Informasjonsbrosjyre til pasienter som enten har blitt operert ... - LHL

Velkommen til Feiringklinikken
Kirurgisk avdeling
Hjerteoperasjon

Kjære pasient!
Vi ønsker å gi deg så god informasjon som mulig. Vi oppfordrer deg
derfor til å ta vare på denne brosjyren. I tillegg til den skriftlige
informasjonen vil vi også legge stor vekt på muntlig informasjon og
samtaler.
INNHOLD
KJÆRE PASIENT! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2
VELKOMMEN TIL OSS PÅ KIRURGISK SENGEPOST . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
BYPASS- (ACB) OG KLAFFEOPERASJON . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
INNLEGGELSESDAGEN, DAGEN FØR OPERASJONEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
DUSJVEILEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
OPERASJONSDAGEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
DAGENE ETTER OPERASJONEN I ET NORMALT FORLØP. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
REKONVALESENSPERIODEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
INFORMASJON FRA FYSIOTERAPEUTENE. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Godt å vite før operasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Godt å vite før du reiser hjem. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
Øvelser for nakke- og skuldermuskulatur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Vi håper at du vil føle deg godt ivaretatt under oppholdet.
Spør oss om det er noe du lurer på. Vi er her for deg.
2

VELKOMMEN TIL OSS PÅ KIRURGISK SENGEPOST
Vi ønsker at ditt opphold her skal bli best mulig for deg og dine pårørende.
Du får mye muntlig informasjon og det kan bli mye å huske.
Denne informasjonen kan du lese i fred og ro.
Vi er her for din skyld
Vi har som mål å legge til rette for best mulig kontinuitet i sykepleien.
På rommet finnes det ringesnor ved sengen og på badet. Når
du vil ha tak i sykepleier kan du dra i ringesnora. Da vil ditt romnummer
vise seg på sykepleierens personsøker, og sykepleier ser at du vil
ha kontakt. Vaktrommet på sengeposten nås på telefon nr. 4200
eller 4275.
Rommet ditt
Her finnes TV/ radio, telefon, WC/ dusj, ringesnor og skap. TV har
også informasjonskanal og radio.
Telefon
Dersom du ønsker å ringe ut fra klinikken, må du slå 0 for å få summetonen.
Samtalen registreres ved sentralbordet, hvor regningen
betales ved avreise. For pris kontakt resepsjonen. Interne telefoner er
gratis. Til pasientrommene må det slås 4 før romnummeret.
Vi gjør oppmerksom på at bruk av mobiltelefon er tillatt på klinikken.
Unntaket er pasienter som er tilkoblet medisinskteknisk utstyr. Mobiltelefonen
kan forstyrre det tekniske utstyret. Pårørende kan fritt
bruke mobiltelefonen på pasientrommene. Når den brukes ber vi om
at telefonen settes på lydløs varsling for ikke å forstyrre andre.
Internett
Hvis du ønsker tilgang til internett, kan du kontakte resepsjonen for
informasjon.
3

Spisetider
Spisetider på sengeposten: Spisetider på hotellet:
Frokost kl. 08.00- 09.30 Frokost kl. 07.00- 09.30
Lunsj kl. 12.00- 13.30 Lunsj kl. 12.00- 13.30
Middag kl. 17.00- 18.30 Middag kl. 17.30 presis
pga. bordservering
Kaffe: Det serveres kaffe og kaker på hotellet i spisesalen kl.15.00
lørdag og søndag, og kl.19.00 på sengeposten.
Pårørende må spise på hotellet. Dersom du ikke bærer hjerteovervåkningsutstyr
kan du etter hvert velge hvor du vil spise. Ønsker du
å spise på hotellet, skal du avtale dette på forhånd med din sykepleier
slik at vi vet hvor du er. Husk at på hotellet kan du ikke gå i
sykehusklær eller ha intravenøse drypp.
Legevisitt
Legevisitten begynner vanligvis kl.09.30 og fortsetter utover formiddagen.
Det er derfor best om du er tilgjengelig på sengeposten til
du har snakket med lege.
Det som ellers skal skje i løpet av dagen avtales med din sykepleier.
4
Legevisitt

Visittid
Du kan ta imot besøk når det passer deg her på sengeposten. Vi har
ingen visittid. På intensiv er besøkstiden imidlertid begrenset til ca.
5 minutter per gang.
Håndhygiene
En vanlig smittekilde på sykehus er dårlig håndhygiene. God håndhygiene
er derfor viktig for oss alle. Det er blå dispensere med sprit
for håndvask på alle pasientrom. Bruk disse!
Husk å vaske hendene
5

BYPASS- (ACB) OG KLAFFEOPERASJON
ACB betyr Aorta Coronar Bypass.
Det vil si en operasjon hvor man åpner brystkassen for å anlegge
nye blodårer, såkalt ”bypass”. Bypass kan oversettes til forbipassering.
Dette innebærer at de nye blodårene, tatt fra benet og innsiden
av brystkassen, erstatter de trange eller tette årene på hjertet
uten at disse fjernes.
6
Vene-bypass
(samleåre tatt
fra benet)
Kransårer
Hovedpulsåren
IMA
(pulsåre fra innsiden
av brystkassen)
Hjertet med egne og innopererte årer
Hjerteklaffsykdom kan også opereres. Som ved bypasskirurgi åpnes
brystkassen. Vanligvis erstattes den syke klaffen av en mekanisk
eller biologisk klaff. Av og til kan en defekt hjerteklaff la seg reparere,
og da er det ikke behov for å sette inn en ny.
Du vil etter operasjonen få en skisse som viser hva kirurgen har gjort
i ditt tilfelle.

INNLEGGELSESDAGEN, DAGEN FØR
OPERASJONEN
I løpet av formiddagen har du fått eget rom på kirurgisk sengepost.
Klokken 14.00 er det informasjon med fysioterapeut. Deretter informerer
anestesilege, assistentkirurg, sykepleier og evt. hovedkirurg.
Under alle samtalene er det mulighet for å stille spørsmål. Pårørende
er velkommen til å ta del i informasjonen.
Det blir en del venting denne dagen, men det er nødvendig at du
blir på rommet frem til middagsservering kl.17.30 samme kveld, eller
etter avtale med sykepleier.
Om du vil hvile er det fint om du legger deg oppå dyna. Etter at du
har dusjet kan du legge deg under dyna.
Det siste du skal gjøre før du legger deg er å dusje med en bakteriedrepende
såpe. Følg anvisningen som sykepleier gir deg. Trenger du
hjelp gir du beskjed til sykepleier om dette.
Etter kl.24.00 skal du faste, det vil si at du ikke skal spise, drikke,
røyke/ snuse, tygge tyggegummi/suge drops. Det anbefales å drikke
rikelig på kvelden, med mindre det ikke blir gitt annen beskjed.
Vi er tilgjengelig for spørsmål hele kvelden om det er noe du lurer
på. Du kan ta kontakt ved å bruke ringesnora ved sengen.
7

DUSJVEILEDNING
SLIK SKAL DU DUSJE KVELDEN OG MORGENEN FØR
OPERASJONEN
DESCUTAN er en svamp innsatt med en bakteriedrepende såpe som
brukes ved dusjing før operasjonen. Hensikten er å redusere bakte -
riefloraen på huden for å forebygge muligheten for sårinfeksjon
etter operasjonen.
NB! Må ikke brukes i ansiktet. Unngå kontakt med øyne og ører.
DESCUTAN mister sin effekt sammen med såpe/shampo. Dersom
du vil bruke såpe i ansiktet og shampo til håret, må dette gjøres
først.
Skyll all såpe/shampo godt bort før du bruker DESCUTAN.
8
Dusjveiledning:
1. Vask ansikt og hår først. Skyll grundig bort såpe/shampo.
2. Skyll kroppen grundig.
3. Riv av kortsiden av forpakningen og fyll på vann.
4. Skru av vannet og vask hele kroppen nøye med svampen fra
halsen og ned. Først overkroppen, deretter bena og til slutt
nedentil, vær særlig nøye med armhuler og lysker. La det sitte
på i 3 minutter før du skyller hele kroppen grundig. Vær
spesielt nøye med navlen og neglene! Fjern eventuelt
neglelakk fra fingre/tær, negler klippes og renses.
5. Tørk med rent håndkle, klapp deg tørr i stedet for å gni. Tørk
nedentil til slutt. NB! Ikke smør deg med bodylotion/hudkrem.
6. Ta på rent undertøy og skjorte.
7. Hvis du har utslett eller sår på kroppen må du si ifra til
sykepleier!

Før operasjon skal du dusje med DESCUTAN to ganger:
• kvelden før
• operasjonsdagen, det er viktig at dusjing skjer ETTER
barbering (dette skjer i samarbeid m/sykepleier)
Hårvask er nødvendig kun én gang.
Sengen skal være ren begge gangene.
Du må ikke gå barbent på gulvet, BRUK RENE TØFLER!
Etter at du har dusjet, må du IKKE ta på deg privattøy (selv om du
ikke skal opereres før litt utpå dagen).
Ta på ren pasientskjorte bak-fram og legg deg i ren seng.
Husk tannpuss!
Dine egne spørsmål/notater:
9

OPERASJONSDAGEN
På sengeposten
De som står først på operasjonsprogrammet blir vekket av
natte vakten. De andre vekkes av dagvaktene.
Det tas BT/pulse/tp og vekt av deg. Du vil denne morgenen få
medisiner av sykepleier. Ikke ta egne medisiner.
Operasjonsfeltet på bryst, ben og i lyske barberes av sykepleier.
Deretter skal du dusje med bakteriedrepende såpe.
For at du skal være renest mulig til operasjonen bør du holde
sengen etter dusjen. Hvis du må stå opp av sengen, husk å ta på
deg tøfler.
Pårørende har mulighet til å være hos deg etter eget ønske.
En time før operasjonen får du en beroligende sprøyte. Du vil da bli
trett og tørr i munnen. Det anbefales å ligge på siden. Du får tilsyn
av sykepleier etter at sprøyta er gitt.
Sykepleier kjører deg til operasjonsstua når det er din tur.
På operasjonsavdelingen
Du blir tatt i mot av en anestesilege og anestesisykepleier, og kjørt
inn på operasjonsstuen der operasjonsteamet står klart.
10
På operasjonsavdelingen

Mens du sover blir det utført ytterligere prosedyrer som innleggelse
av urinkateter, steril vask av operasjonsfelt og oppkobling av
overvåkningsutstyr. Operasjonstiden varierer med type operasjon,
men det regnes ca. 2-2 ½ time fra innledning til avslutning.
Under operasjonen legges det inn dren i brysthulen for å drenere
væske fra såret. Det legges inn pacemakertråder som festes på
utsiden av hjertet, i tilfelle det under oppholdet blir behov for
midlertidig pacemaker.
Vi vekker deg ikke på operasjonsstuen, men kjører deg sovende til
intensivavdelingen der du får våkne i ro og fred.
På intensivavdelingen
Etter operasjonen ligger man på intensivavdelingen frem til neste
dag. Her passer en spesialopplært-/ utdannet sykepleier på deg. De
første timene er du fortsatt i narkose og puster ved hjelp av
respirator.
Etter 2-4 timer våkner du og begynner å puste på egenhånd. Det er
vanlig å være hes og føle litt sårhet i halsen.
De fleste får drikke forsiktig allerede operasjonsdagen. Dagen etter
operasjonen får du spise, men matlysten er ikke alltid topp. Noen
pasienter blir kvalme etter operasjonen, og de får da kvalme -
stillende midler.
Drenene for sårvæske gjør at det er litt ubehagelig å bevege seg.
De fjernes som regel tidlig neste morgen.
Overvåking på intensivavdelingen
11

DAGENE ETTER OPERASJONEN I ET NORMALT
FORLØP
1. dag
Ved et normalt forløp kommer pasienten til sengeposten allerede
dagen etter operasjonen. Et av målene er at du sitter oppe i
forbindelse med fysioterapi og måltider.
Du er tilkoblet hjerteovervåkning, og vi utfører regelmessige
kontroller av blodtrykk, puls og urinmengde.
Det er normalt å ha sårsmerter og føle seg støl og øm. For dette får
du smertestillende. Ikke vær redd for å si i fra om du har vondt. Det
er viktig at du er godt smertelindret for å kunne puste dypt inn, få
opp slim og bevege deg best mulig. For å motvirke sårsmerter ved
bevegelser og hoste, skal du støtte brystbenet godt.
De aller fleste har urinkateter for å følge væskebalansen. Det er
viktig at du drikker rikelig, ca. 2 liter per dag de neste dagene.
12
Trening med fysioterapeut 1. dag

2. dag
Urinkateteret fjernes for de fleste pasientene. Du vil etter dette få
en urinflaske eller et bekken slik at vi fortsatt kan følge væske -
balansen. Dette innebærer også at det blir ført drikkeliste. Det er
normalt med et væskeoverskudd i kroppen i forbindelse med
operasjonen. Du blir veid daglig for å se at vekten går ned, og at
væskeoverskuddet forsvinner.
Du blir koblet til trådløs hjerteovervåkning, slik at du kan bevege deg
fritt på sykehusavdelingen.
Det blir en gradvis økning i aktivitetsnivået i samråd med
personalet.
3. dag
I forbindelse med dusj, vurderes sårene og bandasjene skiftes.
Trening og egenaktivitet fortsetter.
Videre forløp
Det forventes en økning av aktivitetsnivå og at du i større grad selv
tar initiativ til å trene. Du kan gå på hotellet sammen med
pårørende eller alene i samråd med din sykepleier.
For klaffeopererte
Etter operasjoner med mekanisk klaff, er det helt nødvendig å bruke
Marevan ® . Dette er en livslang behandling. Biologisk klaff krever
normalt ingen behandling med Marevan ® .
Du får et eget informasjonshefte vedrørende Marevan ® .
Etter operasjoner med mekanisk klaff er det normalt å høre
”klikkelyder”, dette blir en vant til etterhvert.
Utreise
Dagen før utreise fjernes vanligvis pacemakertråder.
Du og eventuelle pårørende vil motta en del informasjon, enten
individuelt eller på fellesmøter. Spør oss hvis du lurer på noe.
13

Du reiser i hovedsak til lokalsykehus etter opphold på Feiringklinikken.
Transport av deg og eventuelle pårørende bestilles av legesekretær
på sengepost. Hjemreisen foregår med taxi, helsebuss,
ambulanse eller fly.
Med til sykehuset får du med deg nødvendig dokumentasjon.
I tillegg sender vi opplysninger til din fastlege.
14
Fysioterapi-informasjon i gruppe

REKONVALESENSPERIODEN
Lungene
En tid fremover kan det fortsatt være en del slimdannelser i lungene
og eventuelt væske i lungesekken. Dette gjør at du kan føle deg
kortpustet under trening og aktivitet. Dette vil bedre seg etter hvert.
For å hjelpe på situasjonen i lungene skal du fortsette å gjøre
puste- og hosteøvelser, samt bruke PEP- fløyten så lenge du har
nytte av det, har slim og føler deg kortpustet. Hvis pusten ikke gradvis
blir bedre, vil det være aktuelt å kontakte lege, og evt. ta røntgen
av lungene. Ultralydundersøkelse av hjertet kan også bli utført.
Smerter/ brystbenet
Det vil være individuelle forskjeller på når smerten i brystkassen gir
seg, men etter 2- 4 uker vil disse avta. Smertene kan sitte i selve
brystbenet, nakke/ skuldre og ribbena. Smertene kan variere og
eventuellt forveksles med anginasmerter. Ved bypassoperasjon blir
det brukt en åre fra innsiden av brystkassen. En kan få litt ekstra
murring/ømhet på venstre side der åren er tatt. Dersom smertene
hemmer deg i pusten eller i å bevege deg, bør en ta smertestillende.
Det er viktig at du får puste fritt og dypt, og at du går lengre og
lengre turer etter hvert som formen blir bedre.
Brystbenet gror i løpet av 8 uker. I denne tiden bør du unngå brå
bevegelser og løft over 5 kilo. Ellers kan du utføre alle vanlige
gjøremål.
Dersom du plutselig får vedvarende og sterke brystsmerter må du
kontakte lege.
Pulsen
Noen opplever at pulsen er raskere den første tiden etter
operasjonen. Dette er vanlig i forbindelse med anstrengelse, både
fysisk og psykisk. Noen får også forkammerflimmer (atrieflimmer),
det vil si rask og uregelmessig puls. Atrieflimmer behandles i de
fleste tilfeller med medikamenter. Skjer det under sykehusoppholdet
vil det oftest startes behandling med medikamenter. Hvis det
inntreffer etter hjemkomst, bør lege kontaktes.
15

Noen pasienter hører hjerteslagene sine bedre etter operasjonen.
Dette er normalt og vil som regel gå over.
Sår/ sting
Vanligvis sys sårene med tråd som forsvinner av seg selv.
Ståltrådene i brystbenet skal ikke fjernes. Der drenene var lagt inn
på magen er det tråd som skal fjernes etter 10- 12 dager. Disse tas
bort på lokalsykehuset eller hos din egen lege. Sårkantene kan være
røde og klø. Dette er tegn på at de gror. Dersom sårkantene hovner
opp og blir varme og det oppstår rødme i området rundt såret, kan
dette bety infeksjon. Du må da oppsøke lege!
Husk at arrene er spesielt utsatte for soling, bruk gjerne stift med
høy solfaktor første året etter operasjonen.
Risikofaktorer som høy alder, diabetes, overvekt og røyking kan
forsinke sårtilhelingen. Vær nøye med håndhygienen!
Benet hvor åre er tatt
Det er vanlig at det blir hevelse i benet, og det kan vare i mange
uker. Ved hevelse skal kompresjonsstrømpe brukes på dagtid. Det er
lurt å sitte med benet høyt innimellom. Unngå å sitte med bena i
kors. Benet skal brukes så normalt som mulig innenfor smerte -
grensen.
Temperatur/ feber
Temperaturen kan variere etter operasjonen. Dette er en vanlig
reaksjon blant annet på grunn av sårtilhelingen. Ved vedvarende
feber over et døgn, skal lege kontaktes.
Psykiske reaksjoner
En hjerteoperasjon er en påkjenning både fysisk og psykisk. Det er
normalt å føle seg litt nedstemt enkelte stunder i opptreningsfasen.
Humøret kan svinge, gleder og sorger kan føles sterkere enn du er
vant med. Tillat deg å vise følelser, men ikke glem at optimismen
skal dra mye av lasset.
16

Seksualliv
Du kan gjenoppta seksuallivet når du føler du er moden for det.
Seksuell aktivitet er ikke farlig for hjertet. Begynn litt forsiktig og ta
hensyn til brystbenet.
Bad/ dusj og badstu
Du kan dusje allerede 3 dager etter operasjonen. Karbad og
svømming skal du vente med til brystbenet er grodd ( 8 uker).
Badstu kan du ta når sårene er grodd.
Rekreasjon
Hvis du har ønske om rekreasjonsopphold etter operasjonen, kan vi
hjelpe til med å søke plass. Kanskje har du et spesielt sted du kunne
tenke deg? Det er en egenandel på slike opphold.
Sykemelding
Det er vanlig å være sykemeldt fra 6 uker til 3 måneder, avhengig av
hvor godt du har trent deg opp etter operasjonen og hvilket arbeid
du har.
Medisiner
Du tar sannsynligvis forskjellige medisiner for din hjertelidelse.
Målet er at du skal redusere, eventuelt slutte med noen etter
operasjonen. Dette må gjøres ved legekontroll og aldri på
egenhånd.
Tannlegebehandling til klaffeopererte
Det gjøres oppmerksom på at pasienter som har fått implantert en
ny hjerteklaff skal forbehandles med antibiotika før større tannlegeinngrep.
Snakk med din lege/tannlege.
17

Kontroll og videre oppfølging
Det er ditt lokalsykehus som innkaller deg til kontroll. Ønsker du oppfølging
utover dette, tar du kontakt med din egen fastlege. Vi sender
dokumentasjon til begge instanser slik at de er orientert om ditt
forløp.
God bedring!
18
Legekontroll
Med operasjonen har du fått reparert den skaden sykdommen har
ført til, men den har ikke gjort noe med årsaken til at du ble hjertesyk.
Det er nødvendig at du følger noen leveregler. Det er viktig med
fysisk aktivitet, redusere stress, hjertesunt kosthold og røykestopp.
Vi ønsker deg lykke til med opptreningen. Husk at dagsformen varierer.
Nå er det du som må dra lasset. Mange før deg har gått veien
og vunnet. Nå har du sjansen:
Sett deg kortsiktige mål for å nå det store målet:
Bli frisk og lev normalt!
Om du lurer på noe kan du ringe oss på telefon: 63 92 42 00
hilsen alle oss på kirurgisk sengepost, Feiringklinikken

INFORMASJON FRA FYSIOTERAPEUTENE
19

GODT Å VITE FØR OPERASJONEN
Etter operasjonen er egeninnsatsen av stor betydning.
Her følger litt informasjon om forløpet, samt enkelte øvelser og
aktiviteter som du kan starte med umiddelbart etter operasjonen.
Lungekapasiteten og blodsirkulasjonen er noe nedsatt i en periode.
For å unngå komplikasjoner som lungebetennelse og blodpropp, er
det viktig at du så tidlig starter opp med å:
• puste dypt og avspent
• gjøre øvelser med bena
• bruke PEP-fløyta
• hoste/støte opp eventuelt slim fra lungene. Husk å støtte
brystbenet godt.
Når du våkner etter operasjonen, kan det føles noe ubehagelig å
puste dypt på grunn av operasjonssåret og sårdrenene i brysthulen.
Det er viktig at ikke smertene hindrer deg i å puste uanstrengt. Ikke
vær redd for å be om mer smertestillende når du har vondt.
ØVELSER FOR Å BEDRE BLODSIRKULASJONEN
Du kan gjøre øvelsene liggende, og starte umiddelbart etter
operasjonen.
Bøy og strekk i anklene
Trekk kneet opp mot magen,
og strekk ut igjen
Vekselvis høyre/venstre ben
Stram og slipp i setemuskulaturen
20

PUSTEØVELSER FOR Å UNNGÅ
LUNGEKOMPLIKASJONER
Legg hånden på magen og kjenn at den beveger seg når du puster.
Husk å slappe av i skuldrene og finn en dyp og rolig rytme.
PEP-fløyta skal brukes hver våkne time fra morgen til kveld så lenge
du er på sykehuset. Etter hjemkomst bruker du fløyta så lenge du
har nytte av det; har slim og føler deg kortpustet. Pust dypt og rolig
inn, og blås kraftig ut. Målet er 10 blås x 3 hver gang. Host eller støt
etter hvert tiende blås.
Slim i luftveiene etter operasjonen
Det er vanlig å ha noe slim i luftveiene etter narkosen. Det er svært
viktig å få opp dette slimet slik at det ikke oppstår lunge -
komplikasjoner som lungebetennelse. Slimet må hostes/støtes opp.
Støtt alltid brystbenet godt når du hoster/støter.
Brystbenet
Under operasjonen deles brystbenet i to på langs. Etterpå
stabiliseres brystbenet med enkeltvise ståltrådsting, men det er å
betrakte som et benbrudd i åtte uker etter operasjonen. I denne
tiden er det svært viktig at du ikke belaster armene mer enn 5 kilo
tilsammen. Du skal bevege armene fritt uten belastning for å
opprettholde bevegelsesutslag i skuldre og armer.
Allerede dagen etter operasjonen skal du opp av sengen. Vi hjelper
deg med dette de første dagene, til du klarer det på egenhånd uten
å støtte deg på/belaste armene.
21

GODT Å VITE FØR DU REISER HJEM
I tiden framover er det viktig å trene, for å klare belastning etter
hvert. Ta selv ansvar for treningen. Ikke utsett det. Hva du mestrer
om et par måneder er avhengig av de aktivitetene du starter med
nå. Hvor raskt en kommer seg er individuelt, og avhenger av formen
før operasjonen.
Med trening mener vi aktiviteter der du øker pulsen og blir
andpusten.
Ved å trene regelmessig vil du blant annet:
• Bedre blodsirkulasjonen og kondisjonen
• Styrke benbygningen og muskulaturen
• Få større overskudd
• Øke velværet fysisk og psykisk
• Raskere kunne gjenoppta arbeid og aktiviteter
Regelmessig trening kan også bidra til å:
• Kontrollere blodtrykket
• Kontrollere vekten
• Bedre immunforsvaret
Begynn med å gå turer. Gå heller flere korte turer enn en lang.
Begynn på relativ flat mark. Ta utgangspunkt i det du har gjort her
på klinikken og øk lengden på turen daglig. Etter hvert kan du gå
over til mer kupert terreng, øke farten og selve lengden på turen.
Det er ikke farlig å bli andpusten, men ta pauser før du blir utmattet.
Det er du som kjenner dine grenser. Som avveksling, eller på dager
med dårlige vær- og føreforhold, er ergometersykkel et godt
alternativ. Vent med sykling, svømming, skigåing, jakt, fiske og
lignende til brystbenet er grodd, og du har trent deg opp til å tåle
større belastninger. Pass på at du alltid gir deg god tid til oppvarming
før, og nedtrapping etter aktivitet; spesielt om vinteren.
Det tar åtte uker før brystbenet er grodd. Ved risikofaktorer som høy
alder, diabetes, osteoporose, overvekt eller røyking, kan det ta opp
til 12 uker før brystbenet har grodd. For at brystbenet skal gro, er
det visse hensyn du skal ta i denne perioden. Ikke belast armene
22

mer enn fem kg. Unngå fysisk tungt arbeide som medfører belastning
av armene, som støvsuging, gulvvasking, snømåking, gressklipping
osv. Lettere aktiviteter som håndarbeide, tegning, matlaging,
støvtørking osv. kan du holde på med.
Det er også viktig at du støtter brystbenet hvis du hoster hardt. Vær
bevisst på hva du gjør!
Følgende huskeregel kan være grei når det gjelder armbruk og
belastning:
Beveg armene så mye du vil,
men ikke belast over vektgrensa - 5 kg
Rehabilitering
Feiringklinikken har egen hjerterehabilitering som det er mulig å
søke seg til via egen lege. Slik rehabilitering finnes også andre steder
i landet. Snakk også med din lege/lokalsykehus om organisert
hjertetrening.
Unngå store temperatursvingninger som for eksempel badstua med
påfølgende kalddusj. Hvis det er surt og kaldt ute, anbefales det å
trene roligere. En god huskeregel når det gjelder kulde, er at det som
føles greit er greit. Husk oppvarming og nedtrapping.
Bilkjøring bør du vente med i seks uker. Bruk alltid bilbelte, men legg
gjerne noe mykt mellom bilbeltet og brystbenet.
Det er helt vanlig med svingninger i dagsform og humør. Noen
dager orker du mindre en andre dager. Disse svingningene vil avta
etterhvert. Det hjelper sjelden å holde senga. Trening hjelper, men
ha heller et roligere tempo denne dagen.
Røyking er usunt og en risikofaktor ved hjerte-/karsykdommer. Det
har en umiddelbar negativ effekt både på hjerte og lunger. Blant
annet påskynder det forkalkning av blodårer og reduserer oksygen -
innholdet i blodet.
Lykke til! Hilsen Fysioterapeutene.
Lurer du på noe, bare ring: 63 92 44 00
Eller gå inn på www.hjerterehab.no
23

ØVELSER FOR NAKKE- OG SKULDERMUSKULATUR
Etter en hjerteoperasjon er det vanlig å være stiv og øm i muskulaturen,
spesielt i nakke- og skulderpartiet. Øvelsene på dette arket
hjelper til å løse opp i stive og ømme muskler.
24
Øvelse 1:
La armene henge rett ned.
Pust rolig inn, samtidig som du trekker
skuldrene opp mot ørene.
Pust ut og slipp skuldrene helt ned.
Gjenta 5 ganger.
Øvelse 2:
Samle hendene foran kroppen.
Før armene opp over hodet samtidig
som du puster godt inn.
Før armene ned samtidig som du puster
rolig ut.
Gjenta 5 ganger.
Øvelse 3:
Hold fingertuppene på skuldrene.
Tegn sirkler med albuene
Pust rolig inn på vei opp, pust rolig ut på
vei ned.
Gjenta 5 ganger.

Øvelse 4:
Veksle mellom å sette hendene i nakken,
og samle hendene bak ryggen.
Gjenta 5 ganger.
Øvelse 5:
Hold hendene i nakken (eller på kinnene).
Før albuene sammen foran ansiktet, og
trekk så albuene ut til siden.
Kjenn at du trekker skulderbladene
sammen i ryggen.
Gjenta 5 ganger i rolig tempo.
Pust inn når du tar albuene tilbake, og
pust ut når du samler albuene foran deg.
Øvelse 6:
Hold hendene i nakken.
Begynn nederst i ryggen og roter ryggen
mot høyre, se etter albuen. Rolig tilbake.
Gjenta mot venstre, 5 repetisjoner til hver
side.
Øvelse 7:
Før strake armer ut til siden og hele veien
opp over hodet. Pust samtidig dypt inn.
Før armene tilbake og ned langs siden.
Slipp pusten gradvis ut.
Gjenta 5 ganger.
25

26
Bruk naturen til en aktiv livsstil!

Dine egne spørsmål/notater:
27

www.feiringklinikken.no