Skal du selge bolig i 2013 - Lillehammer Byavis

More documents

Recommendations

Info

28 Fredag 4. januar 2013 FRILUFTSLIV Den aller lengste natten LILLEHAMMER:PÅ den nordlige halvkule inntreffer vintersolverv 21. eller 22. desember. I 2012 skjedde det den 21. desember kl. 12.12. ÅDNE NORHEIM Friluftsmedarbeider Lillehammer FRILUFTSLIV Populært sies det at sola snur, men det er ikke akkurat det som skjer. Vintersolverv inntreffer idet sola når sin sørligste vinkel og Nordpolen er lengst borte fra sola. Konsekvensen av dette fenomenet blir at ved vintersolverv er dagen kortest og natten lengst. I vårt område var dagen nøyaktig 5 timer, 29 minutter og14 sekunder den 21. desember. Den 22. var daglengden økt med skarve 6 sekunder mens den ved årsskiftet hadde økt 10 minutter. Lussi langnatt Natten før vintersolverv regnes som årets lengste natt. Gammel folketradisjon forbandt imidlertid Lussinatt den 13. desember med årets lengste og dårligste natt. Den 13. desember er som kjent Luciadagen. Den har vært feiret i Sverige siden 1930-årene, og har etter hvert også dukket opp i Norge. Dagen feires til minne om den sicilianske martyren, den hellige Lucia som led martyrdøden på denne dagen i år 303. Luciadagen eller Lussimesse er minnedag i den katolske kirkes liturgiske kalender. Den norrøne Lussi var i folketradisjonen slett ingen helgen, snarere tvert imot. Hun var en fryktet trollkvinne som natten til 13. desember drev sitt ondskapsfulle spill. Alt måtte være ferdig til jul, og om Lussi oppdaget at dette ikke var tilfelle ble hun mektig vred. Fordi natten var lang og vanskelig fikk dyrene noe ekstra å spise. Skikken var at den eldste datteren i huset gikk ”lusseferd” for å jage bort onde makter. Hun stanset da ved alle hushjørnene og sang den sangen som begynner slik: ”Lussinotte lange, intet være bange”. Kalenderår og astronomisk år Grunnen til at Lussinatt ble regnet som årets lengste var at vintersolverv i den julianske kalender fra år 46 fastsatte vintersolverv til 25. desember. Den lille forskjellen som var mellom årets lengde i kalenderen og det astronomiske året gjorde at datoen for vintersolverv stadig flyttet seg framover, omtrent tre dager for hvert fjerde århundre. Da pave Gregor XIII i 1582 reformerte kalenderen hadde FROSTNATT: Snøtunge graner, halvmåne, kaffevarme og 17 kuldegrader preger årets lengste natt. vintersolverv kommet til 12. desember. Man flyttet da vintersolverv tilbake til det mer korrekte 22. desember, mens alle gamle tradisjoner forholdt seg til 12./13. desember. Dermed ble Lussinatten i tradisjonen fortsatt stående som årets lengste natt. Lang og kald Den lengste natten i 2012 ble ikke bare den lengste, den ble også en av de kaldeste. Vi fikk den forrykte idé at å tilbringe årets lengste natt i det fri måtte være en verdig markering av at nå går det igjen mot lysere tider. Ettermiddagen lovte det aller beste med klart, fint vær. Måneskinn ville det derfor bli. Månen sto akkurat i første kvartal den 20. desember. Da var den såkalt halv på vei mot full. Den astronomiske kalender viste at 55% av månen ville være belyst denne kvelden, og den ville ha en høyde på 34 grader. Sannsynligheten for en flott måneskinnsnatt var absolutt til stede. Sammen med en kamerat forberedte vi oss derfor på noen timer utendørs. Mye god bjørkeved ble tatt med, samt never til opptenning, kaffekjele og vann på flaske. Muligheten for å finne vann i nattemørket etter flere dager med 15 kuldegrader anså vi som små. Å smelte tilstrekkelig av den tørre puddersnøen ville vi ikke bruke tid og bjørkeved på. Kanskje blir det tradisjon? Vi parkerte i Sjøseterveien der Birkebeinerløypa krysser veien. Skogen sto tung og hvit av nysnø og månen ga et godt lys. Det eneste betenkelige var at temperaturen hadde sunket fra 13 til 17 minusgrader bare i løpet av de siste to timene. Men med gode varme klær og skotøy håpet vi det skulle gå bra likevel. Vi gikk et stykke oppover i Sjøseterlia før vi fant en god leirplass. Med never og tørr ved var det snart fullt fyr på bålet. Kaffen ble kokt, og samtalen dreide seg om alt fra det mest banale til grunnleggende oppfatninger om meningen med livet. Det var vindstille, og stillheten var derfor enorm. På fjellet er det sjelden helt stille, men i den dype skogen vi befant oss, 650 m.o.h., kunne vi nyte en øredøvende stillhet. Vi hadde så god ved at det ikke engang spraket fra bålet. Bålplassen lå like ved skiløypa ned Sjøseterlia, og vi hadde begge minner fra mange friske nedkjøringer. Denne lia kan være en sann nytelse i myke spor og silkeføre, men kan også by på de helt store utfordringer en tidlig formiddag i mars/april med skare og isete løyper. Kaffen smakte ekstra godt, og prikken over i’en ble at kameratens kone hadde sendt med en raus smakebit av årets julebakst. Tiden gikk mot midnatt, og månen var i ferd med å tape høyde. Den har sitt høyeste punkt allerede i 18-tiden om kvelden når den er i første kvartal. Vi skal være ærlige å innrømme at vi ga oss lenge før daggry. Da det var slutt på veden ble det barskt nok selv med gode klær. Idéen ble født litt for sent. En annen gang skal vi forberede det bedre med litt mer ved, ly i form av en gapahuk og reinskinn å sitte på. Opplevelsen var imidlertid spesiell, og kanskje blir det tradisjon? Den som lever får se. Kilder: timeanddate.no, Wikipedia. ”Den lengste natten i 2012 ble ikke bare den lengste, den ble også en av de kaldeste. Vi fikk den forrykte idé at å tilbringe årets lengste natt i det fri måtte være en verdig markering av at nå går det igjen mot lysere tider.
De fleste kjenner til ”the Jets” og ”the Sharks” fra West Side Story, to guttegjenger fra vestsida av Manhattan. At det oppstår slike guttegjenger i tette bomiljøer i storbyer, ser ut til nesten å være en naturlov. Det behøver ikke nødvendigvis å føre til kriminalitet og høyt voldsnivå, men det skjer dessverre litt for ofte. Guttegjenger i Lillehammer Det var også guttegjenger i småbyen Lillehammer i mellomkrigsåra, særlig i arbeiderbydelene og sentrum. Her ble det utfoldet et intenst sosialt liv unger imellom. Men gjengmiljøet hadde nok et nok et noe mer uskyldig preg enn i de store verdensbyene. Det kunne likevel gå hardt for seg også i småbyen. Grøntarealer og løkker ga boltreplass for gjengene, men også territorium å forsvare. Hytter ble bygd, angrepet og forsvart. Det var i ”guttekrigens dager,”, forteller folk som vokste opp på denne tida. De forteller også om ulike gjenger med klare grenser og territorier. Gjengene 1. Briskebygutta: Fra strøket rundt Frelsesarmeen. Også gutter fra Bankgata var med her. Hyttene deres lå sør for nåværende vanninntaksdam. 2. Gamlegategutta: Hyttene deres lå på den andre siden av elva. 3. Rangaardrampen: Fra området rundt Rangårdsjordet. 4. Hamarrampen: Fra Hammergården 5.Utsiktsbakkegjengen: Fra søndre del av Storgata og Søndregate. Hytta deres lå i Suttestaddalen. 6. Bærjetrølla: Fra Bryggeveien og Sundgata. 7. Sverigegjengen: Fra Sorgendalsveien og Morterudveien. De hadde Sorgendalsjordet som boltreplass. 8. Nordibyengutta: Fra Fåberggata, Skjellerudveien og Hardlandveien. BYHISTORIE Fredag 4. januar 2013 GJENGER: «Guttekrigene» var bare en del av det sosiale livet i bygatene. Ballspill, gjemsel, paradis-hopping og en rekke andre aktiviteter foregikk i fellesskap. Guttegjenger og annen lek TROND FEIRING Førstelektor, Høgskolen i Lillehammer trond.feiring@hil.no BYHISTORIE De hadde Mosodden og Tjuvholmen som boltreplass. 9. Busmogutta: Fra Løkkegata, Anders Johansens vei og Bøhmersgate. Tumleplassen deres var jordene nedenfor Bøhmersgate. Gjengoppgjør Det kunne gå på nevene løs mellom gjengene. Slike gjengoppgjør kunne bli utløst av sosiale forskjeller. Reidar T. Larsen forteller at ungene fra Hammer-gården, ”Hamar-rampen,” helst ville slåss mot ”snobben,” de som bodde sør i byen. Og av alle gjenger ser ”Bærjetrølla” – arbeidergutta fra Kopperberget- ut til å ha vært den mest fryktede; de ble sett på som strie og farlige. Dengte du en ”bærjegutt” på skolen fikk du ”tifoll igjen hvis du siden havna ved dokkene,” fortelles det. Også en sosial læringsprosess De sosiale ulikhetene var likevel bar en side av gjengdannelsen. Først og fremst var guttegjengene uttrykk for lokal forankring og gleden ved fri utfoldelse. De fleste gjengene hørte til i bydeler der arbeiderbefolkningen sto sterkt. De kan også ses i en historisk kontekst. I mellomkrigsåra var det slutt på barnearbeidet, men en hadde ennå ikke begynt å kontrollere og regulere ungenes fritid, slik vi gjør det i dag. Slik var guttekrigene og gjengmentaliteten uten tvil en viktig sosial læringsprosess: De ga erfaring i organisering og strategisk tenking, og bidro sikkert til å bringe fram leder-emner. Jentene hører vi lite til i disse ”krigshandlingene.” Jentene hadde nok andre måter å omgås på. De så ikke like mye som guttene gatene som et felt for utfoldelse. Lek og spill i bygatene Men ”guttekrigene” var bare en del av det sosiale livet i bygatene. Ballspill, gjemsel, paradis-hopping og en rekke andre aktiviteter foregikk i fellesskap. Noen initiativer var spesielt imponerende. Gutteklubben Falk opparbeidet ikke bare Nor-banen ved Skjellerudveien. På slutten av 1930-tallet organiserte den også ”Cirkus Norden” med 350 sitteplasser i et flott ”Dengte du en ”bærjegutt” på skolen fikk du ”tifoll igjen hvis du siden ”havna ved dokkene,” fortelles det. 29 lerretstelt. Underholdningen sto klubben for sjøl, og pengene gikk både til banen og til veldedige formål. Lillehammers gater og løkker: et godt sted for unger Lillehammers gater og løkker må ha utgjort en perfekt kombinasjon av sosial nærhet og utfoldelsesmuligheter. Barna i området rundt Lunde-gården, hadde ikke bare de to store bygningene med uthus og gårdsplass å leke utegjemsel på, men hele kvartalet. Veien var heller ikke lang til svømming og fisking om sommeren, ski og skøyter om vinteren. Sosiale skiller betydde naturligvis en del. Ikke alle ble, som Karoline Bræk, bedt på dansemoro til bankkasserer Bøhmer, og mange holdt seg nok også unna danseskolen. Men mulighetene for idrett og leik var ikke så ulike mellom de ulike sosiale gruppene i Lillehammer, og uansett holdt en seg sammen med de en bodde nær. Forskjellene var nok langt større mellom unger i byen og unger på bygda.
Page 1 and 2: NY SELV-VASK 399,- Kjøpes i but
Page 3 and 4: REPORTASJE Fredag 4. januar 2013 3
Page 5 and 6: VI ELSKER DEIG CC - SURDEIGSBRØD -
Page 7 and 8: Lillehammer Bibliotek åpner tidlig
Page 9 and 10: NYHETER Fredag 4. januar 2013 Lille
Page 11 and 12: UKE 01 • 4. JANUAR 2013 SKAL DU K
Page 13 and 14: alle våre dommer finn.no Merete Fj
Page 15 and 16: AMERIKABREVET: SANNA SARROMAA Lille
Page 17 and 18: REPORTASJE Fredag 4. januar 2013 17
Page 19 and 20: BJØRKLUND Alle allianseringer i hv
Page 21 and 22: • UNDERHOLDNING SEMINARPARTNER PR
Page 23 and 24: Foto: Frans Nygaard SIMPLY CLEVER F
Page 25 and 26: ANNONSER Fredag 4. januar 2013 SIST
Page 27: ANNONSER Fredag 4. januar 2013 STOR
Page 31 and 32: BRUK BYAVISA TIL GRATIS HILSENER OG

Skal du selge bolig i 2013 - Lillehammer Byavis

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?