvers, lå 

på alle fire, hoppet mens de danset, 

hoppet med kameraten på ryggen, 

hoppet med ball, med enkle og doble 

tau. Tempoet var høyt og kreativiteten 

sydet i skolegården på Stabekk skole 

10. april. 

Stabekk skole ønsker å rette søke- 

lyset på fysisk aktivitet. Og skolen har 

satt av mye tid på å forberede seg til 

konkurransen. Rektor Anne Karine 

af Geijerstam åpnet konkurransen 

med å takke elevene for engasjementet 

de har vist. – Dere har vært veldig 

flinke til å øve frem til åpningen! 

Takk til både foreldre, elever og lærere 

for innsatsen. Jeg vil også takke 


for at de valgte Stabekk skole til å 

åpne konkurransen. 

Så introduserte hun fotballspilleren 

Somen Tchoiy fra Stabekk fotball, 

til ellevill jubel fra barna. Han snakket 

om hvordan han som fotballspiller 

trives med å holde kroppen i 

form. Siden han var barn har han likt 

å være aktiv, og oppfordret barna til å 

ta vare på helsa og holde seg i fysisk 

aktivitet. Utfordringen om å hoppe 

tau med barna tok han på strak arm 

og overbeviste nok et par etternølere 

om at hoppetau er kult! 

Bruk kroppen! 

Hoppetaukonkurransen arrangeres 

for tredje gang i år. Første året deltok 

0 000, i fjor 70 000 og i år hele 

90 000 barn. – Dette er fantastisk, 

men vi er ikke fornøyd før alle barn 

faktisk får mulighet til en sunn og 

aktiv livsstil, sa Mons Lie, lederen i 

Nasjonalforeningens hjerte- og karråd, 

til barna. – Barn mellom 11-16 

år sitter 0 timer i gjennomsnitt per 

uke etter skoletid. Dere viser et flott 

engasjement som er inspirerende for 

oss som jobber med å fremme fysisk 

aktivitet i skolen, konstaterte Lie. 

– Nasjonalforeningen for folkehelsen 

arrangerer Petter Puls hoppetaukonkurranse 

fordi vi vil at alle 

barn skal få mulighet og lyst til å 

være i aktivitet. Nasjonalforeningen 

vil at alle barn skal ha mulighet til å 

være fysisk aktive en time i løpet av 

skoledagen, sa Mons Lie. 

Bøhler åpnet konkurransen 

Dansegruppa Floor Knights, med 

Navid fra dansefeber i spissen, dan- 

AKROBATER Spektakulær oppvisning 

fra elever ved Stabekk skole i Bærum . 

Her hopper de liggende . 

set, hoppet og breaket på asfalten og 

imponerte stort både store og små. 

– Dere kan bli det dere vil! Det er 

aldri for sent. Ta vare på mulighetene 

dere har og bruk kroppen, var klare 

meldinger fra danserene. 

Stortingsrepresentant Jan Bøhler 

åpnet konkurransen med femti hopp 

i eget hoppetau, før han ønsket barna 

lykke til i konkurransen. 

Min beste skoledag! 

– Rektor Anne Karine af Geijerstam 

på Stabekk skole kunne fortelle at 

flere av foreldrene hadde tatt seg fri 

for å være med på åpningen. – Jeg 

snakket med en mor som hadde tatt 

seg fri fra jobb for å komme å se på. 

Hun sa at det var noe av det flotteste 

arrangementet hun hadde sett og at 

det var den beste måten å bruke fridagen 

på! 

Anne Våset er klasselærer for sjette 

klasse og kan bekrefte at dette er 

noe elevene har gledet seg lenge til, 

og engasjementet har vært formidabelt. 

– Det fine med hopptaukonkurransen 

er at den kombinerer fysisk 

aktivitet, kreativitet og samarbeid på 

tvers av alder og kjønn. De får ideer 

fra hverandre og vi har opplevd at det 

blir mer aktivitet i skolegården. De 

har hoppet litt siden konkurransen i 

fjor og vi ser at nivået har hevet seg 

veldig! De er utrolig flinke, sier en 

strålende fornøyd Anne Våset. 

– Dette er min beste skoledag, 

proklamerte en av jentene på Stabekk 

skole. Hoppetau er gøy! 



Siden 2003 har 2,4 millioner kroner fra Demensaksjonen gått til 

demensforskning . Dialog og demens, depresjon og demens og 

yngre personer med demens og deres pårørende, er eksempler 

på områder forskerne har konsentrert seg om . Alt til det beste 

for demenssyke og deres pårørende . 

Demensaksjonen 

skaper forskning! 

TeksT: Jannicke Bardo sTavseng 

I løpet av disse fem årene har 11 

forskere kunnet realisere sine doktorgrader 

og studier. Dette er takket 

være innsatsen til medlemmer i 

helselag og demensforeninger, som i 

løpet av åtte aksjoner, har samlet inn 

penger til viktig demensforskning. 

Søknadene om midler til demensforskning 

behandles av Rådet for 

demens, som innstiller på hvem som 

bør få midler til forskningsprosjekter, 

før Nasjonalforeningens landsstyre 

foretar bevilgningen. Resultat fra 

Demensaksjonen 007, har ført til at 

Nasjonalforeningen i år gir 80 000 

kroner til forskning på demens, fordelt 

på tre ulike prosjekter. 

Et av målene med forskningsmidlene 

er å rette søkelyset på demensforskning 

og stimulere interessen 

for dette faget blant norske forskere. 

Resultatene, selve kunnskapen og erfaringene 

skal senere bringes videre 

til hele organisasjonen. 

Pårørende til demenssyke i eget 

hjem 

Første gang et prosjekt fikk finansiering 

var i 00 . Per Ivar Hagen, 

ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, var 

en av de to første som mottok forskningsmidler 

som følge av Demensaksjonene. 

Han har utarbeidet en 

rapport som omhandlet det å være 

pårørende til demenssyke i eget 

hjem. Rapporten bygger på en spørreundersøkelse 

blant medlemmer i 

demensforeningene i Nasjonalforeningen 

for folkehelsen, og 

som har omsorgsansvar for 

hjemmeboende personer 

med demens. 

Hensikten med 

undersøkelsen 

var å kartlegge og 

analysere pårørendes 

erfaringer og 

belastninger. Resultatene 

er representative 

for denne gruppen, 

men antas også 

å være representative 

for andre med tilsvarende 

omsorgsansvar. 

Søkelys på yngre 

personer med demens 

Tor Atle Rosness er lege 

og stipendiat ved Nasjonalt 

kompetansesenter for aldring 

og helse. Han er også 

assistentlege ved Hukommelsesklinikken 

ved Ullevål universitetssykehus. 

Studien hans, 

Demensdiagnose før 65 år 

– psykisk innvirkning på 

FORSKER Tor Atle Rosness ved Nasjonalt kompetansesenter for 

aldring og helse . 

ektefeller og barn, er det prosjektet 

som har fått tildelt den største summen 

fra Demensaksjonen. 

I løpet 

av 00 - 005 fikk han en million 

kroner til sin studie. 

Den overordnede målsettingen 

med prosjektet er å fremskaffe kunnskap 

som kan anvendes for at unge 

personer med mistanke om demens 

raskest mulig skal få en korrekt 

diagnose, dersom demens foreligger. 

Diagnosen er en forutsetning for at 

gode tiltak kan settes inn for å gjøre 

livet bedre for pasientene og deres 

pårørende. Studien tok for seg de 

tre minst berørte områdene innen 

demensforskningen: frontotemporallappdemens 

(FTLD), barn som 

pårørende til yngre personer med 

demens og unge personer som får 

demens. 

Hvorfor tar det så lang tid å sette 

en riktig demensdiagnose hos perso- 

ner under 65 år? Hvilken belastning 

har barn og ektefeller til yngre personer 

med demens? Hvordan påvirkes 

deres psykiske helse? Hvilke behov 

for informasjon og støtte har ektefellene 

og barna? Hva er forskjellen i 

pårørendes belastning hos pårørende 

til yngre og eldre personer med demens? 

Dette var alle viktige spørsmål 

som studien har utredet. 

Demens og depresjon 

En av forskerne som fikk tildelt 

100 000 kroner fra Demensaksjonen 

i 007, er Maria Lage Barca, ved 

Nasjonalt kompetansesenter for 

aldring og helse. Hennes prosjekt 

handler om depresjon ved demens. 

Depresjon er den hyppigste psykiske 

lidelse hos eldre, og er nærmest ikke 

Årstall Forsker Tema Sum 

2003 Reidun Ingebretsen, Kommunikasjon 400 000 

NOVA ved demens 

2003 Per Ivar Hagen, Høg- Å være pårørende til 

skolen i Sør- Trøndelag demenssyke i eget hjem 

2004 Tor Rosnes, Nasjonalt Yngre personer 

kompetansesenter for med demens 500 000 

aldersdemens 

2005 Tor Rosnes, Nasjonalt Yngre personer 

kompetansesenter for med demens 500 000 

aldersdemens 

2006 Torill Midtbø, Høgskulen Å være pårørande til ein 

i Sogn og Fjordane person med demens 45 000 

som bur heime. 

2006 Sverre Bergh, DPS Seponering av antipsyko- 

Lillehammer tika og antidepressiva hos 100 000 

dements pasienter med APSD 

i sykehjem- en åpen studie 

2006 Eystein Stordal og Else Forskning på årsaks 

Marie Lysfjord Juul, NTNU/ mekanismer til demens 175 000 

Psyk.klinikk Namsos 

2006 Rigmor Alnes, Høg- Dialog og demens. 180 000 

skolen i Ålesund 

2007 Kristin Huse Haug, Evaluering av perifert 

Ringstiftelsen acetylkolinesterases verdi 200 000 

som markør for terapeutisk 

effekt av kolinesterasehemmere 

2007 Maria Lage Barca, Depresjon og demens 

Nasjonalt kompetanse 100 000 

senter for aldring og helse 

2007 Tormod Fladby, Akershus Demensutvikling og 180 000 

Universitetssykehus livskvalitet 

TOTALT 2 380 000 

Hva kan forskes på? 

Det kan søkes om forskningsmidler 

innen følgende områder: 

Forskning med fokus på å 

fremme best mulige livsvilkår 

for personer med demens og 

deres pårørende. 

Forskning om årsaksmekanismer. 

Annen forskning rundt utredning 

og behandling av demens. 

studert i norske sykehjem. Demens, 

den nest hyppigste psykiske lidelsen, 

er godt studert. Men sammenhengen 

mellom disse er ikke studert verken i 

sykehjem eller blant hjemmeboende. 

I følge internasjonale undersøkelser 

vil om lag 0 prosent av personer 

med demens som bor i sykehjem, ha 

en behandlingstrengende depresjon. 

Hensikten med undersøkelsen er å 

fremskaffe bedre kunnskap som kan 

brukes i daglig klinisk praksis. 1 165 

sykehjemspasienter inngår i studien. 

Barca har også fått støtte til prosjektet 

fra Helse og Rehabilitering. 

Søknader om støtte til demensforskning 

må inneholde prosjektbeskrivelse, 

sammendrag på maks. én side og CV. 

Søknadsfrist er 1. juni 2008. Søknader 

sendes til post@nasjonalforeningen.no. 

For ytterligere spørsmål, ta kontakt med 

Sigurd Sparr, leder for Nasjonalforeningen 

Demensforbundet – Rådet for demens, på 

e-post: sigurd.sparr@unn.no 



Trygg med demens! 

Trygg med demens er årets tema . Opplevelsen 

av trygghet er individuell, og 

varierer fra person til person . Mange 

mister fotfestet i tilværelsen når demens 

rammer, og hverdagen kan være preget 

av bekymring, usikkerhet, angst og forvirring 

. Av og til kan enkle grep gjøre 

hverdagen tryggere og mer forutsigbar . 

Riktig diagnose, åpenhet om sykdommen, 

tilrettelagt informasjon og tilpassede 

aktiviteter har stor betydning 

for opplevelsen av trygghet . Tidligere 

år har utredning og diagnose stått i 

fokus . Med årets tema beveger vi oss 

ett skritt videre med en tilpasset, forutsigbar 

og tryggere hverdag . 

Demensaksjonen 2008 arrangeres: 

19 . – 21 . september 2008 . 

Nytt aksjonsmateriell 

Tipshefte 

I heftet Tips til bøsseaksjon 

finner du nyttig 

og praktisk informasjon 

om hvordan rekruttere 

bøssebærere, og hvordan 

gjennomføre en bøsseaksjon. 

Brosjyre 

Brosjyren “Husk dem som glemmer” 

viser vårt demensarbeid 

rundt om i landet. Der finner du 

også informasjon 

om årets 

tema og om 

Demenslinjen. 

En trygghet for 

bøssebærerne å 

ha med seg. 

Vendbar fleece og nylonvest 

til kun 160 kroner! 

• Vesten er vendbar med mørk blå 

fleece på den ene siden, og lilla 

vind- og vannavvisende nylon 

på den andre siden. 

• Mørk blå fleece på begge sider 

av kragen. 

• Regulerbar snor i linningen 

og stikklommer med glidelås i 

sidene, på begge sider. 

• Elastisk kantbånd ved ermeavslutning. 

En svært anvendelig 

vest som 

profilerer både 

demenssaken og 

Nasjonalforenin- 

Resultat 2007 

Gratulerer og tusen takk for god innsamlingsånd! 

Resultatet ble 1 081 

kroner. For første gang kan lokallagene 

disponere over 1 million kroner til 

lokale tiltak etter fjorårets aksjon. 

Fordeling av overskudd 

0 prosent til lokale tiltak i fylkene; 

samtalegrupper, informasjonsvirksomhet, 

delfinansiering av godt 

planlagte sansehager, etablering av 

besøkstjeneste og skolering av frivillige 

til å øke demenssykes livskvalitet. 

0 prosent til forskning og utvikling. 

0 prosent til informasjonsarbeid om 

demens. 

Alzheimerdagen 

1. september er den årlige internasjonale 

Alzheimerdagen med markeringer 

rundt i verden. Alzheimerdagen 

er en naturlig del av Demensaksjonen 

gen generelt, avhengig av hvilken vei 

man vender. Størrelse: S til XXL. Fargen 

på prøvebildet avviker noe. 

Bøsse 

Innsamlingsbøsser 

til kun 5 kroner! 

Bøssene er 

lysegule med sort 

lokk. De forsegles 

med en låsepinne 

eller med to strips. 

og kan benyttes til egen markering. 

Populære arrangement er åpne møter 

med foredrag, filmfremvisning, informasjonsstand 

og innsamling. 

Demensprisen 

I forbindelse med Demensaksjonen 

deles det årlig ut en demenspris i 

hvert fylke, i regi av Nasjonalforeningens 

fylkeshelselag. Prisen skal gå 

til en “hverdagshelt” som kan være 

en enkeltperson, en gruppe mennesker 

eller en institusjon, et dagsenter 

eller en avdeling. Prisen er en honnør 

til en innsats utenom det vanlige. 

Demensprisen deles ut i tiden rundt 

Alzheimerdagen 1. september av 

fylkeshelselagsleder. Utdeling av prisen 

kan gi verdifull mediefokus på 

Nasjonalforeningens demensarbeid. 

Har dere kandidater så meld inn til 

fylkeshelselaget så snart som mulig! 

informasjon og materiell har blitt sendt ut 

til alle helselag og demensforeninger . 

Annonse 

Ønsker du å benytte 

denne annonsen, kan 

vi sende den elektronisk 

til avisredaksjonen. 

Et godt 

tips er å be om 

humanitærrabatt! 

Enkelte aviser setter 

også av gratis 

annonseplass til humanitære 

organisasjoner. 

Har du spørsmål knyttet til det 

nye materiellet kontakt Cathrine 

Andersen . Epost: 

cand@nasjonalforeningen .no 

Telefon: 23 12 00 64 . 

Beboere på sykehjem lider under mangel på stimulans og aktiviteter 

. Mange får sjelden eller aldri gå en tur utendørs . – Dette er i 

strid med sosialtjenesteloven og sykehjemsforskriften, sier Sigurd 

Sparr, leder av Nasjonalforeningen Demensforbundet . 

Nye milliarder 

må gi bedre kvalitet i demensomsorgen 


Alt for mange sykehjemsbeboere 

opplever en passiviserende hverdag, 

med små muligheter til aktivitet. 

Nasjonalforeningens Demenslinje 

får stadig henvendelser fra fortvilte 

pårørende som opplever at tilbudet 

til deres kjære er for dårlig. 

Kommunalministeren lover 

milliarder 

I møte med Kommunenes Sentralforbund 

i april, lovet kommunalminister 

Magnhild Kleppa nye friske 

milliarder til omsorgsoppgaver i 

kommunene. – Vi vil se resultater 

av disse pengene! Det er viktig at 

demensforeninger og helselag lokalt 

følger med. Still krav, minn kommunene 

på denne viktige oppgaven 

og si fra om mangler i den lokale 

eldreomsorgen. I Oslo har det for 

eksempel ikke vært noen økning i 

sykehjemsbudsjettet fra i fjor til i år, 

til tross for økning i de statlige overføringene, 

sier Sparr. 

Nærmere 80 prosent av de som 

bor på norske sykehjem har demens, 

men under 0 prosent av plassene 

er tilpasset denne pasientgruppen. 

Dette går ut over kvaliteten på tilbudet, 

og gir personer med demens et 

dårlig tilbud. Sykehjemmene trenger 

økt og bedre kvalifisert bemanning. I 

dag mangler 7,5 prosent av alle årsverkene 

i demensomsorgen helse- 

og sosialfaglig utdanning. Dette 

fører til at pasienter med demens 

ikke kan følges opp på en verdig og 

faglig forsvarlig måte. 

Hva er god demensomsorg? 

Sykehjemmene må være tilrettelagt 

for personer med demens, gjennom 

små enheter 

for 

seks til åtte 

personer. 

De som 

bor på sykehjem 

er 

i hovedregel 

gamle 

mennesker 

som ofte 

har mange 

sykdommer, i tillegg til demens, noe 

som krever høy faglig kompetanse. 

Sykehjemsbeboerne må få tilbud om 

å delta i individuelt tilpassede hverdagsaktiviteter, 

de må også få tilbud 

om sosiale og kulturelle aktiviteter, 

og ikke minst de må få tilbud om å 

komme ut og få naturopplevelser. 

Nasjonalforeningen er glad for 

at helse- og omsorgsministeren 

har tatt det manglende tilbudet på 

alvor og lagt fram tiltaksplanen Demensplan 

015, med klare mål for å 

styrke tilbudet til demensrammede. 

Manglende aktivitetstilbud er senest 

innskjerpet i Rundskriv I-5/ 007 

– Aktiv omsorg – sentral del av et 

helhetlig omsorgstilbud, som departementet 

sendte ut i juni i fjor. 

– Kommunene må nå følge opp 

statlige signaler og pålegg og gi personer 

med demens et tilstrekkelig 

og et kvalitativt godt tilbud, slik at 

de slipper en hverdag slik mange 

beskriver i dag, sier Sigurd Sparr. – 

Kommunene må ta de friske milliardene 

i bruk og bygge ut et helhetlig 

og godt helse- og omsorgstilbud til 

landets demensrammede. Dette må 

være en prioritert oppgave i kommunene 

framover, mener Sparr. 

16 



Illustrasjonsfoto: Erik Norrud

Strekk strikken 

litt lenger 

Mange forbinder styrketrening med muskuløse menn i treningsstudioer, 

og unngår slik trening selv . – Det er synd, for god muskelstyrke 

er absolutt nødvendig for å kunne takle dagliglivets krav, sier 

Carina Alm ved Nasjonalforeningens Hjertelinje . 

Ny engelsk forskning viser at det 

er vanskeligere for kvinner enn for 

menn å bevare muskelmasse etter 

hvert som vi blir eldre. – Vi tror kvinners 

dramatiske fall i østrogennivå 

etter overgangsalderen er årsaken til 

at de får så mye større problemer enn 

menn med å omsette proteinene de 

spiser til muskelmasse, sier professor 

Michel Rennie ved Nottingham 

University. Dette kan være en av årsakene 

til at så mange kvinner synes 

det er vanskelig å holde seg i form 

etter hvert som de blir eldre. 

En svært negativ konsekvens 

av dette er at kvinner får dårligere 

balanse og større risiko for fall og 

bruddskader. – Sterke muskler bidrar 

til bedre bevegelighet og balanse. 

Det har alle svært god nytte av, påpeker 

Alm. – Fallulykker, ikke minst i 

hjemmet, er ofte årsak til invalidise- 

Slik trener du 

rende skader. Ved alvorlige fallskader, 

som lårhalsbrudd, er konsekvensene 

ofte svært alvorlig for dem som rammes. 

Aldri for sent i begynne 

Etter hvert som vi blir eldre, mister 

både kvinner og menn gradvis muskelstyrke. 

Men det er ingen grunn til 

å fortvile. Er du fysisk aktiv, vil den 

negative prosessen bremses. Det er 

også fullt mulig, på alle tidspunkter i 

livet, å trene seg til økt muskelstyrke. 

Regelmessig styrketrening bevarer og 

kan øke muskelmassen. Det er også 

viktig å sørge for tilstrekkelig proteiner 

i maten, som egg, fisk, kylling og 

magert kjøtt. 

Mange kvinner som jogger eller 

driver med saltrening, glemmer at 

styrketrening er viktig. God kondisjon 

er bra, men ikke tilstrekkelig for 

Sett sammen et treningsprogram som består av seks til åtte øvelser som 

til sammen belaster de største muskelgruppen i kroppen. 

Hver øvelse gjøres i tre serier med ti repetisjoner. 

Ta pauser på 0 til 90 sekunder mellom hver serie. 

Best effekt får du om programmet gjennomføres to til tre ganger per 

uke. Musklene bygger styrke i periodene mellom styrkeøktene. 

Variert aktivitet lønner seg. 


foTo: krisTine skaar aune 

å bevare styrke, bevegelighet og balanse. 

Sterkere muskler gjør det faktisk 

lettere å trene opp kondisjonen. 

Muskler forbrenner fett 

Om du er opptatt av vekten, er det 

godt å vite at mere muskler kan 

hjelpe deg på veien. Når vi bytter ut 

noe av fettvevet med muskler, øker 

kroppens forbrenning. Det er også et 

faktum at muskler tar mindre plass 

enn fett, og at sterke muskler bidrar 

til en god holdning. 

Styrketrening kan også hjelpe 

mot beinskjørhet, som er et utstrakt 

problem i Norge. Det har vist seg å 

være den treningsformen som best 

kan bremse tapet av beinmasse. 

Ledd- og muskelsmerter kan også 

forebygges med styrketrening, fordi 

det øker blodgjennomstrømningen i 

musklene. 

Strikk er enkelt 

– Mange har ikke et treningsstudio i 

nærheten der de bor, eller ønsker en 

enklere treningsform, der de selv kan 

styre tid og sted, sier Carina Alm. 

– Strikk er en enkel måte å trene 

styrke på, som passer for alle. Du kan 

selv bestemme når og hvor ofte du vil 

trene, og du kan selv velge hvor stor 

belastningen skal være. Det finnes 

strikker som gir ulik belastning, og 

som kan tilpasses den enkeltes nivå. 

Motstanden kan også reguleres ved 

å stå nært eller langt fra strikkens 

festepunkt. 

Strikkene kan brukes til å trene 

alle muskler i kroppen, og kan erstatte 

de fleste treningsapparater. Dette 

betyr at du kan trene styrke hjemme i 

din egen stue, i et møterom, en gymsal 

eller ute i naturen. Knyt strikken 

rundt livet, og ta ditt eget “treningsstudio” 

med på tur! 

Halver risikoen for tidlig hjertedød 

Nærmere 0 prosent av alle dødsfall 

i Norge skyldes en hjerte- og karsykdom. 

Ettersom det er bedre å forebygge 

enn å reparere, er det viktig å 

vite hvilke risikofaktorer du kan gjøre 

noe med. De viktigste risikofaktorene 

for hjerte- og karsykdom er fysisk 

inaktivitet, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, 

overvekt eller fedme, tobakk og 

for lite frukt og grønt. 

Tre nye brosjyrer 

i løpet av våren utgir Nasjonalforeningen 

tre nye brosjyrer om fysisk 

aktivitet . Brosjyrene har som formål 

å hjelpe lokallag i arbeidet med å 

tilrettelegge for fysisk aktivitet i 

nærmiljøet . Brosjyrene inneholder 

informasjon om hvorfor en bør være 

fysisk aktiv, samt konkrete eksempler 

på aktiviteter som krever lite 

utstyr og som de aller fleste kan 

delta i . Styrketrening med strikk, 

stavgang og gågrupper er tema for 

brosjyrene . 

Nesten alle disse faktorene bedres 

med økt fysisk aktivitet. Økt fysisk 

aktivitet er et gode i seg selv, men 

har også god påvirkning på tre av de 

andre risikofaktorene: blodtrykk, kolesterol 

og vekt. Faktisk vil mennesker 

som er i fysisk aktivitet en halv 

time per dag halvere sin risiko for å 

få hjerte- og karsykdom. 



Slik kan du… 

– få omtale av Demensaksjonen i media 

Omtale i pressen gir økt forståelse for demenssaken og mulighet for at flere vil støtte Demensaksjonen . 

Med flere givere blir det mer penger, både til lokale prosjekter og til den livsviktige forskningen . 


illusTrasJon: karl gundersen 

Har laget fått omtale i 

lokalavisa eller radien, så 

vet giverne hvorfor dere 

kommer. Mange forteller 

at når de har fått blest om 

aksjonen i lokalpressen før 

innsamlingsdagen, møter 

de positive givere når de 

ringer på dørene. Kanskje 

kan dere også få rekruttert 

de siste bøssebærerne via 

lokalpressen? 

Hvordan? 

Benytt gjerne kontaktene 

deres i lokale redaksjoner, 

eller samarbeid med et 

annet lokallag for å få et 

oppslag i en regionavis. 

Kjenner du en journalist, 

er det en super mulighet. 

Det er også mulig å 

ta kontakt med redaktør, 

vaktsjef eller reportasjeleder. 

I lokalaviser har 

mange journalister flere roller. Møt 

gjerne opp personlig i redaksjonen. 

Det vil sannsynligvis være noen som 

setter seg ned og tar en prat med 

dere eller gjør en nærmere avtale. 

All omtale, uansett størrelse, er 

viktig. Notiser på noen linjer er bra, 

og det er flott å få oppslag med bilder 

og mye tekst. 

Når? 

I år går Demensaksjonen av stabelen 

19. – 1. september. Ta gjerne kontakt 

med media god tid i forveien, 

men saken bør ikke stå på trykk stort 

mer enn en uke før aksjonen. Det 

kan fort gå i glemmeboka. I tillegg til 

å ha appellen “Husk dem som glemmer!” 

i forbindelse med aksjonen, så 

kan dere bruke årets tema, trygg med 

demens. 

Den 1. september er den internasjonale 

Alzheimerdagen, da mange 

lokallag har arrangementer av ulike 

slag. Det kan være en fin anledning 

til å invitere mediene, og samtidig 

få omtale av temaet demens og 

Demensaksjonen. 

Hvordan forholde seg til media 

De fleste journalister er flinke til å 

bearbeide, og formidle informasjon 

enkelt og forståelig. Det 

viktigste er å være forberedt, 

og vite hva dere 

ønsker å si. Vær forberedt 

på å svare på spørsmål, 

hjelpe til med å finne 

fakta og stille opp på bilder. 

Skal du intervjues 

på radio eller TV, er det 

ekstra viktig å øve på 

forhånd. Uttal det gjerne 

høyt for deg selv. Øv inn 

budskapet om hvorfor 

Nasjonalforeningen arrangerer 

Demensaksjonen, 

formålet for innsamlingen 

og hvorfor det er viktig å 

sikre demenssyke en best 

mulig hverdag. 

Om å stå fram 

Ofte vil media være interessert 

i å intervjue noen 

som selv har demens 

eller deres pårørende. 

Det er fint hvis dere finner 

en eller flere som vil 

dele sin historie hvis forespørselen 

skulle komme. Jo mer dere bidrar 

med stoff, jo større plass kan dere 

få. Det koster litt å gi av seg selv til 

media, spesielt dersom det er vonde 

erfaringer man forteller om. Men det 

er viktig at noen er villige til å stille 

opp. Informasjon er nøkkelen til å 

få forståelse for og støtte til demenssaken. 

Vi vet at det er de personlige 

beretningene som får mest plass. 

Dersom journalisten har intervjuet 

pårørende om deres private situasjon, 

kan det være lurt å be om gjennomlesning 

av intervjuet. Faktiske feil og 

direkte sitater kan rettes på. 

Couscous med grønnsaker 



6 personer 

ingredienser 

2 løk 

1 ss olje 

1 ts karri eller 1 ss karripasta 

2 cm frisk, finrevet, ingefær 

1 chili 

1 kanelstang 

2 gulrøtter 

1 stor søtpotet 

5 dl vann 

1 ts buljongpulver 

1 lite gresskar, skrelt, renset for frø 

og skåret i pene terninger 

1 lite blomkålhode i små buketter 

1 squash i tykke skiver 

3 stilker stangselleri i skiver 

1 brokkoli i buketter 

1 boks hermetiske kikerter 

1 dl hakket, frisk koriander 

1 dl hakket persille 

230 g couscous 

2.5 dl kokende vann 

1 ts salt 

Skrell, vask og rens grønnsakene 

og skjær dem i små 

pene biter. 

Fres karri, løk, finrevet ingefær, 

chili og hvitløk i olje. 

Tilsett vann og buljong og kok 

opp. La stangselleri, gresskar, 

gulrot og blomkål koke seg 

passe møre. 

Fjern kanelstangen. 

Smak til med salt og pepper og 

tilsett frisk koriander til slutt. 

Kok opp dl vann. 

Tilsett 1 ts salt og hell dette 

over couscousen. 

La stå i ca 5 minutter. 

Rør opp og server med grønnsakene. 

Lyst på en søt avslutning? 

Kjøp hjem litt spennende frukt, 

skjær den i skiver og spis den 

sammen med en kopp kaffe 

eller te. 

. 

Visste du: Du kan snarbløtlegge 

belgfrukter ved å la dem fosskoke 

i 10 minutter og deretter la dem 

stå i kjelen i det samme vannet 

i 1 time. Dette tilsvarer bløtlegging 

over natten. Så skyller du 

belgfruktene og koker dem i rent 

vann i så lang tid som de ulike 

belgfrukter trenger. 

Hjertegod mat 

Det mest eksotiske med denne retten er kanskje couscous 

som brukes som et alternativ til ris/pasta . Det fine med 

couscous er at den er ferdig på fem minutter! Ellers bruker 

vi søtpotet og gresskar i denne retten . Har du ikke tilgang på 

disse ingrediensene, bruker du vanlig potet og kålrot . 

Hjertegodt: Er å holde vekta så 

sant du ikke er for tynn. Ved å 

spise grønnsaksbaserte retter slik 

som denne, kan du spise to store 

porsjoner som har mindre kalorier 

enn en kjøpt muffins! 

Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønsaker

Landet rundt 

Vi vil gjerne ha inn ditt stoff til 

Landet rundt! ingen hendelse er for 

liten eller ubetydelig . Ta med kamera 

når det er aktivitet i helselaget . Gå 

gjerne tett på motivet, husk det er 

menneskene som er viktige, ikke omgivelsene 

. 

Skriv noen linjer om hvor, når og 

hva dere har tatt bilder av, og send 

det til oss . Angi hvilke personer som 

er på bildet – men ikke hvis det er 

snakk om mange . Skriv hvilken rekkefølge 

de står i, og stav navnene 

riktig . 

Hvis bildene ønskes returnert, ber 

vi dere om at ønsket kommer tydelig 

fram sammen med en returadresse . 

100årsjubileum 

De to lagene Holt helselag og 

Tvedestrand helselag feiret sitt 

100-årsjubileum sammen på 

Tvedestrand videregående skole, 

avdeling Holt, 16. november i fjor. 

Flere helselag var innbudt, også 

representanter fra fylkeslaget, fra 

kommunen og lokalavisa. Det ble 

mange blomster og rosende ord. 

Presten, Bent Inge Misje, sammenlignet 

hjelpearbeidet og 

kristendom. Paul Reine var festtaler, 

og musikken sørget Arnfinn 

Langemyr og Kari Røyneland for 

på sine trekkspill. Bjørg Malmgren, 

Tvedetrand helselag, fikk 

nål og diplom av nestleder i Aust- 

Agder fylke for 1 års lederskap. 

Skolens deilige smørbrød og bløtkake 

smakte forsamlingen godt, og 

stemningen var fin hele kvelden. 

Bildet fra venstre: Gerd Viken leder 

i Holt helselag, Paul Reine, festtaler, 

Marit Line, leder i Tvedestrand 

helselag . 

Nyborg helselag fyller 90 år 

Med god mat, vakker musikk 

og mange taler feiret Nyborg 

helselag en forsinket 90-årsdag 

i februar. I løpet av kvelden 

ble Lydia og Torleif Michelsen 

hedret for sin lange innsats som 

ildsjeler i helselaget. Lokalavisa 

Finmarken karakteriserte arrangementet 

som en “verdig og vakker 

markering”. 

Tidligere leder i helselaget, Ester Halvari, ga honnør til Lydia og Thorleif Michelsen 

for deres store innsats i helselaget . Lydia er nå inne i sitt 27 . år som leder for 

foreningen . Foto: MariAnn Nilssen . 

Vigmostad 

helselag 90 år 

I anledning jubileet, ble dagen 

feira lørdag 1. desember i fjor. 

Det ble en koselig fest med flere 

forskjellige innslag. En av festdeltagerne, 

Olav Spilling, fikk 

en spesiell overraskelse, nemlig 

Nasjonalforeningens nål og 

diplom. Den fikk han for sin innsats 

som kasserer i laget i over 0 

år. Det hører med til historien at 

hans bestemor var med og stiftet 

Vigmostad helselag, og hans far 

var formann i mange år. 

Heder 

og ære 

Torvastad Helselag 

hadde ett godt 

besøkt årsmøte i 

mars, og der ble 

tre av våre medlemmer 

hedret 

med nål og æresmedlemskap. 

Harald Hausken og Hanna Håland 

som flankerer vårt nye æresmedlem 

Anne Marie Bentsen (i midten) . 

Molde Pensjonistkor 

Den 18. februar 008 var jeg 

invitert til årsmøte i Molde Pensjonistkor. 

Der ble korets 0-årsjubilieum 

markert med god mat og fin 

sang. Koret startet i Kirkebakken 

Eldresenter i 1987. Elfrid Holen 

var leder for eldresenteret som 

da var drevet av Bølsøy Helselag, 

og som hadde gleden av å starte 

mange gode tiltak. Koret har nå 

medlemmer. Dirigent er Leif Kormeseth, 

88 og pianist er Tor Melsæther, 

9 år. Koret gleder mange 

med sin sang på møter, tilstelninger 

og rundt på institusjonene. 

Alltid gratis. Flott gjort! 

Anne Marie har vært 

en av drivkreftene i 

laget gjennom en årrekke, 

og vært leder 

i mange år. Harald 

og Hanna har vært 

drivkrefter innen 

eldretreffene som 

er siste torsdag hver 

måned. Vel fortjente 

utmerkelser! 

Demensinnsats for hjertet 

Demensforeningen i Follo 

arrangerte bøsseaksjon for 

hjertesaken. Foreningen 

har hatt så gode erfaringer 

på Demensaksjonen, med 

bruk av 9. klassinger som 

samler penger til Polentur, 

at de ønsket å kjøre 

tilsvarende aksjon for 

hjertesaken. Seks elever 

samlet inn 9.000 kroner 

i løpet av en helg i mars. 

– Mye greiere med bøsseaksjon 

på hjerte, enn salg 

av hjertelodd, sier leder 

Karin Carlson. 

På bildet seks elever fra 9 . klasse ved Haugjordet Ungdomsskole, Langhus . 

Fortjenestenål 

og diplom 

På Falnes Sogn Helselag sitt 

julemøte overrekte Trygve Vold 

fra fylkesstyret fortjenestenål og 

diplom for langt frivillig arbeid i 

Helselaget. 

Aud Meltvik har vært aktiv fra 

196 og er fortsatt styremedlem. 

Dagny Høynes har vært aktiv siden 

19 8. Hun er nå 90 år og besøker 

helselagets kafé hver onsdag, og 

Bergliot Sivertsen har vært formann 

i Falnes Sogn Helselag i 

mange år. 

Fra venstre Aud Meltvik, Dagny Høynes 

og Bergliot Sivertsen . 

Litt av gevinstene, kakene og noen av 

damene . 

Spreke helselagsdamer 

i Bjørnevatn 

Høyt opp i mot nord, ved ytterkanten 

av norgeskartet ligger grensebygda 

Bjørnevatn. Helselaget 

som har betydd så mye for lokalsamfunnet, 

har i over 90 år samlet 

penger og drevet med arbeid til 

nytte og gagn for bygda. Så også 

nå. De arrangerer turer og de har 

kafé på omsorgsboligen hver uke. 

De støtter opp der det er behov. 

Aktive, gavmilde, kreative og med 

tanke for andre. 

Årets basar var enorm. Massevis 

av nydelig håndarbeid! Kakedisken 

kunne mang en baker og konditor 

være misunnelig på. Og folk støttet 

opp. Lokalet var fullt både på formiddag 

og ettermiddag. 

aktuelt nr. – 008 aktuelt nr. – 008 

Grimsbukurset 

feiret 20årsjubileum 

i 2007! 

Alvdal og Folldal helselag kunne 

ved kursleder Ingeborg Holmen 

og vertskapet på Grimsbu Turistsenter, 

Tove og Jorunn Rønning, 

ønske tjuetre deltagere og to medhjelpere 

hjertelig velkommen til 

kurs, under tittelen “Livskvalitet 

i eldre år”. Kurset/ferien var også 

i år lagt opp med aktuelle tema, 

kosthold for eldre, NAV-reformen 

og helse og livskvalitet i eldre år. 

Trim, mye sang og musikk, sosialt 

samvær med svingom, turer og 

ikke minst mye god mat. 

Natt til . september var det et 

ufyselig snøvær i høyfjellet, vi kom 

ikke til seters. Men opplevelsen av 

å se Rondane fra Solbergs plass i 

Atnadalen og kafferast på Atnasjø 

kafé var helt fantastisk i strålende 

sol. Vår eminente guide Magne, 

var med oss også her. Onsdag 

kveld var det blomsteroverrekkelse 

til vår alles Else Hegerstrøm, som 

startet opp med Grimsbukurset for 

tjue år siden, til leder og hjelpere 

på kurset i år og til vertskapet. Alle 

fikk en velfortjent takk. 

Deltagere på trappa før avreise torsdag: 

Første rekke fra venstre: Odd Tronsli, 

Eldbjørg jenssen, Sigmund Tronsli, 

Sunnøve Falstad, ingebjørg Lien, Vigdis 

Bronken, Mary og jakob Børke . 

Andre rekke fra venstre: Sverre 

Tømte, Gunvor johannessen, Torbjørg 

Enget, Turis Klundsæter, Anna Tronsli 

(hjelper), Peder Walmsnes . 

Tredje rekke fra venstre: inga Skogli, 

ingeborg Holmen (leder), Olov Tømte, 

Synnøve Rogstad (hjelper), Bjørg og 

Sverre Linnerud, ivar Digre, Rolf Strand 

og Eldbjørg Trøan .


iRENE HOFF 

Hjertet banker for 

helselagshuset 

Hvordan ble du medlem? 

Det var i forbindelse med at Vollen helselag skulle bygge 

eget hus. Min mann var arkitekt for bygget, og jeg ble 

med i en økonomigruppe. Etter hvert har helselaget blitt 

mitt hjertebarn, og jeg ble også med i fylkesstyret og 

landsstyret. En periode var jeg med i hjertekomitéen. Det 

var en kremjobb å delta i hjerte- og karrådets årsmøter, 

tenk alle professorene og lille meg. 

Hva har det å si, i det lokale arbeidet, å ha en så stor 

organisasjon i ryggen? 

Tilhørighet! Nasjonalforeningen har mye å tilby, og det 

medfører ansvar. Vi er ikke en selskapsklubb. Her i 

Vollen har helselaget drevet med mye, hjemmesykepleie, 

syketransport, blant annet. Det har vært nyttig i forhold 

til kommunen, og vi har oppnådde respekt for vår innsats. 

Hvordan kan vi rekruttere nye medlemmer? 

Det er noe vi jobber og sliter med. Slik er det jo i alle foreninger. 

Folk er opptatt med kjøring og barn. Men vi har 

fått en del yngre medlemmer, også i styret. Det har nok 

vært litt tilfeldig, noen som kjente noen, snakket med 

dem, og de ble med. De føler at det er nyttig og verdifullt 

arbeid, og har det hyggelig på styremøtene. Tidligere 

hadde vi alltid avslutning med ost og rødvin hjemme hos 

meg. De kommer i år også, selv om jeg ikke er med i 

styret lenger. 

B–BLAD Retur 


Pb. 7139 Majorstuen, 0307 Oslo 

ildsjelen 

Tidligere leder og æresemedlem 

i Vollen helselag . Tidligere medlem 

av fylkesstyret og hjertekomiteen 

i Akershus . 

Aktuell: Vollen er et aktivt helselag 

med et helselagshus fylt med 

positive aktiviteter . 

Hva arbeider Nasjonalforeningen med om 20 år? 

Det er jo hjerte- og karforskningen, det går aldri av 

moten. Jeg er fast giver til forskningen. Det er hyggelig å 

gi i tillegg til aktiviteten i helselaget, og det er viktig med 

alle stipendiatene som får støtte. Det er en stor samfunnsoppgave 

som gjøres. 

Bruker laget ditt handlingsprogrammet når dere 

planlegger hvilke aktiviteter dere skal ha? 

Ja, det gjør vi alltid. Vi gir penger til demenssaken. Folk 

er så flinke til å kjøpe lodd. Når det er valg får vi lov til 

å sitte på skolen, det har nok sammenheng med den 

respekten vi har i kommunene. Det at vi har bygget eget 

hus forteller noe om gløden og innsatsen i helselaget. 

Hvilken betydning har frivillig arbeid i Norge? 

Uten frivilligheten stopper Norge. Nærmiljøet er viktig. 

Alle her på Vollen kaller seg for “nabokjerringer”. Det at 

vi har omtanke for hverandre og følger med at folk er på 

beina er viktig. 

Hvilken hendelse i Nasjonalforeningens regi ser du 

fram til? 

Vi har nettopp hatt jubileum her og det samme i Heggedal. 

Ellers deltar jeg mye på seniorsenteret. Og så vil 

gjerne på Landsmøtet i 010. Jeg var på de to forrige, så 

hvis jeg er oppegående, skal jeg forsøke.

aktuelt - Nasjonalforeningen for folkehelsen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?