Les mer

Recommendations

Info

A) Tidlige ekteskap og naturlig fertilitet. B) Tidlige ekteskap og kontrollert fertilitet. C) Sene ekteskap og naturlig fertilitet. D) Sene ekteskap og kontrollert fertilitet. Strategi A er i dag utbredt i deler av den tredje verden, og var karakteristisk for Europa inntil det sekstende århundre. Strategi C oppsto først i det nordvestlige Europa og førte til den første, forsiktige demografiske overgangen. "Pre-modern transition" blir dette kalt av Hajnal (1965). Overgangen fra C til B i dette området stadfester den moderne fruktbarhetsnedgangen, men den kunne også skjedd med A) eller D) som mellomstadier (Jones 1990:117). I enkelte industriområder fulgte en utvikling via A), men det mest vanlige var via det mellomliggende stadiet C) hvor fruktbarheten ikke var kontrollert, men hvor ekteskapene kom sent i livsløpet. Men så ble tidligere ekteskap muliggjort ved at direkte fruktbarhetskontroll overtok fra sene ekteskap og avholdenhet, som tidligere hadde vært hovedstrategiene for å begrense befolkningsveksten. Individuell og friere fruktbarhetskontroll hadde avløst den indirekte, og mindre bevisste kontroll skapt av sosiale normer. Ifølge Gaunt (1983) var det avhengigheten av korndyrkning og mangel på jordarealer, som presset den nordeuropeiske befolkningen til å legge restriksjoner på ekteskapsinngåelser. Ved korndyrkning var det ikke mulig å øke utbyttet ved å sette inn mer arbeidskraft, slik det var mulig ved dyrkning av f.eks. ris og mais, som enklere kan fø en voksende befolkning i andre deler av verden hvor slike plantevekster er mulige å dyrke. Eiendomsforhold var medvirkende til ulike ekteskapsmønster i øst og nordvest av Europa. Livegenskapet som var vanlig i Øst-Europa, gjorde jordeieren motivert til å ha store produksjonsenheter, (husholdninger), med flere generasjoner på hver, for at den samme enheten skulle bli mindre sårbar ved sykdom eller død. Noe lignende hevdes om utviklingen i Italia (Schneider and Schneider 1976). Men i nordvest var bøndene tidligere sjøleiere, hver med mer utstrakt ansvar for seg selv og sin familie. Hovedingrediensene i den omtalte generelle moderniseringsprosessen har vært sterk økonomisk vekst både absolutt og pr. innbygger, en kraftig forskyvning av sysselsettingen fra primærnæringene over mot sekundærnæringene og videre til tertiærnæringene, og en tilsvarende bosetningsforskyvning fra landsbygd til by (Dyrvik 1987:12). Ifølge Easterlin (1985) er de eksakte årsakene til nedgangen i fruktbarheten fortsatt ukjente. Selv om fruktbarhetsrevolusjonen generelt er sammenbundet med modernisering, viser nøyaktige studier av utviklingen i forskjellige land at det er stor variasjon her. Egen litterturgjennomgang viser at i England førte ikke industrialiseringen til nedgang i fruktbarheten, der økte den istedet. Og i Frankrike begynte fruktbarheten å reduseres betydelig allerede på slutten av 1700-tallet, blant småbøndene som verken var spesielt velstående eller frittenkende. Tidlig nedgang var også registrert blant bønder i Sør-Sverige. Etter en kort gjennomgang av årsaker til nedgangen i barnetall, oppsummerer Dyrvik: "Eigentleg leier spørsmålet om "årsakene til barnebegrensinga" rett ut i ei analytisk hengemyr" (Dyrvik 1987:21). © Utror, Anne Grethe Flakstad (www.utror.no)
Noe tidligere, men ut fra en omfattende gjennomgang av ulike teorier som finnes på feltet, lar Eversley dette stå som en statusrapport: "It is a striking feature of the literature on the decline of fertility that many explanations of the decline which appear different at first sight turn out upon closer inspection to be fairly similar. Most recent authors believe that the decline in fertility is due to a complex of inter-related causes, acting upon one another and jointly bringing about the decline. They generally agree that the decline in fertility is closely connected with the changes that have fundamentally transformed European society in the last two centuries, but attempts to associate the decline exclusively with a particular aspect of these changes, such as, for example, urbanization, have not proved satisfactory. Those writers who attribute the decline in fertility to civilization`as a whole have perhaps most clearly shown this to be true." (Eversley 1959:1). - Men hvordan skal en på tilfredsstillende måte operasjonalisere begrepet "sivilisasjon", i denne sammenheng i empiriske studier av samfunnet? 2.3 MALTHUS OG DEN GEOMETRISKE BEFOLKNINGSVEKSTEN. Thomas Robert Malthus (1766-1834) var prest og levde i England. 1790-årenes England hadde stort fødselsoverskudd, i Malthus eget prestekall var det årene 1792-94 ialt 51 dåpsforretninger og 12 gravferder. Nøden var stor på tross av fattighjelpen som var innført ved en spesiell lov, og fattigskatten på resten av befolkningen bare økte. Befolkningsveksten forverret de sosiale problemene som var der fra før. Malthus så med uro på den sterke befolkningsveksten, og utga i 1798 boka "An Essay on the Principle of Population as it Affects the Future improvement of Society, with Remarks on the 3 Speculations of Mr. Godwin, Mr. Condorcet and other Writers"TP PT (Malthus 1798, norsk utg. 1975. v/Dyrvik). Slutten av 1700-tallet var en tid med store politiske omveltninger, og nye tanker om rettferdig fordeling av samfunnets goder. De to herrene som Malthus viser til, var henholdsvis en engelsk filosof som hevdet at styringsformen var den egentlige årsaken til misforhold i samfunnet, og en fransk revolusjonær som skrev om det fullkomne framtidssamfunnet, men han ble selv avrettet under redselsveldet etter revolusjonen. Malthus mente at årsaken til nøden ikke lå i samfunnets styring, men i befolkningsloven, som går ut på at 4 mennesket har en formeringsevne som er langt større enn evnen til å utvide næringsgrunnlaget.TP PT 3 P T TP På norsk: En framstilling av befolkningsloven slik den påvirker den framtidige forbedring av samfunnet, med merknader til tankene av herr Godwin, herr Condorcet og andre forfattere. 4 P T TP Overbeek (1974:40) viser til en fransk forfatter (Faure 1916:231-232) som hevder at Malthus må ha vært kjent med arbeidet "Reflections on Population" av den italienske økonomen Giammaria Ortes i 1775. Dette var også inkorporert i hans tidligere publiserte hovedverk om økonomi; "Economia Nazionale". Mens det under merkantilismen på 1700-tallet generelt rådde det syn at en stor og voksende befolkning var gunstig for økonomien, hevdet Ortes at produktet pr. innbygger ikke varierte, og var uavhengig av størrelsen på nasjonen. Fordelingen av inntekt og eiendom var ulik fra nasjon til nasjon, men ikke inntekt pr. hode. "I hold that the population of a nation should not grow indefinitely", skrev han. Han viste også at folkemengden vokser geometrisk, © Utror, Anne Grethe Flakstad (www.utror.no)
Page 1 and 2: 2.2 FRUKTBARHETSFORSKNINGENS TEORIS
Page 3: sammenlignet med Princetonprosjekte
Page 7 and 8: fire faser: 1. Dødelighet og frukt
Page 9 and 10: 2.4.2 En teori uten forklaringer? E
Page 11 and 12: cottage industry sprang up, filling
Page 13 and 14: 1974:9). "Naturlønnen" gjorde arbe
Page 15 and 16: "Some authors seem to be still seek
Page 17 and 18: vilkårene; fokus på familien og s
Page 19 and 20: Eilert Sundt om generasjonsbølger.
Page 21 and 22: I 1801 ligger Midtre Østland, Indr
Page 23 and 24: Utenomekteskapelig fruktbarhet er i
Page 25 and 26: mer opp hvordan tilpasninger overfo
Page 27 and 28: Figur 3.8 viser at den ekteskapelig
Page 29 and 30: efolkningen praktiserte effektiv ba
Page 31 and 32: for å bekrefte eller utforme spesi
Page 33 and 34: 3.6 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON. Fram
Page 35 and 36: som tjener vanligvis utelukket ekte
Page 37 and 38: Det åttende avsnittet er oppsummer
Page 39: Men plassen gav med tid og stunder

Les mer

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?