Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Nå syntes jeg det hadde vært nok<br />
motgang. “Hvorfor ga du meg<br />
denne umulige familien?” spurte<br />
jeg Gud.<br />
og ærlig. Slik er det når de andre snakker også. Jesus gjøres relevant<br />
for tilhørerne der og da, og det inviteres til å gjøre hellige<br />
valg. Språket går stort sett greit. Joey oversetter etter beste evne<br />
fra gebrokkent engelsk til tagalog, og budskapet blir oppfattet. Når<br />
det er over reiser fangene seg og gir applaus. Stemningen er<br />
oppløftet. Mange vil bort for å hilse på dem. Joey minner fangene<br />
på hvor viktige de må være; tenk at Gud sender budbærere helt fra<br />
Kina for å besøke dem i fengselet.<br />
Den stakkars jenta<br />
Da moren døde var Xun bare 8 år gammel.<br />
– Jeg vokste opp i en landsby som “den stakkars jenta”, hun<br />
som hadde mistet moren sin. Men jeg likte ikke den oppmerksomheten,<br />
forteller hun. – Jeg følte meg veldig ensom, og allerede som<br />
ganske liten lurte jeg på hvordan jeg kunne avslutte livet. En dag<br />
spurte noen meg om jeg ville være med på en søndagsskole, og jeg<br />
gikk med dem. Vi sang, hørte om Jesus og ba. Jeg likte det, og ble<br />
siden med så ofte jeg kunne. Snart ble jeg fast med i husmenigheten.<br />
Seks år senere, da grunnskolen var ferdig, dro alle ungdommene<br />
fra landsbyen inn til storbyen for å jobbe i fabrikkene.<br />
Drømmen var å tjene penger og komme seg fram. Men jeg ville så<br />
gjerne ha et annerledes liv. Da noen ungdommer fra en bibelskole<br />
besøkte husmenigheten vår ble jeg invitert siden jeg var lærer på<br />
søndagsskolen. De spurte: “Har noen lyst til å gå på bibelskole?”<br />
Jeg rakte opp hånda. Faren min nektet meg da han hørte om det.<br />
Men jeg var fast bestemt, og gikk likevel. Skolen lå 12 km unna,<br />
og det tok meg 3-4 timer å gå. Far sendte mine eldre søstre for å<br />
hente meg hjem flere ganger, men jeg gikk tilbake igjen hver gang.<br />
Det var en vanskelig tid. Politiet var ute etter å stoppe bibelskolen,<br />
så vi måtte flere ganger holde oss i skjul.<br />
En gang jeg var blitt hentet hjem ble far rasende fordi han<br />
trodde jeg hadde stukket avgårde igjen. Han tok alle notatene og<br />
bøkene mine og kastet dem i et tjern utenfor huset. I virkeligheten<br />
lå jeg og sov i huset. Da jeg våknet og oppdaget hva som var<br />
skjedd, samlet jeg sammen de søkkvåte bøkene og notatene mens<br />
jeg gråt av sinne. Jeg hadde bruk for notatene for å kunne bestå<br />
60