Stien sett gjennom ti øyne - en kvalitativ undersøkelse ... - Naturliv.no

for å oppleve det urørte og få et avbrekk fra samfunnet?
Naturen er en begrenset ressurs som i dag forvaltes av flere ulike aktører, og ett av tiltakene for å
«ta vare på» naturen er å merke og opparbeide stier for å kanalisere ferdselen. Samtidig
tilrettelegges stier med andre motiver som økt besøk, helsegevinst, eller å ta vare på gamle
ferdselsårer.
I følge Stortingsmelding nr. 39 (2000-2001) går rundt 90 % av befolkningen turer i nærområdet,
mens 50-60 % går turer i skog og fjell 2 . I følge samme melding ønsker regjeringen å legge til rette
for turgåing i nærmiljøet og ellers i naturen (ibid). Jeg undrer imidlertid hvorfor vi skal legge så
godt til rette for turgåing. Er det nødvendig for folk i dag, eller er det bare noe vi tror? Med dette i
bakhodet ønsker jeg å se nærmere på om den beste opplevelsen fås ved å gå der det er tilrettelagt.
1.2 Vektlegginger og problemstilling
Jeg ønsker å skrive ut i fra det akademiske fagfeltet friluftsliv, og forsøke å unngå å støtte meg på
tilsluttende fagfelt som for eksempel forvaltning, psykologi, sosiologi og geografi. Oppgaven har
imidlertid noen filosofiske innslag.
Temaet jeg ønsker å fordype meg i er hvordan naturen oppleves best. Er det med eller uten sti, og
hvilke forskjeller kan jeg eventuelt finne her?
For å finne ut av dette har jeg formulert følgende problemstilling:
Hvordan er den ideelle fotturen i natur? Går den på eller utenom stien? Sett gjennom fem
personer med sitt virke i fjellet.
For å utdype hva jeg vil undersøke har jeg følgende arbeidsspørsmål:
Hvilke opplevelser søkes i naturen?
2 I 2009 gikk 92 % av befolkningen over 14 år tur i skog og mark eller deltok på andre friluftsaktiviteter ihht.
Friluftslivets fellesorganisasjon [heretter FRIFO] (FRIFO 2009)
5