22.09.2013 Views

Feirer hver jul med eksen - Get a Free Blog

Feirer hver jul med eksen - Get a Free Blog

Feirer hver jul med eksen - Get a Free Blog

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

VADSØ: Ingrid og Torleif Bakken skilte<br />

lag for snart tretti år siden. Men til <strong>jul</strong><br />

kommer han hjem til Vadsøya, for å feire<br />

<strong>med</strong> <strong>eksen</strong> og fem barn, 14 barnebarn,<br />

11 oldebarn og et tippoldebarn.<br />

Ingerid Jordal<br />

ij@finnmarken.no<br />

Hvert år, like oppunder <strong>jul</strong>, setter Torleif Bakken<br />

seg i bilen og kjører fra Alta til Vadsøya.<br />

Nesten 30 år siden han forlot Vadsø og skiltes<br />

fra Ingrid, har familien fremdeles sterke bånd<br />

og de to et nært vennskap.<br />

Julen feirer de sammen.<br />

Stua i huset på Vadsøya tyter av stort og smått<br />

som har stilt opp til ære for fotografen. Men<br />

dette er bare halvparten. Mens de var gift fikk<br />

Torleif og Ingrid fem barn. Disse har igjen produsert<br />

14 barnebarn og 11 oldebarn, og det første<br />

tippoldebarnet Ailo er nå sju måneder gammel.<br />

Fem generasjoner er samlet.<br />

Ekspanderende<br />

– «Et fruktsommelig kvinnfolk og en fullasta<br />

tråler <strong>med</strong> lodde er det fineste jeg kan tenke<br />

meg», sa tidligere stortingsmann fra Havøysund,<br />

Johannes Olsen. Da han blei spurt om<br />

hvorfor, svarte han at «jo, for det ser så nyttig<br />

ut». Det er jeg enig i, sier Torleif.<br />

Vi tror ham. Den voldsomt ekspanderende familien<br />

han har rundt seg tyder på at han er en<br />

mann som følger sin overbevisning. I en alder<br />

av 75 og 76 har Torleif og Ingrid rukket å bli<br />

både oldeforeldre og tippoldeforeldre. Det<br />

femtende barnebarnet er også på vei.<br />

Befolker hele Finnmark<br />

Hele gjengen holder seg i nord. Ingrid og Torleif<br />

sine etterkommere har tilsynelatende jobbet<br />

hardt mot avfolkingen av Finnmark. Vadsøværinger<br />

så vel som tanaværinger skyter ut<br />

på løpende bånd. Den neste kommer i februar.<br />

– Det er nok på grunn av mamma sine kjøttkaker,<br />

det, at alle holder seg i nærheten, kommenterer<br />

eldstedatteren Rigmor Irene Bakken.<br />

Torleif kommer fra Vardø, Ingrid fra Alta. De<br />

traff <strong>hver</strong>andre etter krigen, da Ingrid kom til<br />

Vardø for å arbeide. Etter å ha spart lønna i to<br />

og en halv måned, fikk hun råd til en sykkel.<br />

Det var slik hun ble kjent <strong>med</strong> Torleif, som ville<br />

låne sykkel for å dra på fisketur.<br />

– Jeg gikk på «barnerov», vet du, jeg er hele<br />

8 måneder eldre enn ham, ler Ingrid.<br />

I 1952 giftet de seg. Etter ti år i Vardø flyttet de<br />

til Vadsø, der Torleif fikk jobb på sildoljefabrikken<br />

som bedriftselektriker. Ingrid jobbet<br />

som kokke på kjøkkenet.<br />

Tilbake i <strong>jul</strong>a<br />

Da paret skilte lag i 1979, drog Torleif til Alta,<br />

der han fremdeles bor i dag. Der hadde han i ti<br />

år en annen samboer.<br />

Men etter at det ble slutt, begynte han å dra tilbake<br />

til Vadsø for å feire <strong>jul</strong>.<br />

Da bor han hos Ingrid i sitt gamle hjem på<br />

Vadsøya.<br />

– Det var litt merkelig de første årene, innrømmer<br />

Ingrid. Men nå er alt i sin skjønneste<br />

orden.<br />

– Hvorfor kommer du tilbake. Er det maten<br />

som lokker?<br />

– Nei hva er det du insinuerer, sier Torleif<br />

påtatt fornærmet.<br />

Så blir han mer alvorlig:<br />

– Det er ikke noe særlig å være aleine i <strong>jul</strong>a.<br />

Jeg vil komme hit der familien min er, for å<br />

være sammen <strong>med</strong> dem, sier han.<br />

– Men du og Ingrid – er dere kjærester igjen?<br />

– Åh, nei, det er vi for gamle til! Både Ingrid<br />

og Torleif avkrefter slike spekulasjoner. De er<br />

bare gode venner.<br />

Fra ektemann til vaktmester<br />

Hver sommer tilbringer de to gode vennene tid<br />

sammen i Alta, der Ingrid har et fritidshus.<br />

– Jeg kom best ut av det, for jeg har fått den<br />

gamle hjemplassen min, sier Ingrid.<br />

– Ja, jeg har sunket i gradene, fra ektemann<br />

til vaktmester. Tenk hva jeg kunne fått om jeg<br />

hadde tenkt langsiktig, spekulerer Torleif.<br />

– Ja, det toget har gått, flirer barnebarn Cato<br />

Mandag 24. desember 2007 3<br />

n stadig ekspanderende hærskare av etterkommere. Fra venstre: Datter Rigmor Irene Bakken, <strong>med</strong> Tobias Moe Bakken og Martin-Andre Hansen på fanget. Bak fra venstre: Rigmors datter Anita Hildonen, <strong>med</strong> sin<br />

barnet Ailo Mietinen på fanget, ved siden av oldebarn Maiken Stock. Ingrid Bakken har Marcus Fostervold på fanget. Til høyre sitter Inger Niska Bakken <strong>med</strong> sønnen Theo Niska på fanget. Foran: Cato Bakken.<br />

Alle foto: Ingerid Jordal<br />

Bakken. Torleif må pent nøye seg <strong>med</strong> å være<br />

dreng for Ingrid.<br />

– Jeg ser til huset og slår plenen. Noe mer<br />

avansert er det ikke, vi vardøværinger er ikke<br />

så botanisk skolerte, forklarer Torleif.<br />

35 <strong>jul</strong>egaver<br />

Med så mange familie<strong>med</strong>lemmer blir gavehandelen<br />

en drøy affære. Ingrid har allerede<br />

begynt å planlegge neste år.<br />

– Jeg skal gi omtrent 35 gaver, så det gjelder<br />

å tenke framover. Broderinga begynner i januar,<br />

sier hun bestemt. Selv om familien sier de<br />

har prøvd å dempe litt på gaverushet, må de likevel<br />

gi noe når det kommer til stykket. For familien<br />

er viktig.<br />

– Det er jo for å treffe familien og ungene at<br />

jeg kommer hit. Å få se at de vokser opp, og<br />

blir flere og flere. Jula er spesiell i så måte. Ikke<br />

bare for meg, men for alle mennesker tror jeg<br />

at man søker til familien i høytida. Man vil<br />

være <strong>med</strong> sine nærmeste, det er det beste <strong>med</strong><br />

å komme tilbake <strong>hver</strong> <strong>jul</strong>, sier Torleif.<br />

– Litt rart er det at vi har blitt så mange. Du<br />

vet, livet er jo bare tilfeldigheter, sier han plutselig.<br />

Resten av rommet samtykker.<br />

Tilfeldighetene ville det i alle fall slik, at Ingrid<br />

og Torleif kan glede seg over en stadig<br />

økende kaos av familieglede – takket være en<br />

sykkel i Vardø for femti år siden.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!