You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Boknytt<br />
Reisens pedagogikk<br />
En håndbok om skoleturer<br />
og studiereiser<br />
Denne høsten har Skoleutviklingsutvalget<br />
i <strong>NKF</strong> i samarbeid med<br />
Noregs Kristelege <strong>Folkehøgskole</strong>lag<br />
utgitt en bok om Reisens pedagogikk.<br />
Dette er en bok som inneholder<br />
artikler om reising som en del av<br />
undervisningen. Her finnes betraktninger<br />
omkring reising, fortellinger<br />
om bestemte reiser og praktiske erfaringer<br />
og tips for planlegging,<br />
gjennomføring og oppfølging av<br />
reiser.<br />
Reising er for tiden en selvfølgelig<br />
del av folkehøgskoleåret, både korte<br />
og lengre turer. I snitt arrangerer<br />
hver skole fra 4-8 lengre turer i året.<br />
Dette gjelder skoleturer for alle elevene,<br />
og mindre omfattende turer<br />
som for eksempel linjeturer. Boka<br />
handler altså om reising og er et<br />
resultat av et pedagogisk prosjekt<br />
som ble kalt for "Reisens pedagogikk".<br />
En av målsettingen har vært å<br />
koble skolenes pedagogiske og sosialpedagogiske<br />
mandat opp mot opplegget<br />
på reisene. Skolens verdigrunnlag<br />
må følge med på reisen.<br />
Den neste målsettingen har vært å<br />
innarbeide vurderinger om bærekraftig<br />
reising som en naturlig del av<br />
planleggingen og oppfølgingen. Den<br />
tredje målsettingen er å få til en<br />
gjensidighet i kulturmøtene. Og som<br />
siste målsetting å dele reiseerfaringer<br />
med andre.<br />
Geir Ertzgaard Odd Haddal<br />
Bokas redaktører er Geir Ertzgaard,<br />
lærer på Solborg folkehøgskole<br />
og Odd Haddal, pedagogisk konsulent<br />
i <strong>NKF</strong>.<br />
Nytt fra <strong>NKF</strong>/IKF<br />
Oppnevninger til råd og utvalg<br />
På sitt møte 5.-6. september oppnevnte<br />
<strong>NKF</strong>-styret følgende nye<br />
representanter til råd og utvalg:<br />
- Hilde Maria Espelid ble valgt til<br />
nestleder i <strong>NKF</strong>-styret for perioden<br />
2012-2014. Hun er da også<br />
vararepresentant til<br />
<strong>Folkehøgskole</strong>rådet.<br />
- Jan Einar Roos ble gjenvalgt for<br />
en ny toårs periode i<br />
Skoleutviklingsutvalget. I tillegg<br />
ble Martha Vinsvold valgt inn i<br />
dette utvalget for perioden<br />
2012-2014.<br />
- Erling Helland ble gjenvalgt for<br />
en ny toårs periode i<br />
Økonomiutvalget.<br />
- Hilde Maria Espelid og Ragnhild<br />
Reinsberg ble valgt inn i<br />
Redaksjonsrådet for perioden<br />
2012-2014.<br />
Kurs om tilpasset opplæring<br />
For første gang skal <strong>NKF</strong> arrangere<br />
kurs om tilpasset opplæring. En del<br />
av skolene har egne linjer med tilbud<br />
om tilpasset opplæring. Andre<br />
skoler integrerer elever som behøver<br />
tilpasset opplæring på andre<br />
linjer. Kurset er beregnet på ansatte<br />
som er knyttet til begge typer av<br />
opplegg.<br />
Kurset arrangeres på Sanner<br />
Hotell 22.-23. oktober. Programmet<br />
omfatter i hovedsak følgende:<br />
Habilitering – eleven før og etter et<br />
folkehøgskoleår, elever med autismerelaterte<br />
diagnoser, søkeprosessen/kontakt<br />
med NAV, økonomiske<br />
vilkår, integrering og erfaringsdeling.<br />
Også ansatte fra frilynte folkehøgskoler<br />
blir inviterte til kurset.<br />
For påmelding og informasjon, se<br />
www.folkehogskole.no/nkf<br />
Kurs for<br />
skolesekretærer/kontoransatte<br />
<strong>NKF</strong>-kurs for IKV-stillingsgruppene<br />
går på omgang. I høst er turen<br />
kommet til kurs for skolesekretærer/<br />
kontoransatte som arrangeres på<br />
Sanner Hotell 6.-8. november.<br />
Programmet omfatter viktige<br />
tema som; skolens ansvar for arkivering,<br />
oppdatert informasjon fra<br />
Statens Lånekasse om regelverk og<br />
praksis, mulighetene i NAVI-systemet,<br />
det å jobbe i et serviceyrke og<br />
erfaringsdeling.<br />
Vi håper riktig mange av skolesekretærene/de<br />
kontoransatte melder<br />
seg på kurset. Dette er viktig<br />
og nødvendig kompetanseheving<br />
for skolene! For påmelding og<br />
informasjon, se<br />
www.folkehogskole.no/nkf<br />
Kurs for inspektører<br />
13.-15. mars 2013<br />
Sanner Hotell, Gran<br />
Tredje beste år<br />
Vi har passert 1. september og<br />
skoleåret er godt i gang på de<br />
fleste av skolene. Sammenligner<br />
man med i fjor, har det totale<br />
antallet elever på de kristne folkehøgskolene<br />
sunket med 3 %.<br />
Det er alltid spennende å se tall<br />
og statistikker over utviklingen av<br />
antall elever som velger å gå på<br />
folkehøgskole. Sammenligner man<br />
med i fjor, har det totale antallet<br />
elever på de kristne folkehøgskolene<br />
(per 1. september) sunket med<br />
3 %. 1 % kan tilskrives et noe mindre<br />
kull 19-åringer i år enn i fjor,<br />
mens 2 % er en reell nedgang. 2 %<br />
tilsvarer i dette tilfellet ca. 60 elever.<br />
Det er ingen fremtredende tendens<br />
blant skolene. Det er stor variasjon<br />
mellom skoler som har fått en<br />
plutselig økning i antall elever, og<br />
skoler som har fått en uforutsett<br />
nedgang. De fleste holder seg imidlertid<br />
mer eller mindre på samme<br />
nivå som i fjor.<br />
Sammenlignet med tidligere år<br />
er dette likevel det tredje beste<br />
året på flere tiår sett i forhold til<br />
antall elever totalt på skolene. Slår<br />
man sammen de frilynte og de<br />
kristne folkehøgskolene, er det i år<br />
en nedgang på drøye 4 %, hvorav<br />
altså 1 % skyldes et mindre kull 19åringer.<br />
Totalt er det registrert 6953<br />
elever på folkehøgskoler per 1. september,<br />
mot 7270 på samme tid i år.<br />
Av disse går 3290 elever på en kristen<br />
folkehøgskole, altså 47 %.<br />
Miljøsertifiseringer<br />
Er det viktig for deg at din folkehøgskole<br />
har en grønn profil, verner<br />
om miljøet rundt deg og jobber<br />
for en bærekraftig utvikling<br />
lokalt og globalt? Da kan en miljøsertifisering<br />
av din folkehøgskole<br />
være et viktig verktøy for å synliggjøre<br />
og realisere målene om å<br />
være en grønn skole.<br />
TEKST: BRITA PHUTHI<br />
Internasjonal sekr. i folkehøgskolen<br />
FNs tusenårsmål nummer 7 er «å<br />
sikre miljømessig bærekraftig<br />
utvikling», noe alle FNs medlemsland<br />
har skrevet under på. Planen som<br />
ble laget under møtet i Rio i 1992,<br />
Agenda 21, er ment som en veiviser til<br />
bærekraftig utvikling. FN-sambandet<br />
skriver på sin nettside: «Agenda 21<br />
identifiserer det ikke bærekraftige<br />
produksjons- og forbruksmønsteret i<br />
Nord som den viktigste<br />
årsaken til miljøproblemene.<br />
Den gir<br />
en skisse over hva<br />
som må gjøres for å<br />
redusere avfallsproduserende<br />
og ressurssløsendeforbruksmønstre<br />
i rike<br />
deler av verden,<br />
mens den samtidig<br />
oppmuntrer til økt –<br />
men bærekraftig – forbruk og utvikling<br />
i fattige land.» 1 Som med<br />
Pedagogikk for de Rike (PfR) handler<br />
det om å rette pekefingeren mot oss<br />
selv og se på hva vi kan gjøre her i<br />
Nord for å bidra til en bærekraftig<br />
utvikling lokalt og globalt. Det er<br />
blant annet her miljøsertifiseringer<br />
kommer inn i bildet. En miljøsertifisering<br />
er et redskap til både å systematisere<br />
arbeidet for bærekraftig utvikling<br />
på skolen, men også til å synliggjøre<br />
at dette er et viktig arbeid i forhold til<br />
skolens verdier og tydeliggjøre dette<br />
fokuset overfor ansatte, elever, besøkende<br />
og lokalsamfunnet.<br />
Miljøfyrtårn og Grønt Flagg<br />
Per i dag er det seks folkehøgskoler<br />
som er Miljøfyrtårnsertifisert i Norge<br />
og den første skolen var Risøy folkehøgskole<br />
i 2008. Stiftelsen Miljøfyrtårn<br />
«tilbyr miljøsertifisering som hjelper<br />
private og offentlige<br />
virksomheter til å drive<br />
lønnsomt og miljøvennlig»<br />
2. Ved å sertifiseres<br />
som Miljøfyrtårn får<br />
man fokus på hvordan<br />
skolen drives og hva<br />
som kan gjøres mer<br />
energieffektivt, få ned<br />
forbruket og bli mer<br />
bevisst blant annet bruk av CO2 vennlige<br />
transportmidler. Å bli<br />
Miljøfyrtårnsertifisert er en relativt<br />
omfattende prosess, og Ringerike<br />
folkehøgskole skriver i heftet Att<br />
utbilda världsmedborgare! at «vi har<br />
investert mye tid i opplæring, forankring<br />
og oppfølging for å få hele personalgruppen<br />
til å trekke i samme retning».<br />
Men om det kreves tid og ressurser<br />
for å bli Miljøfyrtårn, får skolen<br />
mye igjen for det gode arbeidet<br />
og man ser tydelige resultater.<br />
Sunnmøre folkehøgskole skriver<br />
i same hefte; «Den viktigaste<br />
endringa har nok skjedd i haldningane<br />
til de tilsette og kva vi<br />
fokuserer på; det har vorte heilt<br />
naturleg å snakke om «miljøprofil»<br />
og «miljøtiltak» i det<br />
daglege og når personalet samlast<br />
til planlegging og evaluering.»<br />
Ved å bli<br />
Miljøfyrtårnsertifisert blir man mer<br />
bevisst konsekvensene av sine daglige<br />
handlinger og holdninger i forhold til<br />
miljøet og forbruk – noe elevene og<br />
besøkende også vil legge merke til.<br />
En annen miljøsertifisering er<br />
Grønt Flagg, en sertifisering drevet av<br />
den internasjonale organisasjonen<br />
Foundation for Environmental<br />
Education (FEE). I Norge har de kontor<br />
i Kristiansand, og samarbeider med<br />
konsulenter i flere kommuner i Norge,<br />
som Bergen og Trondheim. Mens<br />
Miljøfyrtårn har hovedfokus på driften<br />
av skolen, fokuserer Grønt Flagg<br />
mer på det pedagogiske arbeidet for<br />
bærekraftig utvikling. Rapporteringsarbeidet<br />
for å bli Grønt Flagg er noe<br />
mindre enn for å bli Miljøfyrtårnsertifisert.<br />
Per i dag er det ingen Grønt<br />
Flagg folkehøgskoler i Norge, men<br />
flere har fått interessen for sertifiseringen.<br />
For å få Grønt<br />
Flagg status må skolen<br />
bestemme seg for et<br />
tema hvert år (f.eks.<br />
avfallssortering) og lage<br />
en handlingsplan for<br />
skoleåret som sendes til<br />
FEE Norge. Aktivitetene<br />
gjennom skoleåret dokumenteres<br />
og når skoleåret<br />
er omme rapporterer man på de<br />
tiltakene man har gjennomført. Ved<br />
neste skolestart bestemmer man seg<br />
for et nytt tema, f.eks. interessekonflikter<br />
og internasjonal solidaritet,<br />
samtidig som man fortsetter det gode<br />
arbeidet og vanene man har innarbeidet<br />
i forholdet til det forrige skoleårets<br />
satsningsområde. Gjennom FEE<br />
kan man også få kontakt med andre<br />
skoler i utlandet (i over 50 land) og<br />
utveksle erfaringer om hverandres<br />
arbeid for en bærekraftig utvikling.<br />
Her kunne kanskje folkehøgskolereisen<br />
gått til en samarbeidsskole for<br />
å se hvordan de jobber?<br />
Uansett hvilken miljøsertifisering<br />
man velger så kan en miljøsertifisering<br />
være en god gulrot for både ansatte<br />
og elever for å jobbe fram mot et felles<br />
mål – og så få synliggjort det<br />
arbeidet man gjør, noe som igjen vil<br />
inspirere til å fortsette det gode arbeidet.<br />
For mer informasjon om<br />
Miljøfyrtårn gå til<br />
www.miljofyrtarn.no og Grønt Flagg<br />
www.fee.no. Ta også gjerne kontakt<br />
med undertegnede om du har spørsmål.<br />
■<br />
FN-sambandet:<br />
http://www.fn.no/Tema/Baerekraftig-utvikling/Baerekraftig-utviklings-historie<br />
Stiftelsen Miljøfyrtårn: http://www.miljofyrtarn.no/index.php/hvaermiljofyrtarn<br />
Nordisk <strong>Folkehøgskole</strong>råd v/ Wolgers, Benton.<br />
Att utbilda världsmeborgare!, Wikströms,<br />
Sverige, 2011.<br />
KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 8 SIDE 9 nr 6 - KRISTENfolkehøgskole<br />
1<br />
2<br />
3
Change language