Atles kommentarer Ny dramatisk utvikling i Skandinavian Star saken ...

Hvilket lovverk er det
lovgiveren selv følger?
Vi har i den senere tid fått
en del bekymringsmeldinger
om at mennesker blir
fratatt sine basale menneskerettigheter
i Norge.
Det er ikke bare sjøfolk dette gjelder
(Sjømannsloven), men i høyeste grad
også mennesker som har sitt virke på
land. Det være seg folk på grasrotplan så
vel som folk i det høyere samfunnskikt.
Man blir fratatt retten til å utføre yrket
sitt, man får bankkontoer sperret, man
blir rett og slett forfulgt på grunn av at
man vil bekjempe urett.
Problemet er bare at” staten” ikke bryr
seg så mye om lovene, så lenge det ikke
passer dem. Blir man brysom og setter
fingeren på betente ting, bruker man
makt til å opprettholde ulovlighetene.
Dette er ikke bare løse påstander, men
etter hvert godt dokumenterbare saker.
Det er heller ikke noe nytt fenomen, men
noe som har pågått i årtier.
Om ikke makthaverne har fått det som
de vil, setter de i gang en svertekampanje
10 Dråpen 03/09
til å begynne med, og virker ikke det, har
man alltid andre maktmidler. Kanskje vi
er kommet over den tiden da dissidenter
i Norge ble innesperret på mentalsykehus,
men vi har langt igjen.
Vi har flere bevis for at dette foregår,
altfor ofte etter vår smak.
Vi ønsker ikke på dette tidspunkt å gå
inn på hvem det dreier seg om, men konkluderer
med at det finnes flere eksempler
som kan dokumenteres.
Er man modig nok til å stå opp i mot det
etablerte, har man strukket nakken litt
for langt. Man risikerer, som vi har nevnt
ovenfor, ganske tøffe tak fra de som
”eier” makten. Det er nemlig det de tror,
”de” eier all rett og makt. Lovene er til
for deg og meg, ikke ”dem”.
Rokker noen med den, er man ille ute.
Man får først beskjed gjennom vanlige
kanaler. Deretter kanskje en anonym
telefonoppringing, så fra en advokat, så
fra rettssystemet eller på andre måter, om
at man bør ligge litt lavere i terrenget.
Har man rett i følge lovverket, og
dessuten mener at man er ute i et legitimt
ærend, er det ingen som med litt samvit-
tighet legger seg langflat. Det finnes faktisk
dem som tør og vil bekjempe urett.
Disse ”noen” er rusk i maskineriet til de
som på en eller annen måte har tilranet
seg makten. Da må disse settes ut av
spill. Da er det ikke måte på hva ”de”
kan finne på å gjøre.
Det ligger mange vrak langs veien der
makthaverne har tråkket. Med dette i
bakhodet er det et paradoks at det er
Norge som deler ut Nobels fredspris! Vi
har et stykke å gå for å gjøre oss fortjent
til en slik oppgave.
Men noen mennesker i dette landet er i
ferd med å etablere en organisasjon som
ikke skal arbeide med menneskerettighetene
i alle andre land, men blir den første
organisasjonen i Norge som skal arbeide
for menneskerettighetene til mennesker i
vårt eget land. Det er her vi må starte før
vi begynner å tro at vi kan belære folk i
andre land. Vi kommer tilbake med mer
om dette i løpet av høsten.
LRV
Illfoto: FFFS medlem