Skal du selge bolig i 2013 - Lillehammer Byavis

6 Fredag 4. januar 2013
NYHETER
Kirkelig
høytid
LILLEHAMMER: Jula er en
av kirkens store høytider,
og det har vært travelt
for prestene med mange
gudstjenester i tiden
rundt høytiden.
TRAVELT: Sogneprest i Vingrom
og Saksumdal, Ragnhild Floberg
har hatt en travel høytid, med
mange som har kommet for å høre
kirkens budskap i julen.
SOL OLSEN
redaksjon@byavis.no
Ragnhild Floberg er sogneprest
i Vingrom og Saksumdal, og forteller
at julen er en krevende tid.
–Jeg føler at folk har veldig store
forventinger til julen i kirken, så
det legger et ekstra press på meg
som prest. Heldigvis har jeg holdt
på noen år nå, så jeg har klart å
senke skuldrene litt og stresser
ikke så mye med det lenger.
Allmektig
-Mange kommer til gudstjenester
i julen, og da særlig på juleaften,
som er blitt en tradisjon for
mange. På juleaften er det gjerne
voksne tilhørere, og i år snakket
jeg mest til dem, sier Floberg. –Vi
har hatt en tendens til å gjøre Gud
litt for liten og alminnelig, og jeg
ønsket å få frem at han er stor og
allmektig. Jeg gjorde meg noen
tanker rundt det som Bjørn Eidsvåg
sa, om «Gud med liten g», og
ønsket å få frem at Gud er stor, og
er en som elsker oss små mennesker.
I julen feirer vi at Jesus er
verdens lys - som er sterkere enn
alt mørke. Vi feirer at han er livet
- som er sterkere enn all død. Og
vi feirer at han er visdommen -
sterkere enn all ondskap. Alt dette,
og mye mer, er verdt en fest. Floberg
forteller at hun tilpasser sine
prekner etter hvilke tilhørere hun
har. –I tiden før jul hadde vi gudstjenester
for skolebarn og barnehagebarn,
og da snakker jeg mer til
barna, sier hun.
Rekord
-Den fineste dagen i kirken er
for meg 1.juledag. Da er det en ro,
og noe veldig fredfylt over det
hele, selv om det ikke er riktig så
mange som går i kirken denne
dagen. Det varierer hvor mange
som kommer på de forskjellige
gudstjenestene. I Vingrom kirke
lille juleaften hadde vi rekord med
330 stykker klokken ti om kvelden.
Kirken der har egentlig plass
til 240, så da var det fullt, smiler
Floberg. –Jeg er også sogneprest i
Saksumdal kirke, og der er folk
flinke til å bruke kirken. Gudstjenestesøkning
er nok bedre på
bygda, og prosenten er høyere.
Dette beror nok på gode tradisjoner,
tror Floberg.
Irina fra Berlin:
Jul med ny familie
JULEGAVE: Mor Marit fikk julegaven hun ønsket seg aller mest. En liten privat julekonsert, av utvekslingsstudent Irina og datteren Hanne.
LILLEHAMMER: Irina
kommer fra Berlin, og
har feiret tradisjonsrik
norsk jul på Lillehammer,
med en helt ny
familie.
SOL OLSEN
redaksjon@byavis.no
Irina kom til Norge som utvekslingsstudent
gjennom Ungdomsorganisasjonen
Youth for
Understanding. Det er en ideell
organisasjon som har over 60 års
erfaring. Organisasjonen jobber
for fred og forståelse gjennom
utdanning og utveksling. Irina har
gått på norsk skole siden hun kom
til Norge i august. –Jeg går 2.året
på Kulturlinja på Lillehammer
Videregående skole. Før jeg kom
til Norge gikk jeg på norskkurs
for å lære litt av språket, og
hjemme i familien snakkes det nå
bare norsk. Jeg har fått ett godt
innblikk i hvordan hverdagen fortoner
seg for norsk ungdom, sier
Irina.
Likheter
Og nå har hun altså fått være med
og feire norsk jul.- Det er i grunnen
ikke så veldig stor forskjellig
fra tysk jul. Det handler mye om
å være sammen med familie, spise
god mat og kaker. Det har vært så
koselig med jul her på Lillehammer,
det har skjedd noe hele tiden,
så jeg har ikke hatt tid til å savne
dem hjemme engang, smiler hun.
–Vi har hugget juletre, hatt juleverksted
og bakt kaker. På dagen
har vi gått på ski og akt ned
Ringsvegutua, som er veldig
moro.
Konsert
Når vi bestemte oss for å bli vertsfamilie,
fikk vi muligheten til selv
å finne noen vi trodde ville passe
inn i vår familie, sier Marit. –Jeg
tror det er viktig at man finner en
elev som har noe til felles med
resten av familien, og at kjemien
passer. At Irina er veldig musikkinteressert,
og spiller saksofon,
var kanskje det som gjorde at vi
la merke til henne nesten med en
gang. Vår egen datter, Hanne spiller
også, og i år fikk jeg akkurat
det jeg ønsket meg til jul. En liten
privat julekonsert, det var så fint
og jeg ble så rørt, smiler Marit.
Kulturer
Familien Brænd har selv en datter,
Helle, som er på utveksling i
Ghana dette året. –Helle ønsket å
dra til en kultur som er noe helt
forskjellig fra vår, og tok året i
Ghana for å få en skikkelig utfordring.
Men dette er noe som er
opp til hver enkelt, og et utvekslingsår
skal være helt frivillig for
den som drar ut, sier mor Marit.
–Jeg ønsket å komme til et land
som ikke var så alt for langt vekke
fra Tyskland, både fordi jeg hadde
hørt mye bra om å være utvekslingstudent
i Norden, men også
fordi jeg har et ønske om å kunne
opprettholde kontakten videre, og
det er jo ikke så lett om jeg var
utplassert på for eksempel New
Zealand, sier Irina. –Det er jo fint
for oss også, å bli kjent med noen
i Berlin. Jeg har allerede vært og
lånt sengen til Irina hjemme hos
henne der, når jeg var i Berlin i
forbindelse med en jobb, ler
Marit.