Feirer hver jul med eksen - Get a Free Blog

More documents

Recommendations

Info

6 Mandag 24. desember 2007 Tid for raushet Julen er tiden for å bry seg om hverandre; til å pleie forholdet til familie, venner, naboer og andre kjente som for mange ellers i året kan bli en evigvarende dårlig samvittighet i en hektisk hverdag. Men bryr vi oss alltid på rett måte? Gavene blir gjerne flere og dyrere for hvert år. De aller fleste er åpenbart velmente. Men det er også like innlysende at julens gaveritualer – uansett hvor dyre og flotte presangene er – aldri kan bli annet enn fattig symbolikk. Selv om julens opprinnelige budskap berører stadig færre av oss direkte, inneholder det fortsatt noen allmenne og viktige kjerneverdier, uavhengig av religiøs overbevisning: Omsorg, ydmykhet og respekt for hverandre og for omgivelsene. Det er enkle rettesnorer. Men historien viser samtidig at de er vanskelige å etterleve. Hvordan vi bruker vår egen tid og vår egen livsstil, er avgjørende. Det tar tid å bry seg om andre, enten det er egne barn, eldre slektninger eller gode venner som skal ha oppmerksomhet. Av hensyn til omgivelsene må vi, alene og sammen, gjøre vanskelige beslutninger som berører hver enkelt av oss. De vår mening dramatiske klimaendringene er ett eksempel på den krevende framtida vi står overfor som enkeltpersoner og samfunn. Det er vi mennes- GOD JUL! ker som selv er i ferd med å ødelegge klimaet på kloden. Bare vi selv kan gjøre noe med denne trusselen. Det stiller krav til hver enkelt av oss, men også til våre ledere De må være i stand til ta vanskelige og upopulære avgjørelser mer enn å innta standpunkter i håp om høy kortsiktig velgeroppslutning. Miljøsituasjonen er like alvorlige, uansett hvor man befinner seg på kloden. Derimot er vi her i nord forskånet fra krig, sult og fattigdom. Det er dessverre hverdagen i mange verdenshjørner, og påfører uskyldige mennesker store lidelser. Dette er forhold vi ikke kan være likegyldige til. På samme måte som hver enkelt av oss føler ansvar for våre nærmeste, har vi i Norge med vår rikdom også en forpliktelse for å bidra til at folk andre steder på jorda får et bedre liv. Det er en flott måte å følge opp julens budskap på, og vi kan gjøre det både som enkeltpersoner og som nasjon. Vi nordmenn kan faktisk være flinke til å bry oss når det trengs. Det opplevde Kohinoor Nordberg da hun tok opp kampen mot det norske helsevesenet for den skandaløse behandlingen av sin samboer Ali Farah. Den unge kvinnen fikk enorm støtte fra hele landet og ble for noen dager siden kåret til årets nordmann. Det er en flott julehilsen. Den er ekte og verdifull. Og den kan ikke kjøpes for penger. Julen er en god tid for å vise at man bryr seg. Ikke minst overfor vår nye landsmenn. De er det blitt mange av de siste årene, ikke minst merker vi her i Øst-Finnmark at vi bor i et grenseområde. La oss vise at vi bryr oss gjennom handling, og la oss vise mer raushet idet vi ønsker hverandre GOD JUL! Grunnlagt 1899 i Vardø Utgiver: Dagbladet Finnmarken AS, et datterselskap av A-pressen ASA Ansvarlig redaktør: Kari Karstensen Politisk redaktør: Bjørn Hildonen Adm.direktør: Ola Finseth Overskriften er starten på en av våre mer ukjente julesalmer. Etter hvert lytter jeg helst til dem, ettersom mange av våre mest kjente og kjære julesanger er utslitt av å bli slengt ut fra høyttalerne i butikker og kjøpesenter eller bli radbrukket i mer og mindre smakløse mobilversjoner. Jeg er nemlig så konservativ at jeg mener «Glade jul» skal synges med høytid, eventuelt nytes i en litt småsur versjon fra det lokale skolekorpset. Eller som «Silent night» i Mahalia Jacksons bevegende tolkning, og ikke fra et beruset bjellende nissereinsdyr som kom til meg på SMS som en velment julehilsen. «Nu vandrer fra hver en verdens krok» spiller på helt andre strenger. Denne litt fremmedartede, men helnorske salmen som ble skrevet av Jonas Dahl i 1904, beskriver et gedigent pilegrimstog av barn og unge, kvinner og menn og skjelvende oldinger med stav i bevegelse mot Betlehem. I år får salmen en litt spesiell betydning for meg, fordi jeg har brukt deler av førjulstida til å vandre i pilegrimers fotspor. Tradisjonen med å vandre mot hellige steder har en svært lang historie, men har i århundrer vært forbeholdt katolikker. De siste årene har tradisjonen fått sin renessanse, for langt flere enn de som er etablerte i kirkesamfunn, og stadig flere legger ut på vandring – mot Nidaros, Roma eller de utallige veiene mot katedralen i Santiago de Compostela i Spania. Langt fra alle drives av trangen til å gjøre korsets tegn eller be ved de jordiske levninger til en helgen i en kirke eller et kloster underveis, eller nå målet om å knele ved graven til apostelen Jakob. Det handler mer om å være underveis og bokstavelig talt gå ut av hverdagen på søken i både indre og ytre landskap. På mange måter er det også det jula handler om, el- FINNMARKEN arbeider etter vær varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Prinsensgt. 1, postboks 46, Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 Julekos hos bestefar Prins Sverre Magnus og kong Harald koste seg lørdag på Kongsseteren med å pynte pepperkaker som prinsebarna hadde laget. De minste frydet seg med å spise sjokoladepynten. Kong Harald fikk som jobb å tørke sjokolade, noe som ikke var lett. Prins Sverre Magnus ville istedet tørke bestefar. Foto: Terje Pedersen, ANB Nu vandrer fra hver en verdens krok… sitater svart på hvitt Avskoging av regnskogen er et kjempeproblem. 20 prosent av verdens CO2-utslipp kommer fra avskoging. Erik Solheim miljøvernminister (SV) (VG-nett) Vi trenger et brudd fra det daglige, der vi har tid og rom for å dyrke andre sider ved tilværelsen enn de hverdagslige. ler som vi alle fall ønsker at jula skal handle om. Vi trenger et brudd fra det daglige, der vi har tid og rom for å dyrke andre sider ved tilværelsen enn de hverdagslige, der vi kan søke andre verdier og få tid til å være sammen med familie og venner. Ikke minst er det fint for oss her nord med en fest midt i mørketida. Likevel strever vi med å få det ut av jula som vi ønsker. Vi sliter med å lage høytid og gjøre jula annerledes. Noen av årsakene er åpenbare, og det er mange som har påpekt at vi har jul hele året. Vi fråtser i kjøtt, søtsaker og alkohol året rundt, og hvis det er noe vi trenger, kjøper vi det straks i stedet for å vente til jul. Og det er bare ikke vi feite førtiåringer som ikke ønsker oss noe. Stadig flere barn har problemer med å skrive ønskeliste. De har jo alt fra før – eller så er for- ventningene deres så hinsides kostbare at vi ikke kan ta dem alvorlig. Mat og gaver er viktig i jula, men det er ikke lenger mulig å gjøre det til noe spesielt. Kanskje er det derfor mange søker andre veier og andre typer opplevelser. De kristne tradisjonene har alltid stått sterkt i vår julefeiring, og jula har vært en tid der mange som ellers ikke søkte gudshus, har gått i kirken. De siste årene ser vi også økt tilstrømning til kirkene før jul, til konserter og forestillinger, både med klassiske juleklanger, men også med nye tolkninger av tekster og musikk – utradisjonelle kirkeartister og uvanlige kombinasjoner. Vi tenner lys som aldri før og vi leter etter nye symboler og sammenhenger. Flere utforsker sin egen vei til Betlehem. Forklaringen finner vi kanskje i tredje vers av den gamle salmen om vandringene fra verdens kroker: «For alle har samme hjertetrang til julens fred.» Med ønske om julefred og glede til deg! Vi er for – og vil kjempe for – økt utbygging av småkraftverk og annen ny fornybar energi. Lars Peder Brekk, Sps 1. nestleder (Medlemsbladet Sentrum)
Mandag 24. desember 2007 7 klar melding debatt i forbifarten Si din mening ved å ringe oss på telefon 78955500, sende SMS til 2097 med kodeord dfmening eller epost til debatt@finnmarken.no Fin musikk TANA: – Bandet Ka farsken har spilt tre helger på rad på hotellet i tana. De er jo til og med gode å spille. Å ikke minst Kjetil Balto. Han er Norges svar på Stevie Ray Vaughan, sier Jan Oskar Dervo i Tana – God service BÅTSFJORD: – Må bare fortelle om en forhandler i Vadsø som heter Autosalg AS, ved Alf-Helge Bernhardsen. Har kjøpt to snøskutere hos han, og den servicen jeg har fått er helt fantastisk! Jeg har kjøpt en del kjøretøy i mitt «unge» liv, men den oppfølgningen jeg får hos Autosalg har jeg aldri sett maken til. Kommer til å handle mye mer der, det er helt sikkert!! God jul og Godt nyttår til alle, sier Remi Pettersen i Båtsfjord – Ta kurs! VADSØ: – Til sint pendler: Hvis ikke du har skjønt at du er like avhengig at fri kjørebane i motgående retning, enten det er en eller fire syklister i bredden, da er det du som har fått hele kroppen, og ikke bare fingrene i en kakeboks. Du trenger B-timer i trafikksikkerhet. Hilsen en som sykler en i bredden, og stadig blir sneia borti. Radio Domen VARDØ: – Ser i gårsdagens Finnmarken omtale om Radio Linken fra Båtsfjord og sendinger i jula. Til orientering har Radio Domen en fantastisk tilbud til lytterne i Vardø både 1.- og 2. juledag. I tillegg går sendinga på internett. Hvis du vil vite mer, går du bare inn på nettsidene til radioen, sier en av våre lesere i Vardø. Sykling på vei Svar til beboeren i 70-sonen inn mot Vadsø: For det første er det bilistene som betaler årsavgiften på veiene her i Norge. Verken gående eller syklende har noen som helst rett til å forlange retten fra bilistene. En løsning burde vært at både syklende og gående hadde fått egen avgift for å ferdes på deres måte langs veiene. (Ja, de betaler sikkert avgift for sine biler, MEN DA FÅR DE FOR ALL DEL BRUKE BILEN). Hvis dere som bor langs 70-sonen absolutt klager over trafikken, burde dere aldri bygd husene langs den strekningen. Så lenge det kun er vi bilister som betaler for den veien vi kjører på, så forlanger vi førsteretten på veiene. Det er ren provokasjon av dere syklende og gående å ta dere til rette på «våre» veier. Og skoleelevene står ikke langs landeveien og venter på bussen 24 timer i døgnet. Så hvorfor er det da 70-sone klokken 0300 natt til lørdag for eksempel? Hvorfor ikke ha tidsbestemt sone? Fra 0700 til 1600 man-fre. Og de 5 minuttene ekstra du snakker om til jobben? Tror du virkelig alle bilistene som ferdes på den veien skal på jobb? En del, men ikke alle. Selv tar jeg hensyn til alle som ferdes i trafikken, men synes grensen er nådd for lenge siden. Provosert yrkessjåfør Velkommen med din mening! Skriv kort, og maks 3000 tegn.Redaksjonen må ha fullt navn, adresse og telefonnummer, også hvis du skriver under signatur. Innlegg kan bli forkortet. Epost: debatt@finnmarken.no Tidens største selvbedrag Vi mennesker er rare. Generasjonene før oss har strevd og ofret livet for at vi får leve i et velstandssamfunn de aldri kunne forestille seg i sine villeste fantasier. Grunnlaget har vært knallhardt arbeide og gudsfrykt. Velsignelsen høster vi i dag. Men erfaringene kaster vi overbord. Vi burde verdsette den bærende grunnvoll som vårt nåværende samfunn er tuftet på. Det samme grunnlaget burde også trygge de kommende slekter, om vi har noen omsorg for dem. Vi bedrar oss selv, dersom vi tror at vi sikrer de kommende generasjoner utelukkende ved å ta vare på oljerikdommene. Da har den materielle tankegangen gått i vranglås. Kristendommen, som motiverte våre forgjengere til å fremskaffe den velsignelsen vi har i dag, og som skulle fortsette velsignelsen til dem som kommer etter oss, har vi utslettet. Selvbedrag Vi slår oss for brystet og proklamerer patetisk at vår tid er grensesprengende. Er den det? Vi sier at tabuene er i ferd med å forsvinne. Stemmer det? For hvert tabu vi avskaffer, dukker det opp to nye. I dag har vi kanskje dobbelt så mange tabuer som for femti år siden. Vi lurer oss selv. I dag kaller vi de verdier som var motiverende for tidligere slekter, «gamle fordommer». Gudsfrykten var dypt forankret hos folk. I dag, i etterkristen tid, er kristendommen angrepet fra alle kanter, og er snart utryddet. Og for å fylle tomrommet dukker det opp kvasireligiøse kommersielle vekkelsesfenomener som har ingenting til felles med Bibelen og våre forgjengeres alvorlige og enfoldige gudsfrykt. Inkonsekvens Vår tids kvinner hevder at de ikke ønsker å bli betraktet som sexobjekter. Ikke desto mindre har damebladene kjempeomsetning. Og hva omtaler disse bladene? Vi begrenser oss til å lese noen av overskriftene på frontsidene. «Hvordan bli sexy og tiltrekkende.» «10 lure EU-domstolen har den 18. desember i år avsagt en dom i en arbeidstvistsak i Sverige. (Vaxholmsaken). Denne dommen gir fri flyt av arbeidskraft i EU forrang foran nasjonale tariffavtaler. I Sverige gjennomførte fagforbundet ”Byggnads” en blokade av et latvisk firma som hadde oppdrag i Sverige, for å få innført en svensk kollektiv arbeidsavtale mellom firmaet og arbeiderne som jobbet der. Domstolen vedtok at slikt er ulovlig. Dommen er en svart dag for nordisk fagbevegelse og den nordiske velferdsmodellen. I Sverige, som i andre EU-land, er det etter dette, ikke lenger tillatt å kreve at nasjonale, kollektive arbeidsavtaler skal gjelde for dem som jobber i landet, når firmaet er fra et annet EU-land. I Norge har EU-motstanderne hele tiden sagt at EU truer retten til å benytte seg av kollektive, nasjonale arbeidsavtaler. EU-tilhengerne, både i Ap og i LO har bedyret Kjell Martinsen er betenkt med tanke på de holdninger han mener gjør seg gjeldende i dagens samfunn. sjekketriks», «Bli omsvermet i selskapslivet!» Og slik kan vi fortsette. Noen overskrifter går enda lenger enn det som her er nevnt. En liten henvendelse til likestillingsombudet, om dette er kjønnstøytrale holdninger som rammes av likestillingsloven, blir besvart med henvisning til lover og bestemmelser om trykke- og ytringsfrihet. Inkonsekvensen er øredøvende. Omvendt blasfemi Ytringer i skrift og tale, som sårer og ydmyker kristne ved å harsellere med bibelske guddommelige verdier, blir bagatellisert, mens ytringer om at kvinnens plass er hjemme hos barna, skaper storm i størrelsesorden med reaksjoner etter Mohammed-karikaturene. For noen år siden averterte et flyselskap etter kabinbetjening. Begge kjønn kunne søke, men det ble gjort oppmerksom på at arbeidsantrekket var bluse og skjørt. Reaksjonen lot ikke vente på seg. Den slags blasfemi straffes med påtale og straff må vite. Toleranse – for alle? Toleranse er et hedersbegrep for En svart dag for nordisk fagbevegelse det motsatte, og de har hevdet at EU-motstanderne drev på med svartmaling og skremselspropaganda. Dommen har altså gitt firmaer fra et EU-land fri adgang til å omgå kollektive lønns – og arbeidsavtaler når firmaet gjennomfører oppdrag i et annet EU-land. Det sier seg selv at når et firma fra et lavtlønnsland i Øst-Europa får anledning til å utføre oppdrag med lønnsbetingelser fra sine hjemland, i et land i Vest-Europa, så fører dette til lønnsdumping i disse landene, og på litt sikt fører dette til at lønningene blir presset kraftig nedover. Dette vil komme til å skje, for eksempel i Sverige EU-domstolen har med dette også markert at den har kompetanse til å agere arbeidsrett i de enkelte medlemslandene. Det er ingen grunn til å bebreide EU-domstolen for domsavsigelsen. mange. Liberalere, homofiles og lesbiskes organisasjoner, humanetikerne, krever å bli hørt, og krever toleranse. Deres egen toleranse for fornuften og kristendommen synes imidlertid å være tilnærmet ikke-eksisterende. Et innlegg i flere aviser for noen tid siden, undertegnet av 11 AP-politikere, avslører null toleranse for kristelige og vettuge meninger om det naturlige ekteskapet. Unnskyld! Det er visst ikke lenger lov å omtale ekteskapet mellom mann og kvinne som naturlig. Vi ser at de samme underskriverne ikke innrømmer kristeligsinnede å bedrive lobbyvirksomhet. De er ikke meningsberettiget. Det er greitt at alle andre gjør det, bare ikke de som har et kristelig grunnlag. Et bra eksempel på toleransebegrensningene. Innlegget er for øvrig typisk for visse politiske holdninger. Enkelte former for opposisjon skal tydeligvis knebles. Det ser i første rekke ut til å gjelde barnevernskritikere og kritikere av unormale og unaturlige samlivsformer. Kjell Martinsen Vadsø For den er i tråd med Lisboa-traktaten (Den nye EU-grunnloven.) som de 27 EU-landenes regjeringssjefer nettopp har vedtatt, og dommen er også i tråd med servisedirektivet. I Norge er det nå en debatt om Norge skal nedlegge veto mot servisedirektivet. Med denne dommen, så er det bare å slå fast at dersom Norge slutter seg til dette direktivet, så vedtar Stortinget at de norske, kollektive tariffavtaler ikke skal gjelde lenger, og at en av bærebjelkene i den norske velferdsmodellen dermed blir ødelagt. Det er å håpe at halvsovende medlemmer, først og fremst i AP, nå våkner opp fra sin drømmeaktige forestillinger om hva EU er for noe og slutter seg til EU-motstanden i Norge. Det er også å håpe at dommen fører til at Norge nedlegger veto mot servisedirektivet. Jarl Hellesvik Tror du på juleevangeliet? LAILA JENSEN (50) Servitør, Tana – Vanskelig spørsmål. Jeg har barnetroen, men har problemer med å forstå prosessen med jomfrufødselen og det hele. RØNNAUG SOLSVIK (47) PP-Rådgiver, V. Jakobselv – Om jeg tror på juleevangeliet? Ja det gjør jeg. CAMILLA STÆRK BIRKELY (13) Skoleelev, Vadsø Nei, jeg feirer jula fordi man får gaver og fordi alle andre gjør det. Og så er det så koselig. BIBBI MEYER (69) Pensjonist, Kirkenes – Ja, det gjør jeg selvfølgelig. Juleevangeliet er i tillegg en flott historie.
Page 1 and 2: stjernedryss MANDAG www.finnmarken.
Page 3 and 4: VADSØ: Ingrid og Torleif Bakken sk
Page 5: Med promille uten førerkort KIBERG
Page 9 and 10: I grøfta med bussen MEHAMN: For Fi
Page 11 and 12: go´jul Det var deilig å komme hje
Page 13 and 14: KIRKENES: LO i Finnmark og LO i Mur
Page 15 and 16: Mandag 24. desember 2007 15 ACONCAG
Page 17 and 18: gode gitt henne (snart) 14 barnebar
Page 19 and 20: skapet Alle foto: Kirsten M. Holte
Page 21 and 22: eligiøse møter Gudstjenester/Ipmi
Page 23 and 24: Jacobsen beste norske i Engelberg E
Page 25 and 26: Showview: 002 07.00 Fantorangen. 07
Page 27 and 28: Showview: 002 07.00 Fantorangen. 07
Page 29 and 30: 1 Mandag 24. desember 2007 29 JULEM
Page 31 and 32: For oppdatert værvarsel været se

Feirer hver jul med eksen - Get a Free Blog

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?