Les mer

Recommendations

Info

holdsvis enkle og sikre prevensjonsmidler samliv til en langt mindre konsekvensfylt sak, og den praktiske sammenhengen mellom samliv og barn er derfor redusert eller i praksis nesten helt borte. Terskelen imot selve samlivet er dermed langt lavere, mens den direkte planlegging av å få barn istedet har mye av samme strategiske betydning som planlegging av samliv (ekteskap) hadde tidligere. Forklaringene på fruktbarhetsnedgangen i Vesten blir ofte regnet sammen i et knippe av urbanisering, industrialisering og økende utdanning, men uten at en problematiserer hver av faktorene. Forklaring ut fra religion er også sentral, og ulikheter mellom det katolske Irland og det like katolske Spania har vakt hodebry fordi Irland reduserte fruktbarheten sent på 1800-tallet, mens Spania reduserte på 1900-tallet. Dette førte til en studie av de ialt 49 provinsene i ulike regioner i Spania (Leasure 1962). Studien viste at i 1911 var 90 prosent av variansen i ekteskapelig fruktbarhet MELLOM regioner, og bare 10 prosent av variansen INNENFOR samme region. Hver region delte en felles kultur og et felles språk eller dialekt, men var ofte ulike i andre sammenhenger. Likheten mellom provinsene INNENFOR hver region var altså slående. Catalonia var regionen med lavest fertilitet, og hadde lav fertilitet både i provinser preget av industrialisering og urbanisering, og i rurale provinser preget av jordbruk. Fruktbarhetsnedgangen i Spania lot seg ikke forklare med en enkel versjon av den demografiske overgangen; - som tilsa at nedgangen skulle være fulgt av økende urbanisering, økende utdanning, endring i yrkesstrukturen, og så videre. Knodel og Iskandar tok for seg fruktbarhetsendringene på nasjonalt nivå i Europa. De fant at nedgangen i tid i ekteskapelig fruktbarhet i England og Ungarn var svært likt, på tross av svært ulikt nivå i utdanning, mortalitet og trinn i industrialisering i de to landene. Norge og Romania er to andre land som har hatt samme mønster i fruktbarhetsnedgangen på tross av store ulikheter når det gjelder urbanisering, utdanning og industrialisering. Ulike funn stiller altså spørsmål ved forklaringsverdien av industrialisering, utdanningsøkning og urbanisering (Coale 1986, Sogner m.fl.1984). En rekke arbeider som går ut på å systematisere og kartlegge enkeltvariables innvirkning på variasjon i fertilitet, har alle gitt opp. Barnetallet varierer betraktelig og med praktisk talt alle viktige teoretiske kategorier, fra tid, via religion og til sosial klasse (Heer 1968). Men ennå har ingen enkelt variabel blitt funnet, som kan forklare noen større del av variasjonen i fertilitet (Cho et.al. 1970). Erling Berge (1981, 1982) finner at det ikke er enkeltvariable, men hva han kaller "strukturelle føringar" som er viktige for å forklare nivået i fruktbarhet. I den norske og amerikanske/europeiske debatten er det to hovedtilnærminger innenfor fruktbarhetsteori som dels stilles opp som motsetninger, dels som utfyllende overfor hverandre. Sogner m.fl. (1984:14) oppsummerer situasjonen m.a.slik: "Det eksisterer adskillig kunnskap og generell teori om fruktbarhetsfallet uten at emnet på noen måte kan sies å være avklart. Kort oppsummert kan man si at en økonomisk forklaringsmodell stilles opp mot en kulturell, og det hele er avveiet innenfor en demografisk sammenheng". (Egen uth.) De forskningsresultater som Sogner så kommer fram til, blir av Michael Drake (1985:344) © Utror, Anne Grethe Flakstad (www.utror.no)
sammenlignet med Princetonprosjektet, som forøvrig den norske undersøkelsen har metodologisk tilknytning til. Undersøkelsene er ikke helt sammenlignbare på grunn av ulikt antall undersøkte variable, og ulike geografisk nivå. I Princetonprosjektet var det bare et lite antall sosioøkonomiske variable som ble undersøkt på provins- eller fylkesnivå, men til gjengjeld var dette gjort for hele Europa. I det norske prosjektet var med langt flere sosioøkonomiske variable, og de omfattet hver av alle kommunene i landet. Ifølge Drake betoner Princeton-prosjektet de kulturelle variable sterkere enn de sosioøkonomiske. Dyrvik (1987) oppsummerer hovedbudskapet fra Princetonprosjetet slik: "Alt dette peika sterkt i retning av at fødselsreguleringa nok braut gjennom på ein bakgrunn av grunnleggjande økonomisk og sosial endring, men at ho i sitt vesen galdt tenkjemåte og kunnskap meir enn materielle tilhøve. Derfor breidde denne innova- sjonen seg først og fremst ved kommunikasjon gjennom kulturelle nettverk" (Dyrvik 1987:142). Hvorvidt sosioøkonomiske eller kulturelle variable er utfyllende eller konkurrerende når det gjelder endring i fruktbarhet, er et spørsmål som fortsatt er åpent. Og enda viktigere: "But correlation is not causation and `the question why` still remains in the realms of speculation. Changes in the role of the household; increasing links with a world of markets; a growing awareness that improvements in living standards were possible and that too many children prevented these being achieved are but some of the factors discussed. One is still left, however, with a nagging feeling that the cause, or causes, eludes us still, that what happened between 1890 and 1930, in the quietest revolution 1 mankind has ever experienced, needs further research," (Drake 1985:345).TP PT 2.2.2 Ulike tilnærminger på feltet. - Et fagområde på leting etter "en skjult dimensjon"? En generell innfallsvinkel har lenge vært at endring fra høy til lav fertilitet over hele verden har vist sammenfall med økonomisk og sosial modernisering. I grove trekk gjelder dette fremdeles som utgangspunkt. Endringen er skjedd gjennom redusert familiestørrelse innenfor ekteskap; et skifte fra hva som kan kalles naturlig (eller strukturelt bestemt) fruktbarhet og til at de individuelle par bevisst bestemmer barnetallet selv. Denne endring i reproduksjonsadferd fortjener betegnelsen "fruktbarhetsrevolusjon", (Easterlin 1985:3). Overgangen fra naturligTP (strukturelt bestemt) til individuelt bestemt fruktbarhet fant sted ved at adgang til samliv - giftemålsmønsteret - ikke lengre var den mest bestemmende faktor bak barnetallet. Overgangen skjedde fra en sosial, (ubevisst og funksjonell) regulering gjennom giftemålsmønsteret, til en individuell (bevisst og intensjonal) regulering gjennom fertiliteten i ekteskapet (Dyrvik 1987:141). Mer spesifisert har Matras (1965) identifisert fire strategier for familiedanning, som hver har ulike implikasjoner når det gjelder fertilitet: 1 P T TP Drake skrev dette i sin anmeldelse av arbeidet til Sogner og medarbeidere (Drake 1985). 2 P P TP PT "Naturlig" fruktbarhet er egentlig et etablert begrep for fruktbarhet i befolkningen der alle kvinner lever i aktivt seksuelle parforhold hele sin reproduktive periode. Empiriske eksempel som ofte blir trukket fram, er Hutterittsekten i Nord-Amerika. Der har kvinnene omlag 11 barn i gjennomsnitt. © Utror, Anne Grethe Flakstad (www.utror.no) 2 PT
Page 1: 2.2 FRUKTBARHETSFORSKNINGENS TEORIS
Page 5 and 6: Noe tidligere, men ut fra en omfatt
Page 7 and 8: fire faser: 1. Dødelighet og frukt
Page 9 and 10: 2.4.2 En teori uten forklaringer? E
Page 11 and 12: cottage industry sprang up, filling
Page 13 and 14: 1974:9). "Naturlønnen" gjorde arbe
Page 15 and 16: "Some authors seem to be still seek
Page 17 and 18: vilkårene; fokus på familien og s
Page 19 and 20: Eilert Sundt om generasjonsbølger.
Page 21 and 22: I 1801 ligger Midtre Østland, Indr
Page 23 and 24: Utenomekteskapelig fruktbarhet er i
Page 25 and 26: mer opp hvordan tilpasninger overfo
Page 27 and 28: Figur 3.8 viser at den ekteskapelig
Page 29 and 30: efolkningen praktiserte effektiv ba
Page 31 and 32: for å bekrefte eller utforme spesi
Page 33 and 34: 3.6 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON. Fram
Page 35 and 36: som tjener vanligvis utelukket ekte
Page 37 and 38: Det åttende avsnittet er oppsummer
Page 39: Men plassen gav med tid og stunder

Les mer

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?