Les mer

"Some authors seem to be still seeking for a macro-theory which would succeed in incorporating
and in explaining the various facets of fertility. Their theories are always an unwieldy
tool to approach demographic reality as a whole because, as some of the best specialists
have observed, it is difficult to prove them, the number of variables on which their
ideas rest are few, and they may remain impregnated with ideology" (Overbeck
1974:32). (Egen uth.)
I begynnelsen av 17.kapittel blir denne problemstillingen forsøkt besvart vedrørende
avhandlingen her.
2.7 FRUKTBARHETSTEORI I UTVIKLING - OG I ET AVGJØRENDE
PARADIGMESKIFTE? TP
© Utror, Anne Grethe Flakstad (www.utror.no)
15
PT
Fram til slutten av 1960-tallet hadde forskningsfronten konsentrert seg om grunnlaget for
tidligere transisjonsteori, -del-teorier og del-forklaringer (part-theory, part-explanation); altså
oppmerksomhet rundt enkeltvariables betydning. Dette hadde vært utbredt, felles visdom på 50og
60-tallet (Notestein 1953, Davis 1963, for kritikken; se Coale 1969, 1973). Men alle forsøk
på å måle enkelte variablers innvirkning på fertiliteten, måtte gi tapt. Hvor forvirrende og
sammensatt fagfeltet kunne bli opplevd så sent som i 1980, gir følgende sitat bud om. Det er fra
sluttrapporten fra en IUSSP-konferanse som samlet mange av de fremste forskerne for å sette
16
opp status på feltet fruktbarhetsteori:TP
PT
"A 4-day discussion will, no doubt, have enabled fruitful exchange to take place, but it will also
have sometimes given the impression of getting nowhere or going backward" (Höhn and
Mackensen 1980:299).
Det som den senere tid har fått bred plass, var mer sammenhengende forklaringer som spesielt
historiske studier har bidratt til; - iallfall er det blitt en sterk oppmerksomhet i denne retning.
Princetonprosjektet med aggregerte data fra over 700 europeiske provinser, fant at mange deler
av Europa ikke fulgte det tretrinns transisjonsforløpet som transisjonsteorien holdt opp. En fant
ut at fruktbarhetsnedgangen kom på ulike nivå av sosioøkonomisk og demografisk utvikling,
uten hensyn til sentrale deler av transisjonsteorien (Knodel og Van de Walle 1979, Watkins
15
TP
PT Et paradigme er et begrep som spesielt er tatt opp og behandlet av Thomas Kuhn.
(1962, 1973.) I denne sammenhengen kan det defineres som en felles innfallsvinkel eller et
felles utgangspunkt, som deles av forskerne som arbeider på samme felt. Med å etablere
dette begrepet - som brukes på en rekke forskjellige måter - har Kuhn vist hvordan
irrasjonelle og politiske faktorer påvirker utviklingen innenfor de enkelte vitenskaper.
Enkelte trekker paradigmebegrepet så langt at selv bare ulike nyanser i tilnærming blir
kalt ulike paradigmer, men det virker som at Kuhn la større ulikheter til grunn for å ta
begrepet i bruk.
I denne sammenheng er begrepet "paradigmeskifte" anvendt på dreiningen vekk fra
oppmerksomhet mot enkeltvariable, og til forståelse for nødvendigheten av mer
sammensatte og komplekse forklaringer, her de ulike produksjonsmåtene.
TP
16
PT IUSSP=International
Union for Scientific Studies of Population.