26.09.2013 Views

Stien sett gjennom ti øyne - en kvalitativ undersøkelse ... - Naturliv.no

Stien sett gjennom ti øyne - en kvalitativ undersøkelse ... - Naturliv.no

Stien sett gjennom ti øyne - en kvalitativ undersøkelse ... - Naturliv.no

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Tradisjonsrike ferdselsårer kan være <strong>en</strong> opplevelsesdim<strong>en</strong>sjon og skape et samspill med <strong>ti</strong>dligere<br />

g<strong>en</strong>erasjoner, rapporterer alle informant<strong>en</strong>e. Grimstad Klepp (1998) skriver at s<strong>ti</strong>er kan opprette og<br />

vedlikeholde sosiale kontakter, og blant annet knytte oss samm<strong>en</strong> med m<strong>en</strong>nesker fra for<strong>ti</strong>d<strong>en</strong>, ved å<br />

gå de samme ferdselsår<strong>en</strong>e som dem. Dette kan gjøre opplevels<strong>en</strong> rikere, sam<strong>ti</strong>dig som turgåer<strong>en</strong><br />

kan føle det er rik<strong>ti</strong>g å gå på tradisjonsrike s<strong>ti</strong>er for å holde dem i hevd (ibid). Gamle varder og s<strong>ti</strong>er<br />

med <strong>en</strong> rik historie eller gamle navn ble også verdsatt av flertallet av mine informanter.<br />

Utforming<strong>en</strong> av s<strong>ti</strong><strong>en</strong>e var imidler<strong>ti</strong>d ves<strong>en</strong>tlig, og slitasje og kraf<strong>ti</strong>ge s<strong>ti</strong>er falt i lit<strong>en</strong> grad i smak<br />

hos mine informanter. Der det er merkede s<strong>ti</strong>er føles naturlig <strong>no</strong>k ikke natur<strong>en</strong> så urørt l<strong>en</strong>ger, og<br />

fikk de ikke assosiasjoner <strong>ti</strong>l <strong>ti</strong>dligere <strong>ti</strong>der var det flere som oppfattet s<strong>ti</strong><strong>en</strong>e som <strong>no</strong>e nega<strong>ti</strong>vt, <strong>no</strong>e<br />

også Grimstad Klepp (1998) fant på Finnskog<strong>en</strong> og i Aurlandsdal<strong>en</strong>. Dette kan sees i samm<strong>en</strong>h<strong>en</strong>g<br />

med ev<strong>en</strong>tyropplevels<strong>en</strong> (Hågvar 1994). Om <strong>en</strong> ønsker å drømme seg bort, være oppdager og «d<strong>en</strong><br />

første <strong>ti</strong>l å gå her», er ikke s<strong>ti</strong>er et godt bidrag.<br />

Merking var det delte m<strong>en</strong>inger om. No<strong>en</strong> var mest opptatt av at det ikke måtte merkes for mye,<br />

m<strong>en</strong>s <strong>en</strong>kelte ikke ville ha merking i det hele tatt, og var <strong>en</strong>ige med Zapffe (1997) i at varder kan<br />

ødelegge naturopplevels<strong>en</strong>. Andre ville imidler<strong>ti</strong>d utelukk<strong>en</strong>de ha varder, og ikke rødfarg<strong>en</strong>. Skilt<br />

ble også nevnt som spesielt sj<strong>en</strong>er<strong>en</strong>de, m<strong>en</strong>s flere var opptatt av at merking<strong>en</strong> er godt og n<strong>en</strong>nsomt<br />

utført. Utforming av s<strong>ti</strong><strong>en</strong>e ser vi nærmere på i kapittel 4.4.<br />

M<strong>en</strong>nesker i krise kan lære oss om naturmøtet, og <strong>en</strong> person i <strong>en</strong> uheldig situasjon satte pris på s<strong>ti</strong><strong>en</strong><br />

(Bischoff 2011):<br />

<strong>S<strong>ti</strong><strong>en</strong></strong>e opplevdes som nervetråder <strong>gj<strong>en</strong><strong>no</strong>m</strong> skog<strong>en</strong>, opptråkket av dyr og m<strong>en</strong>nesker opp <strong>gj<strong>en</strong><strong>no</strong>m</strong> <strong>ti</strong>d<strong>en</strong>, de<br />

gav ham trygghet og følelse av <strong>ti</strong>dsløshet. <strong>S<strong>ti</strong><strong>en</strong></strong> og havet som ur<strong>ti</strong>dspuls<strong>en</strong>, som gav ham <strong>ti</strong>lhørighet.<br />

(Bischoff 2011:30)<br />

<strong>S<strong>ti</strong><strong>en</strong></strong> ga <strong>en</strong> vik<strong>ti</strong>g opplevelse og et holdepunkt, og det kan ligne <strong>en</strong> historisk opplevelse (jf.<br />

Grimstad Klepp 1998).<br />

Mine informanter liker at folk kommer seg ut, og s<strong>ti</strong>er forbindes med <strong>ti</strong>lgj<strong>en</strong>gelighet.<br />

Tilgj<strong>en</strong>gelighet fordi terskel<strong>en</strong> kan oppfattes som lavere på grunn av trygghet, samt at det krever<br />

mindre og <strong>en</strong>klere utstyr. Hovedvekt<strong>en</strong> av informant<strong>en</strong>e oppfattet imidler<strong>ti</strong>d s<strong>ti</strong>er ofte som <strong>en</strong><br />

19

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!