Les mer

sammenlignet med Princetonprosjektet, som forøvrig den norske undersøkelsen har
metodologisk tilknytning til. Undersøkelsene er ikke helt sammenlignbare på grunn av ulikt
antall undersøkte variable, og ulike geografisk nivå. I Princetonprosjektet var det bare et lite
antall sosioøkonomiske variable som ble undersøkt på provins- eller fylkesnivå, men til
gjengjeld var dette gjort for hele Europa. I det norske prosjektet var med langt flere
sosioøkonomiske variable, og de omfattet hver av alle kommunene i landet. Ifølge Drake
betoner Princeton-prosjektet de kulturelle variable sterkere enn de sosioøkonomiske.
Dyrvik (1987) oppsummerer hovedbudskapet fra Princetonprosjetet slik:
"Alt dette peika sterkt i retning av at fødselsreguleringa nok braut gjennom på ein bakgrunn av
grunnleggjande økonomisk og sosial endring, men at ho i sitt vesen galdt tenkjemåte og
kunnskap meir enn materielle tilhøve. Derfor breidde denne innova-
sjonen seg først og fremst ved kommunikasjon gjennom kulturelle nettverk" (Dyrvik 1987:142).
Hvorvidt sosioøkonomiske eller kulturelle variable er utfyllende eller konkurrerende når det
gjelder endring i fruktbarhet, er et spørsmål som fortsatt er åpent. Og enda viktigere:
"But correlation is not causation and `the question why` still remains in the realms of
speculation. Changes in the role of the household; increasing links with a world of
markets; a growing awareness that improvements in living standards were possible and
that too many children prevented these being achieved are but some of the factors
discussed. One is still left, however, with a nagging feeling that the cause, or causes,
eludes us still, that what happened between 1890 and 1930, in the quietest revolution
1
mankind has ever experienced, needs further research," (Drake 1985:345).TP PT
2.2.2 Ulike tilnærminger på feltet. - Et fagområde på leting etter "en skjult dimensjon"?
En generell innfallsvinkel har lenge vært at endring fra høy til lav fertilitet over hele verden har
vist sammenfall med økonomisk og sosial modernisering. I grove trekk gjelder dette fremdeles
som utgangspunkt. Endringen er skjedd gjennom redusert familiestørrelse innenfor ekteskap; et
skifte fra hva som kan kalles naturlig (eller strukturelt bestemt) fruktbarhet og til at de
individuelle par bevisst bestemmer barnetallet selv. Denne endring i reproduksjonsadferd
fortjener betegnelsen "fruktbarhetsrevolusjon", (Easterlin 1985:3). Overgangen fra naturligTP
(strukturelt bestemt) til individuelt bestemt fruktbarhet fant sted ved at adgang til samliv -
giftemålsmønsteret - ikke lengre var den mest bestemmende faktor bak barnetallet. Overgangen
skjedde fra en sosial, (ubevisst og funksjonell) regulering gjennom giftemålsmønsteret, til en
individuell (bevisst og intensjonal) regulering gjennom fertiliteten i ekteskapet (Dyrvik
1987:141).
Mer spesifisert har Matras (1965) identifisert fire strategier for familiedanning, som hver har
ulike implikasjoner når det gjelder fertilitet:
1
P
T TP Drake skrev dette i sin anmeldelse av arbeidet til Sogner og medarbeidere (Drake 1985).
2
P P
TP PT "Naturlig" fruktbarhet er egentlig et etablert begrep for fruktbarhet i befolkningen der alle
kvinner lever i aktivt seksuelle parforhold hele sin reproduktive periode. Empiriske eksempel
som ofte blir trukket fram, er Hutterittsekten i Nord-Amerika. Der har kvinnene omlag 11 barn i
gjennomsnitt.
© Utror, Anne Grethe Flakstad (www.utror.no)
2
PT