Folk nr 4-2012

Bilde fra en av Jung Ims misjonsreiser til
Salekhard i Yamal, nord i Russland.
Hun valgte å bruke mye tid i bønn
for familien.
Hun følte tidlig at det var misjonær Gud hadde kalt henne til, og
hvor var det mer naturlig å starte enn i familien? Den eneste utfordringen
var at ingen i familien ville høre på det hun fortalte. For å
unngå konfrontasjoner inngikk de en avtale om at det ikke skulle
være noe trosprat hjemme. Men det betydde ikke at kallet hun
opplevde var feil eller endret, hun måtte bare velge en annen
innfallsvinkel. Hun valgte å bruke mye tid i bønn for familien.
Et løfte brytes
Mammaen til Jung Im fikk kreft og legen kunne ikke love henne
lyse fremtidsutsikter. Jung Im så seg nødt til å bryte løftet hun
hadde gitt om å ikke snakke om tro i familien. Hun forkynte evangeliet
og mammaen tok imot, men først måtte hun bare be Buddha
om forståelse for at hun valgte å ta imot Jesus som Herre i sitt liv.
Jung Im bad også om helbredelse for moren og Herren svarte. Det
var ikke lenger behov for verken cellegift eller strålebehandling.
Mammaen var helbredet og miraklet ga ringvirkninger for familien.
En etter en ble Jung Ims søstre frelst og til sist gav også
pappaen livet sitt til Gud. De ble alle døpt og disipler av Jesus.
Misjonsarbeidet i hjemmet var ferdig og Jung Im kunne trygt
forlate dem – de vokste i Herren og hadde gode venner som kunne
hjelpe dem videre på veien.
Utrustet til tjeneste
Jung Im tar jordmorutdannelse for å kunne være til hjelp når hun
skal reise ut som misjonær. Hun får mulighet til å reise på koreansk
DTS (Disippel-trenings-skole med organisasjonen Ungdom i
Oppdrag) i Sverige for også å bli istandsatt åndelig. Hun har ikke
vært lenge i Sverige før hun opplever at Gud sier til henne at hun
ikke trenger bli misjonær. Dette er ett sjokk for Jung Im siden det
er dette hun hele tiden har ønsket. Kan Gud ha ombestemt seg?
Hun søker og kjemper med Gud i bønn og spør hvorfor hun ikke
skal reise ut som misjonær. Gud minner henne på at det ikke er
gjerningene hun kan utføre for ham som gjør at han elsker henne.
Hun ser at det forholdet hun har hatt til foreldrene der hun gjorde
gode gjerninger for at de skulle se at de ikke hadde behov for en
gutt i familien, har hun tatt med seg i forholdet sitt til Gud. Hun
18