Å leve med kols - LHL

Å leve med
kols
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

LHL arbeider for at de som har,
eller er i ferd med å utvikle kols, kommer
raskere til lege og får stilt diagnose,
slik at nødvendige
tiltak kan igangsettes.
Teksten er basert på informasjonsmateriell utgitt av LHL.
All informasjon er kvalitetssikret av fagpersoner ved Glittreklinikken.
Design: Horisontdesign
redaktør: hilde Aas rønningen
Foto: Christian Melstrøm, Ellen Lande Gossner, Crestock.com
Trykk: GRØSET, 2010
Opplag: 50 000

Kols – den nye folkesykdommen
I Norge har mellom 250 000 og 300 000 mennesker kols
(kronisk obstruktiv lungesykdom). Halvparten av disse er
ikke klar over det.
Kols er en alvorlig kronisk lungesykdom
med varig nedsatt lungefunksjon.
Hvert år oppdages rundt
20 000 nye tilfeller i Norge, og
nærmere 1 400 mennesker dør
årlig av sykdommen. Forekomsten
er økende, særlig blant kvinner.
Hovedårsaken er røyking, men
yrkesskader og arvelige egenskaper
spiller også inn.
Graden av kols varierer; fra ukompliserte
til mer alvorlige tilstander med
betydelig nedsatt funksjonsevne og
uførhet. Mange kolspasienter sliter
i tillegg med angst. Kols kan ofte
fastslås ved en lungefunksjonsprøve
(spirometri) hos fastlegen.
Sykdommen kan ikke helbredes,
men riktig og tidlig behandling
kan lindre symptomene og
forsinke sykdomsutviklingen.
Det finnes flere gode medisiner
til behandling av kols, og røykeslutt
og eventuell omplassering
i yrkeslivet kan ha stor effekt.
Mestring av hverdagen med sykdom
gjennom fokus på kosthold,
trening og arbeidsliv er også en
viktig del av behandlingen.
LHL mener at fastlegene bør tilby
spirometri til alle som røyker, er over
35 år og har luftveissymptomer.
3

Hva er kols
Kols (kronisk obstruktiv lungesykdom)
er en kronisk betennelsesreaksjon
som skader bronkiene
og vevet i lungene. De første
symptomene og plagene ved
sykdommen er ofte morgenhoste
og økt slimproduksjon. Ved fysisk
anstrengelse blir man tungpusten.
Forkjølelse eller andre luftveisinfeksjoner
varer lengre og får et mer
alvorlig forløp enn hos en lungefrisk
person. Mange har kols uten å vite
det. De tror at den dårlige pusten
bare skyldes alderen og for lite
trening.
Årsaker og risikofaktorer. Røyking
er hovedårsaken til kols. Risikoen
høynes med økende tobakksforbruk
og antall røykeår. I årene fremover
vil stadig flere kvinner få kols, fordi
de har tatt etter menns røykevaner
de siste 10 - 20 årene. Andre
årsaker til kols kan være luftforurensning
i arbeidsmiljøet; fra støv,
røyk, gasser og damp. Men også
astma i barnealder eller hyppige
luftveisinfeksjoner i ung alder kan
bidra til at sykdommen utvikler seg.
Arvelige faktorer spiller også inn.
Symptomer:
Hyppig, vedvarende hoste
Økt slimproduksjon
Tungpustet ved fysisk anstrengelse
Langvarige luftveisinfeksjoner
Årsaker:
Røyking
Yrkesskader
Arv
5

Behandling av kols
Kols kan ikke helbredes, men jo tidligere sykdommen oppdages,
desto mer effektiv blir behandlingen. Riktige tiltak
kan bremse utviklingen betydelig.
Tidlig diagnose er viktig. En av
de viktigste metodene man har
for å undersøke lungefunksjon, er
spirometri. En slik pusteprøve er
det som skal til for å stille en
kolsdiagnose. Ved vanlig, enkel
spirometri måler legen hastighet
og volum på utåndingsluften
etter maksimal innånding. Til
sammen gir målingen av volum
og strømningshastighet svært
god informasjon om lungenes
og luftveienes funksjon.
En enklere pusteprøve som også
benyttes, er såkalt PEF (peak
expiratory flow). Da puster
man kraftig ut gjennom et lite
rør som måler hastigheten på
utåndingslufta.
Røykeslutt. Over 90 prosent av
alle som utvikler kols i Norge røyker
eller har røykt. Jo eldre man blir,
og fortsetter å røyke, jo større er
sjansen for å utvikle kols. Røykeslutt
er derfor den aller viktigste medisinen
mot kols. Alle alvorlige konsekvenser
av kols blir positivt påvirket
ved røykeslutt.
Første trinn i behandlingen av
kols er derfor alltid å motivere
pasientene til å slutte å røyke hvis
de fortsatt røyker. Mange trenger
hjelp til dette. Fastlegen kan bidra
med støtte og konkret oppfølging.
LHL tilbyr røykeavvenning som
en del av lungerehabiliteringen
på flere av sine institusjoner, og
kolslinjen (se side 14) har lang
erfaring med å gi råd og støtte
på veien til røykfrihet.
6

LHL mener fastlegene bør kartlegge
røykevanene til alle pasientene sine.
Det viktigste tiltaket ved kols er røykeslutt.
7

Medikamenter
Det finnes flere gode medisiner
til behandling av kols. Den medisinske
behandlingen av kols kan
foregå på tre områder:
1. Forebygge luftveisinfeksjoner
Medisiner som reduserer risikoen
for infeksjoner. Det er vanlig med
en årlig influensavaksine, og for de
fleste med kols, en vaksine hvert
tiende år mot pneumokokker.
Pneumokokker er bakterier som
kan gi alvorlig lungebetennelse.
På den måten kan man forebygge
livstruende forverringer.
2. Lette pusten
Medisiner som utvider bronkiene
og gjør det lettere å puste. De kalles
korttids eller langtidsvirkende beta-
2 stimulatorer.
3. Dempe slimproduksjon
Inhalasjonssteroider (også kalt
kortison) kan brukes for å dempe
slimproduksjon og hevelse i
slimhinnene, dersom man har kols
og hyppige luftveisinfeksjoner/
forverrelser. Dette brukes gjerne
sammen med beta 2-stimulatorer
i såkalte kombinasjonspreparater.
Mange pasienter opplever også
bedring ved hjelp av medikamenter
som gjør slimet mer lettflytende
og derved lettere å hoste opp.
Langtids oksygenbehandling
(LTOT). Ved langtkommen og
alvorlig kols, der lungene ikke
lenger klarer å forsyne kroppen
med tilstrekkelig oksygen, kan
det være aktuelt å bruke oksygentilskudd
hjemme. Dette er aktuelt
hos pasienter som ikke røyker,
når oksygeninnholdet i blodet
går under en viss grense. Noen
pasienter vil trenge oksygentilskudd
under bilkjøring eller på
litt lengre flyreiser.
9

Treningstips:
Vær tålmodig og start i rolig tempo
Legg treningen til gode tider på dagen, og tilpass etter
dagsformen
Sett konkrete og realistiske mål; som å gå til postkassen,
gå i trapper eller opp en bakke
Tren sammen med andre, avtal gjerne faste treningsdager
Prøv å finne en aktivitet som er lystbetont, bruk fantasien
og varier
Det er greit å bli andpusten når man trener. En måte å
takle tung pust på er å bruke ”leppepust”, det vil si å puste
rolig ut gjennom samlede lepper (som om du skal plystre)
10

Mestring og egeninnsats
Mestring av hverdagen med sykdom gjennom fokus på
trening og kosthold, er en viktig del av behandlingen.
Trening. For kolspasienter er fysisk
aktivitet helt avgjørende for å leve
bedre med sykdommen. Mange tror
det er farlig å trene, men jevnlig
trening gir en bedret funksjonsevne
og livskvalitet hos pasienter med
kols, uansett alder og sykdomsgrad.
Både styrketrening og utholdenhetstrening
har god virkning. Intensitet,
varighet og hyppighet på treningen
må tilpasses funksjonsnivået til hver
enkelt kolspasient. En fysioterapeut
kan hjelpe med å tilpasse treningen
og aktiviteter til den enkelte pasient.
Mange kolspasienter rammes av
angst og depresjoner, og isolerer seg
lett fordi de ikke orker så mye som
før. Trening har stor dokumentert
effekt også i forhold til psykisk helse.
LHL driver en rekke treningsgrupper
som er ledet av hjerteog
lungesyke som har fått
instruktøropplæring gjennom
LHL. Treningen er delt i tre
ulike nivåer etter intensitet
og deltakernes kapasitet.
Kosthold. Et sunt og næringsrikt
kosthold er viktig for kolspasienter.
Det forebygger infeksjoner i
lungene, det gir energi og det
bidrar til å holde vekten stabil.
Noen kolspasienter går opp i vekt.
Enten fordi de blir mindre aktive på
grunn av sykdommen eller fordi de
bruker kortisonpreparater. Kortison
kan gi økt matlyst, og over tid kan
bruk av kortison gi vektøkning og
hevelser i kroppen. Vektøking kan
øke sjansen for diabetes 2, hjerteog
karsykdommer og andre livsstilssykdommer.
Andre pasienter kan ha problemer
med for lav vekt. Årsakene kan være
at de bruker mye muskelkraft på
pustearbeid. Dette krever mange
kalorier og dermed øker forbrenningen.
Noen går ned i vekt på
grunn av endringer i fordøyelsessystemet.
Andre mister matlysten
fordi smaksløkene svekkes av
medisiner og røyk. Mange kjenner
ikke sult, og kan glemme å spise.
11

Uansett om man ønsker å legge på
seg, gå ned i vekt eller beholde den
vekten man har, er det viktig å være
fysisk aktiv og å spise hyppige og
små måltider.
Rehabilitering. For mange kolspasienter
vil det ikke være nok med
enkelttiltak, som medisiner eller råd
om trening. De trenger et koordinert
og helhetlig tilbud og vil ha god
nytte av rehabilitering. Det finnes en
del polikliniske rehabiliteringstilbud
ved sykehusene rundt om i landet.
For noen pasienter kan et opphold
ved et rehabiliteringssykehus eller
et senter være aktuelt.
Trening, røykeslutt, ernæringsveiledning,
egenbehandling og psykososial
støtte er fem viktige elementer
i et lungerehabiliteringsprogram.
Ernæringstips:
Spis hyppige og små måltider
Velg retter som er enkle å tilberede og lette å tygge
Å spise krever mye energi, hvil litt før du setter deg til bords
Unngå å drikke mye før måltidene, væske tar opp plass for maten,
drikk i stedet mellom måltidene
Sitt oppreist mens du spiser, det minsker trykket mot lungene
Vær varsom med salt, det gjør slimet i bronkiene tykkere
12

LHL tilbyr lungerehabilitering på
Glittreklinikken, Røros Rehabiliteringssenter,
Skibotnsenteret og Krokeidesenteret
13

Kolslinjen
Trenger du råd, informasjon eller noen å snakke med Kolslinjen er en
landsdekkende informasjonstelefon for pasienter, pårørende og andre.
Her møter du erfarne sykepleiere som gir veiledning om hvordan man kan
leve best mulig med kols i hverdagen. Fra fasttelefon kan du ringe gratis
grønt nummer, 800 89 333.
Lokallagenes tilbud i LHL
LHL har rundt 300 lokallag spredt over hele landet. Lokallagene tilbyr
ulike aktiviteter som treningsgrupper, likemannsarbeid, informasjon,
kurs, turer og aksjonsrettet arbeid. Mange lokallag arrangerer
temakvelder med fokus på kols. Noen lokallag har også mindre grupper
der mennesker med kols og deres pårørende kan snakke sammen om
de utfordringer de møter i hverdagen. Ta kontakt med LHL for
nærmere informasjon, eller se våre hjemmesider www.lhl.no.
14

Nyttige adresser og lenker i LHL
www.kolspatruljen.no
www.lhl.no
Glittreklinikken
Spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av lungesyke
Telefon 67 05 80 00
E-post: glittre@glittreklinikken.no
www.glittreklinikken.no
Røros Rehabiliteringssenter
Rehabilitering av hjerte- og lungesyke, kreftsyke og kne- hofte eller ryggopererte
Tilbyr også livsstilsendringskurs for overvektige.
Telefon 72 40 95 00
E-post: resepsjon@rorosrehab.no
www.rorosrehab.no
Skibotnsenteret
Rehabilitering av hjerte- og lungesyke
Telefon 77 71 59 00
E-post: skibotnsenteret@lhl.no
www.skibotnsenteret.no
Krokeidesenteret AS, avd. Nærland på Jæren
Rehabilitering av hjerte-, lunge- og kreftsyke
Telefon 51 79 82 70
E-post: post@krokeidesenteret.no
www.krokeidesenteret.no
15

Bli medlem du også
Hjerte- eller lungesykdom i familien
Trenger du hjelp av et pasientombud
Lyst til å prate med noen som forstår
Ønsker du å trene i ditt eget tempo, sammen med andre
Opptatt av helsepolitikk og pasientrettigheter
Da kan medlemskap i LHL være noe for deg.
Flere medlemmer gir enda større gjennomslagskraft i vårt
helsepolitiske arbeid. Som medlem i LHL kan du delta på
treningsgrupper, kurs, turer og oppleve sosialt fellesskap
sammen med andre i regi av våre lokallag.
Du får også mange gode rabatter og medlemsfordeler.
Meld deg inn på lhl.no, skriv MEDLEM og send sms til 2007,
eller ring oss på 22 79 93 00.
Du kan også kontakte oss på medlem@lhl.no
Velkommen!
post@lhl.no
22 79 93 00
lhl.no
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke er en landsomfattende interesseorganisasjon for
mennesker med hjerte- og lungesykdom og deres pårørende. Vi har rundt 300 lokallag spredt
over hele landet, og har et bredt tilbud innen utredning, behandling, rehabilitering og forebygging
ved våre institusjoner. Alle som støtter LHLs formål kan bli medlem.
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke